Senabort eller tidlig fødsel? Hva er rett når barn overlever en abort?

Som mange andre har jeg fulgt NRKs reportasjer om senaborter ved Oslo Universitetssykehus med en stadig vondere klump i magen. Kort fortalt varslet jordmødrene på Rikshospitalet i fjor om at de syntes senabortene de måtte utføre på 22 uker gamle fostre var svært ubehagelige, og Helsetilsynet har nå slått fast at 10 av dem var ulovlige. I brevet beskriver jordmødrene hvordan de har abortert et friskt foster, nesten 6 måneder gammelt:

«Vi ber dere om at det var siste gangen vi eller noen av våre kolleger må oppleve noe lignende»

Dette var ikke et enkeltstående tilfelle. Minst 10 ganger i 2011 utførte jordmødrene på Riksen godkjente aborter over senabortgrensen.

Datteren min i uke 20.

Og det er her ting virkelig begynner å bli creepy:

Noen av de friske fostrene var like store som de nyfødte sykehuset klarer å redde. Enkelte aborterte har også et hjerte som slår. Da blir fostrene lagt i et teppe for seg selv, mens de ansatte venter på at de skal dø. Hos noen tok det mellom 45 og 90 minutter fra de ble hentet ut av mors liv og til hjertene stoppet.

Jeg er feminist. Jeg respekterer en kvinnes rett til å bestemme over egen kropp. Jeg forstår at abort vil finnes til evig tid og at illegale aborter er et verre onde. Men når senabortgrensa ble satt for 34 år siden prøvde vi knapt å redde barn født i uke 27. Nå overlever 93 prosent av dem.

Det burde være et osean av tid mellom grensa for senabort og tidlig fødsel, ikke flisespikking på noen uker eller dager. Amilia Taylor er den yngste premature som har klart seg. Hun ble ble født ved 21 uker og 6 dager, yngre enn de friske barna som ble abortert på Rikshospitalet. Amilia er nå 6 år gammel.

Jeg var selv prematur på grunn av svangerskapsforgiftning. 2 måneder før tida var mye for 30 år siden. Nå overlever barn født 10 uker tidligere.

Ettersom vi lærer mer og mer om hvordan vi best skal ta vare på de premature barna ser vi  at mens mange fortsatt sliter med celebral parese og syns- eller hørselsproblemer vokser stadig flere opp til å bli friske og vellfungerende barn.

En stor studie på skolebarn født mellom uke 22 og 25 fant i 2005 at mens 12 prosent hadde tung Celebral Parese, var 20 prosent helt friske, 34 prosent hadde milde helseplager.

Tall fra Folkehelseinstituttet viser at blant norske barn født etter 23 uker svangerskap i samme år hadde 44 prosent sjanse for å overleve uten alvorlig sykdom. Ved 27 uker var prosentandelen økt til 86 prosent.

Det ubehagelige spørsmåle blir:

Når vi aborterer barn som er gamle nok til å overleve, er det da en abort eller er det en fremprovosert fødsel? Hvor går skillet? Plikter ikke samfunnet å hjelpe mennesker som kan overleve med legehjelp, enten de er små babyer, barn eller voksne?

[youtube http://www.youtube.com/watch?v=_5L3hGxHumY]
Nydelig film om illegal abort. Ikke noe å hige etter, det altså.

No Comments
  • Christina

    11/05/2012 at 10:47 Svar

    En tankevekkende sak jeg egentlig ikke helt vet hva jeg skal mene om. Jeg synes det er ille at barna ligger så lenge før hjertet slutter å slå. Men i enkelte tilfeller forstår jeg også hvorfor man velger å ta bort fosteret, men så langt vil jeg ikke kalle det abort men en fremprovosret fødsel.
    Som mamma gjør det vondt vondt vondt langt i i hjertet og sjela. At ett nyfødt pitte pitte lite mikor lite barn skal lide slik å ikke bli sett, ikke få leve. Men helt hva jeg skal mene….. tja, ja nei, vet ikke….. Uansett en ille sak, og endel ting jeg ønsker jeg ikke visste noe om

  • susannekaluza

    11/05/2012 at 14:19 Svar

    Synes du oppsummerer det bra, Christina. Det er en betent sak det er vanskelig å mene noe bastant om. Det skal jo ganske mye til å få innvilget senabort på sosiale årsaker, men likevel… Det legitimerer ikke inhuman behandling av babyer som nesten er store nok til å overleve utenfor livmor. Burde det ikke ideellt sett være en ganske god avstand mellom levedykte barn og barn vi kan abortere? De er jo så store i femte måned:
    http://www.babycenter.com/6_your-pregnancy-21-weeks_1110.bc
    For jordmødre og leger må dette virkelig være en røff belastning.

  • pernilleulrikke

    11/05/2012 at 18:18 Svar

    Min første kommentar her inne. Har fulgt deg en stund og jeg kommenterer desverre altfor sjeldent.. Elsker matboksene til barna dine og min datter skal jammen få en når hun begynner i barnehagen til høsten.

    Synes senabort er helt forferdelig. Min mening er at dette er små mennesker som så absolutt har rett til å leve. Hvem er vi til å bestemme hvem som skal få leve og ikke… Det må være helt forferdelig for jordmødrene og annet legepersonell. utrolif tøft. Jeg sitter med klump i halsen og vet egentlig ikke helt hva jeg skal skrive..

    • susannekaluza

      14/05/2012 at 15:51 Svar

      Enig med deg. Det er rett og slett vanskelig å vite hva man skal si. Har all respekt og medfølelse for jordmødrene som må ha dette som en del av jobben. De må balansere mellom respekt og omsorg for kvinnen som er i en ytterst vanskelig situasjon og og barnet som ikke skal lide unødig. Synes slike senaborter er i en annen kategori enn når barnet er alvorlig sykt og ikke vil overleve frem til fødsel lell (To venninner av meg har hatt slike aborter og det er en røff opplevelse) Men når barnet er friskt…? Og det er 6 års adopsjonskø i Norge…?

      • pernilleulrikke

        15/05/2012 at 22:52 Svar

        Ja, det er vanskelig å si, men er barnet levedyktig så kan ikke jeg forstå hvorfor det blir utført en senabort. Jeg vet ikke hvordan disse kvinnene har det og jeg kan ikke snakke for dem, men jeg mener at vis man er sterk nok til å utføre en senabort på ett levedyktig barn så er man også sterk nok til å kunne gi barnet opp til adopsjon samtidig som man gir barnet det ett liv de fortjener..

  • Lammelåret

    14/05/2012 at 21:30 Svar

    Dette ryster også meg, men så tenker jeg på dem som har abortert hvor veldig vanskelig dem må ha det. Her er det sikkert mye vi ikke vet om.

    Har selv gjort meg noen refleksjoner om samme tema:
    http://lammelaartanker.wordpress.com/2012/05/11/senabort-en-privatsak-eller-et-samfunnsansvar/

    At en lovendring er på sin plass er iallfall klart.

    En god artikkel/bloggpost dette her!

  • susannekaluza

    15/05/2012 at 18:45 Svar

    Takk! Veldig godt innlegg du har skrevet. Helt enig med deg i at samfunnet i større grad burde legge til rette for adopsjon når svangerskapet er kommet så langt,-og barnet ellers er levedyktig.

  • […] år har debatten om ekstremtpremature barn fått en ny aktualitet etter at det ble kjent at Oslo Universitetssykehus ved flere anledninger hadde utført senabort på barn i uke 22. Hos noen tok det 90 minutter fra de ble hentet ut av mors liv og til de små hjertene deres stoppet. […]

  • […] for at leger og sykepleiere trenger muligheten til å reservere seg fra selv å utføre en abort. Sen-abortskandalen NRK-avdekket i fjor høst viser viktigheten av det. Denne retten har da også all helsepersonell hatt siden abortloven ble […]

Post a Reply to susannekaluza Cancel Reply