Lun rotgrønnsakssalat med halloumi

Har du en veggis i vennekretsen? Eller har du bare lyst til å spise mer grønnsaker og mindre (heste) kjøtt?

I dag har jeg en ny oppskrift ute på økologisk.no som er en slager både som middag og som en del av en buffet hjemme hos oss. Det som gjør at retten blir så digg er at søte ovnsbakte rotgrønnsaker passer så perfekt til den salte halloumi osten. Har du ikke brukt Halloumi før? Det er en kypriotisk ost som har den geniale egenskapen at den holder formen selv når den blir stekt, og er derfor en perfekt måte å pimpe opp en salat på. De selger den i ostedisken på vanlige matbutikker.

Jeg pleier å gjøre rotgrønnsakene ekstra sødmefylte ved å ha litt honning og appelsinjuice over dem når jeg baker dem, men har du bakt en haug med rotgrønnsaker til en middag og har rester dagen etter kan du fint bare bruke dem og. Grønnsakene går altså fint ann å bakes dagen i forveien, og så varmes raskt i ovn eller mikro før dere spiser.

Hos oss elsker sønnen min halloumi, mens datteren min er mer skeptisk og foretrekker å spise de regnbuefargede «pommes fritsene». Vil du bruke noe annet enn halloumi kan du servere med fetaost eller litt lunken chevre ved siden av i stedenfor.

En annen variant jeg er glad i å lage er å blande grønnsakene og halloumien med kikerter og appelsinbåter for en supersunn og mettende lunsjsalat. Den holder seg i dagesvis i kjøleskapet, så lag en stor porsjon når du først er i gang!
Trenger du å bruke opp hallomien har jeg brukt den fantastiske osten i en annen middag her inne på bloggen før.

Du finner altså hele oppskriften min på lun rotgrønnsakssalat med halloumi og mynte her.

Har dere noen vegetarianere i vennekretsen eller familien? Hva har du pleid å servere hvis du får besøk av folk som ikke spiser kjøtt?

 

0

Giveaway: Gateleker for hele gjengen

Da har jeg trukket vinneren av Instagram-konkurransen min. Det var over 74 (!) som ble med, så responsen var overveldende! Jeg noterte navn på alle, nummererte og kjørte trekk med Random.org. Vinneren ble @henrixthorsen. Hurra for deg! Men det er ingen grunn til  å deppe om du ikke vant. Nå har jeg nemlig fått mulighet til å gi bort et eksemplar av vårens flotteste og mest nyttige bok!

Dere husker kanskje jeg var stor fan av aktivitetsboka Familiesirkus som ga kreative, overraskende og enkle idéer til morsomme aktiviteter å gjøre med barna?

Da Ragnhild og Per Olav som står bak Familiesirkus skulle i gang med sin neste bok spurte de like gjerne meg om jeg ville være kreativ rådgiver på teksten. Det ville jeg selvsagt! Jeg er helt imponert over kreativiteten og engasjementet Ragnhild og Per Olav har for barn og barns lek, og det har vært en sann fryd å jobbe med den. Denne boka har jeg med andre ord lest, pusset på og kan på det varmeste anbefale!

Elsker det coveret!

(Jeg har til og med en blurb bak på coveret. Min aller første som sådan. Stas!)

Boka heter Gateleker for hele gjengen og er som du sikkert skjønner full av ideer til leker barn kan leke ute med venner. For hvordan kapper man egentlig land igjen? Og hva gøy kan man finne på med en sprettball? Husker du reglene for klinkekuler godt nok til å lære bort til barna? Hva med jeger, hund og hare? Finnes det noen morsomme varianter av klassikeren gjemsel?

Noen som husker brentball? Foto: Nina Ruud / Gateleker

I boka finner du 33 forskjellige gateleker, som like gjerne kan lekes i hagen eller i parken.

Har du lyst til å vinne en utgave av boka er konkurransereglene som alltid slik:

  • Du får ett lodd for hver gang anbefaler et av blogginnleggene mine på bloggen din, et nettforum, Twitter, Instagram eller et annet sosialt medium.
  • Du får ett lodd til for å følge bloggen min (Følger du meg allerede er det bare å skrive det i kommentarfeltet)
  • Du får enda ett lodd for hvert nistebilde du sender meg på susannekaluza(at)gmail.com.

For å gjøre trekningen lettere er det topp om du nummerer loddene dine når du skriver i kommentarfeltet. Er du førstemann skriver du “jeg tar lodd 1 og 2″, nestemann skriver “jeg tar lodd nummer 3″ osv. Det gjør det mye enklere å finne fram til rett vinner etterpå :-)

Den heldige vinner blir annonsert på Facebooksiden min 4. mars.  Lykke til!

Klar -ferdig – kom dere ut og lek!

0

Babyer. Nå også med designerduft.

Den myke magen. Det tannløse smilet. Det dunete håret. Den deilige duften av…-en designerparfyme?

Dolce Gabbana har nemlig funnet ut at de vil forbedre måten babyene våre lukter oglanserer i disse dager en babyparfyme

 

Ja, du hørte riktig. Parfymen, som skal selges for drøye 250 kroner flaska, gjør at babyen din kan ligge på stellebordet og dufte av honning, sitrus og melon. Den italienske duoen er ikke de eneste som ønsker å forbedre lukten av melk og uskyld. Også Bulgari og Burberry har laget duftserier spesielt for babyer skriver Time Magazine.

Så nyttig! Jeg ser for meg produktutviklerne som fant opp dette sitte bøyd over Kartell-bordene sine for å klekke ut flere slike geniale idéer.
Hva med valpesminke? For ingen synes vel de nyfødte bikkjene er noe søte uten maskara? Og kanskje en blomsterparfyme? Sånn at rosebuketten ikke lenger trenger å lukte roser, men heller en deilig duft av gran og musk! (noe for Harvest-gutta mon tro?) Eller, vent! Jeg har det! En fuglekasse med innebygd musikk så vi slipper å høre den infernalske fuglesangen dagen lang!

La oss ta et skritt tilbake og  overse at babyparfyme topper lista over de mest unødvendige babytingene jeg har hørt om.

Hvor smart er det egentlig å maskere babyens naturlige lukt fra en tidlig alder? Lukt er nemlig en av de viktigste måtene barn og foreldre knytter seg til hverandre på.

Forskere ved Wisconsin National Primate Research Center har fastslått at lukten av spebarn fører til hormonelle endringer hos menn som gjør dem mer mottakelige for å knytte seg til barnet.

Lukten av eget barn senket testosteron nivået hos en gruppe mannlige apekatter vesentlig. For barnløse hadde lukten ingen effekt. Forskene påpeker at dette gjør at fedrene blir mer omsorgsfulle og åpne for barnas signaler.

Fysj! Godt jeg har en babyparfyme å maskere tåfislukta med.

Også babyer selv orienterer seg i stor grad ved hjelp av nesa, og kjenner raskt igjen sin egen mor på lukten. En undersøkelse fra 2009 slo fast at nyfødte som fikk den obligatoriske sprøyten i hælen ble beroliget av lukten av morsmelk, -men kun hvis melken var fra egne mødre.

Hva tenker du? Er babyparfyme en uskyldig gaveidé? En ok måte å maskere sur gulpestank på? Ville du latt småbarna dine pynte seg med parfyme før en bursdagsfest?

0

Mandagsblues

Noen ganger er dagene grå. Bussen er forsinka, og når den endelig kommer er den full. Det tar tre svette kvarter bare å komme seg ut fra barnehagen. Du finner én vott, men ingen andre. Cheroxene er våte, og når klærne endelig er lokalisert er barna i full gang med en viktig lek på lillerommet og nekter å dra hjem. Vell hjemme ligger lego-esken som veltet i morgenrushet fortsatt spredd utover stuegulvet, ett av barna hylskriker fordi den andre ble førstemann opp trappa og ingen har tenkt en halv tanke på middag.

Hva gjør en ansvarlig forelder da?

Vel, det kaster ikke jeg bort noe hjerneceller på å tenke på. Jeg vet hva jeg gjør. Det er å ignorere rotet, sette på noe høy og  tøysete musikk og danse rundt i rommet med barna til vi er høye på endorfiner og glade igjen. Så får det heller bli varmt ostesmørbrød til middag.

Hvis du også har noen sånne dager i blant deler jeg her min ultimate spilleliste for å bli i godt humør. Håper den funker for deg og!

  1. Elton John – I’m Still Standing
  2. Destiny’s Child – So Good
  3. Abbey Road – Here Comes The Sun
  4. Diana Ross – I’m Coming Out
  5. Roxette – The Look
  6. Aretha Franklin – Respect
  7. Blu Cantrell – Hit ‘Em Up Style (Oops!)
  8. Julie Andrews – I Feel Pretty
  9. Judy Garland – Puttin’ On The Ritz
  10. Jimmy Soul – If You Wanna Be Happy
  11. Maryann Plunkett – Take It On The Chin – 1986 Original Broadway Cast
  12. Johnny Nash – I Can See Clearly Now – Single Version
  13. Bobby of the Teemates – Doo Wah Diddy
  14. Mary Poppins – Original London Cast – Supercalifragilisticexpialidocious
  15. David Tomlinson – Let’s Go Fly A Kite
  16. Sondre Lerche – Everyone’s Rooting For You
  17. Elizabeth Mitchell – Three Little Birds
  18. Destiny’s Child – Happy Face
  19. Michael Jackson – Wanna Be Startin’ Somethin’
  20. Madcon – Glow
  21. Loreen – Euphoria – Single Version
  22. David Guetta – Titanium – feat. Sia
  23. N.E.R.D. – She Wants To Move
  24. Katrina & The Waves – Walking On Sunshine
  25. Irene Cara – Flashdance…What A Feeling

Har du noen sanger jeg burde legge til denne lista? Hva gjør du for å komme i godt humør igjen når dagen er gått på tverke?

Blir kanskje ikke så ofte dansing på fæst lenger, men hvem sier at hjemme i stua med to småtroll som digger deg er noe dårligere enn en bar på vestkanten?

0

Kronikk om barnehager i Bergens Tidende i dag

Hos Bergens Tidene raser for øyeblikket en heftig debatt om barnehager. Torsdag kontaktet de meg og lurte på om jeg kunne skrive en kronikk om temaet.

Utgangspunktet er denne kommentaren om «myndighetenes aggressive barnehagepolitikk.»

Og jeg må si jeg er enig med mye det kronikkforfatteren skriver. Jeg er også bekymret for om ett-åringer har det godt nok i barnehager slik tilstanden er i dag. Og jeg er enig i at det er irrelevant å bruke foreldres tilfredshet med barnehagen som et mål på om barna har det bra. Etter å ha stått i barnehagekø i månedsvis var jeg strålende fornøyd med en overfull familiebarnehage i en kjeller, uten pedagog og med høyt gjennomtrekk av ansatte , -inntil vi fikk «ordentlig» barnehageplass da datteren min var 2 og jeg skjønte hvor bra det kunne være.

Men som den evige optimist jeg er synes jeg ikke det er så fruktbart å svartmale situasjonen. Vi må ikke glemme hvor godt vi som er småbarnsforeldre faktisk har det i Norge i 2013 og hvor langt vi er kommet.

I Amerika har foreldre kun garanti for å få beholde jobben i 12 uker etter en fødsel. Bare 16 prosent får full lønn i den perioden.Ved hjelp av feministiske formødre og liberale politikere har vi karret til oss 57 uker betalt fri for hvert barn vi føder. Jeg tror franske, tyske, nederlandske og italienske mødre ville ledd til de tisset på seg av å karakterisere dette som «aggressiv» og familiefiendtlig politikk.

Alle penger staten betaler ut må andre skattebetalere betale inn. Er vi den eneste gruppen som hadde trengt litt mer fri? Skal vi virkelig kreve at fellesskapet betaler oss for å være hjemme halvannet år til to år for vært barn vi får fordi det ville vært det optimale for oss?

Mens min tidligere kollega i sekstiårene forteller om vondt i magen for å levere barna til en blokkleilighet og en dagmamma hun visste fint lite om, har mine barn rett til barnehageplass fra høsten de er ett. Andel barnehagelærere har holdt seg stabilt på en tredjedel de seneste årene til tross for stor vekst i sektoren. Tall fra Samordna opptak fra juli i år viste en økning på 18 prosent kvalifiserte søkere til førskolelærerutdanningen sammenlignet med 2011. Antall studieplasser er også økt med 600 i året.

Når vi så tusler tilbake til arbeidet etter endt foreldrepermisjon, hva venter oss da?

Jo, har vi fortsatt lyst til å jobbe litt mindre og se barna litt mer sikrer lovverket oss gode muligheter til det. I følge arbeidsmiljølovens paragraf 10 har –som jeg har skrevet om tidligere– foreldre med barn under 10 år rett til å redusere arbeidstida si –uten å redusere stillingshjemmelen. Det betyr at både mannen min og jeg har hatt mulighet til å ta én dag i uka fri for å være sammen med barna mens de er små.

Drammen, 1981: Tre måneder etter at mammaen min hadde født et 6 ukers prematurt barn måtte hun tilbake i jobb igjen.

Da arbeidsminister Anniken Huitfeldt 1. februar gikk ut i VG og sa at heltid måtte bli den nye normalen, slo hun samtidig fast at småbarnsforeldre fortsatt skal sikres denne muligheten til å jobbe deltid.

Å høre norske småbarnsforeldre klage over at staten legger for lite til rette for tid med barna blir som å høre toppledere klage over at den gullkantede fallskjermen deres er for liten. (Eller journalister streike for en ekstra ferieuke fordi arbeidet er så slitsomt, slik jeg var så uheldig å måtte gjøre tidlig i karrieren. Jeg gremmes ennå ved tanken på å stå den streikevakta der i Akersgata.)

Det at vi som småbarnsforeldre alt har fått mye betyr selvsagt ikke at vi skal slutte å presse på for flere forbedringer. Men jeg synes vi har godt av å tilpasse retorikken til den faktiske situasjonen og ikke gå inn for å overse alt arbeidet som faktisk blir gjort.

Når jeg henter barna mine i barnehagen og møtes av myke kinn og ivrige fortellinger om skogsturer de har vært på, ribbevegger de har klatret i og leker de har lært føler jeg meg trygg på at det ikke bare er jeg som jobber for at barna mine og vennene deres skal sikres en god oppvekst.

Det krever en landsby å oppdra et barn, -og den norske landsbyen er i full gang.

Du kan lese hele kronikken min her.

Hva tenker du? Har småbarnsforeldre glemt å glede oss over seirene vi har vunnet? Er vi blitt for kravstore? Eller bør vi kjempe for mer betalt fri hjemme med barna? Hva synes du ville vært den beste løsningen?

0

Ukas helgetips: Trommer og teater

Denne helga er ukas tips enkelt og greit mine to favoritter:

Afrikansk Lekestue har holdt på i over 35 år, og er et fantastisk hyggelig, nedpå og avslappet tilbud til alle barn. Lekestua er hver lørdag fra 14-18. Den første timen er det frilek, der barna kan velge mellom å male masker på store ark, få flettet håret med fargerike tråder, få ansiktsmaling, perle kjeder eller klippe og lime afrikanske dyr.

Fra 15-16 er det samling med lek, eventyr, tromming og sang. Fra 16 og ut er det frilek på stasjonene igjen.

Caféen selger afrikanske varmretter og nystekte vafler, og det er ofte live musikk og god stemning,

Afrikansk lekestue passer best fra sånn 2 år, men jeg har hatt med lillebror siden han var baby og han har kosa seg gløgg med å tromme på trommer og skli på sklie mens storesøster perler og maler. Inngangsbilletten koster 50 kroner for voksne og 60 kroner for barn. Gratis for barn under 2 år, og rabatt for familier og grupper.

Sagene Samfunnshus har de denne lørdagen dukketeater tilpasset barn fra 0-3 år. Baobab og bushbaby handler om en gul natt-ape, en sulten skilpadde og et trist tre. Kan vi sammen få baobabtreet i godt humør igjen? Forestillingen er laget som en del av Norsk Kulturråds satsing på kunstformidling til barn under tre år. Stykket settes opp klokka 13, 14 og 15 og varer i 25 minutter. Billettene koster 60 kroner per person, og det lønner seg som alltid å være tidlig ute for å være sikret billett.

Hva er dine planer for helgen?

 

0

Derfor er søsken sunt

For noen dager siden skrev jeg om et tema som gir mange foreldre grå hår, nemlig søskenkrangling.

Derfor synes jeg det er hyggelig å kunne viderebringe en gladsak til alle som er like lei som meg av å høre:
«Men jeg hadde den føøøøørst!»

En ny studie publisert i bladet Science slår nemlig fast at det å ha søsken gjør barn mer pliktoppfyllende, optimistiske og til å stole på.

Woho!

Så stolt storesøster! Kanskje har Karoline også gjort meg mer pliktoppfyllende, optimistisk og til å stole på?

Studien så på barn født i Bejing rett før og rett etter innføringen av ettbarnspolitikken.

Forskerne som kommer fra Monash University i Melbourne, satte deltakerne til å spille enkle økonomispill, der anonyme deltakere skulle utveksle penger. Spillet er designet slik at det tester et knippe ulike personlighetstrekk. Forskerne avdekket at personer født etter innføringen av ettbarnspolitikken ikke bare var mindre tillitsfulle, mindre troverdige og mer pessimistiske, men også mindre konkurransedyktig, mindre samvittighetsfulle og mer åpne for å ta risiko.

«Når det er penger på bordet, er det mye mer sannsynlig å identifisere hvordan folk faktisk oppfører seg enn ved å spørre dem et hypotetisk spørsmål i et spørreskjema,» sier professor Abigail Barr til nettmagasinet The Scientist.

Det betyr selvsagt ikke at alle enebarn blir slik (bestevenninnen min er vokst opp som enebarn og hun er det mest tillitsfulle, samvittighetsfulle og generøse mennesket jeg har møtt), men studien er fortsatt interessant fordi den pirker borti den evige debatten om det er forskjell på enebarn og barn som vokser opp i en søskenflokk.

Og så gir den meg i det minste noe å trøste meg selv med neste gang jeg må megle i han-raste-lego-tårnet-mitt-krangel..

Hva er deres erfaringer? Er du vokst opp med søsken eller som enebarn? Tror du barn utvikler seg forskjellig ettersom de har søsken eller ei? 

0

Snarveien til proffe pomponger i silkepapir

I stua mi har jeg akkurat hengt opp noen pomponger i silkepapir, og ble så fornøyd med resultatet! Jeg har hatt lyst på sånne etter at jeg for halvannet år siden så denne videoen hos superflinke Mariell som driver den nydelige bloggen Hjartesmil

«Selvlagde» pomponger.

Men så var det dette med å få laget sånt selv da.. Jeg fikk aldri loka meg til å stikke innom Panduro Hobby om jeg var i byen, og når jeg først var der (for å kjøpe julepynt-stæsj eller billige perler) glemte jeg å ta med ståltråd og silkepapir til å lage pompongene av. Heldigvis har internettet råd for slike som meg!

På mitt kjære Etsy (sjekk pandalua til sønnen min her, dukkeversjonen av familien vår her, og tavleklistremerker som gjør merking av lekekasser og matkrukker til en lek her) kom jeg nemlig over en dansk dame som selger halvferdige pomponger.

Hvor genialt er ikke det??

For 85 kroner inkludert frakt til Norge sender hun 10 ferdig brettede og klippede pomponger hjem i posten, slik at alt som gjenstår er den morsomme jobben: å folde ut silkepapiret selv.

Lavterskels DIY.

Farger, størrelse og antall valgte jeg selv. Vet ikke hvordan det er med dere, men for meg er terskelen mye lavere for å sette i gang med et aktivitetsprosjekt om jeg har alt jeg trenger innen rekkevidde allerede. Så en kveld satte datteren min og jeg på Ella Fitzgerald på Spotify og tilbrakte en hyggelig stund med å folde ut pomponger. Hun plundret litt, men jeg hadde ikke som mål at de skulle se perfekte ut. Det viktigste var å lage noe sammen. Og 5-åringen syntes det var ekstra stas å få lage noe som vi faktisk hang opp i stua.

Etterpå måtte vi lage noen fargerike for rommet hennes også. Ble det ikke fint?

Er du flink til å lage ting sammen med barna? Har du tips til noen overkommelige hobbyprosjekter selv folk med ti tommeltotter kan få til?

Resultatet på barnerommet. Stolt mor og datter!

 

0

Hvordan hjelpe Christoffer Gjerstad Kiehle?

Nyhetsjournalister er ikke lette å sjokkere. Jeg har sittet i kantina i Dagbladet og diskutert detaljer ved drapssaker som kirurger diskuterer beinbrudd. Men i løpet av mine elleve år som journalist var det særlig én sak som skilte seg ut. En historie som ga selv de mest hardbarka krimreporteren klump i halsen. Historien om Christoffer Gjerstad Kiehle.

Du kjenner nok saken fra før: Christoffer var åtte år da han døde det stedet der han burde være tryggest: Sitt eget hjem. Christoffer hadde store ytre og indre skader, deriblant et 17 centimeter langt brudd på hodeskallen. I retten sammenliknet en overlegen kraften som skal til for å påføre en slik skade med å falle fra andre etasje og ned på gaten, eller å stupe i en steintrapp. Både mennesker som sto han nær, lærere og leger var bekymret for skadene Christoffer hadde, men ingen meldte i fra til Barnevernet i tide. Christoffers stefar ble i retten funnet skyldig i legemsbeskadigelse med døden til følge under særdeles skjerpende omstendigheter, og dømt til åtte års fengsel.

Jeg kan ikke unngå å få vondt i magen hver gang denne saken trekkes opp igjen. Men det er en nyttig klump. Det er en klump som hindrer meg fra å bla ubesværet over nyhetssaker om vold og vanskjøttelse av barn. Det er en klump som hindrer meg fra å tenke «det er ikke min sak» om jeg blir bekymret for unger jeg møter på.

For hva kan vi egentlig gjøre for å hjelpe Christoffer Gjerstad Kiehle?

Å banke opp stefaren er ikke noen løsning. Selv om hevn og hat er forståelige reaksjoner i en slik sak bekjemper vi ikke vold med mer vold.

Det eneste vi kan gjøre for å hjelpe Christoffer er å sørge for at historien ikke gjentar seg. De siste ti årene har 60 barn under 3 år blitt drept av sin egen familie i Norge.  1 av 10 norske barn lever med omsorgssvikt, vold eller misbruk.  Det betyr ett til to barn i hver barnehagegruppe. Likevel vil ingen av oss tro at det kan skje noen vi møter på.

Er det en gutt i barnehagen som alltid kommer i skitne klær? Ei jente som dukker opp med rare blåmerker på fotballtrening? Et barn som plutselig endrer adferd, blir stille og innesluttet? En gutt som vil dra med de andre på en påfallende aggressiv, seksualisert lek?

Meld fra om bekymringen din!

Jeg har selv ringt inn bekymringsmeldinger til barnevernet to ganger. Jeg skjønner at det er skummelt og kan virker hysterisk å ringe barnevernet basert på en dårlig magefølelse. For vi vet jo ikke noe sikkert, og det må jo være noen andre er nærmere barnet enn meg som kan melde fra? Stine Sofies Stiftelse oppsummerte dette godt i sin reklamekampanje «Tør å tenke det verste» for noen år siden:

«Husk at ingen ting er bedre enn at du tar feil! Det viktigste er at du deler det du vet slik at barnevernet kan se om det er flere som er bekymret for samme barn. 9 av 10 barn som trenger hjelp får dette i familien og hentes ikke brutalt av barnevern eller politi slik enkelte tror. Mange ganger kan det være noe så enkelt som å adressere problemet som løser det.»

Jeg er langt fra den eneste som har reagert på Christoffer-saken. En gruppe engasjerte enkeltpersoner har laget kampanjen»Ta Barnas Parti», som sammen med Christoffers bestemor, Ragnhild Gjerstad, jobber for å spre kompetanse om vold og overgrep mot barn. Du så dem kanskje på God Morgen Norge i dag?  De planlegger altså å sende en spesialutgave av den Bragepris-nominerte boka om Christoffer «Jeg tenker nok du skjønner det sjølv» til  barnehager, SFO’er, ordførere og stortingsrepresentanter.  Boka inneholder et nytt etterord skrevet av Reidar Hjermann og forskning på hvordan vi kan identifisere omsorgssvikt og håndtere en eventuell bekymring.  Økt kunnskap er viktig for bare 7,6 prosent av bekymringsmeldinger kommer fra dem som er sammen med barna mest: barnehagene. Bøkene er tenkt som “vandrebøker” som skal gå fra person til person.

I brevet kampanjen har sendt til meg og andre medier skriver de at alle forespurte har stilt opp med tjenestene  gratis eller til kostpris.  Jon Gangdal og Reidar Hjermann har stilt opp med innhold til ny utgivelse. Matchit har sørget for adresselister gratis. Christian Ringnes og Inger Ellen Nicolaisen har gitt finansielle bidrag. Kagge forlag produserer 10 000 bøker til kostpris, og tre aktivitetssentre for psykisk utviklingshemmede pakker og skal sende ut bøkene gratis.

Christoffers bestemor Ragnhild Gjerstad har engasjert seg for å hindre at andre barn opplever det samme som barnebarnet. Foto: Nettavisen.

Selv om dette har en god start, trenger de hjelp for å kunne gjennomføre prosjektet: Fom lørdag 16. februar, kan vi sende ordet “Christoffer” til 2430, og bidra med 120 kroner slik at en bok sendes til en barnehage, en SFO eller en myndighetsperson som har nytte av å lese den.

Til Tønsbergs Blad forklarer bestemor Ragnhild Gjerstad formålet med kampanjen slik:

– Vi ønsket å rette fokus på dette både blant dem som jobber med barn og dem som styrer landet. Det er veldig viktig, for da kan man ta signalene tidlig. Når man ser hvordan barn blir behandlet, er det viktig at boka kommer ut til alle som jobber med barn. Man må tørre å ta steget og si ifra. Det kan redde utrolig mange barn.

Så: Hva kan vi gjøre for å hjelpe barn som Christoffer? Det er ikke noe lett spørsmål, og det finnes ikke noe lett svar. Men dette er i alle fall en start:

  1. Du kan tenke gjennom om det finnes noen barn du er bekymret for i ditt nærmiljø og sende en bekymringsmelding til barnevernet.  Det er også mulig å ringe og diskutere saken med en fagperson i barnevernet før du legger inn bekymringsmeldingen din. Eller du kan ringe alarmtelefonen for barn og unge på 116 111
  2. Vil du støtte bokaksjonen kan du sende  “Christoffer” til 2430 og sørge for at  en utgave av “Jeg tenker nok du skjønner det sjøl” blir sendt til en som har nytte av å lese den.  Det går også ann å gi bidrag direkte til «Ta Barnas Partis»på kontonummer  1503.31.61988.

Hva skal til for at du hadde ringt inn en bekymringsmelding til barnevernet? Har du vært i tvil om du skal gjøre det noen gang? Hva tror du kan gjøres for å få flere til å si ifra når de tror barn har det vondt?

0

Hvordan stoppe søskenkrangler?

Jeg har aldri vært i tvil om at to barn er dobbelt så gøy som én. To kan spille kort. To kan kle seg ut som Luciatog og gå syngende gjennom leiligheten. To kan trøste hverandre når de gråter.  To kan klatre opp til godtehylla og gjemme seg i klesskapet og spise bokstavkjeks.

To kan også slåss så fillene fyker.

Jeg synes MIN!-fasen var slitsom nok med førstemann, men da trengte vi i det minste bare passe på når vi hadde gjester på besøk.

MIN!-fasen når du har to barn i huset betyr ørten konfliker om dagen om hvem som hadde den blå bilen først, hvem som eier hoppeloppa og hvem som skal få bruke akkurat det ene teppet (vi har fem) til å bygge hytte med.

Hva gjør du for å minske søsken-krangler?

Hos oss hjelper det mye bare å sørge for at barna spiser jevnlig og at vi kommer oss ut i hvertfall en liten tur i løpet av dagen. Konflikttnivået øker alltid om barna er

  1. Sultne
  2. Slitne
  3. Eller akalei. (Et godt drammensord som betyr å ha vært inne en hel dag, kjedet seg grå og på jakt etter noe action. Om så bare den actionen du får av å rappe Lille Charley Bjørn og løpe trimuferende rundt i rommet, mens du insisterer på at du «hadde den først»)

Åååh! Dumme Susanne! Dette er MIN solseng!

Det er ikke lett å lære barna å dele, men jeg forsøker å bruke noen teknikker:

1. Eksempelets makt. At det lønner seg å dele med andre er egentlig en komplisert affære som det krever erfaring å forstå. Jeg forsøker å være et godt eksempel ved å dele selv (og gjerne gjøre et nummer ut av det.)

Jeg begynner allerede når barna er babyer. «Det er min fruktsalat på tallerkenen, men vi kan gjerne dele.» eller «Det er mammas skjerf men jeg kan gjerne låne den bort til deg.»

Når barna kommer i barnehagealder blir de gjerne sjukt opptatt av hvem som eier ting. Mine kunne for eksempel rope «Pappas tøfler!» hvis jeg hadde sneket meg til å varme tøflene med dem eller «Mammas kamera!» om mannen min skulle ta bilder. (Gjett hvem som gjør det oftest i familien..) Det er en gylden mulighet til å si. Ja, det er mitt kamera, men pappa kan gjerne få låne det.

2. La de velge noen leker som de ikke må dele. Når barna nærmer seg tre har de som regel skjønt at ikke alle ting er MIN, men de knytter seg desto sterkere til favorittleker. Det synes jeg er helt greit. Jeg låner heller ikke bort brudekjolen min (men jeg ar lånt bort underskjørtet jeg brukte, tre ganger faktisk!) eller den tynne chiffonkjolen fra Cecilie Melli. Noen ting skal man få lov til å passe litt ekstra godt på.

Hvis vi skal ha gjester snakker jeg med sønnen min på forhånd og forklarer at når vi har besøk så må barna få lov til å leke med hans leker så lenge de er hos oss.

Når de drar har han og storesøster lekene for seg selv igjen. (En av grunnene til at barn klikker av å dele er at de ikke har tidsperspektiv eller erfairng nok til å forstå at de får lekene tilbake igjen for alltid. De blir med andre ord like moralsk forargret og forbannet som du ville blitt om noen stakk av med bilen din rett foran øynene på deg.)

Hvis det er noen leker han ikke har lyst til å låne bort (Woody-figuren fra Toystory. Forannevnte Lille Charley Bjørn) legger jeg det i skapet til besøket er over.

Men alt i alt er en søster ganske digg å ha!

3. Kjøp to av det meste. Ikke den mest økologiske og antimaterialistiske løsningen, men gudhjelpemeg så mye enklere den gjør hverdagen. Jeg bruker selvsagt bare dette på ting som er billige nok til at vi har råd til det, og som det i tillegg kan være kjekt å ha flere av. Vi har derfor to hoppekaniner (mye gøyere enn å leke med én), to Sabeltannsverd (fektekonkurranse!), to sett med magiske tusjer.

I tillegg forsøker jeg å forsterke positiv adferd ved å kommentere på det når barna selv er flinke til å dele eller leker fint sammen. Hvis jeg bare gir de oppmerksomhet hvis de krangler om noe sier det seg selv at de vil gjøre det samme igjen.

Er dine barn flinke til å dele? Har de alltid vært det? Hva er dine erfaringer fra egen oppvekst? Og har du noen tips for å få søsken-krangler eller min!-min!-min!-konflikter til å løse seg på en ok måte?

Og nå har vi til og med sluttet å krangle. (Selv om vi fortsatt i blant kan diskutere den rettmessige eier av de glitter-glansbildene hun lurte fra meg i 87.)

0