Må man ha med søskengave i en barnebursdag?

Har du lest bloggen til Tyskertøsa? Jona er en to -straks tre-barnsmor, bosatt i Berlin, som blogger godt, underholdende og klokt om foreldreliv, kropp og hverdag på bloggen Mammaliv i Berlin.

Som dere vet har jeg en serie gående nå for å dyrke bloggdialog, der jeg ber medbloggere jeg synes har mye bra å komme med om å reflektere over samme spørsmål. På den måten får vi sett et dilemma fra flere sider, istedenfor én fasit.

Dagens dilemma kommer fra en leser som skriver:

«Hei og takk for bra blogg som jeg leser ivrig hver kveld mens jeg ammer datteren min i søvn:)  Jeg har et dilemma jeg gjerne vil du skal ta opp: søskengaver! I vår familie er det slik at om man skal i bursdag til et barn, tar man med en liten gave også til barnets søsken slik at de ikke skal bli lei seg og føle seg utenfor. Slik at hvis feks Frida fyller 12, reiser mormor byen rundt for å få tak i fotballkort til lillebror som ikke har bursdag før om tre måneder. Jeg vet at når min datter en gang får søsken, kommer alle til å ha med gaver til henne når søsknene har bursdag, men det er kanskje ikke så lett be folk la vær å ha med gave heller? Hadde vært interessant å se hva andre mener om dette!

Flinke, morsomme Jona!

Jeg gir derfor ordet videre til Jona:

«Jeg vet ikke hvor lenge dette fenomenet med søskengaver har vært populært, men jeg personlig hadde ikke hørt om det før nylig, og det første som slo meg var -det var litt typisk for vår tid. Med det mener jeg at det blir mer og mer vanlig å bruke penger, gaver og slike kjappe løsninger, som et symbol på følelser.

I min egen barndom var det aldri snakk om at jeg skulle få noen gave på min brors bursdag. Og jeg lot meg ikke drømme om at jeg skulle få det engang!
Det var jo hans dag, tross alt. For meg var det ikke gavene, men den positive oppmerksomheten jeg var misunnelig på. Men er det ikke greit at barn opplever litt misunnelse i løpet av oppveksten? Skal vi pakke dem inni bomull og beskytte dem for hver eneste potensielle ubehagelige opplevelse? Jeg tviler sterkt på at jeg har tatt skade av det å stå litt i skyggen når mine søsken hadde bursdag. Og jeg har tre søsken, så det har blitt en del bursdager igjennom årene for å si det sånn…

Når det gjelder gaver til storesøsken når de får småsøsken, så syns jeg dette blir enda mer muffens. Jeg skjønner at foreldre som gjør dette helt garantert KUN tenker på barnets beste, jeg  lurer bare på nøyaktig hva er det er man vil si med denne gaven? For er ikke nettopp det nye søskenet en stor gave i seg selv? Er det ikke det man bør fokusere på og feire, i steden for å avlede med en pakke?

Er ikke søsken en gave i seg selv?

Er det rett og slett bare dårlig samvittighet som gjør at en føler for å gi søskengaver? Litt sånn: «beklager at du ikke er alenebarn lenger, og at du nå må dele rampelyset med en lyserosa, skrikende babybylt -men hey ser her er en pakke! Plis, ikke vær lei deg. Det orker jeg ikke.»

Jeg dømmer ikke, for jeg vet nøyaktig hvor vondt det er for samvittigheta når man er midt i den overgangen mellom det å være forelder til en, og det å plutselig ha to. Tro meg, det svei noe sinnsykt i mammahjertet når jeg bare lå og ammet hele døgnet rundt og ikke hadde særlig tid til storesøser.
Men likevel er jeg usikker på om det er bra å bruke gaver og ting som plaster på såret, -i steden for å snakke om de vanskelige temaene med barna.  Det er viktig å sette ord på sine følelser, så barna kan lære å gjøre det samme.

Dessuten så er tid mye mer verdifullt en gaver. Husker du hva du fikk til bursdagen hvert år da du var liten? Det gjør i allefall ikke jeg! Men jeg husker at jeg lekte med min bror under bordet i julen, at hele familien var samlet og hadde TID til hverandre.»

Pia som driver den herlige ujålete og morsomme bloggen Pias Verden, bor sammen med mann og fire barn i alderen 13 til 3 år. Hun har god erfaring med å bringe nye søsken inn i familien:

«Jeg synes ikke at man skal ha med seg gaver til småsøsken. La bursdagsbarnet få være i fokus. Småsøsken stjeler så mye oppmerksomhet ellers, og storesøsken må ofte jenke seg, gi seg og la de små få slippe til. Når storebror har bursdag, er det hans dag! Det ideelle er vel å ha en storebror som tolerant lar lillesøster få lov til å være med å åpne pakkene. Men tar lillesøster helt over, må hun finne seg i å bli løftet bort fra pakkene. Så får det bli opp til foreldrene hvordan de klarer å takle eventuelt skrik og skrål…Men gir du etter og stikker til henne en liten trøstegave eller to…Da har du lagt lista!

La bursdagsbarnet få være i fokus.

 

Når det gjelder gaver til søsken ved fødsel, er jeg positiv. Veldig positiv. Det er den lille nyfødte krabaten de fleste er opptatt av, og han overdynges med gaver og skryt og oppmerksomhet. Men en baby på et par dager er ikke så opptatt av leker, outfits eller annet stæsj. Det er derimot storebror eller storesøster. Å plutselig måtte dele mamma med en annen er ikke alltid så stas, og når alle gjester i tillegg kun er opptatt av babyen, oppleves det som ekstra kjipt. Å ha med en gave til den nybakte storebroren eller å henvende seg aller først til den flotte storesøstera, synes jeg er klokt.

Mitt svar er altså: gaver til søsken i bursdager: nei. Gaver til søsken ved fødsel: ja.»

Hva synes du? Har du hatt med søskengaver i bursdager før? Er det greit at noen tar med søskengave så lenge de ikke blir plikt? Skader det egentlig om mormor stikker til lillemann en pakke fargestifter på bursdagen? Er det forskjell på fødsel og bursdag? Og hvordan gi beskjed på en ok måte at søskengaver ikke er ønsket, om man bestemmer seg for det?

PS: Har du et dilemma du gjerne vil høre andre bloggeres synpunkt på? Eller et tema du synes hadde vært gøy om jeg hadde tatt opp her? Send meg gjerne en melding på facebook eller en mail på susannekaluza(at)gmail.com , så kanskje nettopp det du lurer på blir debattert neste gang!

 

No Comments
  • Camulen

    07/02/2013 at 11:22 Svar

    Søskengaver i bursdag har jeg hverken hørt om eller vært borti før. Jeg synes det høres helt tullete ut. Det er jo noe av poenget med å ha bursdag, at en får være i alles fokus denne ene dagen! Jeg tror vi gjør barna en bjørnetjeneste hvis vi legger opp til at det skal være gaver i hytt og pine. De – og vi – har godt av å lære forskjellen på hverdag og fest, og ikke minst å kunne unne andre oppmerksomhet ved selv å tre litt i bakgrunnen.
    Generelt synes jeg det er trist at dette med å glede seg til noe ikke er så lett lenger. Er det noe barna trenger eller bare ønsker seg, er det så lett å kjøpe det med en gang. Vi har jo råd til det de fleste av oss. Men ved «å bare kjøpe det» med en gang fratar vi også barna erfaringen av å ønske seg noe og glede seg til å endelig få det til bursdag eller jul, eller en annen spesiell anledning. Vi oppfordrer jo virkelig til en materialistisk livsstil ved å kjøpe så mye ting hele tiden. Er det slik vi vil at barna våre skal tro verden fungerer?

  • fru storlien

    07/02/2013 at 11:27 Svar

    Ja, tja, et velstandsfenomen tenker jeg, og sikkert redselen for at noen skal bli lei seg. Men det er jo bursdag, og det er EN som skal være i fokus den ene dagen. En ting er å ha med en storesøskengave når det kommer småsøsken i hus, det er hyggelig. Men ta med «trøstegaver» i bursdager? Nei.

    På den andre siden, jeg og Storesøster fikk alltid en gave på den andres bursdag( da vi var små, dette forsvant av seg selv på et eller annet tidspunkt). Vanligvis en bok vi hadde ønsket oss lenge og begrunnet med min mors holdning at det er en gave å ha og få søsken.

  • Ragnhild Arnesen

    07/02/2013 at 11:37 Svar

    Jeg var vant med å få en liten søskengave fra mamma og pappa. Har ikke opplevd å få noe fra noen andre. Når det gjelder mine egne barn, har de to eldste bursdag så tett (8 dager) at det ikke har vært naturlig å gi noe ekstra. Nå har vi fått en til og han har bursdag 5 mnd etter de andre to, men vi har egentlig ikke gitt noe ekstra til søskene, men ser at besteforeldrene ofte kommer med en liten ting til den/de som ikke har bursdag og det synes jeg er veldig hyggelig. Er ikke så lett for en liten 3 åring å skjønne at søskene skal få gaver og ikke han. Forresten så fikk han ei lita legoeske til slutt av oss, for han var så sjalu på broren som hadde fått så mye fin lego. Men de to eldste fikk ikke noe når han hadde bursdag.

  • Casa Kaos

    07/02/2013 at 11:38 Svar

    Nei til søskengave i bursdag. Bursdag er en veldig spesiell dag som kun tilhører nettopp den som har bursdag. Søsken får vente til deres store dag med å få gaver.

    Når det gjelder barselsgaver… Storebror på tre sliter veldig med at lillesøster på halvannet får all oppmerksomhet når vi er ute eller får besøk.

    Noen folk kan rett og slett være helt hjerterå når de duller med henne og totalt overser den lille gutten som står bak og nærmest gråter.

    Man trenger ikke nødvendigvis ha med gaver til storesøsken, men gi dem for all del oppmerksomhet. Som Pia skriver: henvend deg til storesøsken først. Så kan man dulle med småsøsken etterpå.

  • JunePune

    07/02/2013 at 11:45 Svar

    Søskengaver i bursdag har jeg ikke hørt om før, synes det er helt rart! Det er jo bursdagsbarnet som skal være i fokus 🙂
    Gaver ved fødsel synes jeg er ok 🙂 her fikk storebror en lekebil han ønsket seg når han kom på sykehuset for å hilse på babyen, til storebror fra lillesøster sto det på den 🙂 den bilen har han enda, 3 år etterpå, og den betyr faktisk mye for han 🙂

  • Line Konstali

    07/02/2013 at 11:49 Svar

    Kremt… søskengaver praktiseres littegrann hos oss … 😉

    Det vil si: vi har aldri med oss ekstra gaver til søsken hvis vi blir invitert i noens bursdag, men i våre egne barns bursdag har vi gave til søsknene, som selvsagt er mye mindre enn bursdagbarnets.

    Når vi feirer bursdag er selvsagt bursdagsbarnet i fokus. Til frokost spiser vi tykke pannekaker med honning og bananskiver og vi tenner lys. Når gavene åpnes sitter vi alle sammen rundt pakkene og feirer. At søsknene får en liten gave er naturlig i vår tradisjon og det er noe barna setter pris på.

    Men når vi inviterer venner og familie til fest, er det ingen som kommer med søskengaver og vi oppfordrer heller ikke til det.

  • Eliemon

    07/02/2013 at 11:59 Svar

    Støtter 100% det Jona skriver. Hun ordla nøyaktig det ejg skulle ønske jeg hadde kunnet ordlegge like godt. Bra vi har bloggere som gjør det for oss:-)

  • Kirsti

    07/02/2013 at 12:03 Svar

    Jeg og lillebror fikk søskengaver da vi var små (av mamma og pappa), og som en annen her skriver så forsvant dette på et eller annet tidspunkt. Det var bare noen småting og jeg husker at oppmerksomheten og de store tingene var overlatt til bursdagsbarnet. Ofte fikk den andre noe vi kunne gjøre sammen. Opplevde det som koselig og ikke at jeg mistet noe oppmerksomhet selv.

    Jeg syns ikke at dette skal være et must derimot. Vi hadde med spenner til håret til min niese på tre da storebror hadde bursdag. Hun var i ekstase. Hun får stort sett mye mindre enn det broren gjorde for hun arver det meste. Hun var travelt opptatt med å pynte seg og storebror på 7 kunne få all oppmerksomhet fra de andre gjestene mens han pakket opp. Det var ingen plan bak spennene men de var ved kassa da jeg skulle betale for gaven til storebroren.

    Når det gjelder fødselsgaver er det sikkert veldig hyggelig å gi storesøsken en oppmerksomhet. Helst skulle vi vel sett at babyen er en gave i seg selv, men denne babyen stjeler all oppmerksomhet og ikke minst mamma! Jeg tror det er mye å forlange at et lite barn da skal se søskenet som en gave. Jeg tror heller ikke at barn blir skadet av å få en liten oppmerksomhet. Det kan jo like gjerne være noe praktisk som nye joggesko eller en genser?

    Barn skjønner at på bursdager så er det en person som får oppmerksomhet, uansett om den andre får en liten (klistremerker, sokker, bok) ting eller ikke. Nevøen min har bursdag i januar og i fjor, etter både jul og bursdag trodde han at han skulle få gaver hver gang det kom en gjest. Så jeg tror ikke det har så mye å si.

    Og gaver er jo moro…selv for voksne (jeg får jo blomster eller vin av og til av folk som kommer på besøk…).

    • kirsti

      07/02/2013 at 12:43 Svar

      Altså jeg sier at begge deler er helt ok. Man må ikke ha med gaver til søsken, og i alle fall ikke til evig tid. Ei heller syns jeg alle skal ha det med. Ville heller ikke oppfordret andre til å ha med til mine barn.

  • Hanne

    07/02/2013 at 12:04 Svar

    Som med det meste annet mener jeg søskengaver må være noe som er opp til den enkelte gavegiver. Jeg synes søskengaver er helt greit så lenge det er noe som kommer som en bonus og ikke som en forventning. Hele greia med gaver er jo at man finner noe man synes er ekstra fint og passer veldig godt til noen også får man lyst til å glede noen med det.
    Jeg synes ofte både jule-, bursdag- og andre gaver blir overanalysert og satt i system. La gaver være noe hyggelig som både barn og voksne kan gi hverandre uten at det må være alt for mange felles retningslinjer og regler for hvordan det skal gjøres : ) Så får vi se om jeg angrer meg når barna blir større og er helt pakkegale, men enn så lenge har en litt laidback pakkeholdning ikke medført pakkegale barnetroll i hvert fall : )

  • Joanna

    07/02/2013 at 13:21 Svar

    Søskengaver i bursdag? Hva i all verden? Dette må da være helt marginalt og kun aktuelt i familier med 2 barn? Aldri vært borti. Søskengaver ved barsel derimot – ja – men det trenger ikke være noen stor ting, og oppmerksomhet kan være vel så bra som en gave.

  • Line

    07/02/2013 at 13:28 Svar

    Jeg er ikke enig i at dette er noe av vår tid – jeg er nemlig 27 år, og da vi vokste opp fikk vi søskengaver på bursdagene til hverandre når vi var skikkelig små. Det varte frem til vi begynte på førskolen tror jeg – eneste grunnen til at jeg i det hele tatt husker det er fordi søskenbarna våre, som er mindre enn oss, fikk det samme. Det var ikke rare greia – en bitteliten ting for å unngå at søskenet skulle forsøke å ta over feiringa og oppmerksomheten. Og når unger er så små så skjønner de ikke helt forskjellen på min og din. Så jeg ser ikke skaden av det… Dagens unger får så mye hele tida uansett, så om de får mindre i hverdagen og mer når det skjer noe spesielt så tror jeg ikke det er så dumt.

    Også er jeg helt enig med Pia ang gave til nybakte storesøsken!

  • Marthe

    07/02/2013 at 13:51 Svar

    Tenk å ha så mange meiningar om kva andre bør gjere og kva som er rett. Fascinerande å lese kommentarane her!
    Det er jo ingenting galt i å ville gi gåver til søsken? At ikkje det er vanleg er vel heilt greit, men å seie at det er fordi dei vaksne ikkje orkar opprør, det er jo bittelitt søkt, eller? I alle fall om ein ikkje har erfaring med det. Nei, veit du! Lat dei som vil gi gåver få gi gåver, til alle dei vil, når dei vil.

    Mi besteveninne fekk alltid søskengåve, og det var på ingen måte fordi hennar foreldre ikkje tålte det ev. hylekoret som kunne kome. Ei heller tok det stasen frå bursdagsbarnet.

    get a life, liksom..

    • Thea

      08/02/2013 at 02:01 Svar

      Du har nå ei mening sjøl og, så svaret ditt blir jo bare tullete.

  • Eliemon

    07/02/2013 at 13:58 Svar

    Ps. er enig i gave ved fødsel, tar med en liten oppmerksomhet selv, faktisk litt også for foreldrenes skyld. Mange som sliter litt med søskensjalusi, og tenker det kan bidra til å ikke øke den. Synes det var fint med «til lillesøster fra storebror» e.l. Dersom argumentasjonen er at man skal se på den nye babyen som en gave (tror ikke alltid en 3-4 åring er helt enig:-), så bør man jo i rettferdighetens navn heller ikke få bryllupsgaver. For å sitere en kjent fotballspiller: «Hon fikk Zlatan»

  • Torill

    07/02/2013 at 18:13 Svar

    Her er det ikke vi dom foreldre som gir søskengaver, men begge sett besteforeldre. Jeg syns det er så vanskelig å si noe på det, for det er noe de har gjort i all sin tid i forhold til nå voksne tantebarn. Vi som foreldre syns det skal være barnet sin dag, men så får de andre noe attått, og man blir litt låst i dt. Skal man likevel si fra da, eller er t bare dårlig stemning.

  • Marianne

    07/02/2013 at 18:43 Svar

    Veldig interessante tema du tar opp og mye variasjon – ser alltid frem til dine blogginnlegg!

    Jeg må si meg enig i det Pia skriver om temaet – nei til søskengaver ved bursdager og ja til en liten storesøster/bror-gave ved fødsel.
    Selv har jeg ingen erfaring med hverken det ene eller det andre, har «bare» en liten jente på halvannet år, men er greit ha tenkt på slike ting før det blir aktuelt kanskje. For en familieforøkelse håper jeg det blir etter hvert 🙂 .

    Ha en fin torsdagskveld!

  • Ellen

    07/02/2013 at 19:32 Svar

    Jeg er veldig enig med Pia i at søskengave til noen som har fått en baby er klokt. Også det å snakke med størstebarnet og etterhvert spørre om å få se på babyen.

    Ellers synes jeg til nød søskengave er en bestemors privilegium, til nød.

    Hvem gidder å holde orden på alle disse tingene, og hvem forventer at små barn skal ha oversikt over så sinnsykt mange TING?

    Jeg gir heller ikke goodie bag i barnas bursdager, og jeg er nok den eneste jeg vet om.

    God dag Susanne!

    • Pia

      07/02/2013 at 20:14 Svar

      Jeg gir heller ingen goodie bag i ungenes bursdager, Ellen;)

      • fru storlien

        07/02/2013 at 22:51 Svar

        Jeg gir heller ikke goodiebags ( eller belønninger for å ha utholdt bursdag som jeg kaller det). Jeg tror forresten dette er på vei ut?

  • Livet i Casa Didriksen

    07/02/2013 at 23:35 Svar

    Jeg liker ikke søskengaver i bursdager. Jeg synes det er helt unødvendig og som Jona sier så har unger godt av å måtte stå litt på sidelinjen sv og til og kanskje også bli litt misunnelig. Det er ikke skadelig på noe vis at lillesøster på tre blir litt lei seg om storebror får presanger og ikke hun.
    Derimot synes jeg at gave til nybakte storesøsken er greit. Gratulere dem med at de er blitt storesøsken med en liten oppmerksomhet.

  • Lisa

    08/02/2013 at 00:59 Svar

    jeg er eldst av 9 søskenbarn og jeg kan godt huske at bestemor alltid hadde med noe ekstra til søskenene når det var bursdag i hus. Dette var jo «litt stakkar deg som ikke får noenting» og det ble vel litt forventet av oss etterhvert vil jeg tro? Husker ikke så godt, men jeg finner det veldig merkelig. Jeg tror nok dette var mer vanlig før i tiden da man kanskje ellers ikke fikk så mye utenom, men jeg (trodde iallefall inntil jeg nå leser om dere som fortsatt gjør dette nå) at det hørte til min bestemors generasjon.Mitt yngste søskenbarn er nå 5 år å jeg tror ikke han får noe ekstra av henne… Ville ikke falt meg inn å godta å ta i mot trøstegave!! Jeg har «bare» en gutt på 6, men han vet da forskjell på min å din bursdag…Nei vi har huset fullt av ting!! 🙂

  • Fru Jacobsen

    08/02/2013 at 01:00 Svar

    Her så er ikke det noen selvfølge at det andre barnet får gave når den ene har bursdag. Men oldemor og tante har gjerne med en sjokolade eller kjærlighet på pinne tilden som ikke har bursdag.

    Ved fødsel så har vi brukt søskengaver. Storebror fikk en pekebok med masse foskjellige ting han liker når lillesøster ble født, og nå når nr 3 kommer så kommer de til å få en liten ting hver. Ikke noe store fancy greier, bare noe de liker 🙂 Gaven er liksom fra lille i magen, funket fint på storebror så satser på at det blir like bra denne gangen 🙂

  • Ida

    08/02/2013 at 10:44 Svar

    Merker når jeg leser debatten her, at jeg er glad jeg tar mine valg ut ifra egne meninger og verdier – hadde blitt smårar om jeg skulle følge andres meninger. Dette er et felt med mange meninger, veldig ulike praksis og valg som kan se like ut, men som kan skyldes ulike ting, tenker her på valget med å ta med søskengave, men det kan jo skyldes både fenomenet å kjøpe seg vekk fra skrik, skrål, men også ønske om å verdsette andre verdier, tenker nå jeg.
    I min familie har det vært ulik praksis, og det har gjort noe med behovet for at ting snakkes litt om. Fra bestemor fikk jeg ofte et par sokker når lillesøster fylte år, med orda gratulerer med lillesøster, og nå har du jammen vært storesøster i x antall år. Den positive energien betydmde mer enn de familiemedlemmene som dønn konsentrerte seg om bursdagbarnfokus. Min andre bestemor ga kun gave til bursdaggave, men hun ga alltid oppmerksomhet til søsken, og hun gjorde ofte en fin gest ved å ta i hånda og gratulere med rollen som søsken, det ble litt sånn høytidelig svung over det liksom!
    Etter noen år i barnevernsfeltet kjenner jeg også litt på velferdstrøkket i dette gaverushet.., og jeg har mått ta en alvorsprat med min datter og noen klassevenninder da jeg overhørte hvordan de pratet om ei jente i klassen som aldri dukket opp i bursdager. Jeg hørte st den praten de hadde var styrt av misunnelse, og tanken på at hun ikke brydde seg om dem!! Jeg skjønner mer av situasjonen, og kan velge mine ord med omhu. Derfor har vi nå innført ny tradisjon i vår familie, etter jul og bursdag plukkes det ut noen leker som skal gis bort til noen som trenger det mer. Sist vi gjorde det, fikk vi gledet en familie som såvidt har klær nok, og makan til takknemlighet,!!!!!!!!!!!
    Jeg gir alltid sødken gaver ved fødsel, rett og slett for å markere ny livssituasjon. Noen ganger kan en ny bok, et spill, en dukke være god svkobling når mamma MÅ være opptatt med babyen. Men igjen, jeg tenker at det er ikke selve gaven som gir det viktigste bidraget, det er konteksten – hva blir sagt, hva blir gjort!!???
    Håper alle får en god helg, med og uten bursdager og med og uten søskengaver, jeg kommer til å gjøre det som gjør meg mest komfortabel, også i tiden fremover!!

    • Jona ( Mammalivet i Berlin)

      08/02/2013 at 14:58 Svar

      Så utrolig bra gjort av bestemødrene dine som gratulerte med storesøsterstatusen! Slikt er faktisk vanlig i min islandske familie når jeg tenker meg om. Hvis min bror hadde bursdag, ble jeg gratulert med lillebror. Og hvis en kusine gifter seg, så får man et -gratulerer med kusinen din og til lykke! STAS syns jeg! Mye viktigere og enn pakker 🙂
      Vår eldste fikk ikke søskengave når lillesøster kom. Men hun ble gratulert hjertelig fra alle som kom for å se babyen (med beskjed fra meg om at folk måtte henvende seg til henne FØRST), og hun holdt på å sprekke av stolthet! 🙂 Hun fikk også lov til å åpne alle pakkene og vise lillesøster hva hun hadde fått osv, og det var jo ikke akkurat kjedelig det heller 🙂 Klart at det plutselig blir noen vanskelige følelser og store endringer i familedynamikken når et nytt barn blir født, men jeg foretrekker å ha fokuset på det som faktisk skjer, og takle det på best mulig måte med å snakke om det med barna og inkludere storesøsken i feiringen av det nye livet på andre måter enn å stikke til dem en gave når Lillebror kommer.

      Det betyr ikke at jeg kommer til å kaste meg foran jentene som et menneskelig skjold hvis noen av familiemedlemmene våre kommer med en gave til dem etter at jeg har født. For det er helt greit at de mener noe annet enn meg 😉

      • Ida

        08/02/2013 at 16:48 Svar

        Synes det er bra med litt ulik praksis jeg, sikkert fordi jeg har vokst opp slik innad i egen familie, men jeg synes det er lett å akseptere ulikheter. Tror barn også tåler ulikheter når voksne hjelper til! Jeg synes jo at din eldste fikk en storesøster verdig behandling slik du beskriver det, og det orteller meg så mye om at igrunn er de relasjonene som er det vesentligste for barn!
        Kult å høre om islandske familietradisjoner, og det er tradisjoner verdt å adoptere, jeg husker de gode følelsene det skapte den dag idag 🙂
        Lykke til med snart ny mammastatus, og omfavn de følelsene som kommer!

  • Reidun Beate

    11/02/2013 at 14:56 Svar

    Jeg er HELT enig med Jona her! Det må da være måte på sier jeg. Barn må lære seg litt grenser og noe av dette høres litt ut som bestikkelser for å være snille. Det er ikke greit i mine øyne 🙂

  • […] Må man ha med søskengave?  Del dette:PocketLik dette:Lik Laster… Publisert i Blablabla sier mamma, Oppdragelse, Samfunn, Skole | Merket med "….sier mamma", fritid, hverdag, mobbing, Oppdragelse, oppvekst, Skolebarn, sosial kompetanse […]

Post a Comment