Derfor er søsken sunt

For noen dager siden skrev jeg om et tema som gir mange foreldre grå hår, nemlig søskenkrangling.

Derfor synes jeg det er hyggelig å kunne viderebringe en gladsak til alle som er like lei som meg av å høre:
«Men jeg hadde den føøøøørst!»

En ny studie publisert i bladet Science slår nemlig fast at det å ha søsken gjør barn mer pliktoppfyllende, optimistiske og til å stole på.

Woho!

Så stolt storesøster! Kanskje har Karoline også gjort meg mer pliktoppfyllende, optimistisk og til å stole på?

Studien så på barn født i Bejing rett før og rett etter innføringen av ettbarnspolitikken.

Forskerne som kommer fra Monash University i Melbourne, satte deltakerne til å spille enkle økonomispill, der anonyme deltakere skulle utveksle penger. Spillet er designet slik at det tester et knippe ulike personlighetstrekk. Forskerne avdekket at personer født etter innføringen av ettbarnspolitikken ikke bare var mindre tillitsfulle, mindre troverdige og mer pessimistiske, men også mindre konkurransedyktig, mindre samvittighetsfulle og mer åpne for å ta risiko.

«Når det er penger på bordet, er det mye mer sannsynlig å identifisere hvordan folk faktisk oppfører seg enn ved å spørre dem et hypotetisk spørsmål i et spørreskjema,» sier professor Abigail Barr til nettmagasinet The Scientist.

Det betyr selvsagt ikke at alle enebarn blir slik (bestevenninnen min er vokst opp som enebarn og hun er det mest tillitsfulle, samvittighetsfulle og generøse mennesket jeg har møtt), men studien er fortsatt interessant fordi den pirker borti den evige debatten om det er forskjell på enebarn og barn som vokser opp i en søskenflokk.

Og så gir den meg i det minste noe å trøste meg selv med neste gang jeg må megle i han-raste-lego-tårnet-mitt-krangel..

Hva er deres erfaringer? Er du vokst opp med søsken eller som enebarn? Tror du barn utvikler seg forskjellig ettersom de har søsken eller ei? 

No Comments
  • Mandagsmor

    21/02/2013 at 08:05 Svar

    Søsken setter hverandre til veggs og legger ikke to fingre i mellom for å irettesette de andre. Søsken lærer mye av hverandre og kan de virkelig stå på for å støtte hverandre, – sånn a la «oss mot røkla». Men søsken kan også rivalisere og være intenst konkurrerende.
    Er selv oppvokst som «dritten i midten» 😉 Jeg tror nok at enebarn kan lære det samme som barn som har søsken, det avhenger mest av personlighet. Søsken blir ikke bare oppdratt av foreldrene, men også i høy grad av hverandre.

  • Tussitje

    21/02/2013 at 10:43 Svar

    Jeg er enebarn, og har vokst opp i et hjem hvor jeg bestandig fikk full oppmerksomhet. Min erfaring er at man som enebarn nok blir litt mer selvsentrert enn de med søsken siden man har den fulle oppmerksomhet. Vil nok si at jeg er minst like pliktoppfyllende som mine venner med søsken, og kanskje enda litt mer. Som enebarn blir man den som må stille opp for sine foreldre siden man ikke har noen søsken å dele dette med. Jeg har et enormt konkurranseinstinkt og er optimist av natur, selv om jeg er enebarn (kanskje det kommer mer av andre ting).
    Jeg har hatt en veldig bra barndom, og tror ikke jeg har tatt skade av å vokse opp uten søsken. I min barndom savnet jeg aldri søsken, men nå som foreldrene mine blir eldre så skulle jeg gjerne hatt noen å dele bekymringene med.

  • Hverdagsmamma

    21/02/2013 at 11:42 Svar

    Jeg er helt overbevist om at det er sunt med søsken. Selv vokste jeg opp som enebarn til jeg var 15, siden jeg heller ikke var i barnehage så hadde jeg lite kontakt med andre barn frem til skolealder. Personlig kjenner jeg meg lite igjen i karaktistikkene over, og når jeg som 15 åring endelig ble storesøster så har jeg siden båret min lillebror på gullbåre (ok, ikke helt bokstavelig og særlig ikke nå som han er 19 år og 190 høy 🙂 )
    Men jeg er helt sikker på at det at jeg var enebarn – men også ved å ikke ha vært så vant til å forholde meg til barn mine 6 første år – har vært med å ha formet mye av min personlighet og gjort at jeg har mistet mange verdigfulle erfaringer. Selv i voksen alder skyr jeg enhver konflikt – jeg har jo aldri måttet krangle om en ting hele mitt liv. Så for egen del så har jeg alltid sagt jeg skulle ha mange barn – fikk 3 på 6 år – og hadde jeg møtt en mann med samme holdning så tror jeg at jeg glatt hadde hatt flere. For ja, søsken er og blir sunt!!

  • Jona ( Mammalivet i Berlin)

    21/02/2013 at 15:14 Svar

    Jeg har 3 søsken. Og ja jeg tror det har mye å si. Hvis man vokser opp søsken i hus, så lærer man seg å ta hensyn og ta vare på hverandre. Jeg opplever det i allefall slik at de som har søsken (gjerne mange) er de som har lettest for å plukke opp andres behov og følelser. Sier ikke dermed at det er helt sort på hvitt og at enebarn er ikke-omtenksomme folk. Kjenner også enebarn som er veldig omtenksomme. Men tendensen, den er der absolutt!

  • Joanna

    21/02/2013 at 16:40 Svar

    Begge mine foreldre var enebarn – og de valgte å få 8 barn. 🙂 Jeg var eldst, og det var 5 år mellom meg og nestenmann, men så kom de som perler på en snor. Jeg opplevde det som litt slitsomt da vi bikket 5 barn, men det er faktisk de 3 yngste søsknene mine (som ikke var planlagt, men veldig velkommen) som jeg er mest knyttet til og har mest kontakt med nå som vi er voksne. . Jeg tror nok det kan være veldig store individuelle forskjeller, men generelt så tenker jeg at det er veldig bra at barn får bryne seg på søsken, og dessuten opplevde jeg at vi var flinkere til å underholde oss selv uten innblanding av voksne, enn enebarna vi kjente. Det virket rett og slett litt mer krevende å ha bare en da jeg fikk barn – og fikk deremd fire – som hadde mye glede av hverandre da de var små, var nesten helt umulige å ha i samme rom en stund tidlig i tenårene, men som nå er verdens beste venner igjen…

  • Maja

    21/02/2013 at 22:19 Svar

    Skal ikke si noe om søsken/ikke-søsken, men jeg tror kanskje denne studiens resultater er ganske så påvirket av forholdene rundt innføringen av ettbarnspolitikken, og at dette kan ha hatt sitt å si for hvordan disse barna har blitt. Endringene i samfunnet generelt kan ha vært med på å forme de annerledes enn de som vokste opp før ettbarnspolitikken, tenker jeg da 🙂

  • Synna

    22/02/2013 at 13:35 Svar

    Jeg tror at i de fleste tilfelle er det sunt å ha søsken. Klart det er unntak, men jeg kjenner en del altfor selvsentrere og kanskje litt ensomme, usosiale enebarn.
    Selv var jeg enebarn fram til 7 år, og alt jeg ønsket meg på denne jord var et søsken. Da han kom var det lykke på jord for meg. Det ble mer liv og røre hjemme og det var så godt å ha en jeg kunne snakke om foreldrene og familie hverdagen med, «tulle» litt om den, en med full forståelse for alt.
    Nå som voksen har vi vært gjennom det tragiske å miste moren vår tidlig, og uten broren min vet jeg ikke hvordan jeg skulle taklet det like bra. Og ha en som forstår deg og din rolle i familien er helt gull.
    Jeg har selv fått tre tette barn, sikkert fordi jeg alltid har ønske at jeg var del av en større flokk…

  • Anna

    24/02/2013 at 02:20 Svar

    D finnes fordeler med begge deler, de fleste enebarn blir vel tettere fulgt opp enn de som meg som vokste opp i en stor søskenflokk(8 barn). Jeg er overbevist om at det har påvirket menneske jeg har blitt positivt. Klart det var pes noen ganger, men du så mye man lærer om samarbeid, noen å bryne seg på, diskutere med og løse konflikter, men ikke minst støtten og tryggheten man oppnår i en gruppe.
    Jeg er midten barn og syns d var topp, slapp unna med mye mer enn de eldste og yngste.. =)
    MEN d aller beste er nå som voksne! Er gode, nære venner og mange om oppgavene som kommer med eldre slektninger.. =)

Post a Comment