Redhead pride

Da jeg vokste opp på 80-tallet var det få heltinner å se opp til med rødt hår. Den eneste folk forbant med rødt hår var ,-ingen overraskelse her – Pippi Langstrømpe.

Etter en tur til London oppdaget jeg dronning Elisabeth 1, og hang opp plakat av henne over kassettspilleren på rommet mitt.

Det de aller fleste forbant med rødt hår og fregner var, nettopp at de «henger på greiner» eller herlige assosiasjoner som «Fyrstikk», «Gulrot» og «Brannbil».

Men det er småting sammenliknet med hvordan stå var i middelalderen. Da ble rødhårede brent i hopetall fordi fargen ble forbundet med å være heks eller varulv.

I Storbritannia risikerer du fortsatt å bli knivstukket eller jaget fra hjemmet ditt om du er rødhåret. Britene til og med har et eget navn for diskriminering av rødhårede: gingerism

Etter som jeg ble eldre ble jeg gradvis mer og mer fornøyd med hårfargen min, og jeg fylte hjemmet med bøker som «The Redhead Handbook» (Der det står listet opp alle rødhårede genier gjennom verdens historien) og (min favoritt) Playboy Redheads.

Jeg tror alle barn, uansett om de kommer fra en familie med en alenepappa, om de holder på å få en lillesøster eller bruker briller, trenger historier de kan identifisere seg med.

Jeg kan bare forestille meg hvordan det er å oppdra barn som tilhører en reell etnisk minoritet når samtlige dukker og bøker handler om blonde og brunhårede og pakistaneren eller asiaten i høyden får rollen som fiffig bifigur.

Unødig å si at da datteren min ble født, med nydelig gyldenrødt hår, ville jeg gi henne en stolthet over hvem hun er og hvordan hun ser ut.

Nei, håret vårt er ikke oransj lille venn, det er Titianrødt.

Se for dere min entusiasme da jeg oppdaget at det i høst er ikke bare  én, men to, barnefilmer på kino med rødhårede heltinner i hovedrollen! Først ut er Disneyfilmen «Modig», som handler om irske Merida som liker å ri på hest og skyte med pil og bue. Vi dro og så den forrige uke (datteren min i full Merida-kjole så klart), men den levde ikke helt opp til forventningene.

Merida er defintivt et kult forbilde for jenter som vokser opp i dag, selvstendig og uredd som hun er, og håret hennes ser fantastisk ut, men selve historien var uengasjerende og  kjedelig. Merida skal giftes bort (noe som i seg selv er sjukt siden hun åpenbart ikke er kjønnsmoden en gang) , krangler med moren sin og vil bare være fri. Hvordan tror du dette ender?

Samtidig som jeg tok meg i å kikke på klokka og sjekke mail S, var enkelte partier litt for skumle for de små (den bjørnen med gule øyne hadde gitt meg mareritt de neste 10-årene om jeg fortsatt var i skolealder).

Terningkast ble derfor bare 3 fra en i utgangspunktet svært positivt innstilt mor (men i sannhetens navn var datteren min storfornøyd.)

Da er jeg større fan av den danske indiefilmen «Tigre og Tatoveringer». Også denne handler om en rødhåret jente, og tar for seg forholdet til familien. Men her er det langt fra irske prinsesser og slott: L

ille Mai bor med Sonny, en overvektig tatovør, som ikke er pappaen hennes. Mai drømmer derfor om å flytte til en «ekte» familie, med mamma, pappa og kanskje til og med en storebror. Når Mai kommer i skade for å tatovere ivrige barnetegninger på ryggen til byens skumleste MC-sjef, må Sonny og Mai flykte fra byen, og resten av filmen er en reise både fysisk og for å finne ut hva en familie faktisk betyr.

Et stort pluss med «Tigre og Tatoveringer» er lengden. 43 minutter gjør at selv de minste orker å sitte stille en hel film.

Alle som ser filmen får leketatoveringer. Stas i stua!

Synes du mangfoldet i barnefilm og bøker er bra nok?  Og hvordan snakker du med barna om annerledeshet? 

 

 

No Comments
  • Marthe

    07/10/2012 at 19:26 Svar

    Vi snakker ikke om å være «annerledes», men viktigheten av å ikke være helt like. «Hun er ikke lik deg, og så?» Altså, ordet «annerledes» blir lite brukt hos oss. Ikke et bevisst steg egentlig, men fordi det ikke er et tema. Det er derimot mye bevisst snakking om at ikke alle er like, og at det hadde vært vodsomt kjedelig om alle var det!

    • Susanne Kaluza

      07/10/2012 at 19:31 Svar

      Godt poeng, Marthe! «Annerledes» har kanskje fått en negativ klang. Her hjemme er fortsatt boka «Annerledes Emma og Per» poppis og der brukes ordet ørten ganger på hver side.

      Vi snakker også masse om hvor kjedelig det hadde vært om alle likte det samme, måttte spise det samme hver dag elller så like ut.

      Synes fortsatt vi trenger med variasjon i barnekulturen da. Blir for lettvint å pliktskyldigst slenge inn en pakistansk bifigur og være tilfreds med det. Og selv er jeg superlei av at rødhårede kun har to mulige personlighetstyper:
      1) Smart/rar
      2) Tøff/modig

      Men så legger jeg over gjennomsnittet merke til akkurat disse da 😉

  • Kristin

    07/10/2012 at 20:59 Svar

    Dette innlegget likte jeg! Bra tema og ta opp 🙂

    • Susanne Kaluza

      08/10/2012 at 14:28 Svar

      Takk Kristin! Hyggelig at du likte det!

  • Lise

    07/10/2012 at 22:19 Svar

    Rødt hår er jo i vinden som aldri før da. «Alle» farger jo håret sitt rødt nå. Så du har noe som alle vil ha. Selv skal jeg straks farge håret kobberrødt. Rødt er søtt! 🙂

    • Susanne Kaluza

      08/10/2012 at 14:28 Svar

      Rødt er søtt! For et fantastisk slogan 😉

  • silver price

    08/10/2012 at 05:47 Svar

    Når man forstår dette blir det liten mening i å gå med røde bånd. Da blir målet å kultivere indre dyder, å bli edel, å bli et bedre menneske. Da blir drømmen om en moderne ridder en realitet.

  • Petter

    08/10/2012 at 09:28 Svar

    Min adopterte datter kom gråtende hjem fordi hun ble mobbet og kalt brun (hun er fra asia)jeg sa til henne i morgen når de starter mobbingen igjen så kan du bare si til de at de ikke skjønner noen ting og at du ikke er brun menn gul.
    Det virket det stoppet med en gang

    • Susanne Kaluza

      08/10/2012 at 14:29 Svar

      Er ikke mye «annerledeshet» som skal til før barn erter hverandre. Bra hun har en pappa som deg.

  • Synne

    08/10/2012 at 11:58 Svar

    Merida er forresten skotsk, ikke irsk 🙂

    • Susanne Kaluza

      08/10/2012 at 14:29 Svar

      Takk!

  • Mathilde

    13/10/2012 at 22:19 Svar

    Syntes rødt hår er nydelig! 🙂

    • Susanne Kaluza

      14/10/2012 at 11:34 Svar

      Takk! Det synes jeg og. Nå 😉

  • Bøllemamma

    14/10/2012 at 00:25 Svar

    Jeg er også rødtopp, sjøl om det har falma litt med årene. Akkurat i det jeg skulle føde dattera mi, etter en lang og ganske tung fødsel, sa mannen min «jeg lurer på om hun har rødt hår?». Hun hadde ikke det, men jeg syns det var godt gjort av han at han nesten klarte å få meg til å le i en sånn situasjon.

    Jeg syns det var en del mas om det røde håret da jeg vokste, spesielt fra voksne.

    • Susanne Kaluza

      14/10/2012 at 12:51 Svar

      Hahahha. Jeg har faktisk hørt om flere rødtopper (meg selv inkludert) som spør om hårfargen til barnet før de spør om kjønn. Kanskje nettopp fordi det er så mye fokus på fargen som barn at det blir en såpass stor del av identiteten? Husker jeg syntes det var mye mas, særlig i utlandet 🙂

  • […] og hadde jeg kunne velge skulle vi feiret Thanksgiving, Guy Fawkes Day og St. Patricks Day (hei! rødhåra fest!) i samme slengen. Alt du trenger er en hanske, en strikk og […]

  • […] fordi jeg kjente henne igjen fra fortellingene om Asterix og Cæsar i Egypt. Deretter leste jeg “Historien om Dronning Elizabeth” som førte meg videre inn i en 20-årig besettelse med Tudorene.) Flere enn meg som husker […]

  • Ingerid

    07/04/2013 at 02:56 Svar

    Hei hei 🙂
    Synes rødt hår er flott! Om du vil vise noen fler filmer til din datter med tid og stunder hvor hovedpersonen har rødt hår, så skal jeg ramse opp de jeg kom på i en fei :
    Den lille havfruen (prinsesse Ariel)
    Poverpuffjentene
    Nicole kidman har jo spille inn en del filmer, bl.a molin rouge
    Titanic (Rose)
    Vi har jo Gulli i Harry Potter.
    Og vi må jo ikke glemme selveste Annie!!
    Det var det jeg kom på på 2minutter 🙂
    Finnes mange flotte kvinner med rødt hår.
    Marcia Cross, Geri Halliwell, og dem selv er jo flotte eksempler på det 🙂

  • […] du noen som liker Pippi? Hjemme hos oss er den modige, morsomme, rødhårede jenta en stor helt, og barna liker både å kle seg ut med Pippi-parykken sin, kose med Pippi-dukka, leke […]

  • […] Abbey er en hit simpelthen fordi jeg er anglofil på min hals, og fordi britene er veldig flinke på å lage historisk TV drama. Og så tar vi nytt bilde til […]

Post a Comment