Begynnelsen
Fra å tro dette lenge ville være en blogg mamma kanskje ville titte innom sånn mellom zumbatimene og middagselskapene sine, har jeg de siste dagene fått over 500 klikk om dagen. Gøy gøy gøy! (Og tusen takk til alle som har delt bloggen med venner og kjente på Facebook og Twitter. Fortsett med det!)
Tenkte derfor det var på tide å presentere meg litt. Jeg heter altså Susanne, og i denne bloggen vil jeg samle tips og inspirasjon jeg har kommet over i de drøye fem årene som er gått siden to streker åpenbarte seg på graviditetstesten. Uken før hadde jeg og min kjære møtt venner i Paris, spist røkelaks, camembert og tartar, skålt i champagne og klatret til topps av Eiffeltårnet.
Jeg var selvfølgelig overbevist om at jeg hadde skadet det ertestore fosteret for alltid, så for å veie opp ilte jeg til min trofaste støtteDeichmanske der jeg i løpet 9 måneder pløyde gjennom samtlige bøker i barn/oppvekst/småbarnspsykologi seksjonen.

Aha. Derfor! Åtte uker på vei tok jeg en pause fra guilt trippinga for å gå på Snoop Dogg festen til Rønningen. Holdt meg til vann denne gangen.
Datteren min ble født en solskinnsmorgen i august og var ikke bare perfekt, hun som alle andre barn, den mest perfekte baby som noensinne hadde slått de mørke øynene opp for å se seg rundt på jorda. Det å være mammaen hennes er gøyere enn jeg noensinne kunne forestilt meg. Livet før var vell og bra, men det føles som å ha tilbrakt 25 år med å se fine filmer i sort hvitt, for så å bytte til fullfarger med Kodachrome.
Siden jobben min som journalist i Magasinet innebærer å grave seg dypt ned i temaer har jeg fortsatt å sluke alt jeg kan finne av artikler, bøker og nettsider om barn, mat og familieliv. Masse er helt bortkastet (Anna Wahlgrens tips om skrikekurer og magesoving for spebarn sikrer seg en god førsteplass der), men i blant dukker det opp nyttige triks som gjør hverdagen lettere, barnehagehentingen smoothere, helgene hyggeligere.
Med denne bloggen håper jeg noen av disse erfaringene kan inspirere akkurat deg!
Her kommer en nydelig sang som alltid får meg til å stoppe opp. Lommetørkle alarm!
Hvordan synes du verden endret seg etter at du fikk barn? Er det noe du lurer på eller har lyst til å lese om? I så fall blir jeg kjempeglad for en melding i kommentarfeltet!
In English: A little bit about why I loved becomming a mom (imagine seeing great films in black and white and then suddenly being introduced to Kodachrome) , and a lovely Swedish song about parenting.