Hva gir lykke i livet?

Da jeg var på God Morgen Norge i forrige uke møtte jeg psykolog Andreas Løes Narum på green rooom’et. (Eller på godt norsk: venterommet) En seriøs, vellutdannet mann i midten av 40-åra, som jobbet ting som organisasjonspsykologi og rekruttering av toppledere. Han var hos TV2 denne morgenen for å snakke om IQ sammen med VGs Elisabeth Skarsbø Moen.

Vi kom i prat og han fortalte at han hadde 4 barn, den yngste rundt 12 og den eldste over 20.

– Da har du lagt noen intense år bak deg, kommenterte jeg.

– Ja, men den fineste tida er når barna er så store som dine er nå, insisterte han.

Jeg så tvilende på ham. Søvnløse netter, bleieskift og trass? Ikke kunne reise på bryllup med overnatting uten å involvere to sett besteforeldre og planlegge måneder frem i tid? Jeg ristet på hodet.

– Vet du ikke hvordan lykken i livet måles? spurte han.

– Det er ganske enkelt, for det er bare en ting som gjør utslag: Lykke måler du i antall tidsenheter tilbrakt med barnet ditt, kinn mot kinn.

Bliss!

Jeg ble gående å tenke på det han hadde sagt. For når barna er slitne etter barnehagen. Hva gjør jeg? Når de sitter i sofaen og ser Sauen Shawn, jeg da løpe rundt og rydde og  vaske opp, eller kan jeg ta meg fem minutter til å bare sitte med et lite menneske på fanget og gjøre ingenting -kinn mot kinn?

Når jeg tar meg tid kan jeg føle hvordan hjerterytmen roer seg når det bløte lille bollekinnet lener seg mot mitt.

Og jammen gir ikke forskerne Narum rett. Mens en gjennomsnitlig klem varer i 3 sekunder, får en tjue sekunders klem velværehormonet oxytocin til å strømme, samtidig som stresshormonet cortisol synker.

Så nå tror jeg jammen jeg skal legge bort mac og iPhone, og istedet sette meg i sofaen med to barn som (ennå) synes det er topp å klemme mammaen sin!

Hvordan vil du måle lykke? Er du bevisst på å tilbringe tid med barna dine, med ikke noe spesielt fore og bare kose? Eller tar ting-som-må-bare-fikses-først overhånd også hjemme hos deg?

No Comments
  • astridvu

    30/08/2012 at 07:31 Svar

    Jeg har blitt så glad i bloggen din! Variert innhold, godt skrevet og ofte veldig gjenkjennelig. Takk for at du deler!

    Jeg tar meg mange ganger i å stoppe opp og bare se, virkelig se, på disse vakre skapningene vi har laget helt selv. Åpne armer mot Småtroll medfører ofte en løpekos. Litt kiling ender ofte med å ha møljekos i sofaen. Og så er det barnetvkosingen såklart. Den må jeg ta meg oftere tid til, merker jeg.

    • susannekaluza

      02/09/2012 at 18:11 Svar

      Tusen takk, Astrid! Løpekos, møljekos og barnetvkos, for noen fantastiske ord! Vi må ha flere ord for kosing i det norske språk merker jeg!

  • Bøllemamma

    30/08/2012 at 07:44 Svar

    Må si at jeg elsker samsoving med datra mi. Hele natta er en eneste lang kos 🙂 Godt å kose med mannen min og 😉 Men Andreas har helt rett i definisjonen på lykken!

    • susannekaluza

      02/09/2012 at 18:12 Svar

      Ohhh. Me too! 10 timer med kos! What’s not to like 😀

  • Jenny Andrine

    30/08/2012 at 09:06 Svar

    Jeg henger meg på skrytekoret, for jeg har også blitt glad i bloggen din og hverdagsoppdateringene dine. Jeg setter også stor pris på forslagene dine til aktivisering i hverdagen og tips til shopping på nettet. Dessuten synes jeg kjolesamlingen din er råflott 🙂

    Jeg har bitt meg merke i medias dekning av boka di og synes den får i overkant mye pepper. Hvis noen mammaer og pappaer gjerne vil gjøre dette for barna sine, så kan jeg ikke skjønne annet enn at dette er udelt positivt. At barn har resurssterke foreldre, og at det gir seg utslag på mange ulike måter, ganger jo til syvende og sist både barnet og samfunnet til syvende og sist.

    Det er flott at det er fokus på å spise sunt og å gi barna sunn, spennende og variert mat. Ikke minst så sier salgstallene sitt om interessen for akkurat dette.

    Lykke til!

    • susannekaluza

      02/09/2012 at 18:18 Svar

      Tusen takk for støttende ord! Som gammel journalist selv vet jeg hvor lett det er å få noe til å fremstå som en kontrovers. Holder at to personer er negative (mot 5000 positive) bare de får nok spalteplass 😉 Derfor er det så hyggelig med alle de fine, personlige kommentarene fra folk som deg. Hadde de kritiske stemmene tatt seg bryet med å lese boka mi (og jeg har møtt to «kritikere» til debatt som har innrømmet at de ikke hadde sett boka mi en gang) ville de oppdaget at maten jeg anbefaler er rimelig og overkommelig for folk flest: fiskepudding, gulrøtter, kålrot og agurk osv osv. Det er lysten til å gi barna et hyggelig måltid det står på, ikke pengene 🙂 Mange klemmer fra Susanne

  • Ulla

    30/08/2012 at 09:20 Svar

    Tjohoo!!! En mann med svaret dette her:) Jeg er superheldig og har 4 stk bollekinn, fordelt på to supersøte gutter! Vi samsov til begge var over to år, og vi nikoser oss med nuss og klem hver dag. Klemmer hverandre gjør de også, slik skikkelig gutter gjør:) Boka di er en veldig bra, og selv om jeg ikke får til supermatpakker hver dag, ligger den fremme slik at den plutselig gir meg inpirasjon:) Ha en klemmende god torsdag videre:)

    • susannekaluza

      02/09/2012 at 18:21 Svar

      Heldiggris! Her i huset er det også lillegutt som er rausest på kosene. Bollekinn rules! Høres ut som du gjør med boka akkurat som jeg håpet: har den liggende framme og henter inspirasjon i ny og ne! Takk for veldig hyggelig tilbakemelding! Mange klemmer fra Susanne

  • reisemamma

    30/08/2012 at 11:24 Svar
  • Vesle Serena

    30/08/2012 at 12:12 Svar

    Nå ble jeg glad. For jeg vet hva lykke er.

    • susannekaluza

      02/09/2012 at 18:29 Svar

      🙂 det er ikke så mye som skal til. Er bare så lett å glemme i hverdagen.

  • Marianne

    30/08/2012 at 12:15 Svar

    Helt sant!!! Barnekos er lykke lykke. Og motsatt, hvor ulykkelig man blir når man må gå fra gråtende barn i barnehagen som bare vil ha en kos til. Og en til. Og en til. Og en til. Og til slutt må man bare gå. Det er triste saker 🙁

    • susannekaluza

      02/09/2012 at 18:30 Svar

      Auauau. Hadde en sjau med det etter sommerferien i år med minsten. Å bende opp små fingre som klamrer seg til deg knuser hjertet mitt altså. Glad det gikk over fort!

  • navigere

    30/08/2012 at 13:00 Svar

    Tyve sekunder er herved et daglig mål! Boken din har forresten nådd kassene mine nå. Det er venteliste på å beskue det flotte verket, og nå står jeg også på den 😉

    • susannekaluza

      02/09/2012 at 18:33 Svar

      Er det sant? Så fantastisk! 20 sekunder er mitt daglige mål nå og. Helst flere ganger om dagen 🙂

  • Josefine

    30/08/2012 at 13:08 Svar

    Dere har helt rett. Jeg har en fire uker gammel baby og dermed mange søvnløse netter. likevel lar jeg ham heller sovne i slyngen inntil brystet mitt enn å la ham ligge urolig i vogga (kolikk). Humøret mitt bedres også av det, selv om det betyr at jeg må være våken enda et par timer ekstra. 🙂 Det tristere som fins er et utrøstelig barn.

    • susannekaluza

      03/09/2012 at 09:26 Svar

      Jeg tror faktisk jeg har lest noe studier på akkurat det: At mors sjans for barseldepresjon synker ved slynge/samsoving/hudkontakt. Er jo logisk. En mor med mer oxytocin er en gladere og mer avslappet mor. Veldig godt å høre du klarer å nyte disse dagene, selv med et kolikkbarn! Før du vet ordet av det løper han rundt og har ikke tid til å kose mammaen sin lenger. Da jeg gikk og bysset på mine våkne, gråtende barn midt på natten tenkte jeg mye på det, og på hvor heldig jeg egentlig var som hadde det privilegiet av å ha et spebarn jeg kunne bære (og hvor mange andre mødre og fedre som i samme øyeblikk vandret hvileløst rundt og gjorde det samme som meg) Det er slitsomt og intenst, men også en fantastisk tid du er inne i nå, Josefine. Jeg ville byttet med deg på et blunk 🙂

  • MandagsMor

    30/08/2012 at 16:18 Svar

    Klem i vei! Hos oss klemmes det stadig vekk, og rett som det er kommer en av ungene (eller Paps) forbi og sier plutselig: «Klem!» Og så må vi klemme og kjenne at det er godt å være til for hverandre.
    DET er ekte hverdagslykke, det. Og siden det er flest HVERDAGER, er det viktig at det er DER en finner Lykken, synes jeg. 😉 God klemmetid!

    • susannekaluza

      03/09/2012 at 09:26 Svar

      For en fantastisk tradisjon! Den skal jeg jommen adoptere sporenstreks!

  • Mammadamen skrev en bok med masse lykketips 101 lykketips, og der er mange ting som gir lykke i hverdagen. Men jeg er enig i at å kjenne barnekinn mot egne kinn er toppen av lykke 🙂

    • susannekaluza

      03/09/2012 at 09:27 Svar

      Det er sant! Den skal jeg jommen se og få lest igjen 🙂

  • Liv-Inger Resvoll (@livinger)

    30/08/2012 at 18:45 Svar

    Fort gjort å bli fanget av hverdagens mas og kjas. Ting som må gjøres. Og så løper man rundt og tømmer oppvaskmaskinen og administrerer klesflyten i stedet for å nyte den gode følelsen av kinn-mot-kinn. Flott innlegg. Skal definitivt passe på å klemme masse fremover! Fikk verdens lengste klem nå i kveld forresten. Og den trengte jeg. Har vært sliten i det siste. Så da 2-åringen før leggetid la seg på sofaen sammen med meg, klemte meg og sa «jeg er snuppa di, og du er snuppa mi, mamma» var lykken perfekt!

    • susannekaluza

      03/09/2012 at 09:28 Svar

      Åhh! Så herlig! Sliten om dagen selv, og da er det ekstra godt når datteren min legger armene rundt meg og insisterer: «Du er verdens fineste mamma i hele jordkloden!»

  • Csangolicious

    30/08/2012 at 19:24 Svar

    LOVE this post! Og en bra reminder for alle. Tok en ekstra klem idag!

  • Anne-G

    30/08/2012 at 20:16 Svar

    Auuuu, snakk om å stikke kniven i mammahjertet og vri godt rundt med denne nydelige posten her. For, det var nemlig det scenarioet som utspant seg idag (også..). Barnehagetrøtt snuppe på 3 år, kosesjuk og med den søtaste lille stemma seie: «Mamma? Kan eg sitte på fanget og kose litt mens eg ser barne tv? Kan du sitte her litt?» – og ei mamma med svaret: «Mamma må bare rydde litt og ordne på kjøkkenet bla bla bla…»
    Frå no av blir det fast kosestund kvar dag etter henting! Takk for påminninga! 🙂

    • susannekaluza

      03/09/2012 at 09:30 Svar

      Ikke vær for streng med deg selv, Anne. Husk at jeg bare skrev denne posten fordi jeg følte meg truffet av kommentaren til Løes Narum;-)

  • Lykkelinn

    31/08/2012 at 09:28 Svar

    Endelig en fordel med å ha to små på en gang: Siden våre tvillingjenter ikke altfor ofte har gleden av å ha en forelder helt for seg selv, og så godt som aldri har opplevd å ha TO foreldre helt for seg selv, har vi helt bevisst valgt å bruke de små timene vi har sammen med dem til å bare kose og kose og være tilstede i nuet (klisjealarm, i know). Kjøkkenet ser totalt bomba ut etter middagslaging og spising (prøv å lage middag med to trøtte og sulte 15-mndssnupper i buksebeinet), men vi går konsekvent ned i stua, ser barnetv og ligger litt inntil hverandre på madrassen på gulvet (ja, vi har en madrass i stua. Ja, det ser litt rart ut, og nei, det er ikke helt interiørriktig. på. Men fy så deilig det er når hele familien kan slenge seg der på ettermiddagen! Perfekt kile- og kosested!). De får mamma og pappas fulle oppmerksomhet i en stakkarslig time eller to, iPhoner og iPader og aviser og klesvask får lov å ligge helt i fred, og det er MYE kosing. Når de er trygt i seng, leker vi hvite virvelvinder en liten stund, og så kan vi sitte i sofaen resten av kvelden. Funker!

    PS: En annen fordel med tvillinger? Når den ene har fått nok av mammas kosing, kan jeg bare plukke opp den andre i steden. Kjekt! 😉

    • susannekaluza

      03/09/2012 at 14:18 Svar

      Åh, så flinke dere er Linn! Det der hørtes ut som det smarterste foreldretipset jeg har hørt! Heldige småjenter 🙂

  • MammaLi

    02/09/2012 at 22:51 Svar

    Han fyren har visst i aldri fått kos av Mu i hvert fall…
    Myke kinn har han klumpen min, men sabla harde kinnbein. 😉
    Han er også en brutal koser. *sitter i skrivede stund med et kutt fra en liten barnenegl under leppa og en begynnende blåveis etter nevnte kinnbein*

    (Men jeg er vel egetnlig sånn innerst inne alt i alt enig. Kos er en ganske fin del av å være mamma. Som regel. For det meste. Innimellom.)

    • susannekaluza

      03/09/2012 at 14:19 Svar

      Hahahaha. Selv synes jeg «våkent og blidt» barn er det verste. Du vet; når de vrenger opp øyenlokkene dine med små, skitne, skarpneglede fingre fordi de skal sjekke om du sover 😉

  • […] noen intense uker der ethvert ledig sekund jeg ikke har brukt på å jobbe har vært tilbragt kinn-mot-kinn med barna mine, mens bananfluene har hatt lystige orgier på kjøkkenbenken min ble jeg glad når jeg fant dette […]

  • […] faktisk er?? På denne bloggen prøver jeg å dele begge disse sidene ved foreldrerollen: Både de fine stundene, de hjerteskjærende, og dilemmaene vi til stadighet støter på etter som barna blir eldre og nye […]

Post a Comment