Det største i livet

Inspirert av Mammadamens fine søndagsdikt om barnefødsel kom jeg til å tenke på min favoritt diktsamling om foreldreliv. Dikteren Cathrine Grøndahl jobber som jurist hos Hestenes og Dramer, men skriver også nydelig lyrikk om de små tingene i livet, som jo egentlig er så store at det er rart at ikke flere dikter om det samme.

I «Jeg satte mitt håp til verden» kombinerer hun presise observasjoner med sterke følelser og knappe ordvalg til dikt som handler om søvnmangel, trilleturer, trasne toåringer og kjærlighet i småbarnsfasen. Boka kom i 2009 og er forlengst blitt min favorittbarselgave til nybakte foreldre.

Litt slitt er den blitt. Hyppig lest og lånt bort i det Kaluzaske hjem.

Skal ærlig innrømme at jeg ikke er noen storforbruker av lyrikk. Mitt utvalg i bokhylla begrenser seg til sånt jeg fikk som barn (André Bjerke, Inger Hagerup) og sånt jeg kjøpte etter å ha lest om det på skolen (Emily Dickinson, Sylvia Plath), men jeg synes det er fantastisk å oppdage hvordan Cathrine klarer å formidle store ting med små ord. Hvordan hun får meg til å tenke nytt om hverdagslige ting. Og med to små barn, jobb og oppussingsprosjekt på gang er det digg å lese noe som bare har 5-6 setninger per side.

Dette diktet her leste jeg før lillebror ble født, og jeg syntes det var så godt at jeg gjerne ville dele det med dere. Håper dere også liker det!

Så fint!

Har du noen favorittdikt eller favorittdiktere?

In English: I love Norwegian lawyer Cathrine Grøndahls poems about familylife, epidurals and angry toddlers. It is called «Jeg satte mitt håp til verden» and is my favourite present for new parents.

No Comments
  • […] dere som har lest meg en stund allerede husker sikkert at jeg er veldig glad i diktene til juristen Cathrine Grøndahl, som jeg synes skriver upretensiøst og presist om foreldrerollen og livet med småbarn. Nå har […]

  • […] foreldreblogger har en viktig funksjon som et forum for å dele kunnskap og erfaringer om både de positive og de negative sidene ved livet med […]

  • […] mamma er krympet. Ja, hun får ikke like mye oppmerksomhet lenger, men det er egentlig helt greit. Den fokuserte tida og energien vi kunne vie vårt eneste barn, og mormor og Opas eneste barnebarn, var det egentlig veldig greit at hun ikke måtte være i […]

Post a Comment