Ukas niste: Katzenjammer

Det er ingen hemmelighet at jeg synes utstikkere ala pepperkakeformer er den mest geniale og enkle måtne å piffe opp en ellers kjedelig nistepakke på. En av mine absolutte favoritter er disse små Hello Kitty utstikkerne jeg fant på Ebay, som også gir det du stikker ut perfekte små ansiktsuttrykk.

I denne nisteboksen har jeg brukt utstikkeren på en liten rest som var igjen i en sånn billig, hermetisk skinkeboks. I stedetfor å kaste den ble det to perfekte Hello Kitty skinker som datteren min kan spise sammen med knekkebrødet sitt.  Dagens oppvoksende generasjon elsker alt Kitty likevel, så jeg kan like gjerne bruke det til min fordel!

Datteren min har fått foccaccia med aioli og salami. Salat med kikerter, svarte og grønne oliven og rød paprika. Restean av pastamiddagen: Skinkefylte tortellini med rød pesto og litt revet ost. Knekkebrød med Hello Kitty skinke.

En annen sak er at det vel egentlig er vi som har dyttet Kitty feberen over på barna våre. Jeg husker hvertfall selv jeg på tidlig 2000-tall valfartet til en butikk i andre etasje på Arkaden som solgte Kitty-stæsj, og så sent som 2005 slepte jeg med meg hjem alt fra Kitty brødrister, såpedispenser og  Kittyøredobber i strass etter at jeg gikk bananas i Canal Street da jeg besøkte min venninne Mona i NYC.

For det er vel litt rart at det er nettopp hun som har tatt sånn av, blant alle helter vi vokste opp med på 80-tallet? Jeg gikk ikke akkurat og trålet storbyer på jakt etter ting med Bamse verdens sterkeste bjørn på. Eller Tøydukke Anna.

[youtube http://www.youtube.com/watch?v=xC6EN5gfpvs]

Jeg har lest et sted at en av grunnene til at Kitty appellerer til så mange er at hun ikke har noen munn. Dermed kan barnet (eller det altfor store barnet, kremt) selv prosjisere følelelsene sine over på katten.

Om det stemmer eller ikke aner jeg ikke, men Hello Kitty utstikkerne passer hvertfall på all mat som er litt myk: som en osterest, mango eller litt vannmelon. Inkludert shipping kommer de på rett over femtilappen. Jeg har hatt mine i fire år nå, og de er gull å ty til på dager der fantasien min går på sparebluss. Så klager ikke akkurat dattern min (eller sønnen min for den saks skyld) på at Kittyskinken deres egentlig er et resultat av foreldregenerasjonens nostaligitripp over en 36 år gammel japansk kattunge.

Hello Kitty. Nå også som skinke.

Hva tror du? Hvorfor er akkurat Hello Kitty blitt så stor? Og hater du denne munnløse katten eller elsker du den innerst inne?

In English: One of my favourite bento tools are these small Hello Kitty cutters from Ebay. They cut all sorts of soft food, like ham, cheese, mango or melon into tiny Sanrio characters, complete with the cutest little face expressions. Todays bento is packed with hamfilled tortellini in red pesto, crackers with Hello Kitty ham, foccacia wth aioli and salami and a salad of chickpeas, red peppers and black and green olives.

No Comments
  • Christina

    24/05/2012 at 12:34 Svar

    Hello Kitty er en sikker vinner her, jeg kan styre mine lyster. Men hos husetes 5 åring er gaver som inneholder, rosa, prinsesse, barbie og hello kitty sikker vinner.
    Japanere/kinesere synes vi er rare som har dette mest til brn. Det er visstnok topp mote for voksne motebevisste damer. Men jeg kunne ikke tenke meg en hello kitty genser akkruat.
    Ha en fin solvarm dag

    • susannekaluza

      24/05/2012 at 13:12 Svar

      Helt enig, Christina! Det er noe med hvor tett knyttet Sanrioproduktene er blitt til barnehagekulturen nå. Da ser det bare forvost ut på en over 15.

  • molimar

    24/05/2012 at 13:38 Svar

    Vel… hat og elsk er litt vel sort/hvitt. Jeg vil heller si jeg savner en Hello Vovfsen. Kun fordi jeg elsker hund mer enn katt. Spent på hva min datter vil si om HK – er hun virkelig et must?

    • susannekaluza

      24/05/2012 at 18:41 Svar

      Ja, det blir spennende. Her kom det først når hun byttet til storbarnsavdeling i barnehagen og «alle» de store jentene kjørte Hello Kitty på tung rotasjon. Du får prøve å kjøre motvekt med hundetema på stylingen i stedefor og håpe det blir trenden på avdelinga i stedenfor 😉

  • Karoline

    24/05/2012 at 13:43 Svar

    Å neida… fortsatt for voksne. http://instagr.am/p/KFcp6RriFB/

  • Riis

    30/05/2012 at 08:04 Svar

    Hei Susanne! Fiin fin blogg du har, jeg leser den hele tiden, bare litt dårlig på å kommentere. Jeg er superfan av Hello Kitty-stuff og lurer på om jeg skal legge meg inn på denne fødeavdelingen: http://www.bt.no/nyheter/Hello-Kitty-fodestue-apnet-i-Taiwan-1909463.html#.T8XSvI4yfIo neste gang jeg skal poppe. Hahaha

    • susannekaluza

      30/05/2012 at 21:01 Svar

      Så koselig at du liker bloggen min Riis! Kommentar er gull, men du må ikke føle det er noe stress altså :-)For en fantastisk fødestue. Den kunne gjort selv søsteren min babysjuk 😉

  • Mammadame

    12/06/2012 at 10:15 Svar

    Du lager veldig finer nister til dine barn! Jeg har to spørsmål, først, får dine barn et varmt måltid i barnehagen, eller er det bare niste de spiser? Og for det andre, spiser barna dine asparagus, oliven og slike ting? Jeg spør fordi mine barn får varm mat hver dag i barnehagen, slik at nista blir spist kl. 14 eller 15, og noen ganger ikke rørt engang siden de har spist så mye tidligere på dagen. Da er det kanskje ingen vits å sende med restemat fra dagen før osv.? Og for det andre ville mine barn nok nektet å spise asparagus oliven osv., de spiser ikke engang paprika og tomat til min store fortvilelse. Cherrytomat og til og med druer kommer utrørt tilbake. Kanskje dine barn ikke er så kresne som mine?

    • susannekaluza

      12/06/2012 at 20:13 Svar

      Hei,
      takk for hyggelige ord!

      Til det første spørsmålet: Nei, barna mine får ikke varm mat i barnehagen:-( Det er vel derfor jeg er blitt så opptatt av at de skal få i seg noe mer enn bare brød i løpet av alle timene de er i barnehagen hver dag. Men jeg ville ikke kimset av restemat, egg, frukt og grønt uansett om de bare spiser niste 14-15. Det er jo både økonomisk å utnytte restene og gjør måltidet mer spennende for dem. Variasjon er viktig for oss alle tenker jeg.

      Til ditt andre spørsmål om kresenhet. Barna mine har som alle andre barn perioder der de ikke spiser cherrytomater, nekter å spise svarte oliven for så neste uke å hate grønne (men mystisk nok like de sorte igjen) Derfor har jeg gitt opp å forholde meg slavisk til hva de liker eller ikke liker denne uka. Har lest at barn må tilbys den samme maten mange ganger for å akseptere dem, og jeg tenker at de hvertfall ikke lærer seg å like grønnsaker hvis jeg ikke tilbyr dem det. Derfor sender jeg med grønn paprika selv om datteren min ikke liker det (sammen med annen mat jeg vet hun spiser) og varierer hvordan jeg kutter den opp. Plutselig en dag frister det!
      For øyeblikket liker datteren min aspargestopper, mens sønnen min ikke gjør det. Derimot har hun plutselig en grønn oliven nekt og bare til nøds aksepterer sorte (som hun har elsket i 4 år) , mens sønnen min hiver de i seg.

      Så ikke gi opp. Plutselig en dag har en av de store jentene i barnehagen med seg druer og så vil ditt barn smake også 🙂 Håper svarene mine var oppklarende. Jeg heier på deg (og på paprika, tomat og til og med oliven)!

      Mange klemmer fra Susanne

  • Mammadame

    13/06/2012 at 20:41 Svar

    Takk for utfyllende svar 🙂 Jeg skal prøve strategien din og ikke ta så mye hensyn til hva de liker eller ikke liker, i håp om at de begynner å smake på litt forskjellige frukt og grønnsaker etter hvert! Det er lov å håpe ikke sant? 😉

Post a Comment