Hvordan komme seg hjem fra barnehagen uten gråt?

Ikke før har barna sluttet å gråte når de blir levert i barnehagen, så gråter de når de blir hentet i stedenfor.

De er kanskje midt i en viktig lek på lillerommet, har akkurat kledd på seg for å gå ut til huskene eller har bare veldig veldig veldig liten lyst til å ta på seg sko og jakke, og synes derfor det fremstår langt mer rasjonelt å kaste seg ned på gulvet, sprelle som en makrell og hyle som forrykt.

Så hvordan unngå at barnehagehenting blir en daglig kamp?

Men jeg ville dumpehuske meeeeeeeeere!

Jeg bruker ofte et tips jeg fant i en genial bok som heter No Cry Discipline Solution av Elizabeth Pantley. Tipset heter 5-3-1 og går ut på å forberede barnet på hva som skal skje.

(Må forøvrig ikke forveksles med den klassiske, men akk så lite konstruktive «1-2-3» aka «Nå teller jeg til tre og når jeg har telt ferdig skal du ha kledd på deg de skoene og være ute av døra!»)

5-3-1 funker sånn:

Når du kommer i barnehagen har fått en kos og sagt hei, bøyer du deg ned så du er på barnets nivå, ser det inn i øynene (så du er sikker på at du har oppmerksomheten deres) og sier:

– Nå er det fem minutter igjen til vi skal gå hjem.

Her kan du gjerne holde opp hånda og vise fem fingre. Barna mine digger å vise fem fingre tilbake da, og dermed er du heeelt sikker på at du er blitt hørt. Når det er gått et par minutter (ingen grunn til å ta tida her altså) bøyer du deg ned, får øyekontakt igjen og sier:

– Nå er det tre minuter igjen til vi skal gå hjem.

Da kan du holde opp tre fingre, og gjerne ta et kontrollspørmsål for å sjekke at de har fått det med seg: «Hva skal vi gjøre om tre minutter?» «Gå hjem.»

Hohohoho! Dumpehuske hele natta!

Når det er gått et par minutter til sier du:

– Nå er det ett minutt igjen til vi skal gå hjem, så nå må du begynne å gjøre deg ferdig.

Hold opp en finger, og ta gjerne et kontrollspørsmål. Når tida er ute gir du et valg:

– Nå skal vi gå hjem. Vil du ta på deg jakka eller skoene først? 

Valget kan også være tullete ala: «Vil du gå eller hoppe ut i gangen?» Poenget er å få fokus bort fra det negative (å ikke få perle med Thea mer) og gi barnet en følelse av kontroll over situasjonen ved å la de bestemme noe som du faktisk kan la de få bestemme selv (i motsetning til å gå hjem fra barnehagen som absolutt ikke er valgfritt)

Spise koteletter nå? Er du gal? Ser du ikke at arbeidet mitt er inne i en kritisk fase?

Denne strategien funker også i masse andre overgangssituasjoner som å komme inn fra hagen for å spise middag, gjøre seg klar til legging, dra hjem fra Mormor og Opa osv.

Handler dette om å sy puter under armene på barna? Nei. Istedenfor å bruke tjue minutter på å  prøve å kle på en rabiat orangutang bruker jeg fem minutter på å få med meg en samarbeidsvillig og blid unge hjem.

Hvor kult ville du synes det var å sitte på café og spise lunsj med venner, for så plutselig å bli løftet opp i været av to kjempehender og båret hjem? Ville du sparket og protestert?

Et annet tips som funker er derfor  å se situasjonen med barnets øyne og anerkjenne deres følelser:

– Oj, jeg ser at dere har det gøy sammen nå! Du kan perle med Thea litt til. Vi skal først gå hjem om fem minutter.

Dette er de tipsene som funker for meg. Hva funker for deg? Går det alltid greit å hente i barnehagen eller opplever du protester? Hva gjør du for å komme dere avgårde uten høylytt kamp?

[subscribe2]

No Comments
  • Christina

    29/10/2012 at 10:37 Svar

    Vi bruker nesten samme metode her. Kommer inn i barnehagen og sier først hei til barnet. Deretter sier jeg, jeg går å pakker sekken din å sjekker plassen. Når jeg er ferdig kan vi reise hjem. Som oftest går dette bra.

    • Susanne Kaluza

      29/10/2012 at 10:56 Svar

      Veldig lurt, Christina. Jeg pleier også å bruke de fem minuttene på å hente matboks, pakke sekken og kanskje få en update fra de voksne om de har tid 🙂

  • anne

    29/10/2012 at 10:59 Svar

    Det går ikke alltid greit å hente i barnehagen nei. Hylinng kan inntreffe i alle faser av prosessen. Det kan komme midt i påkledningen også:

    Men jeg plages ikke så voldsomt av den hylinga. Når man, les barnet, er sliten etter en lang dag er det sikkert godt å få det ut. Skulle gjerne ha hatt anledning til å hyle litt mer sjæl!

    • Susanne Kaluza

      29/10/2012 at 19:54 Svar

      Hahahaha, det har du jammen rett i!

  • Mynte

    29/10/2012 at 14:44 Svar

    Denne bruker jeg også til det aller meste, ofte i form av en slags 5-10-5-1, der treåringen «forhandler» seg opp til ti minutter. Han kan heldigvis ikke klokka…

    Forberedelser er vel egentlig nøkkelen til det meste. «Nå skal vi hjem og lage middag, og så er det butikken og så kommer bestemor og så skal vi se på barne-tv». Barn samarbeider godt når de vet hva som skal skje! Gjelder fra de er overraskende små, synes jeg, og leenge før de har skikkelig språk. Kanskje ekstra viktig i såkalte trassperioder?

    Takk for super blogg som jeg nylig har oppdaget og koser meg veldig med!

    • Susanne Kaluza

      29/10/2012 at 19:56 Svar

      Ja, jeg har også brukt denne teknikken helt fra minstemann var sånn 10 måneder, og føler det er mange situasjoner som glir lettere med litt forberedelse. Barna forstår jo så mye mer enn de klarer å gi uttrykk for! Takk for veldig fine ord forresten. Glad for at du koser her inne. Det gjør meg glad 🙂

  • Bente

    29/10/2012 at 15:44 Svar

    Ja man har sine metoder. Det viktigste er at det funker så man slipper en hylekonser eller «skal bare først» (Albert Åberg) noe som kan ta sin tid.

    • Susanne Kaluza

      29/10/2012 at 19:57 Svar

      Skal-bare er en klassiker ja. Men vi voksne bør nesten se litt på hvor ofte vi bruker det ordet også. Jeg kan hvertfall lett ta meg selv i å si. «Ja, vi kan spille kort, jeg skal bare lage ferdig middagen/betale ferdig regninger/rydde etter maten først» og da er det jommen ikke rart barna svarer på samme måte. Skjerpings til alle parter! 🙂

  • JunePune

    29/10/2012 at 15:46 Svar

    Sånn gjør jeg det også med eldstemann her, jeg går alltid inn på hans avdeling først å ser, om han er opptatt og ikke vil bli med sier jeg at nå kan du leke ferdig mens jeg henter lillesøster på en annen avdeling.. Og når jeg kommer tilbake står han somregel ferdig påkledd og klar 🙂

    • Susanne Kaluza

      29/10/2012 at 19:57 Svar

      Lurt!

  • Maiken

    29/10/2012 at 18:54 Svar

    Godt skrevet! Dette innlegget burde være obligatorisk pensum for alle foreldre med barn i barnehage. Jobber i barnehage og denne metoden bruker vi jo hele dagen igjennom når det gjelder overganger. Det å forberede barn er alfa og omega. Likte spesielt cafe-sammenlikningen din. Man har godt av å se situasjoner i barnets lys noen ganger:)

    • Susanne Kaluza

      29/10/2012 at 19:59 Svar

      Takk! Veldig hyggelig om du anbefaler bloggen eller enkeltinnlegg videre altså 🙂 Tenker å ta opp flere slike temaer fremover, og tror vi alle kunne hatt godt av å sette oss litt mer inn i situasjonen fra de små menneskene i livet vårt. Mange klemmer fra Susanne

  • Emmeline

    29/10/2012 at 20:18 Svar

    OMG…Husker mitt minste barn som TIL ENHVER TID satt klar i garderoben og ventet….og ventet og ventet og ventet. Hadde en sterk følelse av at hun ventet hele dagen. Gjerne iført sjøstøvler hvis det var mulig…. Sånn at hun ikke skulle bli glemt!!Der var det ikke behov for nedtelling kan du si! HUTTETU…

    • Susanne Kaluza

      30/10/2012 at 11:26 Svar

      Uff, vond følelse i magen! Håper det går bedre med henne nå?

  • Marie

    29/10/2012 at 22:07 Svar

    Enkelte barnehageansatta hadde hatt noe å lære av dette innlegget.

    • Susanne Kaluza

      30/10/2012 at 11:27 Svar

      Så hyggelig at du synes det, Marie!

  • Marianne

    30/10/2012 at 02:03 Svar

    Takk for boktips! Jeg har hatt mye glede av no cry sleep solution av samme dama, men visste ikke om denne. Var forøvdig på et kurs i regi av famlab (veldig bra fyr som tidligere har jobba i politiet, og mente at det var bemerkelsesverdig likt å forholde seg til konfliktsituasjoner i det yrket som i de daglige konfliktene med barna) og lærte lignende teknikker. Viktig å huske på at om det ikke går helt etter planen så, om man fortsetter på samme måte blir det bedring over tid. Spesielt om man gidder å prate med barnet om det som er vanskelig i hverdagen utenom i situasjonen.

    • Susanne Kaluza

      30/10/2012 at 11:29 Svar

      Godt poeng, Marianne! Viktig å ikke avskrive pedagogiske strategier fordi de ikke funker 100 prosent av gangene. Konsistens og forutsigbarhet er roten til alt godt!

  • Anikken

    30/10/2012 at 22:53 Svar

    Så gøy å lese, det er omtrent sånn vi gjør det også. Men dette var jo ekstra tydelig, tror nok det å vise med fingrene er et bra triks! Du er flink, Susanne, skriver morsomt om viktige ting. Gleder meg til å følge bloggen din videre!

    • Susanne Kaluza

      31/10/2012 at 19:07 Svar

      Tusen takk Anikken! Så hyggelig at du finner tips du synes er nyttig her 🙂

  • Jolita

    03/11/2012 at 16:56 Svar

    5-3-1 fungerer utrolig bra og jeg trengte en påminnelse om denne «metoden» om det er for å si at nå skal vi hjem, eller legge oss eller hva det nå måtte være. 5 åringen syns det er veldig bra å bli involvert, 2 åringen lurer fortsatt litt på hva dette er, men aksepterer nedtellingen og blir med uten hyl og skrik.
    Flott blogg og takk for påminnelsen!

    • Susanne Kaluza

      06/11/2012 at 10:36 Svar

      Gleden er på min side!

  • Cecilie

    25/02/2013 at 12:22 Svar

    Med 3 barn i barnehagen er det ikke alltid rom for slikt. Som firebarns-mor har jeg lært med en og annen teknikk på forskjellige områder. Denne teknikken du skriver fungerer sikkert kjempefint, men jeg tror den er lettere å gjøre ved henting av ett barn enn av tre. Alltid morsomt å se småbarnsforeldre som har første poden i barnehagen, og både mammaen og pappaen står og lirker og lokker og kler på poden i fellesskap. Jeg håndterer tre stk viltre gutter alene 🙂

    En liten digresjon dette da men.

    Når eldstedatteren var i barnehagen, fungerte denne metoden du beskriver kjempefint, men sliter altså litt mer med disse tre urokråkene 🙂 Da er det som oftest «mamma har streng mine» ansiktet som hjelper hvis de løper i hver sin retning 🙂

    • Susanne Kaluza

      25/02/2013 at 12:25 Svar

      Hehehehe. Hvis du ikke skal ty til streng mine, har du noen andre triks oppi ermet? Imponert over fire små på en gang, vi kan sikket alle lære noe av deg 🙂

  • ugg booys

    20/07/2013 at 16:56 Svar

    I actually deliver firefall everyday and internet marketing coming from Melbourne (queensland) i will be mainly and i provide firefall eith Joggies Pants Dresses Quite possibly Roheds as well as dungaees

  • xzphplTQ

    30/08/2013 at 16:35 Svar

    christian louboutin sale christian louboutin pink shoes louboutin shoes uk christian louboutin sales http://www.hookedyarn.co.uk/ – louboutin uk louboutin shoes sale buy christian louboutin uk wedding shoes louboutin authentic christian louboutin shoes christian louboutin decollete 100 louboutin simple pump christian louboutin discount shoes

  • sokcecGF

    30/08/2013 at 17:11 Svar

    ugg outlet ugg australia uk ugg plumdale uggs uk sale ugg boots for men ugg boots sale uk ugg outlet uk ugg boots clearance classic ugg boots ugg slippers uk ugg boot sale uk cheap ugg cheap uggs boots genuine ugg boots uk

  • outletoako

    09/09/2013 at 18:27 Svar

    hermes birkin bags, hermes purses, hermes bags, confиres irremplaзables sensorielles remercieraient infligйes йpaulettes avances appauvrissent

Post a Comment