Hvorfor har Barbie har fått restylane i leppene?

I forrige uke snakket vi om prinsessedrømmer og samtalen havnet over på Barbie.

Jeg har mildest talt et anstrengt forhold til henne. Til bursdagen sin ønsket datteren min seg en av disse anorektiske dukkene. Jeg ville jo heller brent av meg hånda enn å plukke med meg en Barbie av egen fri vilje i lekebutikken, men samtidig har jeg ikke lyst til å bli hun moren i About A Boy. Du vet, hun som tvinger sønnen til å gå med hjemmestrikket regnbuegenser så han blir kastet stein etter på skolevei.

Jeg ga derfor etter for presset og lot besteforeldrene gi barnetbarnet det hun ønsket seg mest. Dog ikke uten en liten monolog til femåringen om de uproposjonalt lange beina til denne dukka og hvordan midjen hennes er så smal at hvis hun hadde vært ekte hadde hun knekt i to. BBC lagde forresten en morsom illustrasjon av hvordan en ekte kvinne hadde sett ut med Barbies mål.

Hun har for eksempel 50.8cm rundt midjen (20 tommer). Victoria Beckham blir rene blubba ved siden av med sine 58,4 cm (23 tommers)

Men jeg er selv vokst opp med å leke med Barbie (mamma ville aldri kjøpe det til meg, men vi hadde noen snille venner i Minnesota som sørget for en jevn strøm av astronaut Barbier)  og husker venninnen min Margaret og jeg brukte timesvis på å leke kule voksne med dem. Vi lagde til og med små visittkort til Barbiedukkene våre. Inspirert av Lov og Rett i LA var de selvsagt advokater. Søsteren min hadde også en superkul Astronaut Barbie (dog med en stram, skinnende og sexy romdrakt med knehøye lilla støvletter til.)

Dukkelek i seg selv er altså både kreativt og utviklende. Utseendet til Barbie er det verre med. Det som overrasket meg mest når jeg etter tjue år på ny fikk dokka i hus er at Mattel faktisk har klart å lage oppsynet hennes enda mer kunstig og uoppnåelig.

Se på dette:

Det er ikke alle som eldes med stil.

Min gode, gamle «My First Barbie» ser ut som Sandy i Grease ved siden av disse Mean Girlsene. Siden 1989 har Barbie tydeligvis vært stamgjest hos Morten Kveim og fått seg både falske vipper, pluss en god dose restylane i leppene. Øynene hennes er på mystisk vis også blitt enda katteaktig større (vet ikke om Morten klarer akkurat det) Samtidig er garderoben hennes som klippet ut av Paradise Hotel (for ikke å si Skippergata) og får min Barbie til å se ut som hun er Amish.

Barbiestyling før og nå. Min Barbie hadde også en fin, bredbremmet gul hatt til dette antrekket, som har blitt borte en gang på veien.

Dog var ikke alt bedre før. I 1965 kom Slumber Party Barbie sammen med en badevekt permanent innstilt på 49 kilo og boka «Hvordan gå ned i vekt» der rådene inni enkelt og greit var «Ikke spis..»

Tror du barna påvirkes av hvordan lekene de omgir seg med ser ut? Hva tenker du om utseendet til dukker som Barbie?  Lar du barna dine leke med dem?

No Comments
  • JunePune

    03/12/2012 at 11:58 Svar

    Litt sånn som deg jeg også.. Minstemora her på snart tre ELSKER Barbie, mest fordi det er smått og hun elsker å kle av og på og dille med sånne småting, men jeg vet ikke jeg..

    Pappaen her i huset tenker ikke sånn, så om hun skal få får vel han kjøpe den 😉

    • Susanne Kaluza

      05/12/2012 at 07:39 Svar

      Ja, det er den finmotoriske øvelsen som slår ann her hjemme og. Skulle bare ønske hun kunne øve på det med noen litt sunnere leker 😉

  • k.

    03/12/2012 at 12:13 Svar

    det finnes alternativ! Men når ungen har bestemt seg for noe.. nei, det er ikke lett.

    • Susanne Kaluza

      05/12/2012 at 07:40 Svar

      Alle alternativer mottas med takk! Gjerne noe som er plastic fantastic nok for 5-åringen men sunn nok for mor 😉

  • Torill

    03/12/2012 at 14:08 Svar

    Når jenta ikkje legg merke til at eg har mascara under augene, går kledd som ein boms osv om morgenen, så tenker ho nok ikkje over at Barbie er unormal tynn heller… Eg let vere å seie noko om det og lar ho leike med det ho vil mest. Om eg legg merke til at fokuset endrar seg så får eg heller ta ein samtale.

    Eg trur forresten Barbie berre er trendy når det gjeld restylane, haha! Huff…

    • Susanne Kaluza

      05/12/2012 at 07:41 Svar

      Jeg tror ikke hun legger merke til det bevisst jeg heller, men underbevisst? At det er med på å feste et bilde i hjernen hennes av hvordan vakre og vellykkede jenter skal se ut? Ikke vet jeg..

  • marianne

    03/12/2012 at 15:10 Svar

    Enig at de nye Barbiedykkwne ser litt vel porno ut. Mini hos oss har etter mye mas og mange kameler svelget fått arve min 80-tallsBarbie med legefrakk (satt langt inne hos mammaen min også….). Enig at hun er sunnheten selv ved siden av JerseyShore Barbien Mattell har laget nå. Foretrekker riktignok at mini leker m dukker heller enn tid tilbrakt foran tv og iPad så alt blir en avveining. Vanskelig å leve opp til de idealene jeg satt for meg selv før barnet kom i hus.

    • Susanne Kaluza

      05/12/2012 at 07:43 Svar

      Jersey Shore Barbie?? Mørke…

      Men godt poeng. Dukker er bedre enn TV og Pad. Finnes jammen ingen fasit på dette foreldregreiene!

  • fru storlien

    03/12/2012 at 21:12 Svar

    Jeg hadde større motforestillinger mot baby borndukkene som tydeligvis skal gi småjentene et lynkurs i det å være mamma. Barbie er så usannsynlig at de er bare lek, i likhet med diverse action man, ninja turtles og andre monstre.

    • Susanne Kaluza

      05/12/2012 at 07:45 Svar

      Jeg gir Baby Born dukker til både datteren og sønnen min og tenker mer på det som en måte å kopiere det de ser mamma og pappa gjøre på (om de har / skal få småsøsken da) Og så er jeg ikke så redd for å lære dem i det små å passe på/stelle babyer. Det er jo endel av virkeligheten for de aller fleste av oss som voksne lell. #jegvilhamassebarnebarn 😀

  • Fru Thoresen

    03/12/2012 at 22:23 Svar

    Jeg elsket å leke med Barbie da jeg vokste opp. Venninnene mine og jeg kunne sitte i timesvis å pynte og stelle med alle dukkene og alle klærne. Jeg kan ikke huske at tanken slo meg en eneste gang at jeg ville se sånn ut eller var misunnelig på noen måte.

    Det som har satt spor hos meg, har vært alle dame-plakatene mine to storebrødre hadde på veggene – damer som var langt unna hva jeg noen gang kunne bli seende ut som. Og TV – jeg ønsket å være like kul som jentene på tv.

    Så nei, jeg personlig tror ikke barn blir så voldsomt påvirket av leker – tror det har mer med alt rundt.

    • Susanne Kaluza

      05/12/2012 at 07:46 Svar

      Tror du ikke alle slike usunne idealer virker inn da? Selv om vi kanskje ikke tenker over det selv? Både Pamela på veggen og Barbie i lekekassa? Ganske tydelig signal om at det er blonde, tynne og storpuppede vi skal være?

  • Victoria M

    03/12/2012 at 22:43 Svar

    Jeg virkelig elsket Barbie som liten. Synes dukkene var så utrolig vakre å se på, og hvor fine de ble med alle de glitrende kjolene 🙂

    Allikevel endte jeg opp med å klippe av håret på den ene, slik at de kunne ha sex. Er spent på å se hvordan mine barn vil bli!!

    • Susanne Kaluza

      05/12/2012 at 07:53 Svar

      Hahaha, de fikk kjørt seg de Barbie og Ken dukkene etterhvert ja! 😀

  • Trude A

    04/12/2012 at 00:48 Svar

    Jeg elsket å leke med barbie da jeg var liten, men jeg tenkte aldri på at hun var unormalt proposjonert i forhold til et levende menneske. Det tror jeg ingen barn klarer å se, med mindre vi voksne driver å påpeker det. Kan vi påvirke barna våre til å begynne å tenke «for tidlig» på skjønnhetsidealene med et sånt fokus i vårt forsøk på å beskytte dem fra det?

    • Susanne Kaluza

      05/12/2012 at 07:55 Svar

      Jeg vet ikke, men jeg tenker nok det kanskje påvirker oss, selv om vi ikke tenker på det? At summen av blonde, tynne, storpuppede jenter tilsammen skaper usunne skjønnhetsidealer vi tar med oss inn i tenårene og voksenlivet? Hva hvis alle de pene dukkene vi lekte med hadde vært str M eller L? Mørke i huden? Korthårede?

  • Hanna

    04/12/2012 at 15:07 Svar

    Haha, sjekk de puffermene!

    Jeg må innrømme at jeg gruer meg til den dagen Emeline ønsker seg en Barbiedukke. På den andre siden lekte jeg med Barbie uten å ta skade av det, og tenkte egentlig aldri på hvordan hun så ut. Jeg likte bare å kle de opp og bytte klær med én gang de var ferdig påkledde 😉 Da venninna mi fikk beskjed om at niesen hennes ønsket seg Barbie til bursdag googlet jeg litt for å se hva som fantes nå for tiden. Det største sjokket jeg fikk var da jeg fant Thumbelina/Tommelise-Barie som jeg trodde skulle være liten og søt, men som har de sykeste, tynneste bena i dukkehistorien. Du må google henne! Nei, ikke gjør det, du blir bare kvalm.

  • Susanne Kaluza

    05/12/2012 at 07:57 Svar

    GRØSS!! Det der er det sjukeste jeg har sett. Nicole Richie minus 10 kilo.

  • hunblogger

    05/12/2012 at 21:29 Svar

    Oi, jeg kjenner jeg får dårlig samvittighet her, vi som på en måte har en Ken og Barbie-blogg (som egentlig handler om samliv!).

    Jeg tror ikke småjenter reflekterer særlig over Barbies «perfekthet» og urealistiske kroppsproporsjoner. Men om det går inn hos dem ubevisst, det er jeg litt usikker på. Og i så fall – jeg liker det ikke.

    Da jeg var liten klippet jeg også min Barbie (snau). Jeg var helt uinteressert i utseendet, men sparte alle ukepengene mine for å kjøpe antrekk. Ikke prinsessekjoler nei, men klesplagg som jeg kunne lage antrekk av. For meg var altså Barbie en kanal hvor jeg fikk utløp for mine kreative evner ved å sette sammen fargekombinasjoner og antrekk. Burde jeg jobbet med mote i dag, kanskje…? :0) (Jeg laget også som «lærer» undervisningsopplegg for «klassen min» uten at jeg har blitt lærer av den grunn).

    Og kroppen til Barbie, den syntes jeg bare tynn og dum, den var jo nesten umulig å kle på og av. Noen som husker det..? 😀 Akkurat som en nyfødt… Så kroppen og utseendet til Barbie var i grunnen helt uinteressant for meg. Men om det har påvirket meg ubevisst, det vet jeg ikke. Jeg syntes ikke jeg var fin nok i tenårene, så kanskje har den det. Vet ikke om det er Barbie’s skyld, men.

    Hanblogger, kjære mannen min, kom med et innspill her: Ville noen egentlig kjøpe en Barbie som er stygg (subjektivt, men uansett). Jeg visste ikke helt hva jeg skulle svare…

  • hanblogger

    05/12/2012 at 21:38 Svar

    Kona mi (min Barbie =) skriver over og viser & forteller meg storyen: Jeg kjenner jeg blir litt sliten av at alt skal være så politisk korrekt. Hele tiden. Våre barn er over leke-med-dukker-alderen og vi har vokst av oss mye av den politiske korrektheten, og blitt mer lekne og ”blæh, kan det være så farlig da..” Kanskje det er derfor vi bruker Ken og Barbie som ”modeller” for oss i bloggen – selv om vi utseendemessig/proporsjssmessig ikke er helt der (og mangler ambisjoner om å bli det..) men vi forsøker å ha lekenheten til dukkene.

    Stå på, gi ungene Ken og Barbie før de ønsker å se ut som Angry Birds 🙂

  • Hildita

    24/02/2013 at 01:03 Svar

    Barbie er ikke så ille egentlig – er mer skeptisk når det faktisk ER real size – for da kan en sammenligne med seg selv. Kroppspresset er jo mer at det er blitt mer og mer fokus på det… men det er tvilsomt at det started med barbie… For selv om dukken har forandret seg – så er den likevel tydelig nok en barbie… og den er jo 50 år gammel (eller noe sånt).

    … Er mye mer skeptisk til ungdomsblader++, serier eller lignende der fokus på utseende ++ er i altfor stort fokus. … Da er det jo virkelige mennesker i photoshoppa bilder og serier der en egentlig ikke vet hva er realiteten (altså – hva de egentlig ser ut som)… Har selv ikke barn… men tror jeg ville holdt meg til utvalgte filmer fremfor tv kanaler (der det går alt for mye rart direkte rettet mot barn… uten noen form for moral = ofte overfladisk og totalt poengløst)… men akkurat barbie ville jeg ikke hatt problemer med.

  • […] foreldre verden over har ventet på: Barbie-salget stuper. Salget av denne anorektiske dukka, som ville målt 20 tommer rundt livet om hun var en voksen kvinne, har endelig sluttet å -ehm-vokse. LA Times rapporterer at Barbies 50 år lange regjeringstid som […]

  • kvinnen

    11/12/2013 at 10:47 Svar

    Baribie representerer – på samme måte som alle andre dukker – den tiden vi lever i.
    Finn frem en gammel dukke (ikke barbie) og se forskjellene. Hvorfor så hysterisk? Tåler ingen noenting lenger? MÅ man synes seg ihjæl på alt fra brun til hvit, tykk til tynn og rosa til lyseblå?
    Går det ikke bare an å KOSE SEG med det som er, uten å se de potensielle skadevirkningene i ALT?

Post a Comment