3 fine ting å gjøre inne når det regner

Huttemegtu for et vær det er om dagen! Jeg vet ikke hvordan det er der du bor, men her er det regn og grått og trist. Desto større grunn til å krype sammen i sofaen og finne på noe hyggelig sammen. Her er 3 forslag til fine hobbyaktiviteter som hverken krever spesielt mye utstyr eller ferdigheter.

Jeg elsker å følge med på aktivitetene til svenske Karin og Freja i Pysselbolaget.  Denne aktiviteten syntes jeg var akkurat passe enkel og ble maksimalt kul med minimal innsats.

Du finner rett og slett frem det du har av gamle metall-lokk -etter barnematglass, syltetøyglass, sure agurker, pastasauser osv- maler dem og limer på en sløyfebånd rest rundt. En flat paljett i midten er prikken over i’en, men siden lyset uansett skal stå der er det ikke nødvendig. Resultatet? Superfine nye fat å sette kubbelysene på. Julegavetips til tante eller bestemor?

Kelle Hampton driver en annen blogg jeg liker. Hun er mor til to barn, den yngste har Downs syndrom, og har du lyst til å grine over noe hjertevarmt i dag så anbefaler jeg deg forøvrig å lese fødselshistorien hennes, om gleden og sjokket over å få et barn som er annerledes.

Men Kelle driver altså en nydelig blogg, der hun deler aktiviteter og annet fint fra livet til familien, og jeg falt pladask for denne greina med papirblader på. Alt du trenger er å finne noen høstblader og en fin gren neste gang dere er ute (og finner du ikke gren, funker det strålende bare å henge bladene opp i vinduet). Vell inne igjen kan dere tegne omrisset av bladene på forskjellige rester av farget papir, eller gavepapir du limer på et ark så det blir tjukkere. Bruk sytråd eller gjennomsiktig tråd og sy gjenom bladene. Heng opp,- ferdig!

Eller den enkleste aktivitene av alle, som også er en favoritt hjemme hos meg: klippe, gode gammeldagse snøkrystaller av papir. Kjempefint i vinduet på barnerommet når som dagene mørkner. Mens små bretter og klipper etter lyst og innfall kan det være gøy å for de eldre barna (eller oss!) å utfordre seg selv ved å lage forskjellige former og mønstre. Martha Stewart har en enkel steg for steg forklaring på hvordan du klipper nydelige snøkrystaller av papir her.

Liker du å lage ting sammen med barna? Har du noe tips til enkle hobbyprosjekter med de små?

4

Har du vært i Thailand med barn før?

Farvel slaps og regn! Farvel cherox og vinterdress! Snart pakker vi kofferten og reiser på en førjulsferie til Thailand sammen med mamma og pappa.

Turen er delvis jobb også. Star Tour har nemlig bedt meg teste deres splitter nye familiehotell i Khao Lak.  Som alltid kommer jeg til å skrive om det jeg vil, når jeg vil og hvordan jeg vil, og tenker å ha et særlig fokus på hvordan det er å reise langdistanse med barn (noe jeg aldri har gjort) og gøye opplevelser.

Selv gleder jeg meg til sol og sommer og tid med kjæresten min. Mamma og pappa gleder seg til å reise til et helt nytt land. Barna gleder seg til å bade og møte Bamse.

For å gjøre reisen mer morsom for barna liker jeg å forberede dem før vi drar på tur. Jeg har derfor begynt å vise dem bilder fra Thailand, øve på «takk» (khob kun) og «hei» (sawatdii kha) på thai og så har jeg gravd fram min gamle DVD-boks med Bamse -verdens sterkeste bjørn for å riktig piske opp stemninga.

Her om dagen fikk vi også en velkomstgave tilsendt med Bamseklubb t-skjorte, caps og sekk pluss en reisedagbok barna kan fylle ut før under og etter reisen. Veldig godt utgangspunkt for å snakke med barna om det som venter.

«Jeg skal reise til et hotell som heter: «Bamse». På flyet skal jeg: «Aipad».

Det eneste kjedelige nå er å vente på at avreisedagen skal komme. Lillebror har sagt i en måned at han vil reise til Bamse NÅÅÅÅÅ (og bestefaren hans er jammen ikke stort mer tålmodig han heller..)

Litt klar for ferie, ja..

Selv har jeg aldri vært i Thailand før, og vet ikke hva jeg kan forvente. Vaksiner er tatt og solkrem er kjøpt inn, men utover det er jeg blank, så blir kjempeglad for alle råd og tips!

Hvordan forbereder du barna før dere reiser på ferie? Har du vært i Thailand før? Har du noen reisetips? Ting å gjøre med barna og ting å styre unna? Hva bør jeg huske å pakke med meg? Og hva trenger vi ikke å pakke?

[subscribe2]

//sponset

0

Når Doffen skal daue -Slik forklarer du kjæledyrets død til barna

For en stund siden fikk jeg en mail fra en gammel venninne. Hun har en datter på snart tre år, og hadde akkurat funnet ut at bestevennen hennes, familiehunden, ikke kom til å bli frisk igjen. De blir nødt til å avlive. Hvordan forberede datteren på det?

Barn knytter seg tett til kjæledyr og deres død er naturligvis en skjellsettende opplevelse. Selv gråt jeg meg til 39 i feber da undulaten Mexin døde da jeg var 12. Selv om mamma sa det var uhygenisk og ulovelig å begrave kjæledyr i hagen (noe jeg fortsatt ikke er sikker på om er sant) insisterte jeg likevel på å legge den stive, lille fuglekroppen i en skoeske pyntet med servietter og tegninger og begrave ham borte ved syrinbusken.

Hvordan vi kan snakke med barna våre om et kjæledyrs død varierer selvfølgelig utfra alder.

For mange barn blir kjæledyret som et ekstra nært familiemedlem. Her er Obama og døtrene med hunden deres Bo.

Utfra det jeg har lest er det likevel en del ting vi med fordel kan styre unna:

 

  • ikke lyv. Hunden har ikke flyttet til en bondegård. Undulaten har ikke rømt. Barna kommer til å finne ut sannheten en eller annen gang og bli skuffet over at du løy.
  • ikke bruk omskrivninger. Katten «sovnet ikke inn», den døde. Du har ikke lyst til å gjøre barna (enda mer) redde for å legge seg.
  • ikke skyld på veterinæren.
  • ikke kjøp et nytt kjæledyr med en gang. Ingen familiemedlemmer lar seg erstatte. Vent med å kjøpe et nytt kjæledyr til barnet har fått tid til å bearbeide tapet av det første og viser interesse for et nytt dyr igjen.

Og noen tips til ting det kan være lurt å gjøre:

  • forklar at døden er endelig, og at de som er døde ikke kommer tilbake igjen (her kan du selvsagt skyte inn noe religion om du har) «Kroppen hans ble gammel og sliten og sluttet å virker»  er en ok forklaring. Du trenger ikke si så mye, bare bruk ord barnet ditt skjønner.
  • legg til rette for at barnet kan snakke om, spørre og uttrykke følelsene sine om det som har skjedd. Barnet kan for eksempel tegne en tegning til hunden eller dere kan begrave hamsteret et passende sted og ha en liten seremoni.
  • si ifra i barnehagen/på skolen om hva som har skjedd, så de voksne skjønner hvorfor barnet kanskje er litt ekstra følsomt/sint om dagen. Vær forberedt på at barnet kan regressere en periode (begynne å tisse på seg om det har sluttet med bleier, begynne å snakke med babystemme igjen osv.) Det går over.
  • vis dine egne følelser. Det viser barnet at katten deres var helt spesiell og at det bare er naturlig å være lei seg.

En annen kjendishund: kronprinsparets Mily Kakao. (sånn går det når du lar barna velge navn) Foto: Slottet/Scanpix.

For mer aldersspesifikke råd sjekk ut denne siden her med tips til ett-to åringer, treåringer, fireåringer og eldre barn. Denne siden her har også nyttige råd for 2-5 åringer, 5-9-åringer og barn over 10 år.

Har du mistet et kjæledyr noen gang? Hvordan taklet du det? Og har du noen tips til hvordan situasjonen kan takles med barna?

[subscribe2]

 

0

Derfor skal barna mine vokse opp midt i byen

En ting som plutselig blir veldig viktig når man får barn er hvor man skal bo. Mammadamen Karianne Gamkinn blogget nylig om det vanskelige valget ved å vende hovedstaden ryggen etter at hun og familien flytter til flott hus med hage i Sandefjord Samtidig forteller Liv Inger Resvoll på bloggen sin hvordan de valgte å flytte tilbake til Tromsø etter to år på et lite tettsted nærmere slekta.

Selv kjøpte vi familieboligen i sommer. Og for oss var valget lett. Vi blir i byen.

Jepp, barna mine skal vokse opp midt i Oslogryta. Indre by, godt innenfor ringveien. Og det er jeg glad for.

Felleshagen vår. Men trenger jeg å klippe den? Bare på dugnaden en gang i året. Og da får vi tilgjengjeld pizza av styrelederen.

Selv om Drammen er blitt mye finere siden jeg flyttet, med elvepromenade og langt flottere badeanlegg enn her i Oslo føles det fortsatt ikke aktuelt å flytte «hjem». Drammen er min by. Skien hans by. Oslo er vår.

Jeg har bodd innenfor et par hundre meters radius i samme bydel siden jeg flyttet hit i 2001, -og etter få måneder ble samboer med en punkrockspillende, vegetarmatspisende, Natt&Dag-journalist jeg var overbevist at kun var en midlertidig flørt. Planen var å henge ut så lenge det var gøy. Det er fortsatt gøy.

Hver familie må ta sine valg basert på de tingene de synes er viktig. Selv har vi prioritert nærhet og tid.

I en by der folk bor oppå hverandre i bygårdene blir det kortere avstander mellom menneskene. Her vi bor har vi tre bakere og tre søndagsåpne matbutikker innenfor en ett minutts radius. I tillegg til en skredder, en skomaker, to sushi restauranter, en pizza takeaway, to barneskoler og  tre parker med lekeplass. Men enda viktigere: Innenfor den samme bittelille radiusen har barna våre masse venner å leke med.

Bare fra 2008 har andelen barn under fem år i bydelen økt fra 6,0 prosent til 6,5.  Totalt bor det 3334 barn under 12 år innenfor en radius på drøye 3 kvadratkilometer. Og Oslo i seg selv huser nå 94186 barn under 12 år. Det er flere barn enn noen annen plass i Norge.

Så jeg vil gjerne slå et slag for bybarna. For den gode barndommen i Tigerstaden.

Når folk ikke ruger i hver sin hage blir fellesarealene mer brukt.

Det er en del av den norske, nasjonalromantiske folkesjel å tenke at eget hus med hage er den ideelle oppvekst for barn. Som en kontrast står Oslo, tilsynelatende skitten, støyende og sprøytespiss.  Kanskje det henger sammen med at folk utenbys tenker på hovedstaden som triangelet mellom Aker Brygge, Karl Johan og Plata? Oslo er så mye mye mer.

Identitetsfølelsen og lokalpatriotismen er i stor grad knyttet til bydelene. Jeg føler ikke noe kjærlighet til Karl Johan og Spikersuppa per se, men jeg elsker Bislett.

Her får jeg reparert skoene mine hos skredderen i underetasjen (han får internettpassord av oss, og gjør jobben gratis), jeg kan krite på den lokale grønnsaksbutikken, legge igjen nøkler i matvarebutikken og da jeg var gravid med bekkenløsning tilbød pakistaneren på Joker seg å bære matvarene mine hjem. En annen av de faste på Joker har  hjulpet oss med startkabler til bilen mer enn en gang.

Reiseveiene blir også kortere så vi får mer tid sammen. Både mannen min og jeg kan være i barnehagen på et kvarter om det er krise. Vi følte ærlig talt ikke behovet for bil før barn nummer to fylte ett år. Og selv nå bruker vi den mest for å besøke besteforeldre i Drammen og Skien.

Stoppet innom Stensparken på vei hjem fra barnehagen.

Likevel er det ikke til å stikke under en stol at det er dyrt å bo i byen. Vi hadde utvilsomt fått mye mer kvadratmeter for pengene bare en time unna sentrum, men vi har spurt oss: «Hvor mye plass trenger vi egentlig?» Folk bor langt trangere i de fleste andre storbyer verden over, og eier du for mange ting eier tingene deg. (Det var i hvertfall noe jeg lærte i en TV-leasing reklame som rullet og gikk på 90-tallet)

Jeg har venner i Drammen som sitter i 200 kvadratmeterstore hus og snakker om mangelen på oppbevaringsplass eller behovet for to garasjer.

Det er ikke sjelden jeg ringer dem i helgen, på vei til barneteater på Sagene eller afrikansk lekestue at de svarer med fremmedord som:

«Vi holder på å drenere hagen», eller «Vi legger nye heller i oppkjørselen. Fikk dem på salg! Kostet bare 30 000!» eller «Vi er ute for å kjøpe beis til huset». Eventuelt klipper de plenen, trimmer hekken, raker løv, legger nytt tak, måker snø eller noen av de andre tidkrevende vdelikeholdsgjøremålene vi aldri trenger å tenke på.

 

Måke snø? Nei, vi stikker heller ned i St.Hanshaugparken og går på skøyter.

Men det er klart. Vi skulle gjerne bodd nærmere besteforeldre. (Derfor holder jeg på med tung propaganda for å få mamma og pappa til å flytte til byen. De har jo 100 prosent av barna og 100 prosent av barnebarna sine her!)

Bortsett fra det er det eneste jeg synes er kjipt venner som flytter. Senest i forrige uke snakket jeg med en mamma på avdelingen til sønnen min, som fortalte de hadde kjøpt nytt hjem på Jar.

Barna leker i Stensparken. #Oslove.

Men det finnes ikke ett valg som passer for alle. Da jeg tvilte på bosted. (altså om jeg ville flytte så langt nord som Ullevål Hageby, som i bunn og grunn er en strekning på under 1000 meter) sa mannen min noe fint:

 «Husk at det ikke finnes ett perfekt sted å bo. Det finnes mange fine steder som alle ville gitt barna våre en god oppvekst. Det perfekte stedet er der vi er sammen.»

Er du vokst opp i storby, tettsted eller på landet?  Hva synes du var fordelene og ulempene? Og vil du helst gi barna dine samme type oppvekst eller styrer du aller helst unna? Hva synes du er det positive og det negative ved å leve der familien din bor nå?

Stygg og skitten by?

[subscribe2]

192

Ukas helgetips: Hvor mange rare lyder kan et orgel lage?

Noe av det fine med å bo i Oslo er at det skjer så mye gøye og annerledes ting for barna. Mathallen er en favoritt. En annen er Barnas Kulturhelg på Sagene, som denne helgen har skygge og dukketeater om en havfrue. Ukens helgetips er defintivt av det aparte slaget. Denne lørdagen kan du nemlig lære barna alt om hvor mange lyder det går an å lage med et orgel.

Etter forestillingen kan dere kjøpe mat på Lille Oliven eller en bolle på Godt Brød og spise på en benk mens barna koser seg på lekeplassen i Stensparken.

Den lekne forestillingen ledes av sanger Helene Wold og organist Lars Notto Birkeland som i utgangspunktet laget opplegget for Den Kulturelle Skolesekken. Den er derfor vist for hundrevis av barneskoleelever i Akershus, men denne lørdagen settes den altså opp på orgelgalleriet i Fagerborg kirke.

Historien handler om en  litterær organist og en nysgjerrig sangerinne som utforsker orgelet med alt fra klassiske basstoner til lettbent ABBA-musik og prompelyder.

Hver forestilling varer i underkant av en time, og det er en oppsetning klokken 12 og en klokken 14. Billetter koser 50 kroner, men med en familiepris på 150.

Ønsker dere alle en riktig nydelig helg!

Hva er dine planer for helgen?

 

[subscribe2]

0

5 tips for en topp tur til London med tenåringen

For en som er vant med å velge lunsjsted på ferie etter hvor det er ok stellerom og peile inn aktuelle lekeplasser i nærheten av hotellene er det en fryd å reise på ferie med en tenåring. Tenk, de husker selv på å tisse før vi skal ut og blir gladelig med på shoppingmaraton på Top Shop uten å måtte bestikkes med bananer og Iphone.

Som dere vet, er jeg akkurat kommet hjem fra en super langhelg i London med tantebarnet mitt.

Min Prozac. Mor fikk sneket seg innom Selfridges Food Hall.

En topp tur med en tenåring krever dog en litt annen tilnærming enn en voksenhelg:

  • Tenk moro fremfor tradisjonell kos. Bord i baren for å se kokkene i arbeid er kulere opplevelse enn det rolige og romantiske bordet i hjønet. Sushi på rullebånd istedenfor gourmetsushi.
  • Alternativ transport er topp. Ikke bare hopp i en drosje for å komme deg fortest mulig fra A til B. Hold øynene oppe for doninger som t-baner, gondolbaner, dobbeltdekkerbusser, hest og kjerre. Hvis du varierer hvordan du kommer deg rundt i byen, blir reisen en opplevelse i seg selv. Vi hadde en av vår morsomste opplevelser da vi kjørte sjanglete sykkeltaxi på svingete, brosteinslagte veier fra Covent Garden til Bella Italia på Leicester Square.
  • Man blir aldri for gammel for en leketøysbutikk! Hamleys i Regent Street er verdt et besøk i seg selv (underetasjen har masse kule gadgets for tenåringer og oss enda eldre) og milkshakebaren ShakeTastic i toppetasjen er virkelig er et must med sine 37 forskjellige toppinger. Hva med en kindersjokolade-milkshake med Werters Echte, pisket krem, karamellsaus og knuste Oreokjeks? Mangler noe sier du? Så kjører vi på med marshmellows og jordbærsyltetøy også da!

Her er mine fem beste tips for en topp tur til London med tenåringen:

Gullbillettene!

1) Harry Potter Studio Tour – Hohohoho! Tjue minutter med toget utenfor London ligger Warner Bros filmstudio, som er omgjort til et gigantisk Potter mausoleum. Her kan dere få gå gjennom den store hallen på Hogwarts, smake smørterøl, se hvordan de lagde alt fra den giantiske snakkende edderkoppen Aragon til Gygrids hode og ri på sopelimer.  Jeg var så klart selv med, kun som selvoppofrende tante.

Quidditch blir aldri det samme etter dette.

NB! Husk å bestille tid på forhånd. Det går ikke an å kjøpe billetter på stedet.

Mens niesen min valgte en boks med åtte forskjellige varianter kjørte jeg på med én stor med ostekakesmak og skogsfrukter. Yumness!

2) Sukker ruler! Fråts i Lolas vakre mini cupcakes -vil du ha oreo smak? kokos? sitron?. Du finner dem blant annet i undertasjen på Selfridges og på TopShop butikken ved Oxford Circus. Og ikke glem å kjøpe med deres fantastiske glitterstrø. Bokstavelig talt gull på alt fra fiskepudding til bursdagskaker.

Alternativt kan dere nyte makroner med fiolsmak på nydelige LaDuree eller drikke kakao i rosa kopper på Hummingbird Bakery.

Er noen født onde?

3) Musikal er ikke til å komme utenom når du er i London. Men mens mange musikaler har forbud mot barn under tre år, og mange små barn ikke synes det er så gøy å sitte to og en halv time i ro for å se en fortelling på et språk de ikke forstår, setter tweens og tenåringer pris på hooplaheyen ved en ekte londonmusikal.

Wicked, som vi så, er ytre sett en underholdende fortelling om hekser og trollmenn i Oz  (sa jeg vi digget Harry Potter?), men handler samtidig om mobbing og ungdomstid (relevant for tenåringen) og hvordan en vanskelig oppvekst og utstøting fra fellesskapet kan føre mennesker galt av sted. (Relevant for alle i denne post 22. juli-verden.)

Gøy å knaske wasabierter og edamaebønner og se dimsumkokkene i arbeid.

4) Ketsjup er ut. Ny mat er inn. Kjør på med dimsumbonanza på Ping Pong. De ligger hendig til i nærheten av Carnaby Street og lekebutikken Hamleys i Regent Street. Mens 15-åringen først ville safe og spise mest vårruller endte hun opp med å smake på – og like – det meste. Blomsterteen deres er en opplevelse i seg selv. Og den innbakte isen i deilig chewy risdeig overstrødd med kakao himmelsk.

Alternativt kan dere stikke innom Yo!Sushi Rullebåndsushien deres er en slager for tweens og teens. Og de har plenty med ikke-fisk sushi for den kresne.

Blomsterteen folder seg ut etter noen minutter i varmt vann.

5) Pamper yourself. (Og da mener jeg for en gangs skyld ikke bleiemerket) Top Shop er et selvfølgelig stopp for en hver Londontur med en tenåring. Start besøket i kjedens Oxford Circus filial med å ta rulletrappen helt til kjelleren (det er der alle de fine vintage- og unge designere-plaggene er lell) og booke en time i Blow Dry baren.

Hershesons har fem andre blow dry barer i London, blant annet på Selfridges og Harvey Nichols.

De har 12 forskjellige looks dere kan velge mellom. Alle koster 300 kr og tar 30 minutter (du kan til og med få en hurtigvariant til 150 kroner på 15 minutter) Jeg siklet både på den herlig høye Bardot’en og B52, men endte på en Half ‘n Half. Tenåringen gikk for «Wavy Gravy».

Når dere er ferdige med å dra topper og gensere over hodet, kan dere dermed synke ned i en stol og få håret fikset Hollywoodstyle. Med på kjøpet får du en forståelse for hvorfor kjendiser ala Kate Middleton alltid har så overjordisk finere hår enn oss vanlige dødelige. Hvis vi hadde hatt en frisør parat til å fintørke håret vår hver morgen hadde vi også sett ut sånn.

Alternativt ligger det både en vippe og øyenbryns bar og en negledesigneri der som også tilbyr et vidt spekter av valgmuligheter på under halvtimen.

Gøy å se seg selv med Hollywoodhår.

Men det viktigste av alt er egentlig å ikke legge opp et altfor stramt program av ting dere «må» ha gjort. Vi hadde en dag med masse som skjedde, mens resten av tiden tok vi det med ro og fulgte dagens innfall. (Dog med litt favoritter plottet inn i kartet på forhånd så vi kunne stikke innom om vi var i nærheten).

Og den fineste opplevelsen av alle var bare å få så mye uavbrutt tid sammen.

Har du reist på tur med tantebarn eller tenåringsbarn før? Eller var du på en vellykket ferie selv som ungdom? Hva er dine tips for en finest mulig reise med tenåringen?

[subscribe2]

Blow dried!

0

Skal barn bære foreldrenes skam?

Leste et nydelig leserinnlegg i Aftenposten i går. Linda Eikrem spør: «I hvor mange generasjoner bæres skam?» Hun forteller om en bestefar som var glødende antikommunist og havnet på feil side under krigen. Som barn skammet hun seg over ham, og beskriver hvordan hun som tenåring gikk omveier for å ikke treffe på bestefaren sin i det lille tettstedet de bodde.

Historien hennes ga gjenklang i meg. Pappa var riktignok 9 år da krigen sluttet og har lite å skamme seg over selv, men gjennom oppveksten har jeg merket hvordan han, tantene mine, fettere og kusiner bar en kollektiv skam over den tidigere generasjonens svik. Pappa har alltid gjort et nummer ut av hvor norsk han er og heier demonstrativt på Norge hvis vi møter Tyskland i en landskamp.

Det er kanskje ikke så rart. Tyskere  ble etter krigen pepret med postere om at holocaust og andre horrible krigsforbrytelser var det tyske folks skyld, og denne kollektive skylden har vært gjenstand for mye skriverier oppgjennom årene.

Pappa og vennene hans i barnehagen ca 1940. Hadde de noe å skamme seg over?

Forfatter Bernhard Schlink (som blant annet står bak boka den Oscarvinnende Kate Winslet filmen The Reader er basert på) har skrevet en essay samling om kollektiv skyld. Han har sett på forskning fra stammekulturer. Hvis et medlem av stammen har gjort noe galt har resten av stammen valget mellom å støte fra seg medlemmet eller beholde en viss solidaritet med vedkommende, noe som trekker dem inn i synden og fører til skamfølelse.

Selv slapp jeg billigere unna i Drammen på 80-tallet, men også jeg fikk slengt «tyskerunge» og «nazist» etter meg tidlig på barneskolen. Gutten som sa det var sju år. Linda Eikrems spørsmål oppleves derfor som høyst relevant: Hvor lenge skal barn bære foreldrenes skam?

Apropos skam.. Den stylingen min var vel ikke helt oppe og står.

I selveste Bibelen heter det: «For jeg, Herren din Gud, er en nidkjær Gud som straffer barn i tredje og fjerde ledd for fedrenes synd» , noe som kanskje ikke er så langt fra virkeligheten som det høres ut.

Tidlig i karrieren min i Dagbladet fantes det en upopulær sjef på huset. En kveldsvakt han gikk forbi hveste en eldre journalist inn i øret mitt:

«Husk! Familien hans var stripete under krigen!»

Kommentaren gjorde inntrykk. Jeg hadde aldri hørt besteforeldres gjerninger blitt brukt så direkte mot et annet menneske før, men jeg skjønte det var ektefølt.

Hvor mange generasjoner må søsteren til Anders Behring Breivik og familien hennes bære brorens og onkelens synder?  Må barn av omstridte politikere eller ledere forvente å forsvare foreldrenes valg? Er vi kommet så langt i 2012 at hvitsnippforbryterens avkom ikke blir sett skjevt på når han søker sin første sommerjobb? Hva med barn av alkoholikere?

«Arvesynd» er ikke begrenset til alvorlige hendelser. Selv syntes jeg det var ille nok at mamma var lærer da jeg var tenåring, og gikk lei av å forvarere at «morra di kjefta på meg i timen i dag».

Har du opplevd å skamme deg over en mor, en far eller en bestefar? Hva var årsaken og hva tenker du om det i dag? Og hvis du skal være helt ærlig med deg selv: Ser du litt annerledes på barn av foreldre som av en eller annen grunn er upopulære i lokalmiljøet?

[subscribe2]

0

Gi tid istedenfor ting til jul

For en stund siden sa en venninne:

«Da jeg flyttet inn i denne toromsen føltes den så romslig, men nå får jeg ikke plass til tingene mine i den lenger. Alle skap er stapp fulle.»

Løsningen? Kjøpe en større leilighet.

I julehandelen i fjor omsatte butikkene for 5 milliarder mer enn i 2010. Fordelt på hver og en av oss blir det 9900 kroner juleshopping per person. Og handelen er forventet å øke enda mer i år..

Men trenger vi mer ting? De hyggeligste gavene er tid og opplevelser sammen. Et matkurs med mamma. En teatertur med tante. Et besøk i dyreparken med pappa.

Eller enda enklere: Et overnattingsbesøk, en kinotur, en helg på hytta alene sammen.

Det er lenge siden en middag med pappa var dagligsdags.

Da faren min ble 70 år ga jeg han en middag på en fin restaurant sammen med meg. Vi fikk tid til å sitte sammen vi to, i flere timer, og snakke sammen som voksne mennesker, istedenfor -som ofte skjer når jeg er hjemme på besøk- at vi snapper inn i rollene vi er vant med i fellesskapet: Jeg, datter eller mor. Han pappa eller bestefar.

Barndomsvennene mine Hildegunn og Linda og jeg har avtalt at vi ikke gir hverandre mer ting til bursdager og jul, men setter av en helg til å finne på noe sammen. Spontant skjer jo det langt sjeldnere nå, når vi tilsammen har 5 barn å forholde oss til, enn da vi var 14 og hang rundt busskuret på Kiwi Åskollen. I fjor sjekket vi derfor inn på Farris Bad, en helg de hadde et gunstig tilbud og fikk endelig (nesten) skravlet så mye som vi har lyst til.

På Torp flyplass og klar til avgang!

Nå sitter jeg på et hotellrom i London, med en sovende tenåring ved siden av meg. Da jeg ble sammen med mannen min var hans eldste tantebarn tre år og insisterte på at jeg leste nattabok for henne første gang vi var på besøk. Nå er hun like høy som meg, skal straks søke på videregående og snakker engelsk og spansk.

Konfirmasjonsgaven til henne var en tur med en av oss til en europeisk storby, så de neste dagene har vi hverandres uavbrutte oppmerksomhet (vanligvis når vi møtes krevere fetter og onkel og andre kusiner og besteforeldre minst like mye tid og energi) til å prate, oppleve og bare være sammen.

Tror jeg har gledet meg til denne helgen minst like mye som henne!

Viktig å få i barna nok fisk!

Hvis noen har tips til morsomme ting å finne på med en tenåring i London, så del det gjerne i kommentarfeltet!

Har du gitt noen opplevelser i gave før? Hva var det? Og hvordan ble det mottatt?

0

Ukas helgetips: Spis deg glad

I’m lovin’ it!

Denne uka var jeg invitert til forfatterintervju i forbindelse med konferansen Ny Nordisk Mat på Mathallen. Jeg har ikke rukket innom Mathallen ennå, og tenkte det sikkert var litt hypa, men jeez! Love it!

Ansatte som faktisk vet hva de snakker om.

Rekker på rekker med nydelig mat, og mye mindre snobbete enn fryktet: flesk og duppe, leberwurst (min tyske pappas favorittpålegg) og rømmegrøt side om side med stinkende franske oster, britiske paier og fersk norsk fisk. Jeg hadde 40 minutter før jeg skulle intervjues og koste meg gløgg med å gå rundt og spørre å grave. Uten unntak kunne alle jeg møtte bak diskene masse nyttig bakgrunnsinfo om maten de solgte. (Det burde man jo strengt tatt ikke være overrasket over, men sånn er det blitt.)

Leve barnearbeid!

Mitt hjerte ble jo ekstra varmt av å se barn i sving med ferske råvarer. Denne dagen var det Geitmyra gård som hadde i oppgave å lage lunsj til konferansedeltakerne, så en hel bønsj 12-åringer var i full sving med å lage hjemmelagde fiskekaker og rotgrønnsaker.

Bokbad med Charlotta Renert i anledning Ny Nordisk Mat-konferansen på onsdag.

Når jeg så hørte at det for første gang skal være Bondens Marked her i helgen, med ekstra mange boder og produsenter ga ukas helgetips seg selv. Tror jeg kunne gått rundt her i timesvis og bare spist og spurt og smakt. Markedet varer fra 10 til 18.

Fin stand med boka mi!

Noe av det fine med å ta med barna på Bondens Marked er at de kan smake på så masse forskjellig mat, fra sterke geitoster til reinsdyrspølser og gruveost. Barna mine pleier å løpe fra stand til stand og smake på alt de kommer over, og så snakker vi om hva maten smaker og hva de liker eller ikke liker ved den, at smaken utvikler seg (det du ikke liker i dag liker ud kanskje når du begynner på skolen?) og at alle liker forskjellige ting. Bestemor liker for eksempel syltetøy, men er ikke glad i oliven, mens pappa ikke spiser kjøtt. Et supert utgangspunkt for en god og lærerrik samtale med de små!

Masse matinteresserte folk.

Bondens Marked er altså lørdag, mens søndag er det farsdagsmarkering på Mathallen. Da kan barna lære seg å bake brød sammen med Oslobakerne. Dette vil skje på Torget i Mathallen fra kl 12.00

Jeg hjerte ost!

Selv gikk jeg amok i paibutikken, og kjøpte med meg hjem både sjokolade og peanøttpai (min manns favoritt), sitron og marengspai (barnas favoritt) og pecanpai (min favoritt!) Datteren min synes imidlertid det var aller mest stas at jeg hadde funnet med en fem år gammel Jarlsbergost.

– Den er like gammel som meg, mamma! Det er min ost!

Møtte fine Margit Vea!

Er du mer interessert i teater setter Barnas Kulturhelg på Sagene opp Karius og Baktus denne helgen. Lørdag har du derfor sjansen til å vise barna denne favoritten for bare 50 kroner billetten. Tre forestillinger,  klokka 13.00, 14.00 og 15.00. Billettsalget åpner klokka 12, og hvert stykke varer i 40 minutter. Passer for barn fra 2 år.

Confit de canard -sandwich som ellers bare er å få tak i på Bourough Market og Torverhallerne. Yum-o-rama!

Hva er deres planer for helgen? Skal dere markere farsdagen på noe vis?

0