Bolle litt

På de 7 minuttene det tar å gå hjem fra barnehagen går vi forbi 2 bakeriutsalg og 2 matbutikker. Det er like lett som å komme seg helskinnet forbi den kokosnøttkastende bossen i Donkey Kong. Maset begynner gjerne etter et par hundre meter:

«Mammaaaaa? Kan vi gå innom baker’n og kjøpe boller?»

Den hellige gral.

Like tricky hver gang. Jeg trekker pusten og forsøker vekselsvis ett av følgende svar:

– Nei, nå skal vi hjem og spise middag. (enkelt-og-greit-strategien)

– Nei, jeg har ikke med penger i dag. (Juge-strategien)

– Nei, det er ikke lørdag i dag. (en-regel-er-en-regel-strategien)

– Nei, jeg vil ikke at vi skal spise kaker når det ikke er lørdag. (ta-ansvar-for-eget-nei-ved-å-bruke-personlig-pronomen-strategien)

– Nei, jeg vil ikke at vi skal spise kaker når det ikke er lørdag, for det er mitt ansvar som mamma å sørge for at dere får i dere den maten dere trenger. Spiser vi kaker hver dag får dere vondt i magen, og blir slappe og daffe, og vokser saktere, og orker ikke leker. (alt-for-mye-informasjon-strategien)

– Nei, hvis dere er sultne er det mat i matboksen. Ta deg en gulrot. (det-mammaen-min-ville-sagt-strategien)

– Nei, men dere kan få en smoothie når vi kommer hjem. (bytte-ut-med-noe-annet-de-liker-strategien)

– Ja, det kan vi gjøre,- på lørdag (unngå-ordet-nei-og-ha-en-positiv-tone-strategien)

Min nemesis.

Reaksjonen på samtlige er:

-VRÆÆÆÆÆL!

på en dårlig dag etterfulgt av:

– Dumme Mamma!

påfulgt av surmulende stemning hele veien hjem.

Men etter årevis med prøving å feiling har jeg nå funnet en strategi som funker. Jeg anerkjenner deres ønske om boller, og slipper løs min indre 5-åring:

– Åh, jeg har alltid lyst på boller jeg! Og ostekake! Hadde det ikke vært fint om vi kunne spist boller og ostekake og sjokoladekake til frokost, middag og kvelds? Og mormors daimiskake til lunsj?

Datteren min slenger seg nølende på:

– Også kunne vi hatt kakao til å drikke!

Jeg fyrer ivrig oppunder:

– Og hvis vi skulle hatt kjøttboller kunne de vært lagd av sjokoladeboller! Og sausen kunne vært sjokoladesaus!

Her skulle vi ha vøri.

Nå har datteren min begynt å le. Hun fantaserer videre:

– Og ertene kunne vært nonstop, mamma! Og potetene marsipan!

Nøkklen i døra. Ingen bolle, ingen sure miner.

Moralen er: «Oppdragelsesstrategier» er vell og bra, men vi kommer aller lengst (helt hjem faktisk!) om vi tør å tulle og tøyse litt mer i hverdagen.

Hva svarer du når barna maser om noe du ikke vil gi dem? Hva slags svar funker hjemme hos dere, og hvilke fører til katastrofe?

[subscribe2][jamiesocial]

 

No Comments
  • Mamma Rebekka

    10/10/2012 at 09:37 Svar

    Fantastisk godt skrevet, dette kan jeg virkelig sette meg inn i! Nå er riktignok min datter ikke mer enn 15 måneder snart, men min tid kommer – det er jeg ganske sikker på! =)

    Ha en fin onsdag! 🙂

    • Susanne Kaluza

      10/10/2012 at 10:26 Svar

      Tusen takk! Oh, yeah, det starter snart. Bare å stålsette seg 😉

  • Trine Lise Myhre

    10/10/2012 at 09:47 Svar

    Ha ha, den likte jeg. Her funker heldigvis lørdags strategien enda, men det hender jeg må legge til: jeg skjønner at du har veldig lyst på sjokolade, det har mamma også, men vi må vente til lørdag, da kan vi kjøpe sånn. Hittil har det fungert bra, men vi får nok noen nye utfordringer etterhvert som hun blir større. Da får vi prøve å tøyse oss gjennom det kanskje:-)

    • Susanne Kaluza

      10/10/2012 at 10:27 Svar

      Anerkjenne følelsene hennes (jeg skjønner at du har lyst på) og være ærlig (mamma har også lyst på). Det enkle er ofte det best 🙂

  • JunePune

    10/10/2012 at 09:52 Svar

    Jeg sier «JA det kan vi! men ikke akkurat i dag, i dag skal vi handle frukt, brød og melk». Og så får de heller være fruktsjefer, og så tar vi med en liter biola ekstra.. 😉

    • Susanne Kaluza

      10/10/2012 at 10:28 Svar

      Veldig lurt å spare «nei»‘ene til det virkelig gjelder (som i:»NEI du kan ikke løpe over gata nå!») Fruktsjefer var et bra ord! Det skal jeg adpotere 🙂

  • Ida

    10/10/2012 at 10:03 Svar

    Gøy lesning!!!
    Jeg leste og leste, og savnet svaret der du som voksen møtte barnets følelser, men det kom!! HURRA!!
    Det er så enkelt, riktig og faktisk utrolig morsomt når man husker å gjøre det. Og, for barnet er det bedre å bli møtt riktig, altså at den voksne tør å si noe om at man har forstått at DU har LYST på BOLLER 🙂 enn at ungen får bolle.
    Barn tåler et nei, de tåler å måtte vente til lørdag, de skjønner til og med at de både må spise middag og at mamma ikke har penger, men de skjønner det bedre når de først har blitt møtt på følelsene sine.
    Herlig skrevet, og jeg heier på alle foreldre som våger seg ut i slike samtaler med egne barn.
    Jeg jobber jo selvfølgelig med barn og familier, statlig barnevern. Og mange tenker nok at å møte barna på følelser er å dille, fulle og la seg styre av barnet, da sier jeg » våg å prøve»

    • Susanne Kaluza

      10/10/2012 at 10:31 Svar

      Takk Ida! Veldig hyggelig med så fin tilbakemelding fra en fagperson!

      Prøver å være bevisst på å anerkjenne barnas følelser i hverdagen. Lett å huske på når jeg har overskudd, og ikke fullt så lett når 2-åringen setter i gang et skikkelig raserianfall fordi han ikke får gå til barnehagen i sokkelesten. Men det er jo faktisk i de tilfellene det funker best 🙂

  • Ulla

    10/10/2012 at 10:47 Svar

    Hos oss er situasjonen litt anerledes… Her er det mamma som sier : «kan vi ikke ta oss en bolle da?», mens mine to gutteavkom, som IKKE er så glad i godteri (?!?) drar på det, og sier: «mneii… tror ikke det…»

    En veldig merkelig situasjon I know!:)) Noen ganger kan det feks være enkelt å kunne stappe i noen en bolle eller en kjeks, men hos oss er det kun brødskive med pålegg og frukt som gjelder… Vet jeg ikke skal klage, men når både jeg og pappaen nikoser oss med godt på kveldene og vi har klart å lage to slike fyrer er det litt pussig:)

    Tuddelu!

    • Susanne Kaluza

      12/10/2012 at 11:15 Svar

      Hahaha, for et luksusproblem! Du er heldig 🙂

  • Laila Didriksen

    10/10/2012 at 10:56 Svar

    Så fint skrevet og en herlig samtale på vei hjem fra barnehagen. Hos oss er det mere vræl fra den ene og jubel fra den andre når jeg avslører dagens middagsmeny. Forsøker å møte barna på deres nivå og følelser, men i en travel hverdag blir det fort, nei, ikke i dag. Men noe som faktisk funker er å forberede ungene før man går inn i butikken på hva man skal handle. Da blir det mye mindre mas og mye blidere unger etterpå.

    • Susanne Kaluza

      12/10/2012 at 11:15 Svar

      Forberede på forhånd er en god teknikk ja. Takk for at du minnet meg på den!

  • Jenny

    10/10/2012 at 12:53 Svar

    Haha! Fantastisk! Og jeg som akkurat leste hvordan 1500 barn i Sverige har stemplet pappaen som den gøyale og humoristiske i familien! Bare tull, skjønner jeg jo nå 😉

    • Susanne Kaluza

      12/10/2012 at 11:15 Svar

      Hehehe. Mor er morsomst!

  • Marianne

    10/10/2012 at 15:13 Svar

    Kult. Ja å anerkjenne barnets ønsker og hive seg inn i leken er en god strategi. her er det ikke så mye mas på boller men fireåringen syns det er veeldig vanskelig å gi slipp på den varme gode pysjen om morgenen…..den eneste strategien som har funket for å komme ut av pysj og inn i klær uten vræl er når mamma begynner å ta pysj og morgenkåpe oppå klærne for å gå på jobb. Dette er tydeligvis hysterisk morsomt og vi blir ‘enige’ om at man ikke kan gå på jobb og barnehage i pysj. Mye mer positiv løsning enn krangling om hvem som skal få viljen sin.

    • Susanne Kaluza

      12/10/2012 at 11:16 Svar

      Hahaha, herlig løsning! Takk for at du delte!

  • Hanna

    10/10/2012 at 20:20 Svar

    Så herlig! Emeline synes ikke det gjør så mye hvis vi sier at det ikke passer i dag, så det går egentlig ganske greit foreløpig 🙂

    • Susanne Kaluza

      12/10/2012 at 11:16 Svar

      Heldiggris 🙂

  • Laila Didriksen

    13/10/2012 at 20:15 Svar

    Hei.

    Jeg tenkte på innlegget ditt her om dagen da yngste ikke ville ha på seg jakka ute. Det var nydelig høstvær med sol, men iskaldt. Jeg sa «mamma vil heller ikke ha klær på. Tenk så morsomt hvis vi bare sprang rundt her uten klær!» Hvorpå minste hviner av fryd og begynner å kle av seg anda mer «JAAA det gjør vi mamma!!» Så tusen tusen takk!! 🙂 🙂

    • Susanne Kaluza

      16/10/2012 at 19:18 Svar

      Hahahahahahaha. Tror den scenen der lett ville utspilt seg slik her hjemme og 😉

  • R.S.

    16/10/2012 at 09:54 Svar

    Takk for påminnelsen, det der er en strategi jeg har glemt litt i det siste. Husets femåring har vilje av stål, kanskje dette kan være med å få oss ut av det vrange sporet. Må testes. Forøvrig er min strategi ofte rett og slett å ikke ha med penger. Ikke «på lat», men «på ekte».

    • Susanne Kaluza

      16/10/2012 at 15:13 Svar

      Bare hyggelig! Glad det kunne være til hjelp 🙂

  • […] jeg å dele begge disse sidene ved foreldrerollen: Både de fine stundene, de hjerteskjærende, og dilemmaene vi til stadighet støter på etter som barna blir eldre og nye utfordringer kommer til. I dialog […]

  • […] og dølle som tenker på de lange linjene i blant. Derfor forsøker jeg å unngå å gi barna mine bollene de maser om hver bidige gang vi går hjem fra barnehagen, selv om jeg også har skikkelig lyst på en sjokoladebolle og det hadde gjort livet mitt lettere […]

Post a Comment