Jackie og JFK som småbarnsforeldre

Heller ikke Jackie Kennedy gikk med høye heler hjemme med ungene.

Hva leser du denne romjula? Selv er jeg inne i en liten fase med historiske biografier, og etter å ha slukt de to første bøkene i triologien om Henrik den åttendes nærmeste rådgiver, koser jeg meg nå med å lære mer om John F. Kennedy i den bestselgene boka Killing Kennedy

Noen som har opplevd dette her før?

Første gang jeg leste en biografi om ham var i «Historien Om» serien på barneskolen. Når jeg leser om ham i voksen alder, er det andre ting jeg fester meg med. Som hvordan han og kona, 43 og 31 år gamle måtte forsøke å leve et helt ordinært småbarnsliv i en helt ekstraordinær situasjon.

Sånn er det å ha hjemmekontor.

Da JFK ble valgt til president var Caroline fire år, mens sønnen John bare var noen uker gammel.

Det er så lett å idyllisere svunnende tider og ikoniske mennesker, og glemme at også dette var ekte mennesker med ekte problemer. Jackie var senatorfrue og allerede i offentlighetens søkelys da hun spontanaborterte i 1955. Året etter fødte hun datteren Arabella, som hadde dødd i mors liv. Etter tre år i Det Hvite Hus kom sønnen Patrick til verden med hastekeisersnitt, fem uker for tidlig. Han døde to dager gammel.

Skoletime med mamma.

Jackie bekymret seg for at datteren skulle bli fulgt etter av paparazzier på skoleveien og fikk derfor samlet sammen ti av vennene hennes til en egen skoleklasse i Det Hvite Hus. Hun ominnredet solstua til klasserom for førsteklassingene og insisterte på at alle barna skulle ha med seg egen matboks med niste.

(Dog fikk Caroline også en egen hest som het Macaroni som gresset fritt på plenen til Det Hvite Hus)

Et kyss til og så skal pappa gå og løse en krangel med Cuba om noen missiler. Så blir jeg med å leke hest. Jeg lover.

Da mannen ble skutt, var Jaqueline 34 år og tobarnsmor. Kan du forestille deg å være i den situasjonen?

På ønskelista mi når jeg er ferdig med boka om JFK kjenner jeg må bli en om Jackie selv. Liker så godt dette sitatet fra henne:

«If you bungle raising your children, I don’t think whatever else you do well matters very much.»

Er du fascinert av noen historiske personer? 

Tipper det røyk noen perlekjeder der i gården.

 

0

Foreldreliv på film

Jeg gir foreldreliv på film mye av skylda for min generasjons urealistiske syn på det å ha barn før vi selv blir foreldre.

Barna mine kommer til å være så blide og høflige alltid, ikke sant?

Du vet hvordan det er:

I Hollywood merker du alltid at du er gravid fordi du spyr (ikke fordi du blir stuptrøtt og sovner klokka sju en vanlig lørdag) , du merker at fødselen starter ved at vannet går (og da kommer det som en liten foss) , babyer ligger stort sett og gurgler og smiler fornøyd og større barn er blide og sjarmerende mot fremmede voksenvenner av deg og legger seg til å sove glade og fornøyde bare du kysser de på kinnet ( i motsetning til etter at vi har jaktet de huset rundt med tannbørsten, tvunget på en bleie, lest ørten nattabøker og allikevel blir møtt av ramaskrik når lyset slås av. Så må du kanskje liggge heeeelt stille og fake at du sover selv, mens barnet insisterer på å holde en tyrannisk liten klo fast i et bisart sted sted på kroppen din -øreflippen? føflekken under armen?- for å være sikker på at du ikke lister deg ut når de omsider lokker øynene.)

Barn. Digger alltid at mamma får besøk av fremmede menn.

Er det rart jeg generelt er skeptisk til foreldrefilmer? Stressingen til Kirstie Alley og John Travolta under den barnefødselen i Se, han snakker» ga meg alene traumer nok til å ha lyst på keisersnitt tjue år senere.

På filmplakatene jeg gikk forbi da vi var i London i sommer så «Friends with Kids» ut som en typisk klisjé: Noen kule New York hipstere, ledet ann av selveste Jon Hamm aka Don Draper fra Mad Men– får barn, og de er alle like vakre og kule.

Men filmen viste seg å være en gledelig overraskelse. Dette er en romantisk komedie, så den er ingen Oscarkandidat, men den er enkel og god underholdning som i tillegg gir noe så sjeldent som en relativt realistisk versjon av foreldrelivet. Og det uten å falle i fella med å overdrive verken hvor slitsomt eller idyllisk tilværelsen med barn er.

Middag med venner før barna har sovna.

Her er vennepar som flytter fra de frekke byleilighetene sine og ut i forstedene for å ha råd til et ok sted å bo, middagsselskaper der knapt noen får sitte ned samtidig (babyer må bysses, større barn våkner) og folk som krangler om vanlige ting som rydding og hvem sin tur det er å skifte bleier.

Og samtidig er barn noe de alle ønsker seg.

Plotet dreier seg rundt en vennegjeng på seks, hvorav to par som får barn. De single og barnløse vennene ser med avsky på hvordan livet til de før så sexgale og impulsive vennene forandrer seg, og bestemmer seg for å hoppe over hele forholdsbiten og få en baby sammen, -som venner.

(Jennifer Westfeldt som både spiller den blonde hovedpersonen og har skrevet og regissert filmen er forøvrig dama til Jon Hamm i virkeligheten også.)

Livet går strøkent for paret som ikke er et par. Med kjærlighetsproblematikken ute av bilde fordeler de gladelig husarbeid og babypass når vennene kommer på besøk. (Og så føler New York-casten seg garantert kjempeprogressive som viser en -gisp- mann med Baby Bjørn.)

Passe søt og underholdende DVD-underholdning på en sofadate en vinterkveld! Har du lyst på en annen bra foreldrefilm anbefaler jeg den strålende og kloke naturdokumentaren Babies, som jeg har skrevet mer om her.

Har du reagert på hvordan foreldre og barn fremstilles i en film på? Var dine forventninger til foreldrerollen på noe som helst vis preget av det du hadde sett på film og TV? På hvilken måte? Og har du sett noen bra filmer for eller med barn som du kan anbefale?

0

Trolldeig med en twist

Trolldeig er stas!

Noe av det digge med romjula er at barna er lykkelig opptatt med å teste ut alle de nye lekene de har fått til jul.

Her hjemme er en bil som faller fra hverandre når den kræsjer med veggen, og som 2-åringen så må bygge sammen igjen før han kræsjer den på ny, en av julas store slagere (et funn fra jeg var på Hamleys i høst), mens datteren min har fått nye tusjer og sitter oppslukt over varianter av Øisteins Juleblyant.

Jeg pleier å lage en stoooor porsjon trolldeig og la det vi ikke bruker ligge i kjøleskapet. Der holder den seg fint i flere dager, og kan dermed hentes fram når barna kjeder seg en annen dag også.

Likevel er det fint å ha noen enkle aktiviteter på lur. Trolldeig er perfekt inneaktivitet, siden den krever null forberedelser og bare er avhengig av ingredienser jeg stort sett har i huset likevel.

Her er oppskriften vi bruker:

1 del vann
2 deler salt
3 deler mel
litt zalo

Før har jeg brukt olje, men zalo gjør deigen lettere å jobbe med. Myk, men ikke klissete. Ha i litt og litt til du synes deigen har god konsistens. Blir den for myk er det bare å ha i mer av de tørre ingrediensene igjen.

Alt er mer gøy med farger!

Trolldeigen er gøy nok i seg selv sånn, men når jeg vil lage en ny vri på leken blander vi konditorfarge i. Ha i litt og litt, og husk forkle, siden det kan bli litt søl med konditorfargen. Jeg bruker konditorpasta. Den er dyr, men drøy i bruk og varer en liten evighet. Også er det kult at fargene blir så sterke. Men effekten blir fin også med vanlige konditordråper. Da blir fargene bare lysere.

Datteren min har lært om R-O-G-B-I-F i barnehagen. Regnbuefargene rød, oransje, gul, grønn, blå, indigo, fiolett. Men vi har alltid en diskusjon om forskjellen på indigo og fiolett. Noen som vet?

Datteren min satte straks i gang med å lage regnbue. Jeg fant også fram et utvalg av mine trofaste pepperkakeformer  og lot barna gå amok med å stanse ut Hello Kitty‘er, elger, trolldeigmenn og koner.

Etterpå bestemte vi oss for å lage lekemat. Lillebror ble satt til å trille druer, mens jeg prøvde meg på agurk, og datteren min sushi.

Frukten av vårt arbeid.

Trolldeigen stekte vi på rett under 100 grader natta over i stekeovnen. Dagen etter var den nye lekematen klar til å lekes med!

Fruktelig gøy!

Hva gjør dere for noe i romjula? Er dere hjemme eller fortsatt på julebesøk? Og har du noen trolldeigtriks å dele? På deigblandinger eller morsomme ting å lage? 

Neste gang skal jeg bestille spicy tuna maki også.

0

Slik bruker du opp pepperkakene

Har dere hatt en fin jul så langt?

Juleglede!

Vi har familieselskapspause i dag. Derfor labber jeg rundt i det nye ullundertøyet jeg fikk av svigerforeldrene mine, mens lillebror bygger togbanen på rommet enda større og storesøster har rappa det nye cowboyutkledningsantrekket hans og rir rundt juletreet på Lille Gubban. Etterpå i dag tusler vi kanskje ut for å ake en tur, eller så blir vi bare inne og fyrer i peisen, ser repriser av Julekongen på NRKSuper (abstinens allerede!) og spiser opp julekakene.

Det er deilig for oss alle med en pustepause etter tre selskap her hjemme så langt i jul og to til igjen før vi når 2013!

En klassisk kanapé jeg liker å lage når vi har gjester er blåmuggost på pepperkaker. Søte, krydrede pepperkaker smaker nydelig sammen med salt blåmuggost og med litt ekstra sødme fra honning og noe knasende fra mandler er dette perfekt å for å gi gjestene noe å knaske på når de kommer. Blåmuggost blir bare bedre av å stå i romtemperatur så i motsetning til f.eks Jarlsberg ost blir den ikke svett, men bare ekstra myk og kremet.

Pepperkaker med Gorgonzola, honning, mandelflak og blåbær. Blåbæret kan sløyfes eller byttes ut med fiken, rødt eple eller en pæreskive.

En annen bonus er at jeg på denne måten bruker opp (noe) av den gigantiske haugen med pepperkaker barna bakte sammen med bestemor før jul. En annen måte å gi pepperkakene nytt liv på er å smuldre den over vaniljeis, eller bruke pepperkakesmulene som bunn i en ostekake (noe å vurdere for nyttårsaften?) istedenfor de tradisjonelle Digestive kjeksene.

Har du noen tips til andre ting å bruke pepperkaker til så del gjerne i kommentarfeltet!

Har dere flere selskaper igjen denne jula, eller er det pysj og tegnefilm og aking som står på programmet nå?

0

Dagene er lange, men årene er korte

Håper dere nyter disse juledagene med store gaveberg, sauseflekker på kjolen, sukkergira unger og alt. Før vi vet ordet av det er barna på backpacketur jorda rundt , og vi sitter igjen i altfor tomt hus og hører på Julekveld i skogen mens vi mimrer over barnelatter og bilbaneskruing og bollekinnsklemmer.

Ønsker dere en riktig gledelig jul!

Mange klemmer fra Susanne

0

Jula jeg glemte det aller viktigste

Cecilie Melli kjole? Check. Julepynta hus? Check. Kalkun og nøttestek i ovnen? Check. Gaver pakka inn? Check, check og check. Men hadde jeg tenkt på det viktigste? Absolutt ikke.

Det var julaften kvelden. Huset luktet edelgran, røkelse og risgrøt. Vi hadde sett 3 nøtter til Askepott. Vi hadde lagd snømann i hagen og akt på Idioten. Datteren min hadde funnet mandelen i grøten og gitt marsipangrisen til mamma. Vi hadde gått rundt juletreet og sunget alle de tre sangene 3-åringen hadde lært seg i barnehagen, og nå var gavene pakket opp. Bak datteren min lå en haug med nye bøker, Memospill, Pippidrakt og Lego. Likevel var hun ikke fornøyd. Underleppen bevret litt.

Juleglede og idyll. Men hvor lenge var Adam i paradis?

– Hva er det? spurte jeg. – Har du ikke hatt en fin julaften? Se så mange fine gaver du har fått!

Jeg tenke kanskje hun var misfornøyd med fangsten. Taklet ikke den lille to-åringen at pakketsunaminen tok slutt?

Datteren min svarte ikke, bare ristet på hodet og pirket på en riskremflekk på den røde julekjolen sin.

– Er du lei deg for noe?

Hun nikket.

– Hva er det for noe? Du kan si det til mamma, vet du?
Var det de dumme Disneyprinsessene jeg hadde nektet å kjøpe?Det bråkete plastpianoet jeg hadde gått rolig forbi i lekebutikken?

– Det var ingen gaver fra meg! Alle dere andre fikk gi bort gaver, men ikke jeg!

Å, søren.

-Men det sto jo, «Fra jentene dine» på høytalerne til pappa, prøvde jeg meg på. De var jo fra meg og deg sammen!

– Men de var ikke fra meg. Ikke fra bare meg. Det er uuuurettferiiiidg!

Hva hjelper det at pappa blir glad for trøffelsalt når du ikke har fått være med å plukke ut gaven selv?

Gulp. Jeg trøstet som best jeg kunne, men kunne ikke vri meg unna at hun hadde et poeng. Barnehagekunsen var gått til bestemor og bestefar som feiret jul med svogeren min i år, og ellers hadde jeg tatt meg av gaver til både pappa, lillebror, Mormor, Opa og Tante. Kjøpt noe de ønsket seg, pakket inn og skrevet fra alle oss på kortet.

Men barn har like stort behov for å gi som alle oss andre. Kanskje større. De higer etter å være til nytte, være en del av fellesskapet, bidra til å gjøre familien glad. Istedet har vi voksne lett for å fikse alt for dem og glemme at det å gjøre selv er hele vitsen. Etter denne jula har jeg alltid passet på at det ligger egne gaver under juletreet som barna har vært med å plukke ut og pakke inn selv. Det trenger ikke være store greiene:

Smelta sjokolade. Kakepynt. Pinne. Finfine julegaver fra barna!

Poenget er at barna opplever at det er de som gir, og ikke bare får og får. For uansett hvor gammel du er, er det jo det å gjøre andre glade som er det fineste med jula, er det ikke?

Har du gått på en smell når du skulle feire jul med barna før? Hvordan løste du det?

 

0

Fine pakkeidéer med gråpapir

Har du fått alle julegavene i hus ennå? Jeg var flink og gjorde unna mye gaver da jeg var i London med tantebarnet mitt og siden i Thailand med familien, så i dag skal jeg bare handle de siste småtingene. Etterpå blir det juleinnpakningsbonanza!

Nettet formelig flommer over av kreative pakketips om dagen, men jeg liker ikke å bruke masse tid og penger på dyr innpakning når jeg først har kjøpt en gave. Derfor pleier jeg å pakke inn i enkelt og miljøvennlig gråpapir – men det trenger slett ikke bli kjedelig for det.

Her er mine favoritt-tips for å enkel, men effektfull pakkepimping med barna:

1) Konfetti: Konfetti er alltid gøy, og med lim ved siden av kan barna kose seg lenge med å pynte opp gavene sine.

2) Pomponger. Husker dusånne pomponger vi alltid lagde på Fritidshjemmet sånn på slutten av 80-tallet?  De får nytt liv som pynt på pakkene. Pomponger er forøvrig supert tidsfordriv for barn ned i 3-årsalderen.  Husker du ikke hvordan man lager dem finner du en fin forklaring her. 

3) Snøkrystaller. Papirduker er lettvint moro for barn som er store nok til å håndtere saksa selv. Datteren min har fått skikkelig dilla og masseprodusert papirduker i hele høst. Nå kan de endelig brukes til mer enn å henges på vinduet.

4) Garnrester. Har du garnrester liggende kan dere lage årets fineste gaver ved å surre de rundt gråpapirpakkene. Jo flere farger jo finere. Regnbuer ruler!

5) Granbar. En kvist fra juletreet eller annet grønt liver opp. Billigere (og mer miljøvennlig) blir det ikke!

6) Klovneansikt. Pompongene kan også brukes på andre måter. Som nese i et ansikt får du morsomme klovnepakker. Perfekt til små venner. La gjerne barna tegne øyne og munn på gavene selv.

7) Post it. Har du hverken garn eller konfetti for hånden, klarer du kanskje å grave opp noen post-it lapper fra kontorskuffen? Klippet i sirkler lyser de neonfint opp på gråpapiret.

Er du ferdig med alle julegavene i år? Og har du kanskje noen innpakningstips på lur?

0

Slik lager du lettvint julegodt

I Kaluzafamiliens julefeiring har vi alltid sju slag. De er som følger:

  1. Kranskekake -kjøpt i butikken, etter kriteriet: «Jeg vil ha den med flest smellbonboner»
  2. Krumkake – mammaen min baker med mormors gamle krumkakejern og tar med hele boksen inn til Oslo. De andre får én hver. Jeg spiser søttitre.
  3. Christstollen – for å hedre min tyske kulturarv
  4. Pepperkaker – barna baker sammen med bestemor. Eventuelt kjøper jeg en ferdigdeig på Ikea, spiser halve deigen (og oppfordrer barna til å gjøre det samme) og baker ut resten. (Se! Jeg KAN bake!) Pleier også å spare en god klump pepperkakedeig jeg kan ha liggende i kjøleskapet og mumse på, eventuelt blande inn i litt myk vaniljeis og servere til dessert med knuste pepperkaker på toppen. Yum!
  5. Christmas Pudding – jeg elsker alt som er britisk, og denne smaker nydelig med litt is ved siden av. Søsteren min og jeg kjøper alltid med hjem om vi er i London. De holder seg over ett år i kjøkkenskapet.
  6. Panettone – den perfekte juleselskapsdessert. Jeg kjøper en vanlig en og customizer med hjemmelaget mascarponekrem og appelsinsmak. Si ifra om dere vil ha oppskrift!
  7. Julekake – et must for frokosten i romjula. Med setersmør og brunost på. Mmmm….

Jeg <3 sjokolade! Kanskje med litt maldonsalt og hakkede peanøtter i?

Jeg synes det er mye viktigere å velge ut de juletradisjonene familien min og jeg faktisk liker og synes er gøy, enn å forsøke å presse oss inn i en prefabrikert forestilling om hva en familie «må» gjøre før jul.

Denne siste helga før jul er så full av ting som skal fikses at noe helgetips blir overflødig. Pust heller med magen, og la barna prøve seg på å lage julegodt om de kjeder seg.

Heller enn å ha én kveld som er sånn:

«Nå skal vi sette oss ned og lage ti slags julekonfekt i en omgang, dere»

er jeg nemlig veldig fan av å ha ingrediensene liggende og lage litt og litt etterhvert som a) barna har lyst b)  Jeg har spist tom godteskåla c) vi er inne og kjeder oss.

 

Sjokolollipos klarer selv de minste barna å lage. Dropp vannbad og smelt heller sjokoladen i 1-2 minutter i mikrobølgeovnen. Husk å røre hvert 30. sekund, så brenner ikke sjokoladen seg.

Det geniale med marsipan og sjokolade er at det varer en liten evighet. Jeg pleier å smakssette marsipanen på forhånd med ting som appelsinskall og appelsinjuice eller pepperkakekrydderier (muskat, kanel, ingefær og knust nellik) og ha liggende pakket inn i plast i kjøleskapet.

I skapet har jeg en blanding av mørk, lys og hvit sjokolade og selvsagt masse kakepynt.

Da er vi good to go på et blunk om jeg trenger å aktivisere de små.

Marsipan med pepperkakesmak, dyppet i en blanding av lys og mørk sjokolade. NAM!

For dagens utgave av Dagbladet har jeg smelt sammen fem varianter. De ble så gode at barna og jeg har gått og momset konfekt dagen lang denne uka, mens vi har hatt Julekongen-maraton og ventet på at feberen deres skulle gi seg.
Avisa har også stort intervju med meg i dag der jeg deler flere tips og triks for hvordan du stressfritt kan lage digge julegodterier med de små.

Baker dere sju slag til jul? Hvilke juletradisjoner har du tatt med deg videre og hvilke synes du bare er stress? Og har du noe tips til enkle julegodterier som barna også klarer å lage?

0

Barnas 9 beste bokgaver

I går ga jeg dere en liste over de 9 beste bokgavene for voksne, og i dag er det barnas tur. I anledning Thorbjørn Egners 100 års jubileum er det mye fokus på gamle, norske klassikerne. Både i bokbutikker og på teaterne (Nationaltheateret setter opp Folk og Røvere i Kardemommeby nå, mens Riksteateret turnerer med Hakkebakkeskogen)

Vi er store Egnerfans selv (sommerens høydepunkt var overnatting inne i Kardemomme By!), men det er uttvilsomt kommet ut mange norske barnebøker siden Egners tid som også fortjener oppmerksomhet. Og barna fortjener kanskje også noen bøker, som er laget med deres generasjon i tankene? Det fine med å gi bort nyere, norske bøker til jul er at mens de fleste barn har bunker med Astrid Lindgren og Thorbjørn Egner lenge før ettårsdagen, kan flere av disse være uoppdagede perler.

Her kommer derfor en liste over 9 norske barnebøker som defintitivt fortjener en plass under juletreet:

1. Odd er et egg – Faste lesere av bloggen vet hvor stor fan jeg er av arbeidene til Lisa Aisato, som i mine øyne er landets flinkeste illustratør. Boka hennes «Odd er et egg» er en nydelig og varm bok om det å føle seg annerledes. Odd har nemlig et hode laget av egg og kan ikke være med de andre barna ut å sykle eller leke. Historien ender heldigvis godt, og er både gripende og morsom. Passer for barn fra 3-8 år, og er et supert utgangspunkt for å snakke med barna om hvordan det er å føle seg utenfor.

2. Gabba Gabba Hey handler om voksne som setter egne behov før barnas fordi de vil være unge og kule. Faren til Knut elsker nemlig tivoli så mye at han ikke riktig får med seg at Knut egentlig er livredd for berg og dalbaner.  Vil han tørre å si ifra? Gry Morsund står for de fantastiske, fagresprakende og elleville illustrasjonene i boka. En super barnebok for barn fra 4 til 8 år.

3. Bukkene Bruse på Badeland er en annen favoritt illustrert av flinke Gry Morsund. Bildene er overflødighetshorn av detaljer og morsomme bihstorier, som barna mine elsker å gå på oppdagelsesjakt i. Fortellingen tar for seg den klassiske historien om det slemme trollet og de tre bukkene, bortsett fra at de i denne fortellingen stopper innom et badeland på vei til seters (de har glemt skiftetøy, men får låne noe Borat-liknende greier i gjennglemtkurven). Men så følger det skumle trollet etter..  Mine barn elsker å rope «Hasta la vista, baby!» når trollet suser ut av vannsklia. Denne boka har litt mer tekst, og passer for barn fra 4-9 år.

4. Når alle sover Kjenner du noen barn som synes det er gøy å ødelegge? Tråkke ned på sandslott og rase legotårn? Da vil de nok kjenne seg igjen i fortellingen om Boba. Hver natt, når alle i byen sover, kommer nemlig Boba og ødelegger alt. Etterpå kommer Lille Fetir Lutemann og bygger alt opp igjen før folk våkner. Det er bare to som vet hva som skjer: Bakeren og datteren hans Murielle. Boka handler om vennskap og lojalitet, og er passe absurd («Lille» Fetir Lutemann er f.eks 28 meter høy) og orginal. Passer for barn fra 5-9 år.

5. Ville Wilma: Vilma bor sammen med pappaen sin, har briller og snekkerbukser og når hun er redd for noe vrikker hun på rompa, snurrer rundt, og sier: ”Jeg er fantastico”. Andrea Bræin Hovig har plassert Vilma tydelig i vår tid. Her er en lege som er utbrent og en pappa som skal gifte seg på nytt og drar på bryllupsreise til Syden. Historien tar for seg de vanskelige følelsene knyttet til å få en ny bonusmor (selv om du egentlig synes hun er ganske snill) og bli storesøster. Historiene om Vilma er velskrevne, morsomme og er perfekte nattabøker for barn som liker litt lengre historier. Passer fra 5-10 år.

6.  Nilsen og stellebordet Dere som har fulgt bloggen min en stund vet at dette er 2-åringens absolutte favorittbok. Serien om Nilsen er morsomme og realistiske med en tydelig 2010-talls profil. Mamma bestikker Nilsen med fjernkontroll og mobiltelefon på stellebordet, men unnslipper ikke bæsjekrisa likevel. Gjenkjennelig og gøy, med naivistiske tegninger. Dette er en del av en større serie om Nilsen og storesøster Dina, og alle bøkene holder høy kvalitet. Jeg har skrevet mer om dem her.  Passer for barn fra 0 til 6 år

7. Se og Si ordboka mi. Kari Grossmann har tegnet barnebøker i over tjue år. Bøkene hennes om Lillesøster er vellkjent, det er også den nyere serien om Malvin. Men visste du at Kari er dama som lagde de klassiske Kristin og Håkon-maskottene til Lillehammer OL? Vi er mange som stolte gikk med pins av på Helly Tech jakkene våre på tidlig 90-tall.

Da datteren min ble født fikk jeg Se og Si ordboka i gave av en venninne, og det ble en slager fra dag 1. Når barna mine ennå var babyer var det fint å bruke de eksepsjonelt detaljrike og fargesterketegningene for å fange oppmerksomheten deres og prate om det vi så. Ettersom de ble større syntes de det var gøy å gå på jakt i bøkene, enten jeg ba de finne elgen (som gjemmer seg på hver side) eller badeanda eller en dame med barnevogn. Tegningene til Kari Grossmann er aktuelle, men tidløse og er en super måte å utvide barnas gryende ordforråd på. Flott gave til barn fra 0-4 år.

8. Johannes Jensen– Hos oss elsker vi alle de tre bøkene om denne stor-tannede krokodillen: «Johannes Jensen føler seg annerledes» handler om nettopp det å være litt utenfor (Johannes forsøker blant annet å teipe opp halen sin, noe som er både upraktisk og vondt), «Johannes Jensen og kjærligheten» handler om å forelske seg, mens i «Johannes Jensen opplever et mirakel» venter han og Frida barn. Bøkene er tydelig plassert på Majorstua i Oslo, noe jeg selvfølgelig er fan av, men aller mest er jeg fan fordi historiene er lettleste, morsomme og fengende. Passer for barn fra 2-8 år.

9. Pannekake Frida Serien til Mari Sager oppdaget vi på en av våre månedlige turer på bibiloteket, og de ble fort ble femåringens favoritt. Denne fortellingen er jeg ekstra glad i. Den handler om Frida som skal være med pappa og spise pannekaker på en hytte i skogen, og hun gleder seg maks. Kanskje kan hun spise 20 pannekaker? Eller 40? På veien opp finnes det ingen snillere enn pappa. Men så må de vente så lenge på pannekakene at Frida spiser seg mett på ertesuppe og da blir hun rasende. Pappa er den dummeste i verden.

Det fine med denne boka er at både barn og voksne har noe å lære. Jeg blir nemlig veldig inspirert av hvordan pappaen til Frida takler situasjonen. Han lager ikke noe nummer ut av alle de dumme tingene Frida sier, men har forståelse for at hun trenger å rase fra seg i fred. Og det tror jeg jommen funker bedre enn å kjefte i virkeligheten også.  Jeg digger også Monster Frida der Frida skal være med pappa på jobben, og aaaalle skal si hvor mye hun likner på faren sin. Bøkene om Frida er topp for barn fra 5-10 år.

Hvilke bøker er favoritter hjemme hos deg om dagen? Har du tips til flere norske barnebøker jeg burde sjekke ut?

[subscribe2]
Om mitt samarbeid med Tanum.no se her.

0

De 9 beste gavene fra bokbutikken

Mine to favorittting å gi bort til jul er mat og bøker. Mat av åpenbare grunner (hvem blir ikke glad av en kurv med en digg ost, en bra balsamicoeddikk eller hjemmelaget konfekt, liksom?) og bøker fordi det er en ting det er vanskelig å få for mye av og det er lett å bytte.

For deg som fortsatt har noen julegaver igjen kommer derfor mine beste tips for julegaver fra bøkenes verden:

Kjøkenbenkrealisme. Dette er en av de aller beste bøkene jeg har lest i år. Begynte å streke over ting jeg synes var bra underveis, og da ble fort hver eneste side seende slik ut:

I boka har forfatter Olaug Nilssen intervjuet en rekke foreldre med forskjellig ståsted om jobb og barn: hjemmeværende kvinner (og en mann!), deltidsarbeidende både frivillige og ufrivillige, sjefer og leger med lange arbeisdager. Det jeg liker er at Olaug sørger for at historiene ikke havner i skyttergravene.

Her forteller Samtiden sjef Cathrine Sandnes om hvordan hun sier nei til alle ekstra oppdrag av hensyn til barna sine, alle foredrag, alle medieforespørsler og innrømmer at det nok går utover markedsverdien hennes på arbeidsmarkedet.

Hun trener ikke og nedprioriterer det sosiale livet for å få tid til å legge barna hver kveld. Og hun har bitt i det sure eplet og skaffet seg vaskehjelp. For som hun sier:

«Vi jobber fullt begge to, vi har ikke familie i nærheten. Historisk sett er det ingen familiestrukturer som har eksistert på denne måten. Til og med Aslaks farmor, som var hjemmeværende, hadde barnepike.»

Parallelt forteller Olaug sin egen historie, med et barn som utredes for Aspergers og hvordan hun slites mellom ønsket om å være mer tilstede for barna og en spennende stilling med mye reisevirksomhet i Kulturrådet.

Boka er et mottstykke til glansbildene det er så lett å få av andre kvinners liv når vi bare møter dem i solskinnsintervjuer på TV og glansede dameblader. I «Kjøkenbenkrealisme» blir det åpenbart at alle må ta tøffe valg, alle må prioritere vekk noe, ingen har den perfekte fasiten. Dette skal bli min faste gave til venninner når barna deres bikker ett år. En bok som får deg til å tenke!

Andre gode julebokidéer til venner med barn er:

Lag nye fargestifter av brukne, gamle. Ett av 52 kule tips hentet fra Familiesirkus.

Familiesirkus som gir 52 oppfinnsomme og lekne tips til gøye ting du kan finne på med barna. Jeg har skrevet om boka før på bloggen, så du kan lese mer om den her!

Har du en fingernem venn gir Mari Meliot enkle fremgangsmåter på å sy alt fra gravideklær du faktisk har lyst til å gå med (digger tulipanskjørtet og den vendbare capen) til barneklær, stellemattet og enkle leker i Sy til barna.

Og selvsagt er «I boks -den lille matpakkeboka», den perfekte julegave til alle mammaer og pappaer som har eller skal få barnehage eller skolebarn i 2013. Bare å stikke innom meg om du har lyst til å få den signert før jul!

Et annet tips er å gi bort en Kindle.  (ja, ja, alle forlagsfolk og bokhandlere, jeg vet dere kommer til å hate meg nå.)

Jeg ga det til mannen min til bursdagen hans i fjor, og det tok bare noen uker før jeg begynte å rappe den av han så ofte at jeg måtte få meg en selv også. Jeg, som har ansett papirbøker for å være blant mine beste venner siden jeg snek til meg Karolines «Da klokka klang» og lærte meg å lese selv ved hjelp av Fiffi og Foffo, var altså ikke vanskeligere å lede bort fra mine elskede døde trærs side straks en kjekkere frier viste meg eblekket sitt.

Fordelene er nemlig åpenbare: Bøkene koster en brøkdel av hva jeg må ut med for å kjøpe fysiske bøker på Amazon, jeg sparer plass i min altfor overfylte bokhylle, når jeg trenger en ny bok har jeg den i løpet av sekunder og på reise (som da vi nylig fløy 11 timer hjem fra Thailand) kan jeg pakke med meg ti bøker i håndbagasjen uten at det veier mer enn 170 gram.

Det spesielle eblekket gjør at det blir like avslappende for øynene å lese på skjermen som på et hvilket som helst papir. En annen ting jeg liker er at Kindlen gjør meg bedre i engelsk. Når jeg kommer til et ord jeg ikke kan holder det å flytte pekeren foran så får jeg en fullstendig definisjon. Love it!

Da jeg kjøpte Kindle ble den levert på døra etter 3 dager, så med andre ord har du fortsatt en mulighet til å rekke det til jul. Så hvis kjæresten din eller foreldrene dine liker å lese bøker på engelsk er dette en strålende julegave. (For norske bøker, kokebøker og fotobøker kjører jeg fortsatt gode, gamle, fysiske papirvarianter.)

Til bestemor og bestefar er Ingar Sletten Kolloens verk om Dronningen en sikker vinner.

Det er også Aage Bochgreviks ekstremt vellskrevne og godt researchede bok om 22. juli, En norsk tragedie.  Den tar for seg informasjonen om Breiviks barndom og oppvekst som ble hemmeligstemplet i retten, og er med på å gi en forklaring på hvordan det kunne gå så galt med en tilsynelatende helt vanlig gutt fra Oslo Vest. For her skal du virkelig ikke skrape dypt under overflaten for å få fram skamfølelsen over hvordan vi som samfunn tillater at vi da som nå har et foreldrevern fremfor et barnevern som svikter barn som har det vondt.

Den stikk motsatte fortellingen om 22. juli får du i fotograf Andreas Gjestvangs nære og nydelige «En dag i historien». Jeg blir så glad av å se hvordan bøkene klarer å bringe meg ny kunnskap og innsikt om et tema jeg trodde jeg visste alt om og egentlig er litt lei av å lese om. «En dag i historien» nevner ikke Brevik med ett ord.

Her er det ungdommene og deres senvirkninger som er skildret med knappe setninger og fantastiske portretter, 43 på rekke og rad. Det som slår meg når jeg leser den er hvor utrolig unge barna på Utøya faktisk var, og hvordan de slett ikke kan bestemme seg for at de er «lei av å høre om Utøya nå». Dette er unge som er nødt til å leve med konsekvensene av Breiviks grusomhet i mange år fremover, og det er det bra for oss alle å bli minnet på.

En god og viktig bok!

Et siste voksenboktips er biografien til Hilary Mantel om Thomas Cromwell. 

Heller ikke her trodde jeg det var mulig å skrive en fortelling om Henrik den åttende og konene hans som kunne gi meg ny informasjon, men jeg slukte første og andre bok i serien da vi var på ferie (Mantel jobber med tredje boka nå. Gleder meg!!). Ulvetid er spennende, fengende og lærerrik på en gang. Perfekt for en litt historieinteressert onkel eller tante!

Følg med på bloggen i morgen: Da kommer jeg med tips for de de beste bokgavene til barna!

Har du lest noen gode bøker i år? Kommer du til å gi bort noen bøker i gave? Hva er dine tips for årets harde pakker?

Om mitt samarbeid med Tanum se her.

0