Pust med magen, ikke hat den

Jeg skal ikke hive meg på hylekoret som nå slåss om å kaste de spisseste steinene på Marte Krogh.

Slik jeg leser intervjuet –hele intervjuet, ikke bare utdragene som er dratt ut av pressen – snakker hun mest om egen kropp og eget forhold til trening. Hun forteller at hun hadde gått opp 20 kilo allerede i sjette måned av svangerskapet, at hun føler et press for å holde seg slank og at hun egentlig ikke liker så godt å trene, men at hun følte hun måtte. «Det er bare å ta seg sammen»

Så heller enn å bruke mer tid på å analysere hver setning Marte Krogh har sagt synes jeg det er mer interessant å snakke om det intense kroppsfokuset som har flyttet seg over på gravide og mødre som akkurat har født.

Det presset blir lagt på alle mødre. Også Marte Krogh.

Magasiner og ukeblader flommer over av artikler der kjendiskvinner som klarer å bli tynnest mulig etter fødselen omtales i rosende ordlag:

«Megan Fox: Fikk stjernekroppen tilbake på to måneder»

«Camilla Alves: Sylslank en måned etter fødselen»

«Miranda Kerr: Tilbake på catwalken syv uker etter fødselen!»

«Coleen Rooney: Viser seg i bikini tre måneder etter at hun ble mor»

«Evangeline Lilly: Tilbake i toppform etter fødselen»

Men er det egentlig sunt å insistere på at kroppen til mødre skal se ut som den aldri har født et barn?  Og det helst før barnet har lært seg å krabbe?

Jeg har skrevet en kronikk om temaet som ligger ute på NRK Ytring nå. Den kan du lese her.

Hva tenker du? Synes du det er et for stort kroppsfokus på gravide og mødre? Hva tror du er grunnen til at det er slik? Følte du et press for å «få tilbake» kroppen igjen etter fødselen? Eller for å ikke legge på deg for mye under graviditeten? Følte du deg bekvem med kroppen din etter fødselen? Gjør du det nå?

Førstegangsgravid og en måned igjen..

No Comments
  • Ida

    10/01/2013 at 15:20 Svar

    Jeg er gravid i 7 måned og har foreløbig lagt på meg ca 5 kilo (men har fått stoooor mage). Tenker over hva jeg spiser (som alltid) – men hygger meg med god mat og spiser kake når vi får det hver Torsdag på jobb og koser meg litt ekstra i helgen. Synes det er viktig å beholde balansen mellom at barnet og kroppen skal ha noe ekstra når man er gravid/ammer – og det at det heller ikke er sunt å legge på seg for mye.
    Håper også på å komme i god form igjen etter fødselen – men regner med at fokus de første månedene er på babyen og ikke min kropp. Føler ikke press på å komme tilbake i god form fra andre enn meg selv.

    • Susanne Kaluza

      10/01/2013 at 15:22 Svar

      Jeg tenkte ikke så mye over det da jeg var gravid jeg heller (bortsett fra at jeg synes tvangsveiingen hos legen var uehagelig for en som aldri pleier å veie seg), men når barnet var ute var de tikke måte på hvor greit det var for andre å kommentere kroppen min. Ble spurt 4 ganger om jeg var gravid (gjerne med et varmt klapp på magen) det første året etter at sønnen min var født. Nice..
      Det tar tid før kroppen (og livmoren) justerer seg tilbake etter kraftanstrengelsen og den tiden synes jeg den burde få..

      • Ida

        10/01/2013 at 15:29 Svar

        Jeg synes også det er merkelig at folk kommenterer kroppen min nå også – den har de jo liksom ikke noe med – og JA – jeg er sikker på at det bare er en der inne – hehe:)
        Er også forberedt på at folk sikkert kommenterer kroppen etter at jeg har født, men håper jeg klarer å overse det og tenke de ikke har noe med det å gjøre. Men det er sikkert lettere sagt enn gjort…:)

        • Susanne Kaluza

          11/01/2013 at 11:58 Svar

          Hahahaha: «Er du sikker på det bare er en?» JEg ble så SJUKT lei av å høre det. Til og med når jeg lå på sykehuset sa en av legene det. Jeg bare: «Fire ultralyder viser én, men det er klart: De kan jo ta feil»
          Grrrr. ;-D

  • Sparringmamma

    10/01/2013 at 15:49 Svar

    For egen del handler ikke trening om å få «Hollywood-kropp», men om å få overskudd! Jeg har verken au-pair eller vaskehjelp eller milliardærmann. Men jeg har en mann som er mye borte og jobber natt og helg, lite muligheter for barnepass i nærheten og mye alene med tre små. Dette året har jeg u-lønnet perm og trening er livsnødvendig for å holde overskuddet noenlunde på plass!

    Så nei, ingen milliardærfruekropp, men forebygging av ryggproblemer og slapphet.

    Ikke plage seg selv med dårlig sanvittighet over alt man ikke får til, nei. Men bruke en milluardærfrue som mal? Går muligens bare mest ut over oss selv..

    • Susanne Kaluza

      11/01/2013 at 12:03 Svar

      Ikke noe er bedre enn det!

      Jeg tror de som merker at de får overskudd av å trene nesten alltid vil finne tid til å presse det inn i en hektisk hverdag. Det er det å komme i gang som er tungt. Selv har jeg nå trent (mer eller mindre jevnlig) i 2 år og først nå merker jeg at jeg gleder meg til det og gjerne tar en økt bare fordi jeg er sliten en dag og trenger en ekstra piff!

      Da jeg hadde baby prioriterte jeg heller søvn straks jeg hadde noen ledige minutter.

  • Siri

    10/01/2013 at 16:36 Svar

    Selv fødte jeg mitt første barn for litt i underkant av tre måneder siden. Jeg var «heldig» og gikk raskt ned til min opprinnelige vekt (uten at kroppen ser lik ut av den grunn).

    Jeg tenkte på dette med kropp og vekt da jeg gikk gravid, og jeg bestemte meg for at dette ikke skulle få mitt fokus etter fødsel! Spedbarnstida går jo så fryktelig fort, og jeg vil ikke gå glipp av noe!

    Men jeg må jo si at jeg begynte å lure litt da vi fikk besøk av svigerforeldrene mine første dagen etter at frøkna vår ble født,hvor jeg kommenterte at det var rart å se seg selv så tynn i speilet, og svigermor sitt svar var:» Ja, men du har da maaange kilo igjen du, du får nok litt å jobbe med der!». Det var vel ikke akkurat det jeg hadde forventet, eller ønsket, å høre 14 timer etter fødsel…

    • Susanne Kaluza

      11/01/2013 at 12:08 Svar

      Ja, er det ikke rart hvordan kvinnekroppen plutselig er åpen for kommentarer når vi er gravide eller har født?

      Og du er inne på noe viktig når du poengterer at kroppen forandrer seg etter fødsel. Det tror jeg maaaange ikke er klar over. For egen del tok det rundt 9 mnd / 1 år før hofter og mage hadde hoppet tilbake på plass etter fødsel, men fortsatt ser kroppen min annerledes ut enn før jeg ble gravid, selv om vekta nå er (omtrent) den samme.

  • Jona ( Mammalivet i Berlin)

    10/01/2013 at 17:18 Svar

    Jeg leste hele artikkelen om Marthe, og jeg syns kanskje den ble litt uheldig vinklet for hennes del. Jeg hverken forsvarer eller er i mot det hun sier, hun får ha sine egne meninger og livsstil uten at jeg skal komme og dømme henne. For så godt kjenner jeg henne jo ikke! Men når det gjelder diskusjonen om hvorvidt norske mødre trener «nok» så tror jeg faktisk at jeg vil svare nei på det. Man ser det jo på tendensene i gjennomsnittsvekta til norske gravide og babyene våre, pluss at større forekomst av gravidediabetes. Vi kunne nok spist litt sunnere, og trent lit mer.
    Hvorfor blir vi så sinte av disse ordene? Kanskje fordi det treffer oss?
    Jeg ble i allefall litt sint med engang jeg leste Marthes uttalelser om kropp og trening, men så gikk det opp for meg at hun vel egentlig ikke hadde sagt noe usant. Det var jeg selv som reagerte personlig på det hun sa, fordi jeg selv vet at jeg burde vært flinkere til å trene. Det å få det slengt i trynet på en om aldri så uelegant og litt snobbete måte av en tynn og rik dame med au pair var liksom litt heftig sånn midt i uka.
    Syns ikke hun fortjener å bli lynsjet for det om.

    • Susanne Kaluza

      11/01/2013 at 12:09 Svar

      Nei, reaksjonene som er kommet er helt ute av proporsjoner. Slik jeg leser intervjuet snakker hun mest av alt om egne opplevelser.

  • Mia Madelen

    10/01/2013 at 19:51 Svar

    Bare litt kort sagt om dette temaet, skjønner ikke hvorfor alle skal ha barnevakt for å trene. Må jo ikke gå på treningssenter, hva med den gamle «treninga», Gå litt lengre trille turer, hus arbeid er kjempe bra trening og man kan fortsette med ting man kan gjøre med barna. Synes alle har misforstått ordet trening, som om det skulle bety trenings sentre.

    • Susanne Kaluza

      11/01/2013 at 12:11 Svar

      Nei, som jeg skriver i kronikken så trener jeg på en brukt trimsykkel hjemme, men noe venner av meg bytter på å løpe tur rundt huset/gata si.

      Eller jeg går tur med barna eller har «disko» der vi setter på høy musikk og hele familien danser rundt i leiligheten. Veldig god trening bare i det!

  • Elin

    10/01/2013 at 22:07 Svar

    Hei!
    Ville bare takke deg for en godt skrevet kronikk! TAKK! Håper den kan være en slags avslutning på denne saken, som var på grensen til å bli teit.. Jeg har en datter på 6 mnd. Er tilbake i matchvekt, men kroppen blir jo ikke helt lik. Og den kommer aldri til å bli lik fiolinstrengen på Frogner! Men det får så sin prøve! Babyn min er søtere! Sånn objektivt sett… Haha! 🙂

    • Susanne Kaluza

      11/01/2013 at 12:13 Svar

      Takk for hyggelige ord! Jeg håper også vi snart kan bli ferdige med å dissekrere hva Marte har sagt eller ikke sagt. Det er mer interessant å diskutere det intense kroppsfokuset i samfunnet generelt.. Eller surrogati… Eller situasjonen til asylbarna..

  • Lily

    10/01/2013 at 22:25 Svar

    Hei Suzanne!

    Jeg leste akkurat kronikken din på nrk sine nettsider, og jeg kan ikke gjøre annet enn å applaudere! Mediene er spekkfulle av folk som skal si meningene sine, og det er jo vel og bra det, jeg er absolutt for ytringsfrihet, men jeg blir ekstremt glad når jeg ser sånne som deg som skriver FORNUFTIGE og SUNNE ord. Du vet, slike vi åpenbart har mistet litt kontakten med siden alt plutselig handler om vekt og utseende. Ord vi trenger å høre! Så takk, for at naturbarnet i deg sang ut og ristet litt fornuft, rett og slett i oss alle 🙂 Du er BRA!

    • Susanne Kaluza

      13/01/2013 at 12:17 Svar

      TUSEN TAKK! For en fantastisk hyggelig tilbakemelding å få!!

  • Vibeke

    10/01/2013 at 23:11 Svar

    Hei Suzanne!
    Her synes jeg du har laget et fint og nyansert bilde av debatten!
    Jeg har lest hele artikkelen om Marthe Krogh i Mamma, og synes journalisten i VG har gjort et slett arbeid. Hun sa da aldri at mødre skille ta seg sammen! Hun sa at hun selv måtte ta seg sammen.
    Jeg lar meg fascinere av hvordan en enkel oppfordring om å trene for å øke overskuddet kan sette så mange sinn i kok! Hva er det vi trigget av?? Er det dårlig samvittighet? Er det rett og slett misunnelse for at en vakker og velstående dame kan ha både vaskehjelp, au-pair, flott hus, tid til å trene og se nydelig ut 9 mnd etter fødsel? Det finnes ingenting i den opprinnelige artikkelen om trening som ikke stemmer..

    Fokuset vårt bør ikke dreie seg om at noen lever et mer privilegert liv enn andre, eller at man skal raskest ned i vekt etter fødsel!
    Det er slik at de aller fleste livstilssykdommer i den vestlige verden kan forebygges med fysisk aktivitet!
    Det er dette vi må ha fokus på, ikke bare vekt og utseende.
    Fakta er at svært mange gravide og nybakte mødre sliter med plager som kunne vært forebygget og forhindret ved økt aktivitet. Trening er ikke bare det som foregår på et helsestudio, men alt av fysisk aktivitet teller. Bratte bakker med barnevogn for eksempel!
    Det er lov å kose seg på kafé under permisjonen, men vi kommer aldri fra det faktum at vi også trenger fysisk aktivitet, selv om tidsklemma kommer i veien. Dette gjelder om budskapet kommer fra helsepersonell, eller tynne overklassefruer.

    Nyt permisjon, glem hengemage, MEN ta vare på deg selv og helsa di, uansett om du har vaskehjelp eller ikke!

    • Susanne Kaluza

      13/01/2013 at 12:19 Svar

      Så sant, så sant. Det er hvordan kroppen føles, hva den klarer (bære en baby og tre handleposer opp til fjerde etasje. Dytte barnevogna opp en bratt bakke. Løpe til trikken) ..vi burde ha fokus på. Ikke hvor spinkel vi kan få den..

  • Katarina Kristine

    11/01/2013 at 06:34 Svar

    Jeg prøver å sette litt lys på en blogg som er utrolig sterk og rørende. En jente forteller om sin oppvekst i et voldelig hjem. Anbefaler alle å lese, livet er fryktelig verdifullt!
    http://www.defectivebutterfly.wordpress.com

    • Susanne Kaluza

      13/01/2013 at 12:19 Svar

      Vond lesning!

  • […] AKTIVITETER « Pust med magen, ikke hat den […]

  • […] er mye fokus på kvinner og kropp i media. Det skriver Susanne Kaluza godt om i kronikken Pust med magen, ikke hat den. Kroppfokuset blir ofte slitsomt. Og i en periode som etter fødsel hvor utfordringene knyttet til […]

  • […] å være småfeit og lykkelig. “Pust med magen, ikke hat den”, oppfordrer Susanne Kaluza.Ylvalia beskriver sitt nyttårsløfte om å ta seg sammen og trene mindre, og legger til at det er […]

  • […] Når babyen er ute er det som kjent ingen bønn. Da er målet å få kroppen til å se ut som den ikke har født så snart som mulig, med media som jublende heiagjeng. […]

  • […] har tidligere skrevet mer om det intense fokuset gravide og kvinner som akkurat har født må tåle for å “bli tynne igjen” etter en fødsel.  Når det gjelder Kim Kardashian er det kanskje ikke rart hun velger å gjemme seg, etter […]

Post a Comment