Den glade familie

#stakkarsoss

Etter at jeg slo et slag for barna i byen har debatten rast her på bloggen. Veldig mye spennende og balansere innspill i kommentarfeltet, så anbefaler dere å ta en titt!  Selv blir jeg så glad av denne Thorbjørn Egner sangen, som beskriver hvordan helt vanlige familier bodde for bare 60 år siden.  Stor bonus at den handler om Louisesgate, som ligger rett rundt hjørnet for oss! To soverom og 7 barn? Vanskelig å klage over at vi har dårlig plass da..

Også høres det ut som de har det ganske koselig og, eller hva?

 

I Louisegate 2
Har vi leilighet.
Der er aldri fred og ro
Som du kanskje vet.
Vi er ni med stort og smått,
Her er stua full.
Det er liv hos oss
Fra klokka seks til klokka null!

Vi har tre rom og kjøkken og bad,
Her står senger på rekke og rad.
Her er kroker til klær
Og en stol til oss hver,
Her er plass nok til alle som er!
Vi er Trine og Truls – og så Per
Og Kristine som spiller på klaver.
Her er Lise og mor og en bror fra i fjor
Og så far og så Ellinor.

Det er strev for mor og far,
Men de bare ler.
De er glad for oss de har
Og vil helst ha flere.
Derfor har vi fått oss hund
Og en liten katt
Og en pen kanarifulg
Som synger dag og natt!

Hvor mange kvadratmeter trenger egentlig en familie på fire, fem? Er vi blitt for kravstore i dagens samfunn? Ser du noen fordeler ved å bo smått?

No Comments
  • Fernanda

    25/11/2012 at 22:14 Svar

    Så fin sang 🙂
    De samme tankene kverner i hodet mitt for tiden.
    Kvadratmeterpris er enkelt å måle, reisekostnader likeså. Men det som ikke er så enkelt å måle er verdien av tid.
    Her vi bor i vår lille oase i «storbyen» (hihi) Oslo har vi – som deg – grønn plen og masse lekekamerater, katter og trær og en trippetur til skolen, og en million ting å finne på. Men «bare» tre rom.
    Hvis vi skulle kjøpt oss flere kvadratmeter, og samtidig flyttet til et litt mer landlig sted, så ville det gitt oss to veldig uønskede konsekvenser: Vi ville brukt MYE mer tid på å reise til og fra, og vi ville ikke hatt like store muligheter for å redusere stillingsprosent/ inntekt, kjøpe oss et lite landsted, dra på jordomseiling eller hva vi nå kommer til å prioritere i tiden som kommer. Vi spør oss hva tiden vår er verdt, og hva fleksibiliteten er verdt. Foreløpig er svaret for oss ganske enkelt; vi blir i «Louises gate», selv om det er litt trangt, og selv om jeg av og til lengter etter vaskerom, gjesterom og en lang, tom kjøkkenbenk… 🙂
    Kanskje er det lite med tre rom, men våre mentale rom er ganske store merker jeg. For vi vet at vi har masse muligheter. Og hvis det skulle komme et barn til, så blir det en prøve for kreativiteten!
    Da må vi ihvertfall bytte soverom (hva er grunnen til at foreldrene alltid har det største soverommet? Det burde ikke vært lov!).
    Positive sider ved å bo smått? Mindre renhold, mindre stæsj og mindre dørstokkmil 🙂
    Også er det miljøvennlig. Byggebransjen prøver å bli grønnere, men hva hjelper det med mindre energibruk pr kvadratmeter når gjennomsnittlig boareal per nordmann økte med 44 % fra 1980 til 2001??

  • Susanne Kaluza

    25/11/2012 at 22:20 Svar

    44 % prosent på 21 år. Shit, det er jo egentlig helt absurd! Vet d, vi bor på 3 roms vi, og har bare byttet soverom, så barna fikk det som for de forrige eierne var en stue og vi har et bittelite soverom. Men det funker helt strålende! Vi er jo bare på soverommet når vi sover, mens barna er der hele tiden. Og ellers er det jo i fellesrommene vi oppholder oss lell. Er vokst opp i stor (etter Oslostandard) enebolig i Drammen, men vi hang jo sjelden på rommene våre i barndommen. Vi satt og gjorde lekser ved kjøkenbordet og ville være dere resten av familien var!
    Selv tenker jeg at vi fint kan bo som dette med tre barn og. Eventuelt sette opp en lettvegg i det store rommet når storesøster blir 10? Tror det er mye lærdom i å dele rom jeg. Men ja, gjesterom og romslig vaskerom hadde vært digg. Dog ikke diggere enn livet vi har her 🙂

  • Karoline

    25/11/2012 at 22:29 Svar

    For en skjønn video!

  • Øyfrid

    26/11/2012 at 10:32 Svar

    Skulle ønske helgevasken besto av to soverom, stue, kjøkken og bad i stedet for 4 soverom (strengt tatt er det vel bare to av dem som vaskes jevnlig men..), svær stue, stort kjøkken, to bad, trapp, lang gang, kjellerstue (vel, den er mer et lagerrom). Det må da være den største fordelen med å bo smått? Og så slipper man å bruke tid og penger på å skaffe seg ting som man kan fylle plassen med. Og kanskje går man ut i stedet for å bli hjemme. Og har man heller ikke hage er det vel enda mer tid til overs.
    Det eneste jeg kunne tenke meg å beholde, er et gjesterom.

Post a Comment