De 5 mest uunnværlige babytingene

Her om dagen blogget jeg om de 5 mest unødvendige babyproduktene. Debatten i kommentarfeltet etterpå inspirerte meg til å tenke over hvilke produkter som faktisk gjorde livet mitt lettere i de hektiske babyårene. Her er lista mi. Hvordan ser din ut?

Look Ma! No hands!

  1.  Bæredings -hvis jeg bare kunne ta med meg en baby og én ting til en øde øy hadde det utvilsomt blitt en bæresele. Jeg prøvde flere forskjellige, men den jeg likte best var en enkel mei tai. Den var superlett i bruk og har brukt den på begge barna fra baby-stadiet og opp til toårsalderen. Som nybakt mor var det helt magisk å få igjen begge armene mine. Fikk trøtte barn til å sove. Sutrete barn til å slappe av . Vil nesten si den har samme funksjon som punkt én på drømmelista mi. (se under)
  2. Inotynol -eneste som funka for bleiesår.
  3. Vippestol -Min var (en arvet en) fra BabyBjörn og den gjorde at babyene våre fra de var ganske små har kunne sitte happy mens vi får spist hevet i oss middagen i fred. I hvertfall i en sju minutter eller så.
  4. DVD-spiller i bilen -sorry Susanne (25) og idealistisk ettbarnsmor. Bilen er et passiviserende sted. Da er passiviserende leker bra. Det tok meg fire års som mamma, timesvis med grining, Egner-lydbøker, manisk synging -for ikke å snakke om amming stående krumbøyd over et bilsete i en busslomme- rosinesker og klistremerker før jeg kastet inn håndkleet og kjøpte dobbel DVD-spiller på Claes Ohlson. Siden har ikke livet (eller kjøreturene til besteforeldrene i Skien) vært det samme. Sikker på vi kunne reist non-stop til Italia og hjem uten å hørt annet enn «Hvem er den aller kuleste Dora Dora?» fra baksetet. En varm takk.
  5. Spisefrakk – Gjorde at antall skift på mini kunne være nede i (sjokk!) en om dagen. Jeg kjøpte to for 50 kroner på Ikea  og bruker de ennå hver gang barna skal male, – eller spise suppe.

Og når vi først er i gang. Her er 5 ting jeg gjerne skulle ønske var funnet opp:

  1. Volumknapp på baby. Eventuelt en app som oversatte uforståelig babygråt til normal tale slik at: «ÆÆÆÆÆÆÆUUUHHHHH» i 3 timer ble til: «Jeg har for øyeblikket vondt i magen.»  Eller «Jeg har bare en eksistensiell krise. Skyld på Weltschmertz
  2. En gravidtetstest som funker dagen etter befruktning. 14 dager er en eeeeeevighet når du går og innbiller på deg symptomer. (Er jeg ikke litt kvalm? Ikke? Bittelitt??) Og med det samme den er i gang, kanskje den kunne vist om resten av en eventuell graviditet ville gå bra, om barnet ble friskt og sunt og fikk seg en snill kjæreste og en ordentlig jobb og et langt og lykkelig liv? Er det for mye forlangt, hæ? I verdens rikeste land??
  3. Leker med lyder som ikke føles som Guantanamotortur for ørene. (Kan ikke det plastikk-keybordet med gårdsdyr på spille Rihanna? Eller i det minste en fiffig versjon av Billy Jean?)
  4. Når vi er inne på leker: Kan noen værsåsnill å lage sammeleggbare varianter av gyngehester/dukkevogner/sklier/hoppekaniner/gåbiler/dukkehus? Du vet, sånne svære leker barneløse tanter og besteforeldre elsker å gi bort, men som snart tar opp størsteparten av det ledige gulvarealet i treromsen min?
  5. En alarm som varsler meg før ungene skal spy. En mobilvariant jeg kunne hatt i bilen hadde vært strålende.

Jeg ønsker ikke et øre i godtgjørelse hverken for idé eller rettigheter til patent. Her er det bare å rappe villt og sette i produksjon for driftige gründertyper. Jeg garanterer at pengene vil fosse inn.

Hvilke babyting kunne ikke du klart deg uten? Hvilke ville du tatt med deg til en øde øy? Og hvilke skulle du ønske noen kunne se å finne opp snart?

 

0

Enkel hverdagsmiddag: Ovnsbakt pasta med grønnsaker

Nå ligger det en ny hverdagsmiddag fra meg ute på Økologisk.no

Denne gang har jeg delt en familiefavoritt vi ofte tyr til når dagene er hektiske. Det geniale med denne middagen er at alle grønnsakene og pastaen koker i samme kjele, og så steker videre i ovnen. Det betyr fokusert matlagingstid for meg og mindre oppvask etterpå. Genialt!

Dette er ikke en oppskrift der nøyaktige mål er viktig. Jeg pleier å dumpe pasta og grønnsaker sammen i kjelen til jeg synes det er passe. Sausen smaker jeg til med nok sennep og ost til jeg synes den er god. Mengden saus kan også tilpasses etter hvor mye saus du liker på pastaen. Her er det fritt fram å lage sin egen favoritt!

Pasta, grønnsaker, saus og crunchy topping…

Dette er en av de sjeldne middagene hele familien elsker. (Selv om datteren min peller bort blomkålen og bare vil spise pasta, brokkoli og ost. Jeje)
Vil du ha mer grønnsaker oppi eller bytte ut med en annen familiefavoritt kan du fritt bruke alle slags grønnsaker som kan kokes: erter, grønne bønner eller asparges funker fint. Hele oppskriften finner du altså her.

Hva er din yndlingspasta? Og er det den samme som barna liker best?

Og så en kjapp tur inn i ovnen…

0

Lek og lær på nettet

Til høsten begynner datteren min på skolen, og det er allerede blitt et hyppig tema her hjemme. Hun vil vite ALT. Hvor skal hun være? Hvem kommer hun til å gå sammen med? Kommer hun og bestevennen til å havne i samme klasse?  Hvem blir læreren hennes? Skal jeg levere henne på skolen først eller lillebror i barnehagen først? Kommer hun til å gå i A, B eller C? Og hva skal de egentlig gjøre på skolen dagen lang?

Det jeg hadde lært om skolen fra storesøsteren min var at det var KJEMPEKJEDELIG og at vi fikk TONNEVIS MED LEKSER. Jeg var derfor en streng skeptiker første skoledag.

Som barn av en lærer, -og med en fortid som lærervikar -vet jeg at det viktigste ikke er å lære barna å skrive eller lese før skolestart. Det synes jeg det er langt mer essensielt at de kan:

  1. Sitte stille og ta i mot beskjeder.
  2. Skjønne hva slags klær de burde ha på seg ute.
  3. Kle på seg selv.
  4. Si ifra at de må på do.
  5. Gå på do selv.

Det er langt mer matnyttig å øve sosiale ferdigheter for å gjøre barna skoleklare enn å nipugge på alfabetet for å gi poden et «forsprang».

Like fullt synes datteren min det moro å snakke om og forberede seg på den nye epoken som ligger foran henne. Klassesammensetning og lærernavn og slikt kan jeg ikke hjelpe henne med ennå (bortsett fra litt vellbegrunnet gjetting basert på hvem som bor nærmest oss) , men HVA de gjør på skolen kan vi snakke om.

En venninne som jobber som barneskolelærer tipset meg om Gyldendals nettside Sirkus Salaby, og den er kjapt blitt en favoritt for førskolejenta mi. Det er et online læreverkøy som mange barneskoler har lisens på, men som også har morsomme gratisdeler som er åpne for alle.

Salaby er delt inn etter klassetrinn, og hele førskoleområdet er gratis og åpent. Her er det videre delt inn i fag barna møter på skolen. Spillene oppdateres stadig og er laget av pedagoger, fagfolk og ulike kunstnere.

Norskspillet øver bruk av preposisjoner.

Mattespillet lar barna leke med geometriske former.

Det er alltid flere spill i hvert fag, og nivået ligger ikke høyere enn at enkelte av disse også kan være morro for 3 og 4-åringer.

Nå kan jo ikke datteren min gjøre noe uten at lillebror «også vil!»  For ham blir skolespillene fortsatt litt for avansert. Han koser seg derfor med ABC-spillene til Go’ Boken i mens. (Aslak har tross alt forsikret meg om at dataspill for småbarn er greit, right?)

Har du noen tips for å forerede barna på skolestart? Hvilke ferdigheter synes du det er viktigst at barna kan når de begynner i 1. klasse? Og vet du om noen morsomme eller lærerrike gratis spill på nett?

0

Oppskjørta: Når pappa er superhelt i kjole

Ville du latt sønnen din på 5 år gå med skjørt i barnehagen? Hva ville du gjort hvis de andre guttene begynte å erte ham for det?

Dette var en problemstilling den tyske faren Nils Pickert sto ovenfor. Valget han gjorde har ført til at han hylles som en foregangsfigur i medier verden over.

Selv er jeg usikker på hva jeg ville valgt. En ting er å la ett- og toåringer labbe rundt med Dora-skjørt over Nøstebarnbodyen og ulltightsen. Men når barna bikker tre blir venner og sosial aksept viktigere. Er det vår jobb å lære barna å passe inn eller oppmuntre dem til å tørre å være seg selv?

Pippi har lært oss at jenter også kan være tøffe og sterke. Men trenger vi en Pippi for gutta også?

Det jeg vet er at kjønnsrollemessig er handlingsrommet for sønnen min på to mindre enn for datteren min på fem. Ingen løfter et øyebryn om hun kommer i helsort Sabeltannantrekk én dag og rosa prinsesseskjørt den neste. Hvis hun klatrer i trær, spiller fotball eller blir god på å snekre synes alle hun er kul og tøff. Men hvor mange av oss er tøffe nok til å sende guttungen som liker å danse på ballettskole? Eller la ham gå i kjoler i førskolealder om han har lyst til det?

Nils Pickert har gjort sitt valg. Han har en sønn som liker å kle seg i kjoler, er bosatt i en konservativ småby i Sør-Tyskland, og i en artikkel i det tyske magasinet Emma skriver han:

«Ja, jeg er en av de pappaene som forsøker å oppdra barna likt. Jeg er ikke en sånn akademisk far som babler i vei om likestilling under studiene, for deretter, så snart det kommer en baby i huset, rykke inn i et fluffy kjønnsrollemønster der han gjør karriere, mens hun gjør resten.» 

Når sønnen hans ikke lenger turte å kle seg i kjoler i barnehagen fordi de andre gutta lo av ham sto Nils overfor et valg. Skulle han overtale sønnen til å droppe kjolene for å passe bedre inn?

«Etter mye tankevirksomhet sto jeg igjen med én løsning: Å gjør skuldrene mine brede nok for min lille kompis og kle meg i skjørt selv.»

Først var sønnen nervøs for «skjørt og kjole»-dagen, men når en dame stirret sånn på dem at hun

«gikk med ansktet først inn i en lyktestolpe brast sønnen min ut i latter. Neste dag fisket han fram en kjole fra bunnen av klesskapet sitt. Først bare for helgebruk. Senere også for barnehagen.»

Mammadamen skrev i forrige uke: «Jeg mener bestemt at jeg legger til rette for at gutta mine skal utvikle seg med utgangspunkt i individ og ikke kjønn. Hvorfor er de så typisk gutter da?»

Senere i den som alltid vellskrevne teksten hennes, beskriver hun hvordan én babydukke ikke ble godt mottatt til jul, mens kassa med biler og verktøy er full.

Line Konstali har også blogget spennende tanker rundt temaet.

Vi liker å tro at vi behandler barna våre likt. Men jeg vet at jeg ikke har gjort det.

Da datteren min var liten fikk hun selvsagt både Duplo Lego, Brio jernbane, biler og dukker å leke med. Men ett år etter at sønnen vår ble født hadde de fem, seks bilene vokst til en hel kasse pluss en garasje, og alle som kom på besøk hadde med bøker om Rorri Racerbil, gensere med Spiderman eller DVD-er med Monstertrucker.

Hvilke leker er det vi automatisk trekker fram når han har venner på besøk? Hvor ofte setter mannlige besøkende seg ned og kler på babydukker og drar i gang en rollelek om pappa og baby?

Marlene Dietrich -en annen tysker som ikke var redd for å ta en støyt for å utvide handlingsrommet for kjønnene.

Som jeg har skrevet før: Kjønnsroller er ikke hugget i stein. De forandrer seg ikke hvis ikke vi gjør noe med dem.

Det er ikke lenge siden det var uhørt for jenter å gå i bukse. Dronning Caroline Mathilde  av Danmark-Norge (jepp, hun fra En Kongelig Affære) ble sett på med stor skepsis fordi hun  likte å kle seg i herreklær når hun red.

Uten at foregangsfigurer som Marlene Ditrich og Katherine Hepburn tok støyten for å utvide samfunnets syn på hva kvinner kan gå med hadde døtrene våre hatt mindre handlingsrom i dag.

Susan Molinari, et kongressmedlem fra New York, skapte oppstyr i amerikanske medier når hun gikk på talerstolen i Representantenes Hus kledd i -gisp-bukser.  Dette var i 1990.

Nils og sønnen på tur. Foto: Emma.de

Men tilbake til den tyske småbyen. Hvordan gikk det med sønnen til Nils?

«Han lakker neglene. Han synes neglelakk ser pent ut på pappas negler også. Når andre gutter (og det er nesten alltid gutter) prøver å erte ham smiler han bare og sier: Den eneste grunnen til at dere ikke tørr å gå med skjørt og kjoler er fordi pappaene deres ikke tør heller.» Så brede er skuldrene hans blitt.»

Hva synes du om måten Nils reagerte på overfor sønnen? Ville dere gjort det samme eller mener du det bare er å forvirre kjønnsrollene? Tror du vi klarer å likebehandle barna våre? Og ville du meldt sønnen din på ballett om alle andre gutta i klassen spilte fotball?

0

Ninja-frokost

Leve snarveier på kjøkkenet!

I helgene synes jeg det er koselig å bruke litt tid på å lage en koselig familiefrokost. Så mens barna ligger med dynene sine i sofaen og ser på Lille Charlie Bjørn og Peppa Gris hører mannen min og jeg på Lillebjørn Nilsen og dekker frokostbordet.

En favoritt de siste månedene har vært å lage hjemmelaget knekkebrød. Jeg bruker selvsagt bare ferdigmixer, som jeg har liggende i kjøkkenskuffen for nettopp slik bruk. Det gjør liksom terskelen for å sette i gang så mye lavere. Så pimper jeg dem heller opp etter lyst med et par ekstra never nøtter: hasselnøtter, cashewnøtter og linfrø er digg,  men jeg varierer med alt jeg har av nøtter og frø: sesamfrø, valmuefrø, mandler, pecannøtter eller valnøtter. Som regel lager jeg to poser i slengen slik at vi kan knaske digg knekkebrød hele helga, og likevel ha litt til overs til matpakkene på mandag.

Jeg går i frø.

Det hele er såre enkelt, og hvis barna klarer å rive seg løs fra tegnefilmene elsker de å hjelpe til. Vi heller posen i en stor bolle, tilsetter ekstra nøtter og frø, 7 dl vann (to poser) og rører rundt. Datteren min er blitt superflink på å hakke nøtter -med stor kjøkkenkniv!- så det er hennes oppgave, mens lillebror er røremester.

Den klissete massen heller vi over på to brett med bakepapir og jevner ut med en våt slikkepott. Så bærer det inn i ovnen på 160 grader.

Ninjamenneskene våre slåss seg ut av linfrø-helvete!

Etter 10 minutter tar vi brettene ut av ovnen (dette er en voksenoppgave) og kutter i former. Og det er nå moroa begynner! For det må vel gå ann å presse litt pepperkakegøy inn her og?  Barna finner fram pepperkakeformene de ønsker seg og jeg stikker ut (det er varmt!), før brettet settes inn i ovnen igjen og steker videre i 30-40 minutter.

Those guys were fast as lightning!

Når steketiden er omme flytter jeg knekkebrødene over på en rist og tørker dem videre med  åpen ovnsdør i et kvarters tid. Om du vil ha en ren kant på de morsomme knekkebrødene er ett triks å klippe rundt med saks når de er avkjølt. Sist insisterte barna på å lage ninjamenn. Stor underholdning ved frokostbordet kan du tenke deg!

Selv må jeg si jeg synes en enkel form som hjerter funker best, både fordi det blir mindre svinn, men også fordi knekkebrødene har lett for å knekke om formene har for tynne partier.

Knekkebrødene får ikke stå i fred lenge nok til at jeg får tatt bilde av dem en gang.

Jeg pleier å lage ett brett med morsomme former og ett brett som jeg bare kutter i vanlige rektangler med et pizzahjul. Disse knekkebrødene er helt sinnsykt gode med gulost eller brunost på, og veldig mettende. Perfekt for en helgefrokost som tar med god følelsen inn i uka!

Har du prøvd å lage knekkebrød selv før? Hva slags oppskrift bruker du? Har du noen triks på lur?

Er dette norsk kulturarv? Knekkebrød med Jarlsbergost.
0

Slik unngår du tungmetaller i barnematen

VG har i dag en artikkel der de advarer mot tungmetaller som arsen i barnematen. En rekke typer barnemat inneholder nemlig så mye tungmetaller at det svenske Livsmedelverket nå advarer helsepersonell og foreldre. Arsen er grunnstoffet som blant annet brukes til å produsere arsenikk, og regnes som giftig også i seg selv. Det er jo en lite hyggelig overskrift for småbarnsforeldre, og selve artikkelen er heller ikke noe lystig lesning. Det som provoserer meg er imidlertid den defansive tonen til barnematprodusentene.

Semper, som eier Småfolk sier til VG at de ikke vil merke babymaten som inneholder arsen før de eventuelt får et påbud om det. Nestlé påpeker at de holder seg innenfor europeiske grenseverdier, men unnlater å nevne at det ikke finnes noen grenseverdi for nettopp arsen i maten.

Hvem ga babyen arsen? Jo, det var barnematprodusenten, det.

Dette er for dårlig. Fra vi ligger på sykehuset med de nyfødte barna i armene blir vordende foreldre utsatt for reklame fra de samme produsentene som forteller oss hvor utrolig bra maten de lager er for barna våre.  Hvordan skal vi stole på dem?

Når vi vet at babymaten inneholder en gift som kan påvirke utviklingen av nervesystemet og immunforsvaret hos småbarna, er det forkastelig at barnematprodusentene ikke informerer foreldre om hva de kan gjøre for å unngå at dette skjer.

Små barn er mest utsatt fordi de får i seg mer gift per kilo kroppsvekt. I artikkelen i VG står det fint lite om hva foreldre kan gjøre for å unngå å dytte i småbarna for store mengder av disse tungemetallene.

Jeg sjekket ut hele rapporten som ligger på hjemmesiden til svenske Livsmädelverket, og her fant jeg noen praktiske råd:

  • All babygrøt laget av ris inneholder arsen. Barn som ofte spiser risprodukter kan på sikt få i seg nok gift til at det er helsefarlig. Livsmedelsverket sier det ikke er grunn for å avstå helt fra risgrøt, men ber foreldre huske å variere med grøt laget av f.eks mais, havre eller hirse. 
  • Risdrikker inneholder arsen.  Livsmedelsverket ber nå foreldre om å ikke gi risdrikker til barn under seks år. For barn med melkeallergi anbefaler de soyamelk eller havremelk istedet.

For de aller fleste vil jo ikke dette være noe å bekymre seg for. En god og generell regel er å variere maten barna spiser mest mulig, både type mat, men også merke.  Jeg mener likevel det burde være et minstekrav at Nestlé, Småfolk og Hipp merker de aktuelle produktene sine med rådene fra Livsmedelsverket. På den måten vil alle foreldre dra nytte av informasjonen. Honning er allerede merket med at den ikke skal gis til barn under ett år.  Det burde ikke være umulig for barnematprodusentene å få til det samme.

Troverdigheten til disse produsentene er på forhånd tynnslitt etter at de for tre år siden fortsatte å selge middagsglass med giftstoffet BPA i lokket til norske barn lenge etter at de hadde trukket disse tilbake fra det danske markedet. Produsentene endret først til giftfrie lokk etter mediestormen som fulgte da NRK avslørte praksisen.

«SMåFOLK Kveldsgrøt med ris og pasta er utviklet i samarbeide med barneleger. « heter det i dag på Småfolk sine hjemmesider. Produsentene bruker tunge skyts til når de skal få foreldre til å føle seg trygge på at nettopp deres barnemat er best. Burde de ikke da også sørge for at maten deres ikke gjør barn syke?

Hva synes du om praksisen? Stoler du på barnematprodusentene? Og gjør slike avsløringer noe med tilliten du har til dem? Hva synes du produsentene burde gjøre etter de svenske avsløringene?

0

Ukas helgetips: Bienes hemmelige liv

Det er ikke lett å finne på ting å gjøre med barn i den kalde årstiden. De siste dagene har det vært så kaldt at det gjør fysisk vondt i ansiktet bare jeg stikker i butikken. Ja, det finnes hyggelige ting man kan finne på hjemme, og nei, barn trenger ikke bli underholdt hele dagen.Erfaringsvis blir likevel våre helger hyggeligere om vi kommer oss ut en tur. Hjemme blir jeg fort gående å rydde bort leker, mens barna går bak drar dem ut igjen, noe som føles omtrent like meningsfylt som å måke når det snør.

En tur i svømmehallen skaper en etterlengtet illusjon av sommer.

Så hvordan gjøre helgedagene hyggelige for alle? Svømmehallen er selvsagt én løsning, lekeland en annen, men alternativene er ikke mange. Målet med disse helgetipsene er å dele av aktivitetsmulighetene som finnes, og så blir jeg kjempeglad for tips som mange av dere sender meg eller deler i kommentarfeltet. På den måten hjelper vi hverandre!

Stikk’a!

Denne helga har Dansens Hus en forestilling for barn som handler om Bienes (ikke fullt så hemmelige) liv. Bzz Bzz dada da bee Forestilingen passer for barn fra ca 2 til 5 år, og varerer i 35 minutter. Den er en komisk fortelling om to bier som klekkes ut fra hver sin puppe, og så skal rengjøre, pleie, bygge og forsvare bihuset sitt.

Dansens Hus omtaler «Bzz Bzz dada da bee» slik:

«Med komiske opptrinn og dadaistiske lyddikt og en pompøs, selvopptatt og syngende biedronning oppstår det  forunderlige hendelser i bikuben.»

Showet koster 80 kroner per person.

The Flight Of The Bumble Bees.

Er du på jakt etter et gratisarrangement (det er jo januar!) kjører Cappelen Damm i gang Bok og Boller igjen denne lørdagen. På årets første arrangement får de besøk av Erlend Loe som skal lese høyt og vise bilder fra sin populære bok om «Rumpemelk fra Afrika» (Er ikke det forresten verden ekleste ord??)

Arrangementet starter klokken 13 i Cappelen Damm-huset i Akersgata. Siden dette er gratis, og barna får gratis boller pleier det å komme en del folk, så det lønner seg å møte opp hvertfall femten minutter før.

Hva er dine planer for helgen? Skjer det noe hyggelig for barn der du bor?

 

0

Fly Me To The Moon

Sønnen min har fått brød med ost og skinke, ekstra ost, blåbær, gulrøtter og eplebåter.

I julestrømpa fikk jeg barna noen små pepperkakeformer jeg de hadde ønsket seg lenge. Det har blåst nytt liv i matpakkemekkinga! Små former er topp for å utnytte hver minste bit av maten, og jeg synes ofte det funker fint å gjenta samme form flere ganger.

Her har det gått hardt utover gulrøttene, osten og et eple. For at eplet ikke skal bli brunt har jeg en skål med sitronvann som jeg dumper eplebåtene oppi. Der får de ligge mens mannen min og jeg hører på NRK Alltid Jazz , momser opp restematen og mekker resten av nista.

Datteren min har fått brød med smør og brunost, druer, brød med majones og kalkunskinke, blåvær, mandler og ost.

Jeg synes alltid det er  fint å forsøke å minske avkappet når vi lager niste. Derfor bruker vi ofte noen sandwichkuttere jeg kjøpte  på Ebay for mange år siden, men som jeg nylig oppdaget at er kommet til salgs i Norge også, medblomster og prinsesseformer eller fly og biler.

Matboksene er Easy Lunchboxes som jeg bruker når barna trenger litt mindre mat enn den store Laptop-boksen.

Når smører du niste? Og hvem er det som tar seg av matpakkemekkinga hos dere? Er det deg eller kjæresten eller gjør dere det sammen?

Fåkke Fly Bort!

0

5 tips for å snakke med barna om følelser

 

«Hva? Rosinbolle på en helt vanlig mandag?»

 

– Hva har du gjort i barnehagen i dag?

– Ingenting.

– Du må jo ha gjort noe? Har dere lekt ute?

– Joa.

– Hvem lekte du med?

– Husker ikke.

– Har dere sklidd på sklia?

– Husker ikke.

– Har dere lekt inne?

– Ja.

Det er ikke alltid så lett å få barna til å snakke, hverken om dagen sin eller enda viktigere: om hvordan de egentlig har det.

«Når man er sinna blir man liksom morsk med øynene.»

For å åpne for en mer givende samtale med et barn som er innstilt på å svare med enstavelsesord har jeg noen strategier på lur:

  1. Jeg gir barna tid. Når jeg henter de i barnehagen er barna gjerne slitne og ikke i humør for å legge ut i det vide og det brede om dagens sin til en entusiastisk mor. Venter jeg til vi er kommet hjem og de har hentet seg inn har jeg større sjansen for å få svar som går utover den klassiske: Ja, nei og ingenting.
  2. Jeg forteller selv først. Ingen liker å føle at de er i et tredjegradsforhør. Når jeg skal få barn til å snakke hjelper det ofte mer å dele egne opplevelser først. «Vet du hva jeg har gjort på jobben i dag? I dag har jeg snakket med en dame på radioen!» eller «I dag har jeg bare sittet ved macen og skrevet og skrevet og skrevet i hele dag. Men jeg spiste lunsj med Ragnhild da. Det var hyggelig!»  Så spør jeg barna hva de har gjort. På den måten blir samtalen mer likeverdig. Dette funker spesielt godt om det er noe du vet plager barnet om dagen. Istedenfor å si: «Er det noen som holder deg utenfor leken?» sier jeg: «Da jeg var barn skjedde det ofte at ett barn ble holdt utenfor leken. Noen ganger  var det Margaret. Noen ganger  var det Heidi. Noen ganger meg. De sa jeg ikke fikk være med. Da ble jeg lei meg. Er det sånn i barnehagen fin noen ganger også?»
  3. Jeg fyller ikke pauser med prat. Dette er et klassisk intervjutriks, som jeg lærte av min eminente kollega, den tidligere portrettskribenten i Magasinet-Hallgeir Opedal. Det funker topp på fåmælte intervjuobjekter og ubehagelige spørsmål, men minst like bra virker det på barn! Stillhet er ubehagelig. Hvis vi har stilt et spørsmål lar vi det derfor ofte ikke gå mange sekundene før vi begynner å fylle tomrommet med prat eller nye spørsmål. Ikke gjør det. Vent og se hva som skjer. Omfavn stillheten. Etter 30 sekunder, eller til og med et helt minutt begynner samtalepartneren din å prate istedenfor. Barn trenger ofte lenger tid enn voksne med å finne de rette ordene. Gi dem den tiden.
  4. Jeg venter til vi skal legge oss. Er det ikke rart hvordan mørket gjør det enklere å åpne seg? Har hatt mange lange samtaler med mamma ved sengekanten i oppveksten, og den tradisjonen har jeg tatt med meg videre. Barna mine blir i hvertfall veeeldig skravlete straks lyset er av og de skal legge seg. Mulig det er for å trekke ut tida før de må sove, men så lenge det fører til gode samtaler gir jeg rolig beng i det.
  5. Jeg gir barna andre måter å fortelle på. Noen ganger er det lettere å fortelle ting ved å tegne. Det er noe med det å ha et annet sted å se, og noe å drive på med som kan gjøre det lettere å åpne seg. (Har du hatt dype samtaler mens du kjører bil før, for eksempel? Samme mekanismen.) Jeg kan be barna tegne en tegning om hva de har opplevd i dag. Eller vi kan gjøre noe datteren min er veldig glad i, nemlig å «tegne følelser». Jeg tegner omrisset av et hode med hals og ører på et ark, og så bestemmer vi sammen hvilken følelse hun skal tegne. Det gir oss et glitrende utgangspunkt for å snakke om den følelsen. Hvordan ser vi ut når vi er redde? Er det noe du er redd for? Hva gjør deg trist? Har du gjort sånn at noen andre har blitt triste noen gang?

Har du opplevd å bli møtt med enstavelsesord fra barna når du vil høre om dagen deres? Hva gjør du for å få barna til å fortelle mer? Tror du noen av disse strategiene ville funket hos deg og?

«Jeg er bare redd for at mamma og pappa og lillebror skal dø. Bortsett fra det er jeg ikke redd for noenting.»

24

Arne Hjeltnes’ hemmelige middagstriks

Jeg elsker å lese kokebøker! Etter at barna har lagt seg, synes jeg det er topp å ligge i sofaen med en kopp te (og kanskje noe digg ost eller spekeskinke å mumse på) og få inspirasjon til gode middager.

Sist ut i hylla mi er boka til Arne Hjeltnes: «Helt på Kjøkkenet», som kom i høst. Når jeg bladde i den fikk jeg blant annet hans tips til en kjapp og billig hverdagsmiddag. Det viser seg nemlig at Arne Hjeltnes liker å stikke ut fiskepudding med pepperkakeformer og steke i litt smør i panna. Fiskepuddingen serverer han for eksempel med stekt bacon og gulrøtter.

Boka inneholder ellers trebarnsfarens favorittoppskrifter fra flere verdenshjørner. Her er middagsretter som thaifiskekaker og lammekjøtboller, desserttriks som pappas brownies (fra Toropose. I like!) med ekstra cashewnøtter og seterrømme, pluss tips til enkel snacks som å bytte ut potetgullet med hjemmeristede gresskarfrø.

Har du tips til noen billige hverdagsretter? Hva lager du til middag når det slunker på kontoen?

//for ordens skyld: jeg har linka boka via TradeDoubler. mer om det her

7