Ny trend: Ultralydparty med venner

Amerikanere finner på mye rart. I fjor var fester der kjønnet til barnet ble avslørt den nye hotte.

Foreldre ber ultralydteknikeren skrive kjønnet på barnet i en lukket konvolutt og åpner den først på en fest med venner og familie rundt seg. Noen er mer kreative og gir bakeren kovolutten slik at kjønnet først blir kjent når foreldrene skjærer opp kake og ser om fyllet er rosa eller blått. Etterpå poster de kanskje videoer av øyeblikket på You Tube. Et kjapt søk på gender reveal på You Tube gir 4280 treff.

Det er symptomatisk for vår tid at vi dyrker graviditeten så til de grader at vi finner stadig nye måter å hylle og hause den på.

Og det blir en …gutt!

Nå har vordende foreldre funnet nok en vri for å lage ståhei rundt sitt foreløpig ufødte barn og arrangerer ultralydfester.

For mellom 500 og 2000 kroner kommer en ultralydtekniker hjem til den gravide med ultralydapparatet og scanner magen hjemme i deres egen stue.

Akkurat den siden av trenden har jeg ikke så vanskelig for å forstå. Det må være koselig å ha ultralyd i kjente omgivelser framfor på et klinisk legekontor. Da er det også lettere for vordende søsken å få se.

Men noen spente gravide tar -bokstavelig talt- navlebeskuingen til nye høyder og inviterer venner og familie hjem for å bivåne vidunderet.

La oss for et øyeblikk hoppe over alle foreldres villfarelse om at alle andre er like engasjert i og interessert i graviditeten og babyene våre som vi er selv. Når du venter barn nummer to, er det egentlig bare morra di som bryr seg.

Likevel deler vår generasjon foreldre ufiltrert info om gullungene: Babyprofiler på Facebook, tissestenkede graviditetstester på Instagram og nå altså ultralydfester. Og det er nettopp det å gjøre ultralyd til underholdning som gjør at jeg stopper opp ved akkurat denne trenden. For ultralyd er ikke først og fremst funnet opp for at gravide som synes 9 måneder er aaaaltfor lenge skal få et bilde av sneipen å henge på kjøleskapet. Ei heller for at vi skal kunne ha lange diskusjoner om babysilhouetten har fått nesa til mor eller panna til onkel Tor. Det er et medisinsk verktøy for å kartlegge om barnet er friskt eller sykt.

Hvor gøy er det å ligge med klissete ultralydgele på magen, Rihanna på Spotify, bruschetta på bordet og forventningsfulle venner rundt seg bare for å se et foster som mangler hjerne? Som har en alvorlig utviklingsforstyrrelse? Som har dødd i magen?

På den annen side undres jeg ikke over hvorfor dette har slått an. Delt glede er dobbel glede. Har du først hatt en ordinær ultralyd og vet at det meste ser bra ut skjønner jeg at det er stas å la spente besteforeldre og faddere få et glimt av barnet. I en kroppsfiksert tid gir jeg også tommel opp til kvinner som er tøffe nok til å flashe den nakne, strekkemerkedekkede magen sin for alle de kjenner. 

Hva tenker du om trenden med ultralydfester? Ville du valgt en ultralyd hjemme i stua om du kunne?Er det nok et tegn på vår tids tendens til å dele altfor mye informasjon eller en uskyldig måte å feire et liv som blir til?

No Comments
  • Snefrid

    04/01/2013 at 08:31 Svar

    Jeg regner med at foreldrene har sett barnet før denne festen. Foreldrene i innlegget ditt uttaler iallefall at det er en mulighet for dem til å se barnet sitt igjen, derfor regner jeg med at det ikke er første ultralyden.

    Jeg kjenner ikke til svangerskapsomsorgen i USA, men regner med at en har en kontroll (eller flere) på sykehusene som i Norge. Denne festen kan vel sammenlignes med foreldre som betaler for privat ultralyd, men at de gjør det hjemme med venner og familie tilstede istedenfor.

    Jeg ville nok ikke valgt en slik fest selv. Jeg tror ikke jeg ville følt meg komfortabel med det.

    • Susanne Kaluza

      04/01/2013 at 10:09 Svar

      Ja, jeg skjønner godt at det er fristende å vise fram mirakelet i magen for venner og familie. Samtidig: Selv om du har hatt en ultralyd før vet du aldri hva som kan ha skjedd siden sist.

      Vet det er noen som tar med søsken på ultralyd på sykehusene her hjemme. Har du noe erfaring med det selv?

  • Carina

    04/01/2013 at 10:27 Svar

    Nei vet du, nå ble jeg nesten uvel jeg. Jeg tenker, som du skrev, at ultralydene er et medisinsk verktøy. Samtidig har jeg ikke vanskelig for å forstå at slike tendenser oppstår, i et samfunn hvor det meste leves dobbelt. Først i «virkeligheten» og så igjen i sosiale medier, hvor man får langt mer respons. Grensene mellom privat og sosialt skyves hele tiden..tenker jeg. Men skjønner jo at delt glede er dobbelt glede. Selv sov jeg ikke et sekund før ultralydene vi hadde, livredd for at noe skulle være galt, så for oss var ul først og fremst er medisinsk verktøy, ja.

    • Susanne Kaluza

      07/01/2013 at 10:26 Svar

      Jeg var også nervøs før mine ultralyder, så jeg ville neppe tatt det med tilskuere. Men hjemme i min egen stue skjønner jeg er fristende.

  • Carina

    04/01/2013 at 10:28 Svar

    l

  • Joanna

    04/01/2013 at 10:49 Svar

    Nå måtte jeg nesten le litt…Tror ikke helt jeg hadde følt meg komfortabel med ultralydsfest, nei. Hverken med førstemann eller fjerdemann… Første gangen ønsket vi ikke å vite kjønnet engang. Syntes liksom det var litt av spenningen fram mot fødselen. På nummer 2. var det ikke mulig å se kjønnet, selv om vi egentlig kunne tenke oss å vite det da. Med nummer 3 var det ikke viktig å vite kjønnet, vi hadde jo en av hver fra før, og da sistemann kom, lå han også slik at det ikke gikk an å se. Når folk spurte hva vi ønsket oss pleide jeg å svare – spiller ingen rolle, bare det ikke er en gyngehest! Første svangerskap ramlet det meg ikke inn at noe kunne være galt med fosteret, men for hvert svangerskap som gikk ble jeg mer og mer bekymret. Det hadde jo gått bra først 1, så 2 og så 3 ganger – kunne det virkelig gå bra enda en gang? Har du opplevd det? Mer engstelse for nr. 2 enn nr. 1?

    • Susanne Kaluza

      07/01/2013 at 10:28 Svar

      Både ja og nei. På en måte var jeg roligere og ikke så opptatt av å lese meg opp i hytt og gevær. Nå visste jeg jo mer hva jeg gikk til. På den annen side føltes det som å vinne i Lotto bare å få (verdens fineste, nydeligste, beste) sunne datter, så det føltes grådig å kravstort å forvente å få én frisk og fin en til.

  • Jona ( Mammalivet i Berlin)

    04/01/2013 at 11:30 Svar

    Nei min grense går ved å ha med svigermor på ultralyd… (jepp det har jeg) Skulle gjerne hatt ultralydtekniker hjem til meg altså, for det virker jo bare praktisk, men ikke hele venninnegjengen, svogere, tanter og katten til naboen. Nei takk. Som du sier så er ultralyd ment for å sjekke barnets helse og ikke for at man skal gjøre en helaften utav det med popcorn og brus.

    • Susanne Kaluza

      07/01/2013 at 10:31 Svar

      Koselig å ha med svigermor da 🙂

  • Siri

    04/01/2013 at 11:33 Svar

    «… oversharing» er vel stikkordet her.

    Hva folk finner på! Jeg forstår at gravide vil dele. Samtidig er ultralyd i min verden en privat greie. Og hva om det er noe galt?
    Her anbefales det vel at ikke søsken er med heller.

    Synes forøvrig sånne babyshowers med voldsom kjøpepress og dyre gaver heller ikke passer min norske sosialdemokratiske sjel…

    • Susanne Kaluza

      07/01/2013 at 10:32 Svar

      Nei, vi fikk også beskjed om at søsken ikke burde være med.

      Har ikke hatt babyshowers for noen av mine heller. Blir jo dobbelt opp med gaver å kjøpe for slekt og venner da.

  • Lykkelinn

    04/01/2013 at 11:42 Svar

    Haha, det skulle tatt seg ut om vi hadde hatt full fest da vi tok vår første ultralyd, der vi begge to umiddelbart skjønte at det var to babyer inne i magen. I seg selv er det jo egentlig noe å feire, men hun mammaen som kaldsvettet og fikk pusteproblemer, la seg bakover på benken for å himle med øynene og så rommet gå rundt, hun som sa «takk da, tror jeg» til jordmoren og som brøt sammen i tårer da hun kom i bilen etterpå, hun hadde ikke akkurat vært verdens beste vertinne den dagen, for å si det sånn…

    Vår ultralydoverraskelse var positiv (da jeg etterhvert fikk vennet meg til tanken), men det er jo mange som ikke har så positive opplevelser. Enig med deg her Susanne, ultralyd er en medisinsk undersøkelse og ikke en sosial happening!

    • Susanne Kaluza

      07/01/2013 at 10:33 Svar

      Hahahaha, takk for en (hyggelig) påminnelse om at ultralyd kan være full av overraskelser!

  • Mamma

    04/01/2013 at 15:22 Svar

    Jeg tror at noen sykehus i Norge ikke tillater at man tar med søsken engang, i tilfelle noe er galt med fosteret. Jeg hadde i hvertfall ikke tatt med noen unntatt mannen på UL, akkurat pga sjansen for at noe er galt. Om noen velger inviterer en UL tekninker hjem til seg etter man har vært på vanlig UL hvor alt var bra, er det helt i orden for min del. Men jeg hadde aldri gjort det selv. Jeg ternker at det får være grenser på hvor mye jeg deler med alle jeg kjenner. Og som du sier, det kan hende at de ser noe som ikke ble funnet på første UL, f.eks. leppe-ganespalte eller ryggmargsbrokk. Hva gjør man da men 30 stk i huset som koser seg med mat og drikke mens du får sjokkbeskjeden? Eller hva om det (litt mindre dramatisk) viser seg å være jente mens du først ble fortalt gutt og har allerede malt barnerommet blått? Da trenger man litt tid til å omstille seg uten 30 stk venner og familie sitter der og ser på! Jeg tipper at slike UL parties bare er for noen få mennesker som har nok penger, de fleste har vel ikke råd til slikt, eller….?

    • Susanne Kaluza

      07/01/2013 at 10:34 Svar

      Jeg vet ikke. Prisen som var oppgitt ligger under det en ordinær privat ultralyd koster her hjemme i Norge, så det var ikke altfor avskrekkende selv om man tar høyde for at lønnsnivået er lavere i USA enn Norge. Samtidig er det nok definitivt et overskuddsfenomen dette her, som er mest utbredt blant bemidlede.

  • Sigurd Hansen

    04/01/2013 at 18:20 Svar

    Nå fins det jo og studier som antyder at overdreven bruk av ultralyd kan medføre hjerneskade. Husker det var litt medieoppmerksomhet rundt dette når diverse Hollywood-stjerner drev å kjøpte egne ultralydapparat for å kunne følge med på ungen. Det burde vel være et ganske vektig argument mot å ha «scannerparty».

    «Jo det var leit at Lille-Per fikk hjerneskade, men du skjønner «Hver gang vi møtes» var tatt av sendeskjema når vi hadde venner på besøk»

    Studie fra Yale.
    http://www.pnas.org/content/103/34/12903.full

    • Susanne Kaluza

      07/01/2013 at 10:40 Svar

      Hehehe. Husker debatten om ultralyd fra da Tom Cruise kjøpte sitt eget apparat for å unngå pressefotografer når Katie skulle til og fra legekontroller.

      Samtidig sier den amerikanske legeforeningen (og norsk helsevesen) at forskningen sett under ett gir ingen grunn til å advare mot ordinære ultralyd undersøkelser som har vært brukt i 30 år på millioner av gravide. I andre vestlige land er det da også standard å ta flere ultralydundersøkelser enn den ene vi har her hjemme.

  • […] i nærheten mandag rundt lunsjtider må du skru på P2! Redaksjonen i Radioselskapet syntes nemlig innlegget jeg skrev om amerikanske ultralydfester og “gender reveal parties” var så underholdende at de har invitert meg i studio for å fortelle mer sånn en gang mellom […]

Post a Comment