Oppskjørta: Når pappa er superhelt i kjole

Ville du latt sønnen din på 5 år gå med skjørt i barnehagen? Hva ville du gjort hvis de andre guttene begynte å erte ham for det?

Dette var en problemstilling den tyske faren Nils Pickert sto ovenfor. Valget han gjorde har ført til at han hylles som en foregangsfigur i medier verden over.

Selv er jeg usikker på hva jeg ville valgt. En ting er å la ett- og toåringer labbe rundt med Dora-skjørt over Nøstebarnbodyen og ulltightsen. Men når barna bikker tre blir venner og sosial aksept viktigere. Er det vår jobb å lære barna å passe inn eller oppmuntre dem til å tørre å være seg selv?

Pippi har lært oss at jenter også kan være tøffe og sterke. Men trenger vi en Pippi for gutta også?

Det jeg vet er at kjønnsrollemessig er handlingsrommet for sønnen min på to mindre enn for datteren min på fem. Ingen løfter et øyebryn om hun kommer i helsort Sabeltannantrekk én dag og rosa prinsesseskjørt den neste. Hvis hun klatrer i trær, spiller fotball eller blir god på å snekre synes alle hun er kul og tøff. Men hvor mange av oss er tøffe nok til å sende guttungen som liker å danse på ballettskole? Eller la ham gå i kjoler i førskolealder om han har lyst til det?

Nils Pickert har gjort sitt valg. Han har en sønn som liker å kle seg i kjoler, er bosatt i en konservativ småby i Sør-Tyskland, og i en artikkel i det tyske magasinet Emma skriver han:

«Ja, jeg er en av de pappaene som forsøker å oppdra barna likt. Jeg er ikke en sånn akademisk far som babler i vei om likestilling under studiene, for deretter, så snart det kommer en baby i huset, rykke inn i et fluffy kjønnsrollemønster der han gjør karriere, mens hun gjør resten.» 

Når sønnen hans ikke lenger turte å kle seg i kjoler i barnehagen fordi de andre gutta lo av ham sto Nils overfor et valg. Skulle han overtale sønnen til å droppe kjolene for å passe bedre inn?

«Etter mye tankevirksomhet sto jeg igjen med én løsning: Å gjør skuldrene mine brede nok for min lille kompis og kle meg i skjørt selv.»

Først var sønnen nervøs for «skjørt og kjole»-dagen, men når en dame stirret sånn på dem at hun

«gikk med ansktet først inn i en lyktestolpe brast sønnen min ut i latter. Neste dag fisket han fram en kjole fra bunnen av klesskapet sitt. Først bare for helgebruk. Senere også for barnehagen.»

Mammadamen skrev i forrige uke: «Jeg mener bestemt at jeg legger til rette for at gutta mine skal utvikle seg med utgangspunkt i individ og ikke kjønn. Hvorfor er de så typisk gutter da?»

Senere i den som alltid vellskrevne teksten hennes, beskriver hun hvordan én babydukke ikke ble godt mottatt til jul, mens kassa med biler og verktøy er full.

Line Konstali har også blogget spennende tanker rundt temaet.

Vi liker å tro at vi behandler barna våre likt. Men jeg vet at jeg ikke har gjort det.

Da datteren min var liten fikk hun selvsagt både Duplo Lego, Brio jernbane, biler og dukker å leke med. Men ett år etter at sønnen vår ble født hadde de fem, seks bilene vokst til en hel kasse pluss en garasje, og alle som kom på besøk hadde med bøker om Rorri Racerbil, gensere med Spiderman eller DVD-er med Monstertrucker.

Hvilke leker er det vi automatisk trekker fram når han har venner på besøk? Hvor ofte setter mannlige besøkende seg ned og kler på babydukker og drar i gang en rollelek om pappa og baby?

Marlene Dietrich -en annen tysker som ikke var redd for å ta en støyt for å utvide handlingsrommet for kjønnene.

Som jeg har skrevet før: Kjønnsroller er ikke hugget i stein. De forandrer seg ikke hvis ikke vi gjør noe med dem.

Det er ikke lenge siden det var uhørt for jenter å gå i bukse. Dronning Caroline Mathilde  av Danmark-Norge (jepp, hun fra En Kongelig Affære) ble sett på med stor skepsis fordi hun  likte å kle seg i herreklær når hun red.

Uten at foregangsfigurer som Marlene Ditrich og Katherine Hepburn tok støyten for å utvide samfunnets syn på hva kvinner kan gå med hadde døtrene våre hatt mindre handlingsrom i dag.

Susan Molinari, et kongressmedlem fra New York, skapte oppstyr i amerikanske medier når hun gikk på talerstolen i Representantenes Hus kledd i -gisp-bukser.  Dette var i 1990.

Nils og sønnen på tur. Foto: Emma.de

Men tilbake til den tyske småbyen. Hvordan gikk det med sønnen til Nils?

«Han lakker neglene. Han synes neglelakk ser pent ut på pappas negler også. Når andre gutter (og det er nesten alltid gutter) prøver å erte ham smiler han bare og sier: Den eneste grunnen til at dere ikke tørr å gå med skjørt og kjoler er fordi pappaene deres ikke tør heller.» Så brede er skuldrene hans blitt.»

Hva synes du om måten Nils reagerte på overfor sønnen? Ville dere gjort det samme eller mener du det bare er å forvirre kjønnsrollene? Tror du vi klarer å likebehandle barna våre? Og ville du meldt sønnen din på ballett om alle andre gutta i klassen spilte fotball?

No Comments
  • Ulla

    28/01/2013 at 11:38 Svar

    Kjenner jeg hyller denne pappaen av hele mitt hjerte, samtidig som jeg er veldig usikker på om jeg hadde gjort det samme selv, men da sikkert av ren feighet… Men at denne pappaen bygger en fundamental trygget i barnet sitt er vel hevet over en hver tvil. Hyll hyll!! og hadde jeg selv bare vært så tøff…

    • Howie

      28/01/2013 at 15:09 Svar

      Er du seriøs? Av hele ditt hjerte hyller du en kar som drar på seg skjørt, fordi femåringen hans trasser seg til å ha på seg skjørt i barnehagen?
      Ville du hatt en sånn mann? Ville du vært stolt når du og mannen din er innom ICA og handler middag og han i skjørt?

      Dette handler ikke om mot, det handler om at han er eksentrisk, ren idioti eller sexuell legning..

      Hvem er sjefen i huset der? Ikke far ihvertfall..

      • Ingvild

        28/01/2013 at 16:56 Svar

        Jeg ville ha vært veldig stolt av mannen min om han hadde vært så tøff ja, både på butikken og andre steder. Å ha mot til å møte alle de fordommene slike som deg kommer med kvalifiserer til MANN så det holder i mine øyne 🙂

      • Kari Nordmann

        28/01/2013 at 16:57 Svar

        Hvis din oppfatning om hva som gjør en mann til mann, og hva som viser styrke i et individ, er knyttet opp mot tradisjon og klesvalg alene har en jeg en følelse av at du vil fatte mange dårlige valg når det kommer til vennskap og forhold til andre mennesker.

        Og selv om dette ikke var rettet til meg vil jeg gjerne svare på spørsmålet ditt. Ja, jeg ville vært stolt av min mann om han turte å kle seg slik han selv ønsket, uavhengig av hva det ville inkludere av klesplagg. Det samme gjelder mine barn. Hjemme og i offentligheten. Det krever styrke, selvsikkerhet og mot for en mann å kle seg i skjørt. Hvis dette ikke er kvaliteter jeg skal finne tiltrekkende i en mann så vet jeg ikke hva som skulle være det.

        At en kvinne kan gå i såkalte «mannsklær», samtidig som menn ikke kan kle seg i «kvinne klær» uten stigma er ikke likestilling. Likestilling går begge veier, noe mange ser ut til å glemme.

      • Nina Bauge

        28/01/2013 at 18:52 Svar

        Dette spørsmålet var ikke til meg, men her fikk jeg noe å tenke på. I ca åtte sekunder. Så fort jeg så for meg min bedre halvdel, med alle de fysiske trekkene jeg liker så godt ved ham, med skjørt eller kjole… så gliste jeg stort! Kan ikke love at jeg ikke hadde hatt litt sommerfugler i magen idet han gikk ut i den store verden med skjørt, men jeg ville vært stolt ja.

      • Ole kr

        28/01/2013 at 23:09 Svar

        Dette er galskap i en forvirret tid «der folk ramler ut av skapet en etter en.

        Greit nok at faren trives i skjørt,men guttungen vil få store problemer senere i livet «etter at faren formet han til å bli jente i barndommen.

        Kler man gutter i skjørt i barndommen,så kan de bli så forvirret i hodet at de vil være kvinne når de blir voksen,og samfunnet må betale for operasjoner for å lage til bryster og vagina.

        Gutter skal være gutter,og jenter er jenter «slik har det alltid vært,og slik har naturen skapt oss «at sånn skal det være.

        Roter man med naturen «så skaper man kaos og kan ødelegge livet for dem det gjelder !

        • Gard

          29/01/2013 at 10:56 Svar

          Leste du i det hele tatt artikkelen? Ikke det nei?
          Det er sønnen som gjerne vil gå i skjørt/kjole, og faren som i solidaritet gjør det samme. At du ikke hadde vært tøff nok til å gjøre det samme for din egen sønn hadde vært hans tap.

          Og «slik naturen har skapt oss» forandrer seg fra år til år, så det er et særdeles tullete utsagt.

          Og vil du heller at folk skal fornekte sin legning, og holde seg i skapet? Sukk…

          Synes synd på deg, som har en så trangsynt oppfattelse av verden…

    • Markus

      29/01/2013 at 01:15 Svar

      Du hadde ALDRI hyllet mannen din om han hadde gjort det samme. Du hadde vært på telefonen non-stop med venninner, mor, svigermor for å forsøke på å bortforklare det hele. Slikt selvforherligende jeg-er-så-forståelsesfull bullshit får meg til å riste uforstående på hodet.

      • Gard

        29/01/2013 at 10:58 Svar

        Bortforklare at mannen faktisk er så sterk at han ignorerer hylekoret bestående av deg og dine likesinnede, ene og alene for å støtte sønnen sin?

        Sukk…

    • Hugo Pedersen

      29/01/2013 at 06:07 Svar

      Enig der, det og vise forsaaelse er en nodvendighet slik blir vi bedre

    • Susanne Kaluza

      30/01/2013 at 21:59 Svar

      Ja, vet som sagt ikke om jeg hadde gjort det samme, men man må jo bare la seg imponere over slik uselvisk kjærlighet <3

  • Monica Lien

    28/01/2013 at 11:45 Svar

    Synes det er tøft gjort, jeg!
    Pappaen her i huset ville nok ALDRI trukket i skjørt, men likevel… Rent prinsipielt må det jo uansett være greit med guter som vil gå i skjørt, ellers er vi jo ikke bedre enn dem som i tidligere tider villenekte kvinner å gå i bukse!
    Selv har vi en gutt som liker å gå med rosa sokker. Da han var liten gikk han med rosa T-shirt i barnehagen, men ettersom årene gikk (nå er han 8) ville han bare gå hjemme med dem. Selv om vi prøvde å oppmuntre ham til å tørre å skille seg ut. Nå er de rosa sokkene blitt klassifisert som «feriesokker» :-), så han bruker dem bare når vi er i Sapania en tur hver vinter.

    Eldstemann på 10 går på billedkunst på kveldstid,selv om kameratene spiller fotball og skater. Det går helt fint, han er en populær gutt med mange gode venner.Mulig det hadde vært anderledes hvis han ikke likte «gutteting» også, men det gjør han.Jatakk, begge deler altså! 🙂
    Nei, konklusjonen min blir at man må la barna være seg selv enten de velger å skille seg ut eller ikke!

    • Susanne Kaluza

      30/01/2013 at 22:31 Svar

      Ja, sammenlikningen med jenter i bukse synes jeg viser godt hvorfor klær har veldig lite med medfødt kjønnstenkning og gjøre. Kilt og kjortel er jo regnet som maskulint i andre land!

  • Richard

    28/01/2013 at 12:16 Svar

    En ting er å være åpen en annen ting er å legge opp til at «alt» er akseptert av «alle» selv om du mener det eller ikke

    Jeg sier ikke at det er feil, men når en 15 år gammel gutt vil gå i kjole på skoleballett kan det regnes med at det blir litt mer problemer… og jeg tror ikke «pappa gjør det også» vil roe gemyttene.

    • k.

      28/01/2013 at 12:25 Svar

      man må gi barna sine verktøy for å takle sånne situasjoner, og det begynner med kjærlighet og respekt for dem når de er yngre.

    • Ja

      28/01/2013 at 13:49 Svar

      Det er jo her du tenkjer heilt bakvendt. Det er -ingen- som seier at ein 15-årig gut i kjole ikkje skaper problemer. Men me må takle desse toskane som skaper dette problemet! Ikkje be 15-åringen om å gå i dress. Då er me tilbake til square one.

      • Susanne Kaluza

        30/01/2013 at 22:32 Svar

        Kanskje det går ann å forklare 15-åringen de realitiske konsekvensene av å gå i kjole på skoleballet (=mye oppmerksomhet og latter fra andre), men samtidig oppmuntre ham til å velge selv og stå for sin egen identitet?

  • k.

    28/01/2013 at 12:23 Svar

    det verste jeg vet er når foreldre sier de må «beskytte» barnet sitt fra mobbing. mobbing for hva? å være seg selv? er det ikke selvsagt at om noen er slem mot barnet ditt fordi de følger lyst, innstinkt og egne meninger og ikke skader andre i prosessen, så er det barnet som er slem som har et problem? som du sier.. det skjer ingenting om vi ikke gjør noe med det, og jeg håper virkelig at en dag så er klær bare klær, leker bare leker og kjønn bare det man selv identifiserer seg som, uansett hvordan organer man har eller ikke.

    kjønnsroller er en SAMFUNNSKONSTRUKSJON. fra naturens side er jente- og guttehjernen nesten identisk fra fødsel av. vi endrer biologien deres mens barna vokser opp på grunn av samfunnet vi lever i. og samfunnet vårt er kvinnefiendtlig. du sier at jenten din nyter godt av at hun kan gå i både kaptein sabeltann og prinsesseklær, men grunnen til at ikke gutten din kan det er fordi jenter enda i prinsipp er mindreverdige. interessene deres er mindreverdige, fargene de skal like er ikke gode nok for gutter. når det blir like greit for en gutt å være jente har vi kommet et steg lengre.

    • MIDGETonAbike

      28/01/2013 at 12:47 Svar

      Dæven, det var noe av det mest naive og blinde jeg noensinne har lest K. Barna mine har vi ikke sagt noen ting til om hva de skal leke med eller hva de skal ha på seg. Det guttene går til er biler og tog, jenta til dukkene. Er du med i Ottar? Kvinnefientlig er det DUMMESTE jeg har hørt. Flere og flere ting blir lagt for kvinnene, vil heller si det er blitt mer kvinnevennlig og mer mannefientlig. Så damene setter seg ned men Fifty Shades og ser på Frustrerte Fruer på grunn av det er samfunnskonstruert, ikke at de liker å se på dette? Om helvete frøs igjen hadde jeg ikke fått kona til å se fotballkamp med meg, men det er vel også samfunnskonstruert?

      • k.

        28/01/2013 at 13:15 Svar

        man innser det ikke selv. barn ser på verden, barn ser på mønster i samfunnet. det er ikke noe galt med å like jenteting, men når en gutt gjør det blir det liksom «feil». jenteting er ikke gode nok for gutter, gutter skal være bedre, annerledes og mandig. og hva er egentlig mandig? jo mandig er alt som ikke er jentete. bare fordi det er enkelt å selge ting til kvinner fordi de blir systematisert nedtrykt og fortalt at de ikke er gode nok om de ikke gjør dette og dette eller kjøpe dette og dette betyr ikke at de nyter noe godt av det. jeg har ikke noe imot hverken de som sminker seg eller la være å barbere bena, men jeg synes det er viktig å tenke over hvorfor man gjør det ene eller det andre. og sminker man seg bare fordi man har dårlig selvtillit og har blitt fortalt at man ikke er god nok uten det er noe feil. men du ser vel kanskje ikke sammenhengen her? du mener vel likestillingen er kommet så langt den noen gang vil komme og at nå begynner det å bli på tide at vi gir litt mer tilbake til mannfolka? give me a break.

        og prøver du å insinuere at det er noe galt i å være feminist? eller å være medlem i OTTAR? jeg er ikke medlem, men jeg er absolutt feminist.

        legg igjen «mansplainingen» din ved døra, pls.

      • Tine

        28/01/2013 at 13:17 Svar

        Det dummeste argumentet jeg hører er «Er du med i Ottar». Det brukes kun for å stigmatisere motstanderen og sette henne i «sint-mannehater-kategorien» (om folk som er med i Ottar faktisk er sinte mannehatere er vel en annen sak, men det er vel det de fleste tenker).

        Men du slengte jo på naivt, blint, dumt i samme kommentar, hva er hensikten din med det? Det kan hvertfall ikke være et ønske om saklig debatt.

        • MIDGETonAbike

          28/01/2013 at 13:48 Svar

          Hvorfor er det det dumt argument? Når jeg ser K skrive at kjønnsrollene er samfunnskonstruert lurer jeg virkelig på om hun er naiv eller blind. Du bruker selv «dummeste du har hørt», det er en talemåte der jeg godt kunne brukt naivt eller blindt. K: så barn ned i 1 års alderen er er samfunnspåvirket til å like det en gutt/jente skal like? Hvordan kan du skrive «mansplaining» når du skriver det du skriver?

          • Tine

            28/01/2013 at 13:54

            Fordi du tillegger henne en negativ stereotype. I hvilket univers er det positivt å være med i Ottar? Og for ordens skyld: Jeg svarte deg i samme mynt og brukte din talemåte tilbake. Bortsett fra at jeg ikke CAPSLOCKET dum (som er det samme som å skrike på nettet) Kommentaren din var kjip. Alt jeg sier er: Oppfør deg.

          • MIDGETonAbike

            28/01/2013 at 14:09

            Tine: Skrike trodde nå jeg var ! , men hva vet nå jeg 😉 Så hun legger ikke alle menn under en negativ stereotype ved å si at samfunnet er kvinnefientlig? Oppfør meg? Jeg er ikke 3 år… Så om jeg hoppet utfor et fjell, så hadde du gjort det samme?

    • Lars

      28/01/2013 at 13:15 Svar

      Hvilken begrunnelse har du for å påstå at kvinneinteresser blir sett på som mindreverdige?

      • k.

        28/01/2013 at 13:19 Svar

        hva med det enkle fakta som allerede presenteres her, når ei jente er guttejente eller liker gutteting er det søtt og akseptert, men når en gutt gjør det samme blir de fleste ukomfortable og prøver å beskytte gutten fra mobbing?

        typiske jenteinteresser sees overfladiske og unødvendige. de snakkes ned om, og blir ofte bortforklart med «biologi».

        • Susanne Kaluza

          30/01/2013 at 22:35 Svar

          Det er et godt poeng k. At en jente velger å gjøre «maskuline» ting møtes med applaus fordi det maskuline per definisjon regnes som «bedre» enn feminine aktiviteter. Hadde ikke sett på det fra den vinkelen før.

  • bamsen

    28/01/2013 at 13:00 Svar

    Hvorfor ikke innse at gutter og jenter faktisk er forskjellige?

    I barnehagen der mine barn går var det en skogsmaskin som ryddet et skogholt ved siden av. Når 1 og 2 åringene skulle sove, la alle jentene seg pent til å sove mens alle gutta nektet plent, de skule se på bummbumm.

    Jeg har personlig ikke noe problem med å kle meg i skjørt hvis jeg fant det for godt. Har gått i minikjørt på pur f. en gang. Men er det noe mål i seg selv. Livet handler i stor grad om å innordne seg samfunnet, og barn har vel ikke vondt av å lære det?

    • Oisann

      28/01/2013 at 13:58 Svar

      Her gjekk du vel rett i fella. Ja, gutar og jenter er forskjellige. Men kvifor?

      Og: «livet handler i stor grad om å innordne seg samfunnet»? Stakkar deg. Som sagt, du har gått rett i fellene. Livet handlar om å utfordre oppleste og vedtekne faktum. Livet handlar om å tenkje utanfor boksen. Livet handlar om å leve, ikkje «innordne» seg.

      • bamse.

        28/01/2013 at 16:23 Svar

        Så du mener at 1 åringene i barnehagen allerede er så «farget» av samfunnet at jentene ikke intereserer seg for det samme som gutta? Vel er uening med deg der. Og mine gutter har og får leke så mye de vil med dukker, dukkevogn etc. De elsker å lage «mat» på kjøkkenet sitt, men ser stor forskjell til jentene for det, alt fra veldig tidlig alder.

        Gutter og jenter er forskjellige fordi vi har forskjellige gener, fysikken er forskjellig, men jøss bare prøv å skap et kjønnsnøytralt samfunn, blir sikkert kejmpeartig.

        Og: “livet handler i stor grad om å innordne seg samfunnet”? Stakkar deg. Som sagt, du har gått rett i fellene. Livet handlar om å utfordre oppleste og vedtekne faktum. Livet handlar om å tenkje utanfor boksen. Livet handlar om å leve, ikkje “innordne” seg.

        Livet handler faktisk ikke om å utfordre alle oppleste vedtekter i samfunnet, da skaper du deg bare masse problemer. Du blir sikkert en poppulær annsatt dersom du ikke innordner deg de retningslinjer og vedtekter som gjelder. Blir sikkert en kjempearbeidstaker, not. Sammfunnet er bygget opp med både skrevne og uskrevne lover og regler som skaper et sammfunn som fungerer best mulig for flest mulig.

        Handler ikke om å gå i noen feller, men noen må faktisk tørre å stå for motpolen til alle som skal skape et kjønnsnøytralt samfunn, selv om det er politisk ukorrekt i dag. Men la oss bli kjønnsnøytrale og homofile alle mann så utrydder vi oss selv og problem solved:)

        • Tina

          28/01/2013 at 20:29 Svar

          Amen. Eneste fornuftige kommentaren jeg har lest så langt.

        • Susanne Kaluza

          30/01/2013 at 22:38 Svar

          Det er utvilsomt biologiske forskjeller på menn og kvinner. Samtidig: Det at mange gutter liker sånn eller slik betyr jo ikke at vårt spesifikke barn gjør det samme.

          Derfor bør foreldre trå varsomhet når de forsøker å strømlinjeforme interessene til barna, er du ikke enig?

          Man vet jo ikke ved ett års alderen om man har en sønn som er mer interessert i å bake og sy enn å mekke bil.

  • Lars

    28/01/2013 at 13:09 Svar

    Creds til pappaen som lærer gutten å stå for den han er!

    Og ja, kjønnsroller er fullstendig sosialt konstruert. Men jeg syns du drar det litt langt her, som forelder regner jeg med at du også sier deg enig i følgende: Du har egentlig veldig lite du skulle ha sagt når det gjelder hvilke leker og interesser ungen din har. Til syvende og sist er det individuelle interesser hos han eller hun som gjelder, og dette har jo vist seg å være ganske kjønnsmessig forskjellig.

    Jeg syns pappaen her er et glimrende eksempel på moderne likestilling. Han har ikke dratt på gutten sin en kjole fordi han personlig har lyst til å skape en kjønnsnøytral gutt eller noe i den duren, han tar enkelt og greit bare hensyn til guttens egne preferanser. Å nekte han å gå med kjole syns jeg ville vært omtrent det samme som å nekte en annen gutt å være litt stereotyp gutt.

    • Susanne Kaluza

      30/01/2013 at 22:39 Svar

      Veldig bra oppsummert Lars!

  • Anne på Moseplassen

    28/01/2013 at 13:23 Svar

    Så fint å lese om den pappaen, tenk å være villig til å strekke seg så langt, jeg er rimelig imponert.

    Om det er generelle forskjeller mellom kjønn? Garantert. Men, vi er alle individer, og jeg er rimelig sikker på at om vi sluttet å være så opptatt av å stappe folk nedi bokser så ville vi alle hadde det bedre, og et langt rikere samfunn.

    • Susanne Kaluza

      30/01/2013 at 22:39 Svar

      Hear hear!

  • Tonje

    28/01/2013 at 13:25 Svar

    Jeg er vokst opp med å få lov å kle meg ihva jeg ville og har latt min sønn gjøre det samme. Ingen av oss har tatt skade av det. Selv on gutten syns det er godt å gå i kjole nå betyr ikke det at han vil bruke det som tenåring. Og om han vil så må han da bare gjøre det. Hvem skader han ved å kle seg i hva han liker? Tenk på alle de som har det grusomt i hverdagen fordi de ikke er A4, men føler at de ikke kan skille seg ut fordi samfunnet har satt en standard på hvordan vi skal være…

    • Susanne Kaluza

      30/01/2013 at 22:40 Svar

      Veldig sant. Og tenk for en ekstra belastning hvis det da er en standard det er foreldrene som har kjørt hardt på..

  • Gro

    28/01/2013 at 13:58 Svar

    Jeg hyller pappaen som gjorde sin sønn så utrolig sterk og tøff, så utrolig fantastisk.
    Men som mor til en 11 måneder gammel gutt, er jeg usikker på hva jeg selv hadde gjort.
    Tror jeg aldri selv hadde latt sønnen min gå ut å leke i kjole, i barnehage eller andre steder offentlig. Så ærlig skal jeg være.
    Hvem er feig, jeg… Jeg vet… Døm meg gjerne, men jeg er nok litt for A4! Men det er sånn jeg tenker nå!
    Men hva jeg gjør når min sønn som litt eldre, ytrer en veldig sterk mening og viser en sterk personlighet. Hvem vet, kanskje sønnen min er neste mann med kjole i barnehagen.

    • Susanne Kaluza

      30/01/2013 at 22:41 Svar

      🙂 Det viktigste er å ha et åpent sinn 🙂

      Sønnen min er nå så liten at ingen bryr seg om hva han har på seg. Men om jeg hadde vært modig nok til å sendt ham i skjørt på skolen om han ville det, vet jeg jammen ikke selv..

  • Skeptiker

    28/01/2013 at 14:02 Svar

    Jeg blir helt matt når jeg hører om folk som i fullt alvor hevder at «kjønnsroller er sosiale konstruksjoner».
    Sett dere inn i saken før dere reagerer på spinalrefleks, og start gjerne med den tragiske historien om David: http://en.wikipedia.org/wiki/David_Reimer

    Det er sikkert behagelig å skylde alt på samfunnet, men det får da være grenser for kunnskapsløshet.

    • Mopper

      28/01/2013 at 15:51 Svar

      Kjønnsroller er sosiale konstruksjoner; kjønn er det ikke. Viktig å forstå forskjellen.

      Det er ikke noe kjønnsbestemt å gå med kjole, det er en ren sosial konstruksjon, som vi kan demonstrere endrer seg over tid på grunn av samfunnsmessige endringer og oppfatning om hva som er pent og praktisk.

      Ditt fysiske kjønn er du født med og er dypt fundamentert i hjernen din, faktisk til det punktet at det ikke nødvendigvis er relevant hvilket kjønnorgan du er født med.

      Jeg tror jeg som far ville ha slitt litt i denne situasjonen, og det mer knyttet til rene praktiske faktorer: vi har nok tull knyttet til pynt og fjas med jenter i dag, vi bør heller begynne å fokusere på å gjøre kvinner mer praktisk rettede; ikke bygge opp under denne typen tull.

    • Susanne Kaluza

      30/01/2013 at 22:43 Svar

      Det er jaggu den tristeste historien jeg har lest på lenge..

  • Sverre

    28/01/2013 at 14:05 Svar

    Galskap. Fyren bør disses for alt det er verdt og guttungen bør oppdras som det sømmer seg kjønnet sitt.
    Det sier litt om det verdi- og normløse Norge når store deler av grumset her inne hyller fyren.

    • Gard

      29/01/2013 at 11:13 Svar

      Hvis det er noe grums her inne er det deg og dine likesinnede.

      Er ikke så alt for lenge siden idioter av ditt slag hadde samme holdninger til at kvinner skulle få stemmerett. Eller at svarte skulle kunne gifte seg med hvite.

      Hva faen betyr det om en gutt vil gå i kjole? Hvordan tar du eller andre menn skade av det?

      Selvfølgelig er en ignorant som deg tilhenger av status quo når du har hatt flaks nok til å bli født inn i den dominernde klassen: hvit, mann og hetero. Og bare så det er sagt: jeg er født inn i akkurat den samme klassen, men det gjør ikke forskjellsbehandlingen noe bedre. Trangsynte hyklere er det man må motarbeide.

  • kyrre fjeldvik

    28/01/2013 at 14:06 Svar

    Det store spørsmålet er jo hvorfor det skal være så veldig greit at ei jente kler seg som en gutt. «Hun er en skikkelig guttejente». Helt ålreit. Men en gutt som liker å kle seg som ei jente, er IKKE ålreit.
    Jeg tror disse skjeve holdningene kommer hjemmefra. Det har å gjøre med holdninger til menn, frykten for at noe skal være feil. Eksempelvis kan to jenter gå arm i arm eller hånd i hånd, og det er helt ålreit, men gjør to gutter dett vekker det negativ oppsikt og æsj! Hva er det folk er så innmari redd for?
    Om ungene får greie seg sjøl, aksepterer de vel det meste. Problemet er vel at vi dytter holdninger ned over øra på dem. Dessverre finnes det mange foreldre som ikke engang lar smågutta få sitte på do og tisse. De må STÅ, for det er jo det skikkelige mannfolk gjør. Skikkelig mannfolk? Skvette rundt omkring og bomme doen? Det er jo noe forbanna griseri!
    La ungene få være seg selv. Om gutta vil gå i kjole så vær så god. Det er så ubetydningsfullt som det går an å få det. Det er viktigere at ungene er friske og har det bra.

    • Susanne Kaluza

      30/01/2013 at 22:46 Svar

      «Om gutta vil gå i kjole så vær så god. Det er så ubetydningsfullt som det går an å få det. Det er viktigere at ungene er friske og har det bra.»

      Godt sagt!!

  • Seb

    28/01/2013 at 14:25 Svar

    Interessante innlegg her.
    Som fagperson, nevropsykolog, vil jeg gjerne komme på banen og komme med et rettende faglig innspill:

    Kjønnsroller, som i grove trekk kan defineres som den totale kumulative adferden karakterisert ved et av de to kjønnene, er for det meste biologisk betinget. Det betyr ikke alle er helt «like», det vil si at alle menn er like «mannlige» eller alle kvinner like «kvinnelige», men at vi blir i stor grad født med et omfattende utgangspunkt for hvordan vi «kjønnsmessig» vil utfolde oss. Dette utgangspunktet skapes både kromosomelt eller hormonelt. Det kromosomelle utgangspunktet er det første som «påvirker» kjønnsmønsteret vårt, og gjør dette i >99.99% av tilfeller. Dette dreier seg om å være født med xx (jente) eller xy (gutt) kjønnskromosomparret. Den siste lille % som ikke fødes xx eller xy, fødes med en abnormal kromosomsammensetning, slik som xxy eller yyx. Disse individene vil få en tvekjønnet kjønnsutvikling av variert grad.
    Det andre som påvriker oss «kjønnsmessig», er som sagt hormoner. Både gutter og jenter blir født med individuelle utgangspunkt for hormonell utvikling. Kjønnsmessig dreier dette seg om individuelle forkjeller i utskillelsen av testosteron og østrogen, begge androgene steroidehormoner, som finnes i begge kjønn. Det er derimot slik at gutter fødes med utgangspunkt (pga xy kromosom konfigurasjon) til å produsere mer testosteron opp gjennom sin utvikling, mens jenter har utgangspunktet til å hovedsakelig produsere østrogen opp gjennom sin utvikling. Men fordi begge kjønn har litt av den andres kjønn «sitt hormom» si seg, så får vi en fantastisk variasjon i hvordan gutter og jenter utvikere seg i forhold til kjønnsidentitet. For forskning viser nemlig at de gutter som får mer østrogen utvikler mer/flere feminine trekk enn gutter som mindre østrogen (som blir mer klassisk «guttete»/maskuline), og likeledes, at jenter som får mer testosteron utvikler mer/flere maskuline trekk. Det er gjort særdeles mye forskning på området, og man ser at hormonell utvikling og status som voksen korrelerer svært mye med adferdsobservert maskulinitet/feminitet og påfølgende preferanser for utseende, klær, hobbyer, sport, etc. Og realiteten er faktisk slik at gutter/menn har mye mer testosteron generelt, mens jenter/kvinner har mye mer østrogen generelt. Det finnes faktisk tilfeller av det motsatte, men disse er få i forhold til majoriteten, for de fleste fødes med et «tradisjonelt» utgangstpunkt og utvikler seg videre på en «tradisjonell» måte.

    Dette betyr ikke at samfunn og dets kulturer og normer ikke påvirker måten vi utfolder oss kjønnsmessig, og som individer. For det gjør de, men i mindre grad enn det mange føler behagelig å innrømme. Poenget er, at måten vi utfolder oss kjønnsmessig er ikke et resultat av om vi har en penis eller vagina, men et resultat av den genetiske sammensetningen vi blir født med, vår hormonelle utvikling, og de miljømessige påvirkningene som møter oss i livet, både da samfunnsmessige slik som kulturelle kjønnsroller og individuelle faktorer som læring, erfaringer, kosthold, sykdom, skade, etc).

    • MIDGETonAbike

      28/01/2013 at 15:08 Svar

      Amen! 🙂

    • john

      28/01/2013 at 15:45 Svar

      Bravo!
      Det er så befriende når fagfolk kommer på banen og er ett motstykke til alt føleriet.

    • Mopper

      28/01/2013 at 16:03 Svar

      Til å være fagperson, så er det bekumringsfullt at du klarer blande sammen begrepene kjønnsrolle og kjønn. De har ingenting egentlig med hverandre å gjøre.

      Du beskriver kjønn og kjønnsidentitet; kjønnsroller er av og til knyttet til dette praktisk (generelt er kvinner fysisk svakere enn menn, ergo vil de velge jobber med mindre fysisk ekstrembelastning), men det finnes ingen underliggende nevrokjemisk bevegrunn for kjønnsroller.

      De skaper vi 100% som samfunn. Kvinner har f.eks alltid vært en del av stridende mannskap i den israelske hæren; det er først nå de blir en del av den amerikanske. Det er ikke fordi amerikanske kvinner plutselig fikk ett nyt hormon eller nytt gen.

      • SeaWulff

        28/01/2013 at 23:55 Svar

        @Mopper: Kjønnsrolle og kjønn, både som begreper og realitet, har selvsagt(!) noe med hverandre å gjøre. Han/hun blander dem ikke sammen.

        Som Seb beskriver (godt) over har kromosonene vi blir født med overordnet betydning for hvordan vi utvikler oss, til et kjønn -og inn i en kjønnsrolle. Samtidig vil den kulturelle kontekst påvirke hva slags identitet vi utvikler -innenfor dette. Kjønnsrollene våre er med andre ord, som beskrevet over av Seb, i høyeste grad påvirket av vårt kjønn.

        At du trekker frem Israels og USA’s lover om kvinners mulige stridsdyktighet forandrer ikke dette. Gå litt lengre inn i lovverket her så vil du nok se at verden er litt mer komplisert enn;

        «men det finnes ingen underliggende nevrokjemisk bevegrunn for kjønnsroller. De skaper vi 100% som samfunn. Kvinner har f.eks alltid vært en del av stridende mannskap i den israelske hæren; det er først nå de blir en del av den amerikanske. Det er ikke fordi amerikanske kvinner plutselig fikk ett nyt hormon eller nytt gen».

        God kveld!

        • Susanne Kaluza

          30/01/2013 at 22:48 Svar

          Jeg tror defintivt testosteron og østrogen påvirker foster i forskjellig retning. Men, som du sier finnes det et helt spekter her, hvor mennesker kan være veldog «maskuline», veldig «feminine» eller midt i mellom. Som forelder vet du fint lite om hvor på denne skalaen dine egne barn befinner seg. Derfor lønner det seg å trå varsomt.

  • Howie

    28/01/2013 at 14:59 Svar

    Makan til våseri!
    For det første er artikkelen rent amatørvåseri – for det andre, det er kanskje ikke rart at sønnen går i skjørt når pappa gjør det – for hvem som startet den trenden i familien, det er jeg ikke så sikker på er guttungen på 5..for hvor får han kjolen fra.. At far kler seg i skjørt er en ekstremitet.

    Typisk nok ser jeg av svarene her at jenter «hyller» han for dette.. Yeah right! Hva om din samboer hadde gått på jobb i skjørt eller når dere skal på handletur, der går du, med sønnen og mannen din som går i skjørt.. Dette er ingen normal manns handling, kjære noen!

    Og ja, dårlig artikkel, litt sånn «jeg har laget meg en blogg mens jeg er i mammaperm» artikkel. «Det er ikke lenge siden det var uhørt for jenter å gå i bukse. Dronning Caroline Mathilde av Danmark-Norge (jepp, hun fra En Kongelig Affære»
    For det første, det er lenge siden, 250 år er lenge siden, når Caroline Mathilde levde, personlig synes jeg også at 150 år er lenge siden, for rundt 1850 tallet lanserte man i Europa og Amerika ulike buksetyper for kvinner,og fra 1890-årene av ble bukser langsomt mer vanlig til sportsbruk for kvinner, f.eks. som sykkel- og rideantrekk!

    Hadde sønnen min på 5 år trasset seg til å bruke søsterns skjørt i barnehagen, værsegod, det går over!

    • Susanne Kaluza

      30/01/2013 at 22:49 Svar

      Jeje. Synes du 1990 er lenge siden og da?

  • respekt

    28/01/2013 at 15:10 Svar

    Denne fantastiske pappaene bygger selvtillit, så kan ting bare komme, for det gjør det tidsnok, men da har den lille kroppen blitt bedre rustet får jeg håpe. Vi er så uendelig slemme med hverandre 🙁 Mennesket ser virkelig ut til å være selvutslettende rase. huff og huff

    • Susanne Kaluza

      30/01/2013 at 22:50 Svar

      Sant!

  • Malin

    28/01/2013 at 15:25 Svar

    Beste pappaen!

    • Susanne Kaluza

      30/01/2013 at 22:50 Svar

      <3

  • Elin

    28/01/2013 at 16:17 Svar

    Syntes dette er fint og viktig å ta opp! Og jeg merker at jeg blir utfordret på et punkt: Hvem kan være Pippi for gutta?? Kommer ikke på noen fra verken barnelitteratur eller barneTV.. Kan det virkelig være sant?

    • Susanne Kaluza

      30/01/2013 at 22:50 Svar

      Kommer ikke på noen jeg heller nei. Dog er det én Karsten og Petra bok der Karsten begynner på ballett. Anbefales!

  • Jarle Holmgren

    28/01/2013 at 16:40 Svar

    Nå er vel en Pippi for gutta akkurat like (lite) nødvendig som det var for jentene. Kanskje man skulle begynne å kle seg som julenissen hele tiden også? Eller hvorfor ikke male ansiktet grønt eller blått? Jeg mener at denne ungen risikerer å gå på noen smeller i livet pga dårlig dømmekraft hos faren. Man skal ikke lære ungene at alt er greit, man må lære dem i det minste LITT om virkeligheten. Bare fordi man skulle ønske at verden er på den ene eller andre måten, betyr ikke at andre kommer til å godta eller forstå det.

  • trygve

    28/01/2013 at 16:47 Svar

    Skottene går i skjørt og ingen reagerer på det. Mange menn synes til og med at det er tøft tør jeg å påstå. Hadde alle gått i kjo(rt)ler, som de gjorde for lenge, lenge siden, ville de samme som er imot faren her vært imot at han gikk i bukser(tror jeg).

  • Madeleine

    28/01/2013 at 17:14 Svar

    Synes det er merkelig at det i 2013 skal være tabu å snakke om at kjønnene er født ulike og med ulik hensikt rent biologisk. At kvinner er født med morsinstinkt og omsorgsevner, mens mannen er jeger/beskytter har sikret menneskets overlevelse i tusenvis av år.
    At vi nå i den industrialiserte verden ikke må leve slik for å overleve, gjør jo at en kan velge en annen måte å leve på. Men en skal ikke langt tilbake i tid før det å få barn uten å ha en mann ved sin side var ensbetydende med sult og elendighet.

    At jenter og gutter er født ulike betyr ikke at alle jenter er like, og at alle gutter er like. Det finnes jenter som er mer «guttete» enn mange gutter, og gutter som er mer feminine enn mange jenter. Dette vil da sannsynligvis ha sammenheng med både arv (hormonstatus) og miljø.
    At en kvinne er kvinnelig, full av østrogen og morsinstinkter betyr ikke at hun ikke kan være snekker, lastebilsjåfør eller konsernleder. Og en mann full av testosteron kan likevel være frisør eller sykepleier og en omsorgsfull far. Det er her likestillingen og det frie valget kommer inn. Samt muligheten til å bruke hele vår personlighet og alle våre egenskaper.

    Likestilling er for meg muligheten til å leve livet sitt slik en vil, uavhengig av kjønn. Likestilling er ikke å si at kjønnene er kliss like, og at vi SKAL leve livene våre likt.

    En klok jurist-venninne av meg sier: jeg er først og fremst et pattedyr. Deretter er jeg mor, kone, yrkeskvinne og venninne.
    Ser vi til andre pattedyr enn mennesket ser vi klare kjønnsroller, og disse er medfødt. Som sauebonde (sykepleier og firebarnsmor med bakgrunn i biologi) går jeg alltid lammingen spent i møte med tanke på mordyrets evne til å ta seg av avkommet sitt. Noen greier trillinger på strak arm, mens andre ikke kan ta vare på sitt ene lam. Blant lammene skiller værene seg raskt ut med stanging, herjing og slossing etter få dager. Kjønnshormonene har stor betydning her.

    I hesteverdenen ser man at hopper som presterer i de høye klassene ofte har høye nivåer av det mannlige kjønnshormonet testosteron.

    Så om hjernene våre er like, så er hormonene som i stor grad styrer oss ulike. Men det betyr ikke nødvendigvis at gutter liker biler og jenter liker dukker. Det kommer jo an på biologien… Og miljøet…

    • Susanne Kaluza

      30/01/2013 at 22:52 Svar

      Synd at debattene ofte blir så polaristerte ja. Menn og kvinner er åpenbart skrudd sammen forskjellig, men hvor store de forskjellene er varierer fra individ til individ. Også i dyrerriket!

  • Marcus Nymann

    28/01/2013 at 17:50 Svar

    Oss mennesker. Vi påvirker hverandre. Å være unik og det å skille seg ut syns ALLE (les: store deler av befolkningen) er rart og lurer på hva som egentlig foregår.

    Det å kunne legge fra seg ideén om at en mann faktisk har på seg skjørt og ikke betvile eller forundre noe over dette er nøkkelen. «So fucking what», en mann, en sønn, to kjoler. Det burde VIRKELIG være større temaer å belyse enn akkurat dette.
    Ti poeng til en kjempe far for at han står i mot kraften av samfunnet og får sønnen sin til å gjøre som han selv vil.

    //Jeg har lært utrolig mye om samfunnet, kommunikasjon og det å møte nye mennesker etter å ha eksperimentert med LSD. Vi lever i en verden hvor vi er omringet av ondskap og uskrevne regler. Når man klarer å legge bort tanken om at hva andre mener om deg, da er mye gjort! Ikke tenk så mye, vær positiv, nysgjerrig, utforsk, lek, ha det gøy, ikke vær så seriøs, slapp av.

  • Marie

    28/01/2013 at 18:49 Svar

    Dette blir for dumt. Det ER forskjell mellom kjønn, det SKAL være forskjell mellom kjønn og det er en GRUNN for at det er sånn.

  • Skeptiker

    28/01/2013 at 19:48 Svar

    En barn på 5 år, vet ingenting om sex/kjønn… Det virker som om Moren ønsket seg ei jente, så bled det uheldigvis gutt for denne damen… Alle barn blir tiltrukket av sterke farger, som vi ser på neilakken til denne stakkar gutten, eller f.eks en grå bukse eller en sterk oransj farget skjørt hva velger guttungen? Slike folk burde ikke få lov til å få seg ett barn, LA MENN VÆRE MENN!!!

    • Tina

      28/01/2013 at 20:39 Svar

      Tror du må lese hele saken en gang til jeg. Hva hadde moren med dette å gjøre? Hun er ikke nevnt med ett ord. Så heter det et barn ikke en barn, ble ikke bled, osv. Bruk stavekontroll. Så synes jeg at den kommentaren med at «slike folk burde ikke få lov til å få seg et barn», ikke er helt passende. Du må lære å lese teksten, forstå innholdet – så kan du debattere.

  • TheLad

    28/01/2013 at 21:47 Svar

    haha, hva skjer med verden! Hadde sønnen min spurt om å gå med skjørt hadde jeg pent satt han ned og fortalt han at menn bruker ikke skjørt. Til dere ottar kvinner der ute, spar meg for your hippie sh*t, dette er feil!

  • Line Konstali

    28/01/2013 at 22:04 Svar

    Det er en interessant debatt som spiller ut fra dette innlegget og spesielt hyggelig er det at fagfolk kommer med forskningsbasert kunnskap. Jeg vil ikke hylle denne faren. Mest sannsynlig har sønnen en liten fase i livet som går like fort over. Det kan være noe gutten blir flau for når han blir eldre. Da er det best å ikke gi det for mye oppmerksomhet.

    Jeg er glad for at Sebs argumentasjon inneholder faktakunnskaper om kjønnsforskjeller. Hvis alt er relativt – kjønn er egentlig ikke så viktig – hvorfor er det da viktig med kvinnelige ledere? Kvinner i militæret? Kvinner i styret? Hvorfor er det viktig med pappapermisjon hvis det ikke er så nøye om du er mann eller kvinne?

    Hvorfor skal mannen min se på meg som attraktiv, hvis det er det samme om jeg kler meg i en kjole, en diger teltaktig one-piece eller en mandig arbeidsdrakt? Og synes jeg at min mann er skjønn i rosa skjørt. Svaret er NEI. Definitivt ikke. Hva er da poenget med heterofili vs homofili? Hvis det er relativt om min mann er mann eller ikke – hvorfor skulle ikke jeg da velge en kvinne?

    Jeg setter ting på spissen her, og det er fordi jeg ønsker å få dere til å tenke litt. Er det egentlig så farlig at det er forskjeller allerede når barna er små? Hva er det vi er så redde for?

    Jeg lever i et likestilt ekteskap. I perioder har jeg vært mest hjemme med barn, i perioder han. I mitt ekteskap er det også jeg, som er kvinne, som er mest karrierebevisst. Mannen min vil helst være helt anonym og finne seg en jobb der han er flink, og som tilsvarer hans lange universitetsutdannelse, men ikke noe mer enn det. Likevel føler jeg et sterkt behov for å være kvinne og at han skal være mann.

    • Susanne Kaluza

      30/01/2013 at 22:54 Svar

      Men hva hvis sønnen ikke er i en fase da? Det er jo ikke sånt vi kan vite på forhånd?

      Da har han jo virkelig gjort en innsats for at sønnen skal oppleve far som sitt trygge fjell senere i livet. Og hvis han fortsetter å ønske å gå med kjole vil han desverre trenge all den tryggheten han kan få..

  • Josefine

    28/01/2013 at 22:35 Svar

    Jeg hadde ikke nølt med å melde sønnen min på ballett eller en hvilken som helst annen form for dans hvis han ville det. Faktisk tror jeg det kommer til å skje når han blir gammel nok. Min mann har forøvrig kjøpt rosa smokk til gutten vår. Jeg stussa litt da så den, men pappaen sa det bare var tøft å ha noe rosa i alt det lyseblå. Nå har det seg slik at vi har en tendens til å miste smokker – men den rosa består! Den er med på butikken, på babytreff, babysang osv. Kun én har kommentert den, de fleste bare trekker på smilebåndet. Men jeg må innrømme at jeg ofte er fristet til å si ifra om at det er pappaen som har kjøpt den. Da blir det plutselig søtt i mine øyne.

    Jeg har ingenting imot at små gutter kler seg ut i kjole eller skjørt for å leke. Faktisk fikk jeg med meg broren min på slike leker mange ganger da vi var små. Noe annet er det å spasere til barnehagen eller skolen i kjole. Jeg er imponert over de som har mot til å la småguttene sine gjøre det, men antagelig ville jeg ikke turt det selv.

    • Susanne Kaluza

      30/01/2013 at 22:58 Svar

      Ja utrolig hvor viktig de to fargene er blitt i våre dager. For 100 år siden var det faktisk rosa som ble sett på som maskulint!

  • Ole kr

    28/01/2013 at 22:43 Svar

    Dette er moderne og politisk korrekt idioti ! Ungen er jo gutt og må preges til å fortsette å være gutt, og ikke la faren hans prege han til å bli en jente i skjørt.

    Her må barnevernet inn og rydde opp,for man skaper kaos i hodet på den lille gutten når faren driver og skal lage jente av «han ved å kle han i skjørt,og la han lakke negler,og selvfølgelig leke med dukker !

    Dette er ikke en oppdragelse av en gutt verdig,- og må settes en stopper for !

  • Markus

    29/01/2013 at 01:08 Svar

    Merker meg at det er vel kvinner som er i flertall positive til denne rollemodellen av en far. Lurer litt på hvor dypt dette stikker. Lurer på hvor stolt dere egentlig ville ha vært om dere skulle sprade nedover i nærmiljøet med en mann i skjørt. Tenker dere ville hatt et rimelig fårete ansiktsuttrykk og blikket deres ville nok ha sveipet nervøst frem og tilbake på desperat utkikk etter kjente. Dette er muligens et skudd fra hofta, men det virker som om de gamle kjønnsidentitetene helst skal vekk. Nå er det androgyn som gjelder. Og er det virkelig slik kvinner og menn vil ha det? Er neimen ikke sikker. Ikke det at de gamle identitetene skal opprettholdes fordi det er trygt og godt, men heller for at det ligger godt begravd i genmaterialet vårt, utviklet gjennom tusener av år. Nei, takk for at jeg ble gift i en tid da det var noenlunde akseptert at kvinnen skulle være feminin og mannen kunne ha maskuline trekk uten at det ble sett ned på.

    • Susanne Kaluza

      30/01/2013 at 22:59 Svar

      Det handler jo ikke om hva man finner sexy eller ei. Det handler om et barn som forsøker å finne ut hvem han er og en far som forsøker å støtte ham uten å dømme.

  • Line Konstali

    29/01/2013 at 08:40 Svar

    Det merkelige med denne debatten er at det her blandes flere faktorer. 1) Ja, jeg ville la gutta mine begynne på ballett. 2) Nei, jeg synes ikke at mannen min skal gå i skjørt dersom gutta mine får en fase.

    • Maja

      02/02/2013 at 13:35 Svar

      Det går vel fint an å mene begge disse tingene samtidig? Å drive med dans er ikke det samme som å kle opp sønnen din i kjole og dolle han opp. Dans trenger ikke være feminint. Men med kroppsfasongen til de fleste menn vil jeg påstå at kjole ser ganske malplassert ut, og jeg ville nok ikke oppfordret hverken mann eller sønn til å ta på seg skjørt eller kjole.

  • Mandagsmor

    29/01/2013 at 09:05 Svar

    Nevnte far viste sønnen hva MOT er, all ære til ham for det. Klær bestemmer ikke kjønn (eller legning), men er med på å hjelpe andre mennesker å «plassere» oss sosialt.
    Individualitet er nødvendig for å skape endring og framgang, samtidig som samfunnet også er avhengig av uniforme handlinger og identitet for å fungere slik det er NÅ.
    De fleste mennesker har behov for å tilhøre en «flokk», – men «flokkens» overlevelse er avhengig av enkeltindividets oppfinnsomhet.
    Å! Dette ble litt dypt… 🙂 – men håper noen skjønner hva jeg mener.

    • Susanne Kaluza

      30/01/2013 at 23:00 Svar

      Jeg skjønner hva du mener 🙂

      Og veldig godt oppsummert synes jeg!

  • Monica

    29/01/2013 at 11:15 Svar

    Uten å kommenetere alt som folk skriver om overfor, så vil jeg bare få si at dette var et fint innlegg. Jeg synes det var en motiverende historie om pappa Nils. Ble nesten litt rørt.
    Jeg spør meg selv om jeg eller mannen hadde vært like modige. Håper det.

    • Susanne Kaluza

      30/01/2013 at 23:00 Svar

      Glad du likte det 🙂

  • Gunn

    29/01/2013 at 11:20 Svar

    Verken skjørt, kjole, neglelakk eller fargen rosa er en legning. Skjørt og kjoler er kun stykker med tøy, på samme måte som bukser og skjorter. Rosa er en farge..kun en farge.

    Det verste er ikke andre barns reaksjon, men foreldrene deres. Da min sønn i en alder av 2 år ønsket seg barnevogn i bursdagsgave, ble han stemplet homofil av flere av mine bekjente. Men deres døtre leker med biler!?!

    Ser ikke helt behovet for å måtte stappe folk inn i en bås. Synes det er viktigere å la barna få være ett individ, og ikke bare ett kjønn eller en legning.

    • Susanne Kaluza

      30/01/2013 at 23:01 Svar

      «Verken skjørt, kjole, neglelakk eller fargen rosa er en legning.»

      Godt poeng!

  • Tingeling

    29/01/2013 at 11:53 Svar

    Dette syns jeg var tøft, for en fantastisk far!
    Det er synd folk kan være så trangsynte, hva så om det ikke er normalt?
    Mener dere også at det er forferdelig at et barn har foreldre av samme kjønn?
    Dette er bare et eksempel på en ting som folk mente var helt uhørt, barna kommer til å bli mobbet osv osv, saken er det at det er blitt mer vanlig og neste generasjon kommer til å ha så mangre barn med foreldre av samme kjønn at det ikke er så unormalt lengre.
    Det er mennesker som ikke kan tenkte fritt som setter harde rammer på livene og definerer hva som er normalt. Denne mannen sier høyt og tydelig at han elsker sin sønn uansett om han vil gå i kjole, og velger å vise gutten at det er OK. Jeg hyller slike mennesker, denne pappaen har gjort verden til et bedre sted for sønnen, han har gjort «jobben» sin!

    • Susanne Kaluza

      30/01/2013 at 23:02 Svar

      Sant! Jo flere som handler annerledes fra majoriteten jo mindre sjanse er det for at barn blir mobbet for annerledesheten sin 🙂

  • Marit

    29/01/2013 at 14:26 Svar

    I barnehagen vår har de en stor kiste med utkledningstøy. Det hender ganske ofte at jeg ser en av de tøffe guttene på 4-5 år fyke forbi i en kjole, eller med en dameveske og hatt når jeg kommer for å hente.

    Jeg ser ikke problemet. De driver med rollelek, og synes det er gøy. 20 minutter senere klarer de i klatrestativet, ruller rundt på gresset eller sykler om kapp.

    Ingen av de andre barna reagerer på det. Den eneste jeg har sett reagere var en far som syntes det var flaut

    • Susanne Kaluza

      30/01/2013 at 23:07 Svar

      Hahahaha, viser hvor problemet ligger ja 😀

  • Djaola

    29/01/2013 at 20:59 Svar

    Interessant innlegg, og ikke minst interessante kommentarer.

    Poenget er vel ikke skjørt/ikke skjørt, men barns forhold til klær/leker/ting som blir «kjønnet» av oss voksne. I barnehagen i dag kom en gutt (4 år) bort til meg og sa at sokken hans hadde sklidd av inne i skoen. Jeg tok av skoen, og jammen ble sokken igjen i skoen og gutten stod der med en bar fot. Gutten ble plutselig så rar, vred på seg og ba meg skynte meg. Da så jeg at han hadde neglelakk på tærne, og for meg virket det som om han skjemtes veldig over det og ikke ville at andre skulle se det.
    Jeg bemerket det ikke, tok på sokken igjen og gutten lekte fornøyd videre.

    Er det sånn det skal være? Skal gutter på fire år bli flaue over å ha på neglelakk? Skal de kanskje også bli flaue over å være «mammaen» i en lek og trøste en babydukke? Hva med å hoppe tau, er det for «jentete»? Skal de bli flaue dersom de blir så på leppene og må bruke noe på de? Hvor skal grensen gå, og hvem bestemmer det?

    • Bamsen

      30/01/2013 at 16:20 Svar

      Det trenger ikke være noen sammenheng med det. Jeg hadde aldri gått med skjørt for å «oppfordre» gutten min til at det er greit, men han leker med dukker, og dukkevogn, elsker å lage mat på kjøkkenet sitt og var kjempehappy når han fikk egen lepomade, han hadde garantert elsket å ha den med i barnehagen og smørt leppene så ofte det var mulig bare for å demionstrere.

      La barna få sunne normale verdier, men la oss slippe denne kjønsnøytraliseringen. La gutter være gutter og jenter jenter.

      • Maja

        02/02/2013 at 13:39 Svar

        Jaaa! Exactly!

        Jobber i barnehage og barna leker med alt mulig av leker hele tiden uavhengig av kjønn. Men hvorfor i det hele tatt kjøpe en kjole til sønnen din? Kan det ikke være greit at enkelte ting hører mer til det ene kjønnet enn det andre?

    • Susanne Kaluza

      30/01/2013 at 23:08 Svar

      God og illustrerende anekdote ja! Hvor skal grensen gå?

  • Ellens Oase

    30/01/2013 at 22:40 Svar

    I vår familie er dette virkeligheten, og for det kom vi som et innslag på NRK Puls. Pappaen går i skjørt, ungen digget rosa, og programlederen i Puls avsluttet med å si: For en herlig familie! He He! Link til innslaget finner du nederst i bloggen min!

    God aften Susanne!

    • Susanne Kaluza

      30/01/2013 at 23:09 Svar

      Å, så flott! Iler inn på bloggen din for å se!

  • […] Det er mange som mener at mannen på dette bildet er verdens beste pappa. […]

  • Gråtass

    20/02/2013 at 17:48 Svar

    Jeg vil heller ha likestilling med seksuell polaritet i behold enn grå likegjøring:

    http://integral-options.blogspot.no/2008/03/david-deida-on-sexual-polarity.html

Post a Comment