Ukas helgetips: Julemarked i byen

Til helga er det duket for det jeg synes er ett av julas høydepunkt:  det tradisjonsrike julemarkedet på Folkemuseet.

Når jeg gikk gravid med datteren min husker jeg at ett av de mentale bildene jeg koste meg mest med var tanken på å få en liten jentunge å ta med meg på Folkemuseet og kjøre hest og kjerre med. Er det ikke noe i det at barnslige gleder liksom blir enda finere når man har et barn å dele dem med?

På Folkemuseet er det nemlig duket for skikkelig nostalgiske juleforebredelser for små og store. Aktivitetene for barna er samlet rundt Festplassen, her er det både julenisseverksted, ponniridning, skøytebane hvis du tar med skøyter, juleverksted og glasserte epler til salgs. I tillegg opptrer Norsk Folkemuseums Dansegruppe klokka 12.30 og 14.00, og det er familieteater for barn fra 3-9 år ved Stavkirken klokka 13 og 15.

Hei, hå, nå er det jul igjen!

Også er det altså julemarked med over 100 salgsboder av julepynt, mat og håndverk.

Julemarkedet er denne helgen og neste fra 11-16, og her kan jeg ikke understreke nok viktigheten av å være der tidlig. Det er et veldig populært arrangement, så å være på Bygdøy til 11 er en god plan. Ellers kan det være lurt å forhåndskjøpe billetter på www.billettservice.no.Det koster 100 kr for voksne og 25 for barn eller 200 for en familie. Og selvfølgelig huske å kle dere godt siden Folkemuseet er utendørs.

Rottefangeren i Hamlen får konkurranse.

Vil du ha et mer nedpå alternativ kan du ta turen til Sandakerveien. Forrige helg fortalte jeg dere om Hønse Lovisas hus som ligger mellom Sagene skole, Akerselva og de gamle fabrikkbygningenene. Denne søndagen er det juleverksted i huset, der små og store kan få komme og lage kranser og julepynt med materiale fra naturen.  Det skjer altså i Sandakerveien 2 fra klokka 13 til 15.

Pleier dere å gå på noe julemarked i desember? Hva er deres favoritt?

Og plutselig virket ikke ribba som så kjip julemat lell.

0

Å være prinsesse er ingen jobb

Den amerikanske folkehelten av en høyestrettsdommer, Sonia Sotomayor, besøkte nylig barne TV-programmet Sesame Street
Her pratet amerikas første spanskættede høyesterettsdommer (og tredje kvinnelige) med barnetvfiguren Abby Cadabby og tok kverken på noen hundretusen små prinsessedrømmer i samme slengen.

«En karriere er en jobb du lærer deg, forbereder deg til og planlegger å gjøre en veldig lang tid»

Når Abby svarte at hun drømte om å bli prinsesse når hun blir stor ga høyesterettsdommeren hennes en dose av livets harde sannhet:

«Det er gøy å leke prinsesse. Men det er defintivt ingen karrierevei.»

Sotomayor ramset så opp jobber jenter som Abby kunne utdanne seg til: lærer, advokat, ingeniør eller lege for eksempel.

Jeg måtte trekke på smilebåndet av dette, for da datteren min var i sin tyngste sukkerrusa prinsesseperiode (Den er heldigvis over nå. Uheldigvis ble Disneyprinsessene bare byttet ut med et annet usunt forbilde: Barbie. ) holdt jeg også noen monologer for henne om virkelighetens prinsesser.

I følge høyesterettsdommer Sotomayor er det ikke bare eyelineren hennes som ikke er noe å trakte etter.

«Hvis en prinsesse som Ingrid Alexandra har lyst til å bli baker eller lege eller journalist eller jobbe i blomsterbutikk så kan hun ikke det fordi tippoldefaren hennes sa ja til å bli konge av Norge. Og hvis hun ikke liker å snakke foran masse folk hun ikke kjenner eller er redd for å fly, så hjelper ikke det, for hun må gjøre det likevel. Og prinsesse Kate blir tatt bilde av overalt hvor hun går, selv når hun er trist eller syk»

(kunne lagt til «eller naken», men følte det var å strekke strikken litt for langt for et barnehagebarn.)

Nå vil datteren min bli journalist i stedenfor. Så får vi se om det er noe sunnere yrkesvalg 😀

Er jeg for streng? Lar du barna ha de urealistiske drømmene sine i fred eller foretrekker du å forklare hvordan verden egentlig henger sammen? Hva synes du om svaret til Sotomayor?

[subscribe2]

0

Sjokoladebonanza

Var på bursdag her om dagen hos min kakeglade venn Hanne og måtte bare dele denne her med dere.

Sånn en kul idé for å servere brownierester på dag 2!

Browniebiter + sjokoladehjerter + store og små marshmellows = yum-o-rama

Hva synes dere? Ser det ikke superdigg ut? Har du noen kule bursdagsidéer eller lure grep for en enklere fest så send meg gjerne et bilde på susannekaluza(at)gmail.com!

0

Slik unngår du å blakke deg på julekort

Det er mye som er nytt når man for barn. Man slutter å se på en daglig dusj som en livsnødvendighet. Man blir med ett interessert i andre menneskers obskure amme og fødselsdetaljer. Man begynner å gå på do med tilskuere. Man begynner å like å reise på ferie med foreldrene sine igjen. Og man begynner å sende julekort.

Bilder av meg skålende på Natt&Dag-fest var liksom ikke så interessant å sende ut til tanter og besteforeldre i desember mens alle etterlyste nye bilder av familiens nye gullklump.

(Jeg heier forøvrig på alle barnløse som svarer på flommen av julenissekledde, skinnfellliggende babyer som oversvømmer postkassene deres i disse dager med et skikkelig fett feriebilde fra New York/Japan/Afrika eller et annet sted vi som må betale flybillet for fire bare kan drømme om å komme oss til. Touché!)

Nuvel.  Jeg fikk dratt på datteren min en rød genser, tuslet ut en dag det var overskyet for å få best lys, fant en ren bakgrunn på en rødmalt barnehage og knipset julekortbildet. Måtte si «bæsj» ganske mange ganger for å lokke fram et smil, men en liten pris å betale.

Frohes Weinachten 1983

Så gikk jeg inn på en fotobutikk på nett.. og -fikk hakkeslepp! Skal jeg betale 500 kroner bare for å få laget opp julekort av sneipen?  Jeg liker ikke å føle meg som en lettmanipulert brikke i et kapitalistisk spill. Det måtte finnes en lurere løsning.

Jeg tok derfor bildet mitt, skrev God Jul på i Photoshop, krysset av for hvit ramme hos Japanfoto og hey-presto! plutselig kostet julekortet med det samme fine bildet 25 kroner for 50 istedet for 500. Mer julegaver til meg!

I år var jeg tilbake til start igjen. Da barnehagebildene kom for et par uker siden hadde fotografen på overmenneskelig vis klart å ta portretter av barna der begge faktisk smiler og ser i kamera. Jeg så derfor mitt snitt til å spare meg en julekortfotosession der jeg tvinger på dem bestemors hjemmestrikkede ullgensere fremfor den plastikkrosa jakka datteren min er så glad i og bestikker de med nonstop og rosiner for å få dem til å smile synkront.

Kaluza familiens julekort anno 1984. Far har vært ute med selvutløseren.

650 kroner kom julekortene på om jeg valgte enkleste løsning med ett av de fine søskenbildene. Men -mohahaha! -istedet kjøpte jeg én forstørrelse til 150 kroner (som jeg siden kan ramme inn og henge på veggen på barnerommet eller gi til noen av besteforeldrene til jul) scannet det og så var vi nede på 50 øre bildet igjen. #winning

Sender du ut julekort med bilde av barna? Hva er deres budsjett? Og har du noen lure tips til fotografering (som ikke involverer nonstop)? Eller  smarte fotoprogrammer som gjør julekortmekkingen til en lek?

0

Den glade familie

#stakkarsoss

Etter at jeg slo et slag for barna i byen har debatten rast her på bloggen. Veldig mye spennende og balansere innspill i kommentarfeltet, så anbefaler dere å ta en titt!  Selv blir jeg så glad av denne Thorbjørn Egner sangen, som beskriver hvordan helt vanlige familier bodde for bare 60 år siden.  Stor bonus at den handler om Louisesgate, som ligger rett rundt hjørnet for oss! To soverom og 7 barn? Vanskelig å klage over at vi har dårlig plass da..

Også høres det ut som de har det ganske koselig og, eller hva?

 

I Louisegate 2
Har vi leilighet.
Der er aldri fred og ro
Som du kanskje vet.
Vi er ni med stort og smått,
Her er stua full.
Det er liv hos oss
Fra klokka seks til klokka null!

Vi har tre rom og kjøkken og bad,
Her står senger på rekke og rad.
Her er kroker til klær
Og en stol til oss hver,
Her er plass nok til alle som er!
Vi er Trine og Truls – og så Per
Og Kristine som spiller på klaver.
Her er Lise og mor og en bror fra i fjor
Og så far og så Ellinor.

Det er strev for mor og far,
Men de bare ler.
De er glad for oss de har
Og vil helst ha flere.
Derfor har vi fått oss hund
Og en liten katt
Og en pen kanarifulg
Som synger dag og natt!

Hvor mange kvadratmeter trenger egentlig en familie på fire, fem? Er vi blitt for kravstore i dagens samfunn? Ser du noen fordeler ved å bo smått?

0

Enkle, gode grønnsakspaier

I dag ligger en ny hverdagsmiddag fra meg ute hos Økologisk.no Denne ganger har jeg laget min favoritt hverdagsmiddag for hektiske arbeidsuker: Pai

Og ja, ja, jeg innrømmer det gjerne. Her tyr jeg gladelig til snarveier. Liker å ha et par pakker ferdig paideig liggende i kjøleskapet så jeg raskt kan ha superdigg middag når jeg trenger det.

Også har jeg definitivt juksa litt.

Det geniale med pai er at det er lett å lage fler når du først holder på, og så holder de seg minst tre dager i kjøleskapet. Jeg dobler derfor alltid eggestanden og lager to i farta.

Men hva skal man fylle dem med? Mitt triks er å velge én grønnsak og én smakksterk ost + eventuelt én urt per pai.

F. eks:

  • Asparges, mynte og chevre
  • Tomat, timian og blåmuggost
  • Aubergine, oregano og parmesan (regler er til for å brytes! sist slengte jeg med rødløk og tomater også!)
  • Soltørket tomat, basilikum og mozarella
  • Skinke, timian og vellagret jarlsberg
  • Spinat, muskattnøtt og feta
  • Brokkoli og ridderost

Mulighetene er uendelige, og det er gøy å leke seg frem til nye kombinasjoner! Nå om dagen foretrekker barna mine den med spinat og feta, den med skinke eller den med asparges. Cluet for å få dem til å spise har vært å skjære grønnsakene opp i bittesmå biter.

Perfekt mat for hufsete dager!

Enkelt å lage, fint nok til å servere til gjester og det beste av alt: Middag i dagevis! Hele oppskriften ligger altså ute nå på okologisk.no

Har du laget pai før? Hva er ditt favorittfyll?

[subscribe2]

0

Ukas helgetips: Førjulstid hos Hønse-Lovisa

Midt i tjukkeste byen, i Sandakerveien 2, ligger en liten, rødmalt stue det kan være hyggelig å stoppe innom.

Hønse Lovisas hus var en gang ett av mange små trehus langs Akerselva, nå ligger huset, som er oppkalt etter Oskar Braatens skuespill «Ungen». Her ligger en liten café og butikk i blant arrangeres det teater her. Til helgen kommer en gullsmed til huset. Hun tar med seg perler og smykker som hun sitter og lager, så kan barna både få tips av henne og få prøve seg på å lage smykker selv. I tillegg ligger det masse fint papir i caféen så små og store kan sette seg ned sammen og lage litt julepynt eller fine julekort mens de spiser vafler og drikker kakao eller rød saft.

Vet du om noe annet hyggelig man kan finne på med barna i helgen? Hva er deres planer?

0

Send meg Rijoa’en, pappa

Alex Rosén har laget en vin. Den skal han selge, og det skjønner jeg. Han har to sønner på 4 og 6 år som han lar smake på vinen og til Se og Hør begrunner han tobarnsfaren det slik:

– For at smaksløkene skal være vant til det når de bli eldre, vanner vi den ut så det blir en slags saft. Det blir ikke noe alkohol av det, men det gir en ørliten vinsmak. Og barna liker det.

Det mest åpenbare spørsmålet er:

Hvorfor i alle dager sløse bort edle dråper ved å vanne ut god vin og gi til noen som egentlig foretrekker Kuli?

Faksimile/Se og Hør

Spøk til side.

Jada, jada, jeg vet at barn i Italia og Frankrika får vin tynnet ut med vann. Og det er jo herlig å sitte i stua si og kjenne på hvor herlig liberale og kontinentale vi er. Og jeg skjønner at Alex Rosén liker å tøffe seg litt. Jeg skal ikke sette meg på noen høy moralsk hest her. Jeg skal hoppe over at det teknisk sett er forbudt å servere alkohol til samtlige under 18 år. 

Mitt spørsmål er enkelt og greit:

  • Hva er vitsen?

Når hver nordmann over 15 år kjøper 6,8 liter ren alkohol i året og gjennomsnittlig debutalder er 14,5 år er det da et gjennomgripende problem i Norge i dag at tenåringer ikke liker smaken av vin? Eller at norske barn debuterer for sent fordi «smaksløkene deres ikke er vant til» vin?

Unga til Alex skal jaggu ikke lide seg gjennom noe kjip Peach Canei eller Liebfraumilch som alle vi andre. Her blir det Chateau Neuf de Pape til skolestart! Foto: Side2

Og når det gjelder vårt alltid like idylliserende forhold til alkoholkonusmet i Sør Europa fant en stor paneuropeisk undersøkelse i fjor ut at unggutter i Italia og Frankrike faktisk er oftere overstadig beruset enn de jevnaldrende norske gutta. Henholdsvis 13 prosent av norske 16 år gamle gutter var fulle i løpet av en måned mot 21 prosent i Frankrike og 14 prosent i Italia. Forskningsrapporten er laget av ESPAD og tar for seg over 100 000 unge i 36 europeiske land.

Som dere vet er jeg glad i et glass vin (eller fem!) selv, men når det kommer til barn og alkohol synes jeg det er viktig at vi voksne er bevisst hva vi gjør og hvorfor vi gjør det.

Så kan jeg også la være å trekke inn unge gutters fyllekjøringsstatistikk.

Har du latt barna smake på vin? Er det greit å gi barna utvannet vin?  Har du fått vin av foreldrene dine noen gang? Og hva synes du er passe alder for å drikke på alkohol?

[subscribe2]

48

Send meg Rijoa'en, pappa

Alex Rosén har laget en vin. Den skal han selge, og det skjønner jeg. Han har to sønner på 4 og 6 år som han lar smake på vinen og til Se og Hør begrunner han tobarnsfaren det slik:

– For at smaksløkene skal være vant til det når de bli eldre, vanner vi den ut så det blir en slags saft. Det blir ikke noe alkohol av det, men det gir en ørliten vinsmak. Og barna liker det.

Det mest åpenbare spørsmålet er:

Hvorfor i alle dager sløse bort edle dråper ved å vanne ut god vin og gi til noen som egentlig foretrekker Kuli?

Faksimile/Se og Hør

Spøk til side.

Jada, jada, jeg vet at barn i Italia og Frankrika får vin tynnet ut med vann. Og det er jo herlig å sitte i stua si og kjenne på hvor herlig liberale og kontinentale vi er. Og jeg skjønner at Alex Rosén liker å tøffe seg litt. Jeg skal ikke sette meg på noen høy moralsk hest her. Jeg skal hoppe over at det teknisk sett er forbudt å servere alkohol til samtlige under 18 år. 

Mitt spørsmål er enkelt og greit:

  • Hva er vitsen?

Når hver nordmann over 15 år kjøper 6,8 liter ren alkohol i året og gjennomsnittlig debutalder er 14,5 år er det da et gjennomgripende problem i Norge i dag at tenåringer ikke liker smaken av vin? Eller at norske barn debuterer for sent fordi «smaksløkene deres ikke er vant til» vin?

Unga til Alex skal jaggu ikke lide seg gjennom noe kjip Peach Canei eller Liebfraumilch som alle vi andre. Her blir det Chateau Neuf de Pape til skolestart! Foto: Side2

Og når det gjelder vårt alltid like idylliserende forhold til alkoholkonusmet i Sør Europa fant en stor paneuropeisk undersøkelse i fjor ut at unggutter i Italia og Frankrike faktisk er oftere overstadig beruset enn de jevnaldrende norske gutta. Henholdsvis 13 prosent av norske 16 år gamle gutter var fulle i løpet av en måned mot 21 prosent i Frankrike og 14 prosent i Italia. Forskningsrapporten er laget av ESPAD og tar for seg over 100 000 unge i 36 europeiske land.

Som dere vet er jeg glad i et glass vin (eller fem!) selv, men når det kommer til barn og alkohol synes jeg det er viktig at vi voksne er bevisst hva vi gjør og hvorfor vi gjør det.

Så kan jeg også la være å trekke inn unge gutters fyllekjøringsstatistikk.

Har du latt barna smake på vin? Er det greit å gi barna utvannet vin?  Har du fått vin av foreldrene dine noen gang? Og hva synes du er passe alder for å drikke på alkohol?

[subscribe2]

0

Jeg er i avisa! To ganger, faktisk!

Elsker fototapetet vårt!

Forrie uke hadde jeg besøk av to avisredaksjoner. Det ene teamet kom fra Drammens Tidende, der den journalistiske wünderkiden Katrine Leira nå leder et featuremagasin på onsdager. (Hun var forøvrig veldig proff og superhyggelig) De var her i flere timer og fotografen Robert McPherson tok en bråte fine bilder både i stua og på kjøkkenet (for bildet under klatret han rundt over day bed-en og oppussingsskrot ute på balkongen for å knipse gjennom kjøkkenvinduet)

Men den skitne oppvasken som stikker opp avi kummen hadde jeg ikke ryddet vekk gitt.

Resultatet ble 5(!) sider i dagens avis, om tanken bak bloggen, om «I Boks» og om tankene mine om barn og mat.

Årets julegavetips til venner med barn!

Men også Stavanger Aftenblad tok turen til Adamstua i forrige uke. De har et bilag som heter Jobb og Utdanning og var interessert i det faglige rundt det å blogge som yrke. Hva tenker jeg om å ha «forlatt» en spennende karriere for å bli blogger? Hvordan ser arbeidsdagen min ut? Hva har jeg lært underveis? Er interessen for blogg en boble som kan sprekke?

Hjemmekontoret!

Dette og mere til kan du altså lese  i Stavanger Aftenblad i dag. Alltid rart å bli intervjuet av andre journalister, men synes resultatet her ble bra. Kristian Jacobsen svingte innom og tok reportasjebildene, og du finner hele saken her.  Gøy!


UPDATE: Stavanger Aftenblad har lagt saken ut på sine nettsider nå.

0