Nistehat

Jeg hater nistemat. Du vet hvordan salamistanken pleide å bre seg rundt i klasserommet når du tok matboksen opp fra sekken, og kunne konstatere at brødet var blitt bløtt og agurkskivene hadde sugd seg fast som slimete snegler i lokket? Grøss. Selv kastet jeg både matpakka og den klumpete skolemelka hvert storefri fra jeg begynte i første klasse og til jeg var ferdig på videregående.

Samtalene i Lilleøygata 9 i Drammen forløp seg slik sånn omtrent en gang i året:

Mamma: Susannemor, du må spise nista di.
Jeg: Men jeg liker den ikke. Jeg kaster den i søpla.
Mamma: Det får du ikke lov til!
Jeg: Men jeg gjør det!
Mamma: Men det får du ikke lov til. Jeg kommer til å fortsette å smøre niste til deg.
Jeg: Og jeg kommer til å fortsette å kaste den.
Mamma: Men det får du ikke lov til!

Du skjønner tegninga?

Da jeg selv ble mamma og innså at ettåringen min de neste 18-årene måtte spise mat fra -uææh-nisteboks to ganger om dagen bestemte jeg meg for at jeg måtte gjøre nistematen til noe hun kunne være stolte av. I høst ble barn nummer to også barnehagegutt og nistemengden vi skulle produsere etter jobb, henting, middag, bading og legging doblet seg. Likevel er barna like forventningsfulle hver morgen når de labber bort til bordet i fellesrommet i de nuppete ullklærne sine og åpner dagens høydepunkt.

Med to foreldre i hektiske mediejobber er det lite hjelp å få hos tradisjonelle bentobloggere. Har jeg tid til å forme en risklump så den ser ut som en mangefarget sommerfugl? Nix. Stanse ut biter av noritang så hver bidige grønnsak kan se ut som Hello Kitty? Ikke akkurat i dag, gitt.

Har jeg tid til sånt? Nei. Ville ungene mine spist stort? Lite trolig. Hentet fra Anna The Red

Nisteboksene til barna må være klare på 15 minutter på kvelden så jeg rekker å skyfle bort legoklosser, snakke med bestevenninnen min på telefonen, sette på nok en klesvask, trene eller se siste episode av Broen med kjæresten min.

For meg ble nøkkelen å tenke nistemat allerede når jeg lager middag. Har vi kjøttboller, lager jeg noen ekstra, legger i nisteboksen og setter i kjøleskapet med en gang. Koker jeg makaroni kan jeg likegjerne helle litt mer i gryta, så jeg har til en pastasalat.

Klarer jeg å være like kreativ og inspirert hver dag? Nei, men jeg prøver. Og så lenge det er med én ting hver dag jeg vet barna blir glad for er de fornøyd. Og min indre nistehatende 7-åring likeså.

Hva sender du med i nista når du vil gjøre den ekstra fin?

In English: How being a lunchbox hating child led me to embrase packing lunches for my kids. This Laptop Lunchbox is filled with an avocado sandwich, carrot bread with cheese, rye crackers, mini grissini, cherry tomatoes, olives, aioli for the grissinis and left over meatballs with fresh thyme.

No Comments
  • kongen346

    29/02/2012 at 15:14 Svar

    JAAA, Susanne!!! Første gang innom bloggen din her, har ingen smårollinger selv enda, men dette er sant, så sant! Så godt at du gir barna gode matopplevelser og ikke makrellitomat-, svettost- , eller nårdeikkespisernoeannetmådejobarefåsjokella-matpakker.
    Og den matpakken hadde jeg gledet meg til!

    Fin blogg, forresten!

    • susannekaluza

      29/02/2012 at 21:09 Svar

      Oj, tusen takk for veldig hyggelig tilbakemelding! Selv om barn er små mennesker som må få lov til å velge selv hva de liker tenker jeg at de hvertfall ikke spiser bra mat om jeg ikke tilbyr dem det. Gøy at også du som ikke har barn ennå finner noe interessant å lese. Håper du vil henge med videre og 🙂 Mange klemmer fra Susanne

  • […] involverer det gjerne risklumper i forskjellige former, nøysomt dekorert med noritang. Jeg er som kjent ingen fan.  Men akkurat disse eggeformene er bokstavelig talt et billig triks. De koster mellom 50 og 10 […]

  • […] blir hevet sammen i en uappetittelig mos av brødsmulemarinerte jordbær og fuktige skiver (Mer om mitt traumatiske forhold til matboksmat her) Nisteboksen er ikke bare for barn. Du kan like gjerne pimpe opp gårsdagens middag til en lunsj […]

  • […] som følge av det, og det er superhyggelig. Velkommen skal dere være! (Mer om meg her og mer om matpakkene mine her og her.) Synes derfor dagen i dag var en fin anledning til å fortelle dere noe jeg har hatt lyst […]

  • […] Det trenger ikke bety at matpakkelaginga skal bli et avansert kunstprosjekt. […]

Post a Comment