5 tips for å snakke med barna om følelser

 

«Hva? Rosinbolle på en helt vanlig mandag?»

 

– Hva har du gjort i barnehagen i dag?

– Ingenting.

– Du må jo ha gjort noe? Har dere lekt ute?

– Joa.

– Hvem lekte du med?

– Husker ikke.

– Har dere sklidd på sklia?

– Husker ikke.

– Har dere lekt inne?

– Ja.

Det er ikke alltid så lett å få barna til å snakke, hverken om dagen sin eller enda viktigere: om hvordan de egentlig har det.

«Når man er sinna blir man liksom morsk med øynene.»

For å åpne for en mer givende samtale med et barn som er innstilt på å svare med enstavelsesord har jeg noen strategier på lur:

  1. Jeg gir barna tid. Når jeg henter de i barnehagen er barna gjerne slitne og ikke i humør for å legge ut i det vide og det brede om dagens sin til en entusiastisk mor. Venter jeg til vi er kommet hjem og de har hentet seg inn har jeg større sjansen for å få svar som går utover den klassiske: Ja, nei og ingenting.
  2. Jeg forteller selv først. Ingen liker å føle at de er i et tredjegradsforhør. Når jeg skal få barn til å snakke hjelper det ofte mer å dele egne opplevelser først. «Vet du hva jeg har gjort på jobben i dag? I dag har jeg snakket med en dame på radioen!» eller «I dag har jeg bare sittet ved macen og skrevet og skrevet og skrevet i hele dag. Men jeg spiste lunsj med Ragnhild da. Det var hyggelig!»  Så spør jeg barna hva de har gjort. På den måten blir samtalen mer likeverdig. Dette funker spesielt godt om det er noe du vet plager barnet om dagen. Istedenfor å si: «Er det noen som holder deg utenfor leken?» sier jeg: «Da jeg var barn skjedde det ofte at ett barn ble holdt utenfor leken. Noen ganger  var det Margaret. Noen ganger  var det Heidi. Noen ganger meg. De sa jeg ikke fikk være med. Da ble jeg lei meg. Er det sånn i barnehagen fin noen ganger også?»
  3. Jeg fyller ikke pauser med prat. Dette er et klassisk intervjutriks, som jeg lærte av min eminente kollega, den tidligere portrettskribenten i Magasinet-Hallgeir Opedal. Det funker topp på fåmælte intervjuobjekter og ubehagelige spørsmål, men minst like bra virker det på barn! Stillhet er ubehagelig. Hvis vi har stilt et spørsmål lar vi det derfor ofte ikke gå mange sekundene før vi begynner å fylle tomrommet med prat eller nye spørsmål. Ikke gjør det. Vent og se hva som skjer. Omfavn stillheten. Etter 30 sekunder, eller til og med et helt minutt begynner samtalepartneren din å prate istedenfor. Barn trenger ofte lenger tid enn voksne med å finne de rette ordene. Gi dem den tiden.
  4. Jeg venter til vi skal legge oss. Er det ikke rart hvordan mørket gjør det enklere å åpne seg? Har hatt mange lange samtaler med mamma ved sengekanten i oppveksten, og den tradisjonen har jeg tatt med meg videre. Barna mine blir i hvertfall veeeldig skravlete straks lyset er av og de skal legge seg. Mulig det er for å trekke ut tida før de må sove, men så lenge det fører til gode samtaler gir jeg rolig beng i det.
  5. Jeg gir barna andre måter å fortelle på. Noen ganger er det lettere å fortelle ting ved å tegne. Det er noe med det å ha et annet sted å se, og noe å drive på med som kan gjøre det lettere å åpne seg. (Har du hatt dype samtaler mens du kjører bil før, for eksempel? Samme mekanismen.) Jeg kan be barna tegne en tegning om hva de har opplevd i dag. Eller vi kan gjøre noe datteren min er veldig glad i, nemlig å «tegne følelser». Jeg tegner omrisset av et hode med hals og ører på et ark, og så bestemmer vi sammen hvilken følelse hun skal tegne. Det gir oss et glitrende utgangspunkt for å snakke om den følelsen. Hvordan ser vi ut når vi er redde? Er det noe du er redd for? Hva gjør deg trist? Har du gjort sånn at noen andre har blitt triste noen gang?

Har du opplevd å bli møtt med enstavelsesord fra barna når du vil høre om dagen deres? Hva gjør du for å få barna til å fortelle mer? Tror du noen av disse strategiene ville funket hos deg og?

«Jeg er bare redd for at mamma og pappa og lillebror skal dø. Bortsett fra det er jeg ikke redd for noenting.»

24 Comments
  • Line

    23/01/2013 at 09:24 Svar

    Tuusen takk for tips! Dette har jeg faktisk tenkt mye på.
    Ellers liker jeg det du skriver kjempegodt, både i dette innlegget og de andre.
    Hurra 🙂

    • Susanne Kaluza

      23/01/2013 at 11:31 Svar

      Takk! Så utrolig hyggelig å høre, Line!

  • Jona ( Mammalivet i Berlin)

    23/01/2013 at 10:27 Svar

    Flott innlegg 🙂 Veldig viktig tema og gode tips.

    • Susanne Kaluza

      23/01/2013 at 11:31 Svar

      Tusen takk, Jona! Glad du likte det 🙂

  • Ulla

    23/01/2013 at 11:41 Svar

    Flotte tips! Hos oss får vi aldri vite noen ting. Stjerneeksempelet var da førsteklassingen svart «Ingenting» da jeg spurte hva han hadde drevet med på skolen en dag sist uke. Da jeg mottok mail fra læreren med en rapport om hva de hadde gjort den uka sto det :» I dag har vi hatt besøk av en som holdt foredrag om gatebarn på Filipinene, og vi så film om saken som skapte stor debatt av elevene. Etterpå hadde vi dansedisco i gymsalen med diskokule og høy musikk.».. haha:)

    • Susanne Kaluza

      23/01/2013 at 12:07 Svar

      Hahahahahahahahahahaha! Høres kjent ut!

  • Elisabeth

    23/01/2013 at 12:05 Svar

    Dette var veldig gode tips! Jeg jobber i psykiatrien, og der bruker jeg selv det med å vente på svar og la blikket hvile et annet sted. Tror vi skal ta i bruk tegning mye mer, selv om treåringen har litt begrenset talent for tegning foreløpig;)

    • Susanne Kaluza

      23/01/2013 at 12:08 Svar

      Så hyggelig å høre! To-åringen min er også for liten til at han får uttrykt stor mer enn jeglikerkrusseduller! med fargestiftene sine, men har funket strålende med datteren min fra ca 4.

  • Joanna

    23/01/2013 at 14:12 Svar

    Jeg hadde nok usedvanlig snakkesalige barn. Helt til de var 12-13. Da ble de plutselig stumme som østers. Bare enstavelsessvar å få. Jeg fikk et tips som vi sporenstraks innførte ved middagsbordet. Alle fikk hver sin tur til å dele det beste som hadde skjedd den dagen, og det verste som hadde skjedd. Ikke bare må de forklare med mer en ett ord hva som har skjedd, men det gir dem en anledning til å tenke på hva som betyr noe for dem. Og vi får et lite innblikk. Når det verste som har skjedd er at de glemte matpakken, så er visst ikke livet så altfor ille likevel. Det hender dessuten at de har dager der det ikke har vært noen verster, og da er jo livet fantastisk! jada, de himler litt med øynene, men jeg vet de egentlig synes det er greit. Ellers likte jeg alle tipesene dine – særlig den å vente til leggetid funker bra hos oss… Og som alltid ellers med barn: noen dager funker èn ting, noen dager noe annet – og da prøver man noe nytt!

    • Susanne Kaluza

      23/01/2013 at 14:18 Svar

      Veldig sant! Det er derfor det måtte bli 5 tips og ikke ett, hehehw.
      Vi gjør også litt av det samme som deg med barna. Ved middagsbordet tar alle runden og sier en ting de synes var bra med dagen i dag. Minsten svarte: «BÆSJ!» og skoggerlo hver dag i et halvt års tid, men nå svarer han også meningsfullt. Dog kan det hende han blander med dagene. Han synes f.eks at vi red på elefant har vært det fineste med cirka 30 dager etter at vi kom hjem fra Thailand 😉 I går var det fineste at vi leste Kardemommeby bok. Veldig hyggelig tradisjon!

  • Bodil

    23/01/2013 at 15:33 Svar

    Takk for tips! Samtalen øverst kunne vært tatt fra en av våre middager. Spesielt «husker ikke» dukker ofte opp. «Har du lekt noe spesielt i dag?» – «Husker ikke». «Hva bygget du når du lekte med lego da?» -«Husker ikke». Og sånn går dagene. Tror jeg skal prøve det tipset med å la det være stille etter at jeg har spurt, jeg.

    Har også hatt suksess med å begynne å fortelle om min dag, og nå har minstemann begynt å spørre både pappaen og meg om hva vi har gjort i dag. Det mest spennende er visst hva vi har spist til lunsj.

  • Kaisa

    23/01/2013 at 21:38 Svar

    Så fine tips! Særlig tegne-følelser-tipset var nytt for meg. Min lillegutt er snart 2 år, så vi har ikke de helt store samtalene ennå, men jeg prøver å spørre hva han har gjort i barnehagen. Når vokabularet hans blir større, så får jeg kanskje etterhvert noen fine svar. 🙂

  • H

    23/01/2013 at 21:56 Svar

    Takk for gode tips 🙂

    Vil bare tipse om at noen av linkene inne på Skrevet ikke virker eller det kommer opp feil side/ingen side. Jeg skulle så gjerne lest de siste sidene av artikkelen Endestasjonen. Du skriver utrolig bra.

    • Susanne Kaluza

      23/01/2013 at 22:28 Svar

      Takk for at du sier ifra! Tror det skal funke igjen nå? Veldig hyggelig at du liker det jeg skriver 🙂

      • H

        23/01/2013 at 23:31 Svar

        Der var artikkelen, ja. 🙂

  • Thea

    23/01/2013 at 22:24 Svar

    Fantastisk gode tips! Virkelig noe å teste ut 🙂

    • Susanne Kaluza

      28/01/2013 at 13:16 Svar

      Så hyggelig at du likte dem, Thea 🙂

  • grethe

    24/01/2013 at 04:29 Svar

    Så bra innlegg og gode råd. Men klag ikke, jeg har ei som skravler hull i hodet på både meg, far, farfar osv, en etter en prater hun i senk,og det er ikke måte på hvor mye hun har og fortelle. Veldig koselig da, men etter en lang dag hvor man gjerne er litt ekstra sliten, skulle jeg til tider ønske meg en pauseknapp på snakketøyet 🙂

    • Susanne Kaluza

      28/01/2013 at 13:17 Svar

      Hahahahahaha, herlig! Hilsen en som nok var det barnet der selv og 😉

  • Linda fra Go'ing

    24/01/2013 at 08:44 Svar

    Fantastisk! Dette var nyttig! Jeg er så uendelig lei av «husker ikke» og «ikke noe» evt «jeg lekte vel!»! Min eldste sønn er lam i ansiktet og kan ikke gjøre vanlige ting som å smile, blunke osv derfor er jeg selvsagt ekstra på vakt over hvordan han har det i barnehagen men det er vrient når de «ikke husker» 🙂 Prøver tipsene dine I DAG! TAKK!

    • Susanne Kaluza

      28/01/2013 at 13:19 Svar

      Glad jeg kunne være til noe nytte. Håper det funker! Et annet triks jeg har er å fortelle en historie sammen. Jeg begynner. «Det var en gang en hun som grudde seg så fælt til noe. Og det hun grudde seg til var….» Og så skal datteren min fortelle videre. «…var å begynne på skolen uten å kjenne noen i klassen.» og så snakker vi videre om hva «hunden» kan gjøre, før det endre med en happy ending så klart etc. Funker finfint!

  • therese

    27/01/2013 at 01:48 Svar

    hehe, mårre flire av dei mange kommentarane her (kjente mj godt igjen! veldig fine tips, som eg skal prøve ut. ege berre lurer på; mon tru om desse tipsa funkar bra på menn goså??;)

    • Susanne Kaluza

      28/01/2013 at 13:20 Svar

      Oh yeah! Triks jeg har dratt med meg fra journalistlivet dette her 😉

  • Aleksander Blikshavn

    16/03/2017 at 08:48 Svar

    Takk!

Post a Comment