Q&A

Jeg får veldig mye mail og meldinger på Facebooksiden min om dagen, og siden det er mye av de samme spørsmålene som går igjen, tenkte jeg det var like greit å ta en god gammeldags spørsmålsrunde!

Så har du noe du lurer på om meg, om matpakker, om journalistikk, om hvordan gi ut bok, om bloggtips, om oppveksten min, om feminisme, om jeg farger håret, om å jobbe i mediebransjen, om jeg vil være Facebookvenn med deg og om alt annet du måtte brenne inne med så har du sjansen nå!

«Så er vi kommet til spørsmål nr 43 på susannekaluza.com.»

Jeg samler opp alle spørsmålene som kommer inn i kommentarfelter under her eller som meldinger på Facebook og svarer i et eget innlegg til uken.

Fyr løs!

6

Q&A

Jeg får veldig mye mail og meldinger på Facebooksiden min om dagen, og siden det er mye av de samme spørsmålene som går igjen, tenkte jeg det var like greit å ta en god gammeldags spørsmålsrunde!

Så har du noe du lurer på om meg, om matpakker, om journalistikk, om hvordan gi ut bok, om bloggtips, om oppveksten min, om feminisme, om jeg farger håret, om å jobbe i mediebransjen, om jeg vil være Facebookvenn med deg og om alt annet du måtte brenne inne med så har du sjansen nå!

«Så er vi kommet til spørsmål nr 43 på susannekaluza.com.»

Jeg samler opp alle spørsmålene som kommer inn i kommentarfelter under her eller som meldinger på Facebook og svarer i et eget innlegg til uken.

Fyr løs!

0

Ukas helgetips: Spis deg skakk

Geitmyra Gård ligger ti minutter unna huset vårt, og jobber for å lære barn om gleden ved å lage og spise god mat. Er det rart jeg er fan?

Så mens jeg skal vansmekte ved Middelhavet på søndag har dere som skal være i nærheten av Oslo mulighet til å bli med den store potetdagen på Geitmyra. Denne høyt elskede, og i de senere år, akk så utskjelte, rotnorske (bokstavelig talt) veksten skal hylles og smakes på av små og store.

LCHF kan bare gå hjem og vogge.

Potetens dag. Sannsynligvis 100 prosent fotballfruefritt.

Arrangementet åpnes klokken 13.00 på søndag av selveste Ingrid Espelid Hovig. På programmet står laging av potetpizza, potetsuppe, komle og potetlompe.

Dag Tjersland fra restaurant Balthazar skal lære bort å lage (verdens diggeste matrett) gnocchi.

Det blir også potetsmaking med 20 ulike sorter, potethøsting og (sic) potetkino.

!Også var det den om dansken som hadde en potet i halsen!!

Alle barn får være med og lage maten, og hele opplegget er sympatisk nok gratis. Har du epler i hagen kan du også ta med frukten og få presset din egen eplemost.

Geitmyra matkultursenter for barn finner du i Tåsenveien 2, og arrangementet varer frem til klokka 16.

Ingrid Espelid kommer. Kommer du?

Resten av helgen står også i matens tegn. Fredag og lørdag er det nemlig tid for årets Matstreif på Rådhusplassen i Oslo.  I tillegg til å være en gigantisk versjon av Bondens Marked med masser av smaksprøver, byr Matstreif også på spennende aktiviteter.

Barna kan for eksempel fiske krabber, male sitt eget mel og steke sveler på takke eller komponere sitt eget sjømatspyd. Matstreif 2012 åpner klokka 13 på fredag klokken 13 og varer til lørdag klokka 17. Sjekk hele programmet her. 

Nærkontakt med fisk på Matstreif.

PS: Du har fortsatt mulighet til å vinne tidenes pepperkakeformbonanza i ukas give away på bloggen. Et gavekort på 500 kroner til en heldig vinner trekkes på onsdag!

Vet du om noe gøy som skjer til helgen? Hva er dine planer?

0

Fin sak i Dagbladet (og et par andre steder)

Jeg er som dere vet på en etterlengtet liten ferie nå, men ble tipset om at det var en fin sak om boka mi i Dagbladet i dag.


Og at det i tillegg har vært store oppslag i aviser som Drammens Tidende, Tønsbergs Blad, Gjengangeren, Rogalands Avis, ABC Nyheter og Haugesunds Avis etter et intervju jeg gjorde med NTB.

(Intervjuet gjorde vi forøvrig gjort hjemme på mitt spiltter nye kjøkken! De lampene har jeg ønsket meg i sikkert 5 år. Elsker dem! Ble det ikke fint??)

I tillegg til at jeg snakker om hvor mange tusen nister foreldre smører i løpet av barnas skolegang, hvordan vi fordeler nistesmøringa hjemme hos oss og hva jeg tenker om matpakkedebatten, har journalisten også intervjuet en helsesøster som kommer med sin faglige vurdering.

«Det-vi-hadde-liggende-av-rester-i-kjøleskapet-denne-dagen-boksen». Foto: Cornelius Poppe/Scanpix

Hun sier blant annet:

«– Jeg tror mange barn får bedre matlyst hvis matpakken ser innbydende ut. Men maten må også være sunn og variert, sier helsesøster Torunn Digre Rørnes.

Det er ingen tvil om at matpakken er viktig. De fleste norske barn er åtte– ni timer i barnehage og skole/SFO, fem dager i uka. Rørnes sier at det derfor er behov for en matpakke med to og et halvt måltid. Det halve kan bestå av frukt og grønt.

– Barnas væremåte påvirkes i større grad enn voksnes av svingninger i blodsukkernivået. For å holde blodsukkeret på et stabilt nivå trenger barn mat hver tredje time. Uten mat kan de bli urolige, irriterte og trette. De mister rett og slett konsentrasjonen. Får de regelmessig påfyll av sunn mat og drikke – som grovt brød, melk, juice, frukt og grønnsaker – klarer de å følge med i skoletimene, og det blir mindre uro, påpeker Rørnes.»

Lyst til å være litt spydig? Foto: Cornelius Poppe / Scanpix

Hele intervjuet kan du lese her.

0

Digg for deg

I gode gamle dager, sånn på begynnelsen av 2000-tallet en gang, jobbet jeg litt som frilanseskribent for gratisavisa Natt&Dag. En av redaktørene der pleide å si at han ikke likte naturbaserte rusmidler som pot, men foretrakk ecstasy fordi:

«Jeg liker at noen har sittet og tenkt: Hvordan kan jeg gjøre dette digg for deg.»

Disclaimer: Jeg har aldri prøvd noe som helst slags narkotika -ikke en gang i den videste Clintonske definisjon– og har aldri tenkt å gjøre det heller.

(Kanskje med mindre jeg får vite at jeg har 2 uker igjen å leve. Da er det godt mulig jeg tilbringer mine siste dager sammen med noen tunge tunge rusmidler. På den annen side sa den palliative sykepleieren jeg fulgte på jobb for Magasinet at det folk flest vanligvis ønsker når de faktisk får vite at de har kort forventet levetid er flere hverdager. Og kanskje en siste tur på hytta. Nuvel.)

Skygge over babybassenget. Noen har tenkt.

Jeg tenkte på dette sitatet der jeg satt i solsenga mi på Sunwing Resort Alcudia og drakk et glss ferskpresset appelsinjuice, mens ett barn plasket lykkelig under soppdusjen i det grunne barnebassenget, og den andre fikk ansiktsmaling av en entusiastisk svenske inne i Miniland rett bak.

«Jeg liker at noen har sittet og tenkt: Hvordan kan jeg gjøre dette digg for deg»

Ministørrelse på kakene på barnebufeeten.

Det er selvfølgelig ikke noe problem å reise på tur med familien og fikse alt selv. Da vi var i London i sommer bestilte vi fly og leide leilighet uavhengig av noen turoperatør. Og ferien var topp, den. Særlig hvis vi ser bortifra de tre, fire timene vi brukte på å komme oss den korte strekningen fra flyplassen til leiligheten. På undergrunnen. I rushen. Med to kofferter, fire håndbagasjer, to barn og en barnevogn..

For det er den tanken som slår meg oftest når jeg reiser på chartertur med familien: Her er det tydelig at noen har tenkt, over de siste tretti årene eller så: Hvordan kan jeg gjøre denne ferieopplevelsen for slitne småbarnsfamilier enda bedre.

Vask i barnehøyde på toalettene.

Du ser det i de små tingene som gjør livet akkurat hakket lettere: Den korte busstransferen fra flyplass til hotell (sukk..), skyggen over barnebassenget, muligheten til å bestille vask og oppvask av leiligheten hver dag (utrolig hvor mye sand to små klarer å drasse med seg inn..), barnebufeeten med forskjellig slags grønnsaker, frukt og fisk og lekeplassen som ligger rett ved siden av restauranten så vi voksne får en sjans til å spise opp maten, at det er gress og sand istedenfor såpeglatte, stekvarme fliser rundt bassengområdet eller at vi kan sjekke inn bagasjen på hotellet og slipper å drasse rundt på kofferter, barn og paraplytriller på flyplassen.

Inngjerdet lite hageområde for barna foran leiligheten vår.

Med fem år med charterreiser med barn i kofferten, ser jeg til min tilfredsstillelse at ting er i kontinuerlige forbedring. I år var den irriterende lange ventetida i hotellresepsjonen når alle er slitne etter bil og fly og buss eliminert. Nå fikk vi nøklene til hotellrommet og sjekket inn allerede på bussen så vi kunne låse oss rett inn ved ankomst.

Som min gamle venn i Natt&Dag ville sagt: Noen har tenkt.

Hvilke detaljer setter du pris på når du reiser på pakketur? Og hva synes du burde blitt bedre?

0

Mallorcamorgen

Jeg blir kanskje litt trøtt når lillebror våkner klokka 6.15 i ferien, men uten ham hadde jeg ikke fått sett soloppgangen over Alcudiabukten med bare en myk toåring som selskap.

En av fordelene ved å være opptatt av sunn mat til vanlig er at det blir så lett å skille mellom hverdag og fest. På hotellet vi bor på  her på Alcudia har vi et Mini Marked som er åpent hver dag og selger mat som grønnsaker, grovt brød, havregrøt, soyamelk, babymat, gresk salat, frisk frukt,- og herlige, myke, klissete, sukkerdekte smultringer. Feriefrokost!
Hva slags mat skaper feriestemning for deg?

#mallorcamorgen

0

Blid, men beinhard

For en stund side var jeg på Rikshospitalet på æressymposiet for Gro Nylander, i anledning at hun nå blir pensjonist. Det er lett å avskrive Nylander som «hun der ammedama» og jeg vet det er mange som har blandede følelser for henne. Men ha bakgrunnen hennes i bakhodet:

Oppvokst med en streng legefar som mente en kvinnelig lege både var «en dårlig lege og en dårlig mor». I en alder av 29 år var hun mor til to gutter på to og fem år, ferdig utdannet fysioterapaut, -og enke. Likevel satte hun i gang med medisinstudiet.

Enke, mor og legestudent.

Hun fortalte at hun aldri hadde klart det uten å følge leveregelen hun ga seg selv om å være «blid, men beinhard». Det er også navnet på Norges første nyfeministiske gruppe som Gro var med å stifte på 70-tallet.

Blid, men beinhard!

Sjekk forøvrig dette herlige klippet jeg fant på NRK Skole (1:56 min), der Gro Nylander og et knippe andre purunge idealistiske feminister forklarer sine tanker om likestilling. Gro sier blant annet:

– Jeg har ikke noe lyst til å gå inn i mannssamfunnet og bli en småmann. Jeg synes heller at vi skal få kortere arbeidstid alle mann. Jeg vil ut av mitt lille kjøkken og jeg vil redde mannen min fra hjerteinfarkt!

(Hva jeg mener om menns- og kvinners arbeidstid kan du forøvrig lese i denne kommentaren.)

Fortsatt like blid. Fortsatt like beinhard.

Gro fullførte medisinstudiet med glans, fortsatte med å ta en doktorgrad innen immunologi, ble med å fighte frem fri abort (les mer om hvordan hun tvilte seg frem til det standpunktet her), fikk norske gravide til å stumpe røyken (Nylander ledet på tidlig 90-tall Statens tobakkskaderåds arbeidsgruppe for gravide. I 1990 lå norske, gravide kvinner på verdenstoppen i røyking, fem år senere var andelen halvert.)  jobbet i flere tiår som overlege på Rikshospitalet, lagde verdens mest sette opplysningsfilm om amming (brukt i 50 land) pluss ga ut 7 bøker om graviditet og barnehelse. Blant annet

«Jeg har ikke noe lyst til å gå inn i mannssamfunnet og bli en småmann.»

Uansett hva du måtte mene om dama synes jeg leveregelen hennes var så herlig at jeg fikk en dame på Etsy til å brodere det for meg. Broderiet skal jeg henge opp på hjemmekontoret mitt så jeg kan se på det når jeg tviler på meg selv!

Har du noe feministisk forbilde? Eller noen bra damer du beundrer?

0

Spis elsk lev

Før vi fikk barn var mat selve høydepunktet ved en reise. Jeg kan gå timesvis i pur eufori i hyllene i et bugnende europeisk supermarked og henført fylle kurven med krydder og råvarer vi ikke får tak i hjemme i Norge.

Da mannen min og jeg reiste til Amalfi etter bryllupet spiste vi treretters lunsj og treretters middag fjorten dager i strekk. (Det første vi gjorde da vi kom til Milano etter denne gnocchi og gorgonzola overdosen var å finne den første og beste asiatiske restauranten for misosuppe og sushi.)

Deilige karbohydrater badet i smør, ost og fløte. Og spinat! Praktisk talt sunt med andre ord! En porsjon til!

New York var pur lykke, med døgnåpne restauranter i en hver prisklasse, fra kjøttboller så store som tennisballer på en skikkelig diner til hummer med wasabi peppersaus og tilhørende paparzzier utenfor en Valentines dag på Nobu.

The good old days. Med Mona og Sondre på Nobu.

Se derfor for deg min skrekk da vi tok skrittet og bestilte oss en chartertur for første gang. Vi hadde blitt foreldre, og lagt våre breiale planer om Mexico og Thailand med babyen på slep på hylla, og tatt til fornuft. Vi ville bare ha et enklest mulig frikvarter, med strand og vann som gjorde vesla happy og oss håp om å slumre noen etterlengtete minutter i en solseng.

Som hundretusenvis av andre nordmenn før oss vendte vi våre søvnberøvede øyne mot Alcudia. Denne vesle havnebyen på Mallorca, en levelig tretimers flytur fra Norge, med en flere kilometerlang finkornet hvit sandstrand som barna kan bygge sandslott i.

Ah. Hvorfor gjøre livet vanskeligere enn det er?

Jeg så for meg hvordan jeg nobelt skulle ofre gastronomiske gleder for min datters lykke og bli tvunget til å svelge unna tørre wienersnitzler, feite farsepølser og (grøss) asparges fra glass de neste to ukene.

Så forbanna snobbete og forutinntatt går det altså ann å være. Og så feil går det ann å ta.

For siden Karro, mamma, pappa og jeg bodde på Sungwings Los Pyramides sånn på tidlig nittitall en gang, har stedet vært gjennom en massiv oppgradering. Ikke minst i matveien.

Mat for når jeg ikke klarer å bestemme meg: Surf & Turf fra hotellrestauranten.

På buffeeten ventet syltynne okseskiver carpaccio med høvlet parmesan, cherrytomater med babymozzarella, grillet aubergine og spinatgnocchi.

Ala Carten -som på Sunwing heter Fino Restaurant- har mat som andebryst med mangosausm, biff med trøffel og min favoritt «Fino Gino»: frukt og bær gratinert med hvit sjokolade. Yum!

Mmm…. Fino Gino…

Barnebuffeeten består -i tillegg til populære travere som pølse, pasta og nuggets -alltid av flere slags grønnsaker, fisk og fersk frukt. Og den er symptisk nok gratis.

En lettelse når en tredel av maten havner under stolen lell.

Lollo og Bernies barnebuffé.

Også resten av Alcudia byr på gastronomiske gleder.

Den store kontigenten engelske turister har gjort utvalget indiske restauranter stort, så vi fråtser i alt fra palak paneer (osteterninger i spinatsaus) og kylling tandoori til himmelske peshawari nan (søte nanbrød med kokosfyll)

Charter ass. Skikkelig klein mat. Grøss.

Michelinstjerner finnes også i denne turistmagneten. Og myyye billigere enn likende restauranter hjemme. På Restaurante Jardin (som vi har bord på onsdag kveld. woho!) kan du nyte en stjernespekket tiretters for knappe 500 kroner. Sympatisk nok serverer de også en barnevariant for 185 kroner.

Stedet har også en (enda) billigere bistro og en populær, uhøytidelig gastropub med strålende tapas og burgere.

Dannys gastropub

Også må du ikke glemme Julio, den gale, dansende pannekakemannen, som steker sine berømte, fabelaktige crepes utenfor Belle Vue. (Altså ti minutter å gå langs strandpromenaden hvis du bor på Sunwing, i motsatt retning av Port Alcudia).

[youtube http://www.youtube.com/watch?v=4VBY7CpDr1A]

Er du på jakt etter en spesiell type mat i Alcudia, som en god pizzeria eller en britisk bar finner du plenty med nyttige restaurantanmeldelser på TripAdvisor.

Hvor viktig er mat for deg når du er på reise? Har kravene endret seg etter at du fikk barn? Og hva er den beste matopplevelsen du har hatt på en ferietur?

En gutt som sover i vogna, en jente som fargelegger og snart en nydelig grillet laks på bordet.

0

Bare damer diller med maten

Det er selvfølgelig mye man kunne sagt om slike kjønnssterotype holdninger, men jeg lar mailen jeg har fått fra Lars snakke for seg:

«Hei!

Min sønn har akkurat begynt i 3. klasse og synes Angry Birds er noe av det morsomste i verden.
For en stund sid en lovte jeg ham en angry birds-frokost. Som helgepappa følte jeg for å vente til rett tid.  I helgen skulle vi på dåp+bursdag i Ålesund, det førte til mye kjøring og sen hjemkomst, så jeg skulle levere sønnen min på skolen mandag morgen.

Noen dager før jeg hentet sønnen min på skolen fikk jeg høre at en ernæringsekspert advarte mot fancy matpakker. Jeg skulle gjerne gjort opprør mot uttalelsen, i og med at jeg liker å klatre opp om jeg ser en barrikade i nærheten.

Noen som sa pappaer ikke smører matpakker her?

Vanligvis leverer jeg sønnen min til mor søndag kveld, men på grunn av dåpen skulle jeg som sagt levere på skolen mandag. Derfor så jeg en mulighet til både barrikadeklatring og oppfyllelse av noe jeg har lovet samtidig!

Fredag handlet jeg inn det jeg trengte for å lage en angry birds-matpakke. Jeg bruker Google flittig for å finne inspirerende bilder, og har alltid et mål om å «slå internett» når jeg skal lage mat. Det går nesten aldri, men føler jeg at jeg klarte det det.

Inspirasjonen.

Sprettert: Gulrot, tannpirker
Rød angry bird: Grovbrød, smør, hvitost, spansk salami, cheddar, sushi nori (sånn man pakker sushi-greier inn i. Det lager du detaljene med) Lek deg fram!

Hvit angry bird: Halvparten av et hardkokt egg,  cheddar (litt tannpirker e.l for feste), hvitost (øyne), nori.
Slem gris: Kiwi og nori.

Work in progress!

Fremgangsmåte:

  1. Sønnen min har en dyp matpakke kjøpt i Legoland. Jeg la en masse cherrytomater i bunn samt en del «trekubber» av gulrot. Oppå dette la jeg en slem gris som hadde tatt alle de små rødsinnafuglene (tomatene) til fange. Viktig å fylle opp så grisen ikke ruller av.
  2. Jeg la ett lag med plastikk over kiwigrisen og tomatene (men det er bare å bruke egen boks eller andre ting som bakepapir e.l)
  3. Jeg la den røde sinte fuglen i bunn med spretterten over. På siden fikk jeg plass til den hvite sinnafuglen. Tilpass som det passer.
  4. Jeg skrev lapp: «Glad i deg, ha en fin dag, og pass opp for tannpirkere i maten!» «

Jeg bøyer meg i støvet! Tror aldri jeg hadde hatt tålmodighet (eller tid nok) til å sette i gang med et sånt prosjekt, men utrolig morsomt å lese om en som åpenbart har kost seg på kjøkkenet. Og gitt skolegutten sin tidenes overraskelse i samme slengen.

Siden han først var i gang bakte Lars like godt Angry Birds kake til bursdagen i Ålesund også. Fremgangsmåten fant han på internett.

Hva synes du om nista til Lars? Og er kjøkkenet kvinnedomene hjemme hos dere?

0

Ordning og Reda

Med barnehage og skoleåret godt i gang er også papirkjøret godt i gang. Så langt har vi fått fire månedsplaner (to for hver av ungene), fire månedsbrev, oversikt over planleggingsdager, oversikt over hvilke klær som skal ligge i hvilke hyller, referat fra foreldremøte og plan for turene til Hemmeligklubben fram til jul.

Men hvor er det egentlig meningen vi skal gjøre av alle disse papirene? Legger jeg de i en skuff blir ungen min blir den eneste uten kako og pølser på Sognsvannturen, mens henger jeg de opp har jeg nesten nok til å tapetsere hele kjøleskapet,- og hvertfall et par kjøkkenvegger.

Endelig ryddig (ok, da hvertfall nesten) kjøleskap!

Redningen ble Bonnie fra Sacaramento -en fullstidsarbeidende småbarnsmor og selverklært teknologi-geek -som driver Etsybutikken Paperkeeper på si.

Åh, ja. Bonnie gir også bort 10 prosent av inntektene fra butikken sin til veldedighet. Hvor sympatisk er ikke det?

Hvordan holder du orden på alle løse papirer hjemme hos deg?

Lur løsning!

0