Hverdagen er et puslespill

Nytt år. Ny giv på matpakkelaginga.

Det er langt diggere å ligge i sofaen og se på Homeland, men i stedet for å okke meg forsøker jeg å ta lærdom av Mary Poppins:

» In every job that must be done, there is an element of fun. You find the fun, and – SNAP – the job’s a game!»

Det går nemlig ann å gjøre rutinepregede plikter mer gøy. Gir jeg meg selv lov til å leke litt med maten, blir det ikke bare bedre matpakker til barna, men også mer morsomt å stå og smøre.

Det trenger ikke bety at matpakkelaginga skal bli et avansert kunstprosjekt.

Min filosofi er at jeg alltid forsøker å sørge for at matboksene til barna er variert. Det betyr:

  • litt grovt korn (grovbrød eller rundstykker, fullkornspasta, riskaker)
  • litt protein (hardkokt egg, fiskekake, skinke, gulost, yoghurt)
  • og litt grønnsaker (paprikastenger, agurkskiver, oliven, cherrytomater, babymais) hver dag.

Verre er det ikke.

Ta en titt inni kjøleskapet. Hva har du liggende der? Et hardkokt egg? En ensom kjøttkake? Oppi matboksen med dem!

Et glass oliven varer i ukesvis og kan helles rett oppi boksen. Er grønnsaksskuffen slunken funker hermetiske babymais gull. Eller frosne bær.

Klem inn noen grove skiver og du har en strålende nistepakke, som mer enn oppfyller Helsedirektoratets råd for et godt kosthold.

Lillebror har fått brødskive med leverpostei. Ørrettburger. Hardkokt egg. Søtpaprika og agurk.

Vil du gjøre maten litt mer gøy i blant finnes det mange enkle triks. Det enkleste er åpenbart å bytte ut Sabeltannbrødet med grove minibaguetter, pitabrød, byggris eller kald fullkornspasta. En annen måte er å gjøre som Cher og finne fram pepperkakeformene.

Min favoritt om dagen er disse puslespillkutterne jeg fant i England. Perfekt størrelse for en brødskive så svinnet blir minimalt.

Brikkene faller på plass..

Særlig små barn spiser ofte mer hvis maten er i mindre størrelser. I tillegg viser forskning at de spiser de mer av det som er sunt hvis maten ser morsom ut.

Som Mary Poppins synger: A spoonful of sugar makes the medicine go down!

Hva liker dine barn best i nista om dagen? Og hva bruker du å sende med for å variere?

0

Historiske bilder av barn i byen

Apropos innlegget mitt om å oppdra barna mine i byen. Da vi skulle lete etter bilder å ha på veggen i leiligheten vår kom jeg over oslobilder.no Her ble jeg sittende i timesvis, for du kan slå opp alle adresser og områder du er interessert i og finne drøssevis historiske bilder derfra.

Her er litt bilder som gjorde meg glad, av oslooppvekst i tidligere tider:

Borat gå hjem og vogg.

Barn som bader og leker ved vannspeilet på toppen av Stensparken i 1939.

«Barn i ring med leketante» heter det i bildeteksten.

Vinterdag i Ullevålsveien i 1960:

Ullevålsveien, rett ved Bolteløkka Allé.

Hopprenn på Idioten, februar 1957:

Idioten er kalt opp etter en skole for «åndssvake» som lå på toppen av haugen for hundre år siden. Nå til dags er det bare en superkoselig, lokal lekeplass og akebakke.

Barn som leker ved fontenen i Stensgata:

Jeg vil også ha sånn båt!

Det er koselig å se hvordan familier levde i byen min i gamle dager. Men det er ikke bare Oslofolk som har denne muligheten. På Digitalmuseum.no kan du søke på byer og stedsnavn og få opp lokale bilder fra museer over hele landet. Et kjapt søk på min barndomsby Drammen gir for eksempel 3156 treff.

Ha en riktig fin søndag!

Synes du det er gøy å se hvordan barn før i tiden lekte og levde?

0

Fine frokoster på Instagram

Er du på Instagram? Jeg hev meg på bildedelingstjenesten for et par måneder siden, og synes det er kjempegøy. En av de jeg følger der er idafrosk. Ble tipset om henne av forfatter Olaug Nilssen på Twitter. (Leve sosiale medier, altså!)

Ida er 28 år, opprinnelig fra Sogn, og legger ut bilder av sine lekne frokoster på Instagram.

Da Byavisen intervjuet Ida svarte hun blant annet på hvor lang tid hun bruker på å lage frokostene sine:

Det kommer veldig an på hva jeg lager, men generelt ikke mer enn 5-15 minutter på hverdagene, jeg skal tross alt på jobb også. Jeg ønsker å presentere ting som enkle å lage med relativt få og vanlige ingredienser slik at andre lett kan ta dem i bruk.

 

Og på hva slags tilbakemeldinger hun får:

Mye entusiasme og glede over at man tør å leke med maten selv om man er voksen (og til og med ikke har barn!).

Det er ikke alltid frokostene er like overkommelige å kopiere, men de får meg alltid til å smile. Elsker folk som synes det er lov å leke med maten!

Er du på Instagram? Har du tips til noen flere fine folk jeg burde følge?

0

Ukas helgetips: Moro på glattisen

Med strålende sol og 0 grader meldt i helga er min plan definitivt å leke så mye ute som mulig med barna denne helga. Hva er dine planer?

Er det ikke snø nok til ski eller aking er jeg veldig fan av skøyter. Når jeg er i Drammen synes jeg det gir en fin cosmopolisk vibb å gå på skøyter på Bragernes torg.

Se, mamma! Uten bruskasse!

I Oslo er det moro med dansemusikken i Spikersuppa, men jeg er særlig fan av Frogner Stadion. Sittebenker, ordentlige doer, belysning og en innendørs cafe som selger alt fra vafler og enkle varme og kalde retter er det lille ekstra som skal til for å gjøre en familielørdag topp for store med små.

Her koster det sympatiske 10 kroner for barn å komme inn og 30 kroner for voksne. Hvis du ikke klarer å lokalisere rett eske for skøytene dine i kjellerboden tilbyr Frogner Stadion også skøyteutleie.

Åpningstidene er 10-18 på lørdager og 11-19 på søndager. Husk votter, varme sokker, hjelm eller lue!

Hypp hypp!

Søndag er det temadag på EKT Husdyrpark på Ekeberg. Der vil flinke ryttere fra 14 til 15 vise ridning i damesadel (eller prinsesseridning som datteren min kaller det). Som vanlig tusler geiter, griser og kaniner bedagelig rundt og lar seg villig kose med av lubne barnehender. Barna kan også ri på hest, nå inntil isen går foregår det inne i den nye hallen.

Har du noen tips til fine ting å gjøre med barna i helgen? Hva er deres planer for den første helgen i det nye året?

 

 

0

Ny trend: Ultralydparty med venner

Amerikanere finner på mye rart. I fjor var fester der kjønnet til barnet ble avslørt den nye hotte.

Foreldre ber ultralydteknikeren skrive kjønnet på barnet i en lukket konvolutt og åpner den først på en fest med venner og familie rundt seg. Noen er mer kreative og gir bakeren kovolutten slik at kjønnet først blir kjent når foreldrene skjærer opp kake og ser om fyllet er rosa eller blått. Etterpå poster de kanskje videoer av øyeblikket på You Tube. Et kjapt søk på gender reveal på You Tube gir 4280 treff.

Det er symptomatisk for vår tid at vi dyrker graviditeten så til de grader at vi finner stadig nye måter å hylle og hause den på.

Og det blir en …gutt!

Nå har vordende foreldre funnet nok en vri for å lage ståhei rundt sitt foreløpig ufødte barn og arrangerer ultralydfester.

For mellom 500 og 2000 kroner kommer en ultralydtekniker hjem til den gravide med ultralydapparatet og scanner magen hjemme i deres egen stue.

Akkurat den siden av trenden har jeg ikke så vanskelig for å forstå. Det må være koselig å ha ultralyd i kjente omgivelser framfor på et klinisk legekontor. Da er det også lettere for vordende søsken å få se.

Men noen spente gravide tar -bokstavelig talt- navlebeskuingen til nye høyder og inviterer venner og familie hjem for å bivåne vidunderet.

La oss for et øyeblikk hoppe over alle foreldres villfarelse om at alle andre er like engasjert i og interessert i graviditeten og babyene våre som vi er selv. Når du venter barn nummer to, er det egentlig bare morra di som bryr seg.

Likevel deler vår generasjon foreldre ufiltrert info om gullungene: Babyprofiler på Facebook, tissestenkede graviditetstester på Instagram og nå altså ultralydfester. Og det er nettopp det å gjøre ultralyd til underholdning som gjør at jeg stopper opp ved akkurat denne trenden. For ultralyd er ikke først og fremst funnet opp for at gravide som synes 9 måneder er aaaaltfor lenge skal få et bilde av sneipen å henge på kjøleskapet. Ei heller for at vi skal kunne ha lange diskusjoner om babysilhouetten har fått nesa til mor eller panna til onkel Tor. Det er et medisinsk verktøy for å kartlegge om barnet er friskt eller sykt.

Hvor gøy er det å ligge med klissete ultralydgele på magen, Rihanna på Spotify, bruschetta på bordet og forventningsfulle venner rundt seg bare for å se et foster som mangler hjerne? Som har en alvorlig utviklingsforstyrrelse? Som har dødd i magen?

På den annen side undres jeg ikke over hvorfor dette har slått an. Delt glede er dobbel glede. Har du først hatt en ordinær ultralyd og vet at det meste ser bra ut skjønner jeg at det er stas å la spente besteforeldre og faddere få et glimt av barnet. I en kroppsfiksert tid gir jeg også tommel opp til kvinner som er tøffe nok til å flashe den nakne, strekkemerkedekkede magen sin for alle de kjenner. 

Hva tenker du om trenden med ultralydfester? Ville du valgt en ultralyd hjemme i stua om du kunne?Er det nok et tegn på vår tids tendens til å dele altfor mye informasjon eller en uskyldig måte å feire et liv som blir til?

0

Ny seng på barnerommet

Før jul lovet jeg å vise dere den nye senga datteren min valgte ut. Her er den, ferdig oppredd og klar på rommet!

Ny seng på nytt rom!

Er så fornøyd med resultatet! (Selv om jeg gjerne skulle hatt sklie.)Vi ga 4200 kroner for senga, og for en drøy tusenlapp ekstra fikk vi den fraktet hjem, båret inn i leiligheten og montert.

Jeg er særlig fan av at trappetrinnene også er skjulte skuffer, som gir plass til lekedyr og dukkeklær og andre småting.

Du kan aldri få nok oppbevaringsløsninger på et barnerom.

Men jeg vet mange av dere ikke trenger etasjeseng, og flere har spurt om tips etter køyesenger og enkeltsenger. Det finnes fortsatt masse gøy å boltre seg i:

Her er vi inne i en brannbilfase om dagen. Det ules og kjøres på raske ben på Fisher Pricebilen over parketten. Denne brannbilsenga tror jeg sønnen min har kokt opp i drømmene sine. Den har også innebygget LED lys for ekstra realistisk effekt.

Min venn Agnete elsker folkevognbusser, og hadde nok digget en seng som denne her da hun var barn. Senga har ratt og stige som kan monteres enten bak eller på siden av bilen. Blir nok i dyreste laget til 6200 kroner, men fin var den lell!

Er denne senga skummel eller fin? Jeg er i tvil. Datteren min er ikke. Kaninsenga koster 3900 og er 160 cm lang.

Thomastoget er en annen favoritt. Denne senga har oppbevaringsrom i front og bokhylle på taket. Stas! Passer for barn fra 1 til 5 år.

Denne senga falt jeg for på grunn av enkelheten. Turbo barneseng er norsklaget og finnes på Soveromsbutikken.

Hahaha, denne senga her får ikke datteren min se en gang. Prinsessevogna koster 3700 og gir omtrent 3000 foreldrepoeng som kan cashes inn når de når tenåra.

Hvilken seng synes du var finest? Og synes du artige senger til de små er mest amerikansk tull eller kreativ moro?

0

Barnehagestart etter ferien

Jeg har akkurat sendt et gråtende barn i barnehagen.

Etter en ferie der dagene har gjespet og strukket seg lange og late foran oss er det tilbake til hverdagen. Etter familiefrokoster med nystekte rundstykker og speilegg, etter timesvis med leking med togbane og kosebamsesykehus, etter aking og snømannlaging, etter prumping på bløte mager og lesing av Hakkebakkeskogen i sofakroken skal de fire menneskene som utgjør familien vår nå være hvert til sitt store deler av dagen.

Mamma i det ene hånda og mormor i den andre. Voksne med god tid. Nye leker som venter. Er ikke så veldig irrasjonelt å ønske seg dette hver dag?

Vi andre har resignert for mange år siden. Vi legger oss tidlig kvelden før og begynner allerede mentalt å planlegge jobbgjøremål for resten av januar, men to-åringen har fortsatt kamp i seg:

– JEG VIL IKKE I BARNEHAGEN! JEG. VIL. VÆRE. HJEMME!

Han tramper med små føtter i store vinterstøvler og begynner å trekke i glidlåsen på utedressen. Underleppa skjelver.

– VIL IKKE!

Jeg tror det er scener som denne som gjør debatten om barnhager så betent. For selv vi som skoleflinkt sender barna våre i barnehagen må kjenne på følelsen av utilstrekkelighet når den du elsker høyest gråter, nekter og helst vil være med deg.

Min første tanke er instinktiv:

«Burde jeg egentlig la han være hjemme? Er det ikke litt slemt og unaturlig å sende mitt eget barn fra meg i timesvis av gangen? Kanskje vi skal droppe barnehagen for ham? Kanskje jeg får til å jobbe med ham hjemme?»

Derfor kjenner jeg også irritasjonen koke når folk forsøker å fremstille barnehagedebatten som svart eller hvit, for eller mot, hjemmeværende eller full jobb, barnehage eller kjærlige foreldre.

Jeg tror norske foreldre flest forsøker å være så mye sammen med barna som de kan. Vi bytter på hvem som henter eller leverer i barnehagen etter  hvem som kan komme seg fra først, vi tar med arbeid hjem som vi blir sitterende oppe med etter at barna har lagt seg for å få den ekstra timen sammen på ettermiddagen og vi gjør så godt vi kan.

Etter nesten to ukers ferie begynner veggen med juletegninger ala Øistein å bli full.

Mens lillebror forsøkte å vrenge av seg utedressen sto storesøster på fem tålmodig ved siden av. Hun gjespet litt. Hadde nok også mest lyst til å krype opp i sofakroken, se på Øisteins juleblyant og tegne nye kunstverk til veggen på vaskerommet, men samtidig ventet vennene i barnehagen: Ida og Linda. Flora og Wendy. Marie og Matilde. Hva har de gjort i jula? Hva har de lyst til å leke i dag? Vil de klatre i ribbeveggen? Ake i den isete bakken foran barnehagen? Leke ridderprinsesser og julekonger på lillerommet? Og er det ikke kanskje Hemmeligklubben for skolestarterne i dag?

Det finnes ikke én fasit om barn og barnehage, like lite som det finnes én fasit om voksne og yrkeslivet. Noen begynner å jobbe rett etter videregående, andre trenger årevis med avbrutte fag på Blindern og backpacketurer før de finner sin vei. For noen er folkehøyskole topp, for andre er verneplikt noe herk, mens andre begynner å jobbe som lærervikar og blomstrer. Illusjonen om at det finnes én mal som passer for alle barn er like tåpelig som at det finnes én mal som passer for alle menneskers liv.

Kjære nissefar. Jeg ønsker meg bemanningsnorm i barnehagen, høyere pedagogtetthet, mindre barnegrupper og en arbeidsmiljølov for de små. PS: Jeg har vært veldig snill i år.

Om barnehage er bra er avhengig av mange faktorer, selv om vi tar utgangspunkt i at foreldrene er oppegående og kompetente som folk flest. Det kommer ann på alder på barnet, sammensetning av barnegruppen (Finner de venner der? Er det for mange eller for få barn av samme alder og samme kjønn? Blir det klikkdannelser?), kompetansen til de ansatte, gjennomtrekk av vikarer, sykefravær (det hjelper lite de voksne har vært ansatt i 17 år om de -helt gyldig- er sjuke store deler av året. Sånt er selvsagt umulig å verge seg mot for en barnehage, men vi kan ikke lukke øynene for at det påvirker kvaliteten på dagen for de aller minste.), størrelsen på barnegruppa, størrelsen på rommene de har å være i, kvaliteten på uteområdene (er det variert? legger det opp til frilek? er det gode lekeapparater som funker for barn i forskjellig alder?), dagsrytmen og rutinene.

Nå vet vi at norske barnehager ikke fyller alle disse kravene. Barnegruppene er jevnt over større enn forskerne anbefaler, pedagogtettheten er for lav og det finnes intet lovverk som sikrer det fysiske miljøet. Derfor synes jeg det er like idiotisk når poliktikere kategorisk slår fast at ettåringer har det fint i barnehagen eller at barna har det aller best der.

Norske barnehager er jevnt over gode, men det er fortsatt mye arbeid som gjenstår:

Barna våre trenger flere kompetente, fast ansatte voksne. De fortjener et lovverk som slår fast en minimumsgrense på antall voksne per barn og et absolutt krav til pedagogtetthet. Øyeutvalgets forslag om én førskolelærer per seks barn under tre år og én førskolelærer per 12 barn over tre år bør innføres sporenstreks. Det bør også forslaget om maks ni barn på småbarnsgrupper. I dag er det i snitt 12,4 barn under tre år på en slik gruppe, og fortsatt trikser kommunene det til og flytter barn på 2 år og 1 måned over i storbarnsgrupper på 18 unger fra 1. januar.

Vinteren 2013 har Regjeringen lovet å legge frem en stortingsmelding om framtidens barnehage. Jeg venter spent.

For øyeblikket må hver familie kjenne på hva de synes funker for akkurat sine barn, i akkurat den barnehagen de går i.

For meg er realiteten er at lillebror nærmer seg tre år. Vi kjenner ingen andre barn som er hjemme. Ute er det glatt og rått. Han har mange flere kvadratmeter å boltre seg på i barnehagen enn i inne i vår møblerte treroms. Han har barn jeg vet han liker å leke med. Det er flinke voksne og en hyggelig stemning. Jeg vet vet han kommer til å sitte å leke og le når jeg kommer og henter ham. Og jeg har en deadline.

Derfor satte jeg meg ned på kne, trakk ham inntil meg i en stor klem og sa:

-Jeg skjønner at du helst vil være hjemme og kose deg med familien din. Jeg liker også aller best å være sammen med deg. Det gjør pappa og storesøster også. Men i dag må pappa og mamma jobbe. Og da skal du og søsteren din få gå i barnehagen og leke og klatre i ribbeveggen og synge sanger og skli på sklia og leke med lekematen med Christian og vise rundt Stellan som har første dagen sin i dag.

Han så fortsatt morskt på meg, så jeg la til:

– Også har pappa sendt med rosiner og kjøttboller i matboksen din i dag. Du kan åpne og se så fort du er fremme på Fellesrommet.

Hvordan gikk første morgen etter ferien hos dere? Hadde barna dine lyst til å gå i barnehagen? Hva synes du om kvaliteten på barnehagene generelt og i de dere har erfaring fra spesielt? Hva ville du forbedret først om du fikk bestemme?

0

Hvordan bruke opp kalkunrestene?

Godt nyttår! Hadde dere en bra feiring i går?

Hos oss var det første gang 5-åringen var med ut for å se rakettene. Vi hadde fest hjemme, og hun la seg (nesten) til vanlig tid, også hadde jeg lovet å vekke henne halv tolv for å bli med ut i Stensparken.

Lillebror feiret vi nyttårsaften for Bangladesh-tid. Dvs stjerneskudd og sjokolademousse klokka 19 før det bar rett til sengs for en overtrøtt gutt.

Hun var så trøtt! Og så tapper. Jeg spurte gang på gang om hun ikke heller bare ville sove videre, men mens kroppen helt åpenbart trengte 8 timer mer søvn var det viljestyrken som vant. Hun kjempet opp øynene og å få stå med henne i parken, omringet av naboer, kjenne lukten av stjerneskudd og rakettrøyk og se hvordan hun lo og frydet seg over alle de nye inntrykkene og hvordan øynene hennes lyste for hvert nye lysshow som glitret over himmelen var den beste starten på 2013 jeg kunne fått!

I dag er tiden for å ligge i sofaen og høre på Radetzky marsjen og spise restemat! Har du noe kalkun til overs?

Kalkunwraps med hoisinsaus.

Her er en lettvint, kjapp og digg middag som knapt krever noe matlaging.

Du trenger:

  • Kalkunrester -Har du ikke kalkunrester kan du bruke kylling. Til veggismannen min bruker jeg Quornbiter (de har det i frossendisken på Ica) eller Mock Duck (asiatisk delikatessebutikk)
  • Agurk – skåret i staver
  • Vårløk -skåret i tynne skiver
  • Peanøtter
  • Koriander
  • Hoi Sin saus -kjøpes på pose i alle slags matvarebutikker
  • Tortillalomper

Middagen er inspirert av Crispy Duck’en vi pleide å spise som overtidsmat på Oriental når Dagbladet ennå lå i Akersgata.

 

Barna mauler agurkene mens de venter på resten av middagen.

Det geniale er at du ikke trenger gjøre noenting selv, du bare setter alle ingrediensene i skåler på bordet og lar hver enkelt lage sin egen lompe. Dermed blir det kanskje bare agurk og kylling på ett av barna, mens den andre kanskje våger seg på koriander og peanøtter også. (Vårløk har jeg aldri fått en eneste unge til å spise, men det tar jeg med knusende ro.)

Hvordan var din nyttårsaften? Var dere friske (synes jeg kjenner så mange som er slått ut av svineinfluensa om dagen!) Hvordan gikk det med barna? Og hva er middagsplanene deres for i dag?

0