Kronikk om barnehager i Bergens Tidende i dag

Hos Bergens Tidene raser for øyeblikket en heftig debatt om barnehager. Torsdag kontaktet de meg og lurte på om jeg kunne skrive en kronikk om temaet.

Utgangspunktet er denne kommentaren om «myndighetenes aggressive barnehagepolitikk.»

Og jeg må si jeg er enig med mye det kronikkforfatteren skriver. Jeg er også bekymret for om ett-åringer har det godt nok i barnehager slik tilstanden er i dag. Og jeg er enig i at det er irrelevant å bruke foreldres tilfredshet med barnehagen som et mål på om barna har det bra. Etter å ha stått i barnehagekø i månedsvis var jeg strålende fornøyd med en overfull familiebarnehage i en kjeller, uten pedagog og med høyt gjennomtrekk av ansatte , -inntil vi fikk «ordentlig» barnehageplass da datteren min var 2 og jeg skjønte hvor bra det kunne være.

Men som den evige optimist jeg er synes jeg ikke det er så fruktbart å svartmale situasjonen. Vi må ikke glemme hvor godt vi som er småbarnsforeldre faktisk har det i Norge i 2013 og hvor langt vi er kommet.

I Amerika har foreldre kun garanti for å få beholde jobben i 12 uker etter en fødsel. Bare 16 prosent får full lønn i den perioden.Ved hjelp av feministiske formødre og liberale politikere har vi karret til oss 57 uker betalt fri for hvert barn vi føder. Jeg tror franske, tyske, nederlandske og italienske mødre ville ledd til de tisset på seg av å karakterisere dette som «aggressiv» og familiefiendtlig politikk.

Alle penger staten betaler ut må andre skattebetalere betale inn. Er vi den eneste gruppen som hadde trengt litt mer fri? Skal vi virkelig kreve at fellesskapet betaler oss for å være hjemme halvannet år til to år for vært barn vi får fordi det ville vært det optimale for oss?

Mens min tidligere kollega i sekstiårene forteller om vondt i magen for å levere barna til en blokkleilighet og en dagmamma hun visste fint lite om, har mine barn rett til barnehageplass fra høsten de er ett. Andel barnehagelærere har holdt seg stabilt på en tredjedel de seneste årene til tross for stor vekst i sektoren. Tall fra Samordna opptak fra juli i år viste en økning på 18 prosent kvalifiserte søkere til førskolelærerutdanningen sammenlignet med 2011. Antall studieplasser er også økt med 600 i året.

Når vi så tusler tilbake til arbeidet etter endt foreldrepermisjon, hva venter oss da?

Jo, har vi fortsatt lyst til å jobbe litt mindre og se barna litt mer sikrer lovverket oss gode muligheter til det. I følge arbeidsmiljølovens paragraf 10 har –som jeg har skrevet om tidligere– foreldre med barn under 10 år rett til å redusere arbeidstida si –uten å redusere stillingshjemmelen. Det betyr at både mannen min og jeg har hatt mulighet til å ta én dag i uka fri for å være sammen med barna mens de er små.

Drammen, 1981: Tre måneder etter at mammaen min hadde født et 6 ukers prematurt barn måtte hun tilbake i jobb igjen.

Da arbeidsminister Anniken Huitfeldt 1. februar gikk ut i VG og sa at heltid måtte bli den nye normalen, slo hun samtidig fast at småbarnsforeldre fortsatt skal sikres denne muligheten til å jobbe deltid.

Å høre norske småbarnsforeldre klage over at staten legger for lite til rette for tid med barna blir som å høre toppledere klage over at den gullkantede fallskjermen deres er for liten. (Eller journalister streike for en ekstra ferieuke fordi arbeidet er så slitsomt, slik jeg var så uheldig å måtte gjøre tidlig i karrieren. Jeg gremmes ennå ved tanken på å stå den streikevakta der i Akersgata.)

Det at vi som småbarnsforeldre alt har fått mye betyr selvsagt ikke at vi skal slutte å presse på for flere forbedringer. Men jeg synes vi har godt av å tilpasse retorikken til den faktiske situasjonen og ikke gå inn for å overse alt arbeidet som faktisk blir gjort.

Når jeg henter barna mine i barnehagen og møtes av myke kinn og ivrige fortellinger om skogsturer de har vært på, ribbevegger de har klatret i og leker de har lært føler jeg meg trygg på at det ikke bare er jeg som jobber for at barna mine og vennene deres skal sikres en god oppvekst.

Det krever en landsby å oppdra et barn, -og den norske landsbyen er i full gang.

Du kan lese hele kronikken min her.

Hva tenker du? Har småbarnsforeldre glemt å glede oss over seirene vi har vunnet? Er vi blitt for kravstore? Eller bør vi kjempe for mer betalt fri hjemme med barna? Hva synes du ville vært den beste løsningen?

No Comments
  • Marthe

    23/02/2013 at 19:00 Svar

    «Ved hjelp av feministiske formødre og liberale politikere har vi karret til oss 57 uker betalt fri for hvert barn vi føder.» Dette stemmer så lenge du får eitt og eitt barn. Ved fleirlingfødslar stemmer det jo ikkje, for sjølv om Norge også der gjer det bra, er det ikkje mange veker ekstra permisjon å hente for tvillingforeldre.
    Sjølv var eg overlukkeleg over å få verdas beste dagmamma til mine jenter då dei var 14mnd. Fordelen med at dei var to, var jo at dei ikkje vart «forlatt» sidan dei hadde søstra si med. DET har vore bra, både hjå dagmamma og i barnehagen! Elles er eg for barnehage, men mor barnehgaestress. Likt med dei fleste andre, vil eg tru.

    Flinke du som skriv, meinar og engasjerer! Les bloggen din ofte!

    • Susanne Kaluza

      23/02/2013 at 20:05 Svar

      Det er sant! Og det er ikke bra nok! Venninnen min fikk trillnger og ble avspist med noen ukers ekstra fri. Det monnet lite all den tid de var avhengige av å være to hjemme de første (mange) månedene for å i det hele tatt få hverdagen til å gå rundt.
      Tusen takk for fine ord! Glad for å høre noen setter pris på det jeg skriver her 🙂

  • k.

    23/02/2013 at 19:44 Svar

    Som både førskolelærerstudent og småbarnsmamma er dette noe som opptar meg veldig. For å være ærlig er det ikke bare ettåringene jeg bekymrer meg over, men alle barna i barnehagen når situasjonen er som den er i dag..

    http://www.utdanningsforbundet.no/Hovedmeny/Barnehage/Fag-og-utdanning/Andre-artikler/En-helt-vanlig-dag-i-barnehagen/

    Eksempelet ovenfor er selvfølgelig satt litt på spissen, men den viser til hva jeg bekymrer meg for.. pedagog- og voksentetthet. Jeg har selv vært på jobb under praksis når tiden ikke strekker til, og det er en situasjon man blir veldig stresset av. Man hører om førskolelærere som ikke vil jobbe i barnehagen, og man skjønner hvorfor. Når det ikke er lett å jobbe under sånne omstendigheter, hva skjer med barna? Når de ikke får den omsorgen og støtten de trenger, hva da? Ikke alle kan ha barna i privatbarnehager, og når man ikke engang får en garanti på et vist antall voksne per barn, hva skjer når vikarkassa er tom? Nei, det er stygge saker og stygge forhold. Barnehagepolitikken blir ikke tatt nok på alvor, og det er det jeg vil bry meg om mot det kommende valget.

    Selv var jeg hjemme med ungen min til hun var 17 måneder. Uten permisjon. Det var et valg jeg og familien tok, og som vi nok ikke tar igjen. Neste barn blir nok bedre timet, men det kan godt hende jeg utnytter tilbudet om kontantstøtte og holder det barnet hjemme til det er to. Det er jo en mulighet man har, selv om den ikke akkurat betaler så mye. Men vi er som sagt allerede heldige, og selv om jeg godt synes permisjon skal kunne gå 18 måneder om man vil det, vet jeg jo at det vil være en dyr affære..

    • Susanne Kaluza

      23/02/2013 at 20:13 Svar

      Enig! Derfor er jeg veldig spent på hva som vil komme i stortingsmeldingen om barnehager før påske.

      Forventer at det tas skikkelig grep for blant annet å sikre en klar bemanningsnorm som slår fast at barnehagene må ha så og så mange voksne per barn. I Oslo skjer det altfor ofte at vikar ikke settes inn fordi kommunen skal spare penger. Det er helt feil sted å spare penger, spør du meg.

      • Anti-Susanne

        23/02/2013 at 22:37 Svar

        Da får også prisen for å ha ungene i barnehagen stige tilsvarende kostnadsøkningen økt bemanning vil medføre

    • Gry

      24/02/2013 at 09:08 Svar

      Jeg har god innsikt i barnehagen som institusjon. Mye har forandret seg gjennom årenes løp. Barnehagen i dag er på mange måter svært bra. Småbarnsforeldre har etter min mening god grunn til å være fornøyd med de ordninger vi har i dag sammenlignet med de tilbud jeg hadde da mine barn var små. Min yngste datter hadde ikke mindre hatt 12 ulike dagmammaer frem til skolestart som 6 åring. Allikevel er jeg bekymret for dagens barnehager. Jeg er bekymret, ikke bare for altfor lite voksentetthet pr barn. Jeg er bekymret for kvaliteten og kompetansen hos de som skal ivareta barna våre, det kjæreste vi har (jeg er bestemor i dag). Det ser jeg på som et stort samfunnsansvar, et av de største vi har. Jeg skulle ønske meg at det ble satset mye mer på kvaliteten i innholdet i barnehagen.

      Gjennom mitt yrkesliv som førskolelærer, daglig leder i priv.barnehage og som kursholder har jeg mer og mer blitt opptatt av kvaliteten i de ulike relasjonene som barn inngår i i barnehagen, da jeg mener det er essensen i hvorvidt barn erfarer gode læringsmiljø i barnehagen. Etter å ha lest innlegget En helt vanlig dag, ble jeg inspirert til å skrive om dette temaet.Les gjerne mer om det på min nyopprettet blogg http://mittunivers.gklutvikling.no/#home

      • Susanne Kaluza

        24/02/2013 at 21:34 Svar

        Enig! Derfor håper jeg regjeringen holder ord og satser på kvalitetsøkning i årene som kommer. Takk for tips om innlegget ditt forresten. Det var veldig interessant lesning!

  • Casa Kaos

    23/02/2013 at 20:40 Svar

    Barna mine går i spansk barnehage.
    Her er det lov å ha opptil 15 barn per voksen. De minste barna i barnehagen er to måneder gamle. De fleste barna leveres kl. 8.30 og blir hentet kl. 18.
    Her finnes verken foreldrepenger, kontantstøtte eller barnetrygd.
    Er man så heldig at begge foreldrene har jobb, har man ikke råd til å en gang tenke på kortere dager eller deltid.

    Vi har nettopp hatt et selvmord-rush her nede fordi folk blir kastet ut av hjemmene sine og ikke kan ta vare på barna sine.

    Nå er det ikke mulig å sammenlikne to så forskjellige land som Norge og Spania, men det setter ting litt i perspektiv.

    Man har det egentlig veldig godt i Norge.

    • Susanne Kaluza

      24/02/2013 at 21:35 Svar

      Godt poeng!

      Viktig å stikke fingeren i jorda i blant. Alt kan selvsagt bli bedre, men norske barn har det tross alt veldig veldig godt. Det du skisserer er normen i mange land vi liker å sammenlikne oss med. «Nurseries» for babyer ned i seks ukers alderen er slett ikke uvanlig.

  • Ulla

    23/02/2013 at 20:55 Svar

    Jeg tror vi har det veldig godt, men mye vil ha mer her som ellers. Min svigerinne fra Nederland, et land med kun 3 måneders permisjon etter fødsel, syns vår ordning er helt himmelsk! Syns vi har det fint, og har vært veldig heldig med valg av barnehagen som våre to startet i som ettåringer. Pappaen og jeg har vært heldige og kunne starte det første barnehageåret med 1 hel fridag midt i uka, og at de ble hentet rundt kl 14 første halvår. Personlig tror jeg ikke ettåringer har det fælt i barnehage, men det får andre syns som de vil om.

    Derimot syns jeg regjeringen bør la familiene selv få bestemme oppdelingen av permisjonsukene, den gode gamle debatten altså:)

    • Susanne Kaluza

      24/02/2013 at 21:38 Svar

      Hehehehe. Det er jo en laaaaaang debatt. Selv tenker jeg som deg at i en ideell verden burde man få dele de fritt, men enn så lenge arbeidsgivere ser med skepsis på menn som vil ta pappaperm tror jeg desverre vi trenger disse ukene slik at arbeidsgiver ikke kan bli sur på fedre som tar ut permisjonen.

      Vi ser jo også at andelen som faktisk tar ut fedrepermisjonen øker jo mer uker far får forbeholdt seg. Også er det jo lell enormt mange uker igjen å fordele fritt.

  • marianne sw

    23/02/2013 at 21:12 Svar

    Meget enig. Etter å ha bodd 5 år i UK, med svigerinner i USA og kolleger i hele Europa har jeg lært å være takknemlig og ydmyk når det gjelder alle godene jeg får. Selvsagt kan ting alltid forbedres men jeg føler vi kanskje bør være villige til også å ofre litt selv for det vi mener er best og ikke alltid kreve at andre skal legge til rette….innerst inne tror jeg de fleste KAN leve annerledes bare man omprioriterer; bo i et mindre hus på en mindre sentral plass, færre Kjipere biler, mindre luksus etc etc. Selvfølgelig er det kjipt å ofre noe men jeg ler litt når jeg hører vennepar hvor begge tjener 600000+ sutrer over at de ville jobbet redusert hvis de hadde råd

    • Susanne Kaluza

      24/02/2013 at 21:39 Svar

      Veldig sant.

      Vi har vent oss til et skyhøyt forbruk, og de fleste av oss har større handlefrihet økonomisk enn vi tror. Må bare senke kravene.

      (Men jeg fortsår selvsagt at det ikke er sånn for alle!)

  • Ida

    23/02/2013 at 21:41 Svar

    Jeg synes vi har det veldig godt i Norge, men tidene har jo forandret seg mye på bare 50år, tenk det fantes en tid da bare pappan var ute i arbeid å barna var hjemme til de startet på skolen, det betydde ikke at de gikk hjemme å kjedet seg, den gangen lærte kanskje barn å leke med nabo ungene, å brukte fantasien til å finne på noe utendørs heledagen i allslags vær,
    Selv har vi frøkna i b.hagen kun tre dager i uken, med en liten stilling ja så er det mulig, jeg har faktisk råd til å jobbe mindre for å ha mer tid men frøkna, dette er noe jeg tror vil gjenspeile seg, ved at hun får mye god tid til å være med oss foreldrene, ho vil ha muligheten til å være mye mer ute, delta i huslige sysler, å ikke minst ho er ikke helt utkjørt når fredagen kommer. Selv var jeg og min bror kun tre dager i barnepark i uken, å to dager hjemme som vi brukte i fjøset, i lag med besteforeldre og foreldre å det lærte vi mye av i lek.

    • Susanne Kaluza

      24/02/2013 at 21:42 Svar

      Så flott at dere får til å ha datteren deres i barnehagen tre dager. Det høres herlig ut! Har sjelden hørt gamle si de angrer på at de ikke jobbet mer og så barna mindre da de var små 😉

  • Mork

    23/02/2013 at 22:43 Svar

    Som singel uten barn så er man blitt ganske tykkhudet når man leser eller hører småbarnsforeldre klage sin nød. Det må være fælt å få barn etter hva jeg har forstått ut fra alle problemene de forteller om…

    Noen ganger skulle jeg ønske at småbarnsforeldre skjenket oss uten barn en tanke. Vi som må ta opp den slakken de etterlater når de forsvinner fra jobben under pappa/mamma-permen. Vi som må dekke opp for alt fraværet når smårollingene blir syke. Og syke det blir de. Vi uten småbarn har allerede lært at første måned i en barnehagesesong er fylt med syke barn og foreldre. Vi har skjønt at barnehager i disse periodene er rene bakterievekslingssentraler. Vi vet at telefonene kommer. Sykt barn. Må bli hjemme. Kan du fikse…. Ja, selvfølgelig. No problem.

    Man blir kjempeglad på kollegers vegne når de forteller at de skal ha et ofte etterlengtet barn, men man greier heller ikke helt å kaste bort de snikende tankene om at vi går mot nok et tøft arbeidsår. Heldigvis får vi ingen økonomiske goder som single annet enn eventuell overtid når vi dekker opp for dem som er borte. Ellers kunne vi finne på å bli bortskjemt og begynne å klage…

    • AC

      24/02/2013 at 01:18 Svar

      Jeg får ikke bare eventuell overtid. Jeg får garantert overtid, og den er ubetalt. Den kan tas ut i avspasering, – men når da?
      Har skiftet taktikk og forsøker hardt å komme og gå til normaltid. Selv om arbeidsmengden enkelte ganger krever en 10-12 timers dag pga foreldres fravær. Hvorfor skal jeg ha dårlig samvittighet for å avslutte arbeidsdagen kl. 16? Er min fritid/mitt personlige liv mindre verdt fordi jeg ikke har barn? Selvfølgelig ikke. Men det føles slik.
      Med min nye taktikk har jeg ennå ikke forstått hvor det blir av arbeidsoppgavene når man har mye fravær pga syke barn. Før havnet de hos meg. Nå blir de liggende, hos dem kanskje?, mens jeg til deres forfjamselse kommer 8 og går 16 hver dag. Noen vil kanskje kalle det dårlig holdning fra min side, men også jeg har et privatliv – selv uten barn.

      • Trond

        24/02/2013 at 11:04 Svar

        AC: problemet ditt er ikke småbarnsforeldre med fravær. Problemet ditt er dårlig/ingen tariff avtale og arbeidsvilkår.

        Hvis det er sånn at du må jobbe uanmeldt overtid uten betaling…

        Ta opp dine egne avtaler/vilkår med arbeidsgiveren din før du legger ansvaret for problemet over på foreldrene med syke barn.

        • Susanne Kaluza

          24/02/2013 at 21:43 Svar

          Godt poeng!

    • bugy

      25/02/2013 at 08:59 Svar

      Jepp. Er du singel / barnløs så forventes det at du bare skal tie stille og ikke mukke når småbarnsforeldre får den ene goden etter den andre. Det er de barnløse som må nøste opp trådene etter de som går i permisjon, det er de barnløse som oftere sendes på møter utenbys med lange og sene dager. Jobben min sponset faktisk barnehageplass til sine ansatte en periode.

      Min arbeidsgiver vet de kan stole på at jeg er til stede. De vet de kan stole på at jeg er med i viktige og langvarige prosjekter. De vet de kan stole på at jeg kan jobbe mer når det trengs.

      Ikke blir jeg belønnet med høyere lønn, men får i stedet belønning i form av at jeg stiller bakerst når parkeringsoblater (til et begrenset antall parkeringsplasser) skal fordeles. Det spiller ingen rolle at du har lengre reisevei/tid enn noen som har barn i barnehage – sistnevnte blir prioritert foran deg uansett.

      Skulle jeg finne på å protestere mot denne prioriteringen, så blir man utsatt for en kollektiv nærmest hets og hersketeknikk fra småbarnsforeldre – hvor jeg som barnløs blir insinuert å være egoistisk å ville ta vekk dette fra de stakkars barneforeldrene.

      Skulle man på en arbeidsplass gjort negativ forskjell pga noen har barn så hadde det blitt ramaskrik. At man gjør det samme pga noen _ikke_ har barn virker å være alment akseptert.

      Hele tiden får man høre hvor lite tid (tidsklemme-floskelen) og hvor «fælt» det er å være småbarnsforeldre, men faktum er vel at småbarnsforeldre generelt aldri har hatt så god råd og aldri har hatt så mye fritid som nå. Jeg savner bare litt mer ydmykhet om at det er noen som faktisk må betale for alle disse ordningene, og at det er faktisk noen som må ta tak i å ro i land arbeidsoppgaver når småbarnsforeldre blir borte (perm, sykdom etc).

  • Erik P

    23/02/2013 at 23:32 Svar

    Dette var en søt beskrivelse av det norske sosialistiske folkhjemmet og innblikk i en velferdsstat som ikke er fullfinansiert og bærekraftig.
    Vi har bevilget oss ordninger som selv nyrike Norge ikke kan ta seg råd til uten at det slår tilbake som sterk nasjonal kostnadsvekst, betydelig svekket konkurransekraft og etterhvert stigende arbeidsledighet…

    • Annbjørn

      23/02/2013 at 23:43 Svar

      Erik.
      Det er litt av poenget med et samfunn å ta seg råd til å la slektshjulet gå.

      Single, som da altså velger å ikke få barn, men bruker alt de tjener på. tja..
      sydenturer?
      Det er deres sak. De blir aldri kritisert for det og det bør de ikke heller.
      Det ville være tåpelig. Det du hevder er kanskje enda mer tåpelig.

      • Mork

        24/02/2013 at 00:15 Svar

        «Bruker alt de tjener på tja sydenturer…»

        Den er fin du. Ikke alle barnløse velger dette heller. Holdningen din er grumsete. Vi som er single/barnløse må få lov til å bry oss om hvordan VÅRE penger brukes for å støtte småbarnsfamiliene. Det burde være en selvfølge. Hva de gjør med resten av sin lønn bryr meg ikke. Ikke er jeg så opptatt av støtten de får heller, men når de klager over støtten de får så synes jeg tiden er inne til å minne dem på den belastning de faktisk påfører verden rundt seg. Da hadde en litt mer ydmyk holdning vært mer passende. I det minste hadde det hjulpet på omverdenens lyst til å spandere ekstra på dem.

        • Annbjørn

          24/02/2013 at 09:20 Svar

          Mork.

          Noe av det vi alle gjør er enten egennyttig eller uegennyttig eller en kombinasjon.
          Frihet til å velge hva vi gjør med livene våre synes vertfall jeg alle skal ha.

          Det å få barn er en kombinasjon av egennyttig og ikke faktisk. De fleste av oss som har barn ønsker at de skal fungere vel og ta seg ærlig arbeid.
          For at vi skal fortsette og ha en kontinuerlig forbedring, fordi fortsatt er det oppgaver å løse her i landet, – så må vi ha en rettstat, gode samfunnsfunksjoner, trygghet for livene våre og tilgang til utdannelse for alle.

          Husk at det fødes 60.000+ i Norge. Noen av disse foreldrene påpeker noe de synes er urettferdig. For eksempel så lærte jeg en del av de som skrev over her med erfaring fra tvillinger og trillinger.

          Nå er jeg bestefar. Burde jeg lukke døra da og si at nå får det være greit? Burde jeg overse at gjennomsnittsalder for førstegangsfødende stiger? Andel av befolkning med høyere utdanning stiger Burde vi se på ordningene slik at ei nyutdannet på 26 år kan få barn, eller betyr engangsstønaden og egenkapitalkrav på boliglån at disse må vente til de er 35 før de har råd til å stifte familie?
          Jeg er bestefar men jeg har aldri og håper jeg vil aldri vil slutte å lytte.

    • john

      24/02/2013 at 00:22 Svar

      Erik:
      Du synes tydeligvis at kokonkurransekraften blir bedre av at kvinneandelen i arbeidslivet synker du.
      Kanskje du vil at vi skal ha et lønnsnivå på linke med snittet i EU kanskje ?

  • Annbjørn

    23/02/2013 at 23:37 Svar

    Foreldre har ansvar for barna i to små tiår.
    Så er det samfunnet som har bruk for arbeidskraften. Det er jo barna som en dag skal sørge for pensjonene våre blant annet.
    Så ordningene skal være gode. Hvis ikke, så blir folkeøkningen i større grad innvandring.
    Det er en del urettferdige sider å rette opp i.
    Eks.vis hvis en blir mor rett etter utdannelse, så får vedkommende småpenger i forhold til ei som har vært i jobb, da engangstønaden er basert på inntekt.
    Også har jeg aldri forstått motstanden mot valgfrihet som kontantstøtte gir.

    Det er to ting en helst ikke bør vite for mye om. Det er for det første hvordan pølse blir laget og hvordan politikk blir til. Og når Eriksen mener han har funnet svaret på sistnenvte ved å harve over alt av fellow politikere, så synes jeg det er drøyt at politikere skal overstyre og tvinge igjennom hva de synes er best for barna. Foreldres egne valg tror jeg fremstår som de beste.

    • Susanne Kaluza

      24/02/2013 at 21:46 Svar

      Ja, studenter, særlig de som bir gravide mot slutten av studiene og føder før de er kommet seg i jobb kommer uproposjonalt dårlig ut økonomisk.

  • Sparringmamma

    24/02/2013 at 08:37 Svar

    Foreldrene kan absolutt ikke klage, nei! Men har ettåringen grunn til «å klage»? ..og kunne vi foreldre gjort mer for å ta oss av ettåringene hjemme der de har det best? Liker vi å snakke om det, eller høre hvordan det EGENTLIG er å være ett år i barnehage i verdens rikeste land? Nei.. Jeg prøver likevel..

    • Grantre

      24/02/2013 at 11:21 Svar

      Ja, det er da det som er essensen. Mon tro om ikke vi vil ta det innover oss?!

    • Susanne Kaluza

      24/02/2013 at 11:39 Svar

      Jeg er helt enig i at det for mange barn er bedre å vente med barnehagestart til halvannet til to år. Er jeg så heldig å få et barn til vil jeg forsøke å se hvordan vi kan få til å strekke tiden nærmere to år vi og.

      MEN. Hvor mye mer kan vi egentlig kreve at fellesskapet finansierer/ legger til rette for et slikt valg?

      Vi har allerede 57 uker med 80 prosents lønn. Deretter sponser staten småbarnsforeldre med 50 000 kroner om vi vil være hjemme til barnet er to. Vi har også lovvfestet rett på det året fri om vi ønsker det.

      http://www.sticos.no/portal/Nyheter/tabid/477/ID/202/Lovfestede-rettigheter-ved-foreldrepermisjon.aspx

      Mens det i Dagbladet f.eks ofte er slik at permisjonssøknader blir avslått, har arbeidsgiver ingen mulighet til å avslå slikt om det er en mor eller far som vil være hjemme med barnet fra det er ett til det er to år.

      Med andre ord: Har vi ikke egentlig ganske gode muligheter for å være hjemme det året om vi ønsker det? Bestemødrene våre hadde ikke disse godene. De er fightet fram av idealistiske politikere og fagforeninger. Og de hadde i snitt dårligere råd (kjøpekraft/reallønn) enn oss..

      • Sparringmamma

        24/02/2013 at 18:26 Svar

        Helt enig jeg! Foreldre kan ikke forvente bedre ordninger enn vi har her. Sånn jeg leste kronikken du svarte på, handlet den om hvordan ettåringen har det, og altså ikke først og fremst foreldrenes beste. 🙂

        Det tragiske, sånn jeg ser det, er at den alt for raske økningen ettåringer i bhg (som følge av foreldre som krevde bhg-plass og politikere som vant valget for åtte år siden ved å love det) har gått ut over kvaliteten på barnehagetilbudet, den drives rovdrift

        • Susanne Kaluza

          24/02/2013 at 21:48 Svar

          Ja, det er uheldige år å være ett og toåring på. I tillegg har min kommune (Oslo) brukt så masse penger at økonomien i bydelene er helt skrapt. Derfor blir det ikke satt inn vikarer ved kort-tids sykdom og barn på 2 år og 1 måned blir telt som ettåringer og flyttet over på storbarnsavdeling fra januar. Dette håper jeg myndighetene setter en stopper for ved å komme med en klar regel om hvor mange barn det skal være pr barn under (fødselsdato) 3 år.

  • Alma

    24/02/2013 at 09:44 Svar

    Situasjonen er avhengig av land. I USA kan mannen tjene nok til å ha kona hjemme. Det samme i Sveits. Eller kan fortsatt bruke storfamilien (Spanien, Italia). Men det er mange andre land, hvor foreldre kan velge å bli hjemme lengere enn i Norge (3 år i Ungarn, siste to år med omtrent samme nivå som norsk kontantstøtte).

    I Norge må begge jobbe til å få nok penger, spesiellt pga. boligprisene. Så spiller ikke løsningen som brukes is USA eller Sveits.

    I Tyskland er f.eks. barnetrydt rundt 200 Euro (1500 kr) med et lønnslivå som er betydelig lavere enn i Norge.

    Min problem er, at en får ikke valg. Hvorfor er det bedre å betale noen 10k NOK/måned i statlig støtte til barnehagen påstedet av å betale det samme, eller litt lavere til foreldrene for å bli med barna? Siste år var kontantstøtten kuttet for toåringer med at til gjengjeld en får mer støtte med ettåringer (5k påstedet av 3.3k), men det var også¨modifisert rett etter, slik at en får 5k i 6 måneder og 3.3k i 5 måneder.

    • Susanne Kaluza

      24/02/2013 at 21:51 Svar

      Om man ikke insisterer på å bo i bykjernen er ikke boligprisene så gale. Det blir en prioritering.

      Og hvor mye plass trenger man egentlig? På 50-tallet var det helt vanlig å bo en familie på fem, seks, sju på to soverom, slik Egner synger om i den glade familie.

      http://www.susannekaluza.com/?p=3739

      Kjøpekraften vår er også bedre enn den var på 50-tallet. Man har altså gode muligheter for å være hjemme om man vil det. Men det føles kanskje ikke sånn når «alle» velger noe annet?

  • Grantre

    24/02/2013 at 10:22 Svar

    Det er viktig å presisere at vi er altså ikke hjemme fordi det er optimalt for «oss» (foreldre). Men optimalt for barnet. Hvorfor glemmes ofte dette i debatter, så også denne kronikken? Og selv vi som er hjemme med spebarn og babyer bør bli flinkere til å huske dette. Foreldre haster rundt og skal trene og gjøre ærend. Kanskje man skal legge seg på gymmatta og bare titte opp i taket og være der ved siden av babyen de første 10-12 mnd. Kvantitet er på mange måter kvalitet det første året i vårt barns liv.

    • Susanne Kaluza

      24/02/2013 at 21:54 Svar

      Det er slett ikke glemt. Jeg tror nok også (som jeg skriver) at det er optimalt å vente med bhg til barna er halvannet/to år. Men jeg forventer ikke at staten skal fullfinansiere det.

      Vi får 50 000 kroner cash pluss barnetrygd og lavere skatt. I tillegg til at arbeidsgiver plikter å gi oss perm i ett år etter endt foreldrepermisjon.

      Helr enig med deg i at kvalitetstid er bullshit-prat vi bruker for å trøste oss selv. For barn under -tja-tre år er kvantitet langt viktigere. (så sant vi ikke synker inn i iphonen da. men det er en annen debatt)

  • Peter Pappahjerte

    24/02/2013 at 10:40 Svar

    Kjempeflott innlegg! 🙂 Og ikke minst et viktig spørsmål, for jeg tror absolutt vi nordmenn kan ha godt av å stoppe opp i blant, tenke oss og verdsette hvor bra vi faktisk har det.

    Jeg skal bruke meg selv som eksempel. Grunnet et enkelt feilskjær i kontakten med NAV har jeg klart å rote til pappapermen min. Etter mye frem og tilbake har det endt opp med at jeg får 7 av 12 uker godkjent. Jeg har selvfølgelig vært i furore over måten NAV har gått frem i denne saken, uten at jeg skal gå inn på langtekkelige detaljer, la oss bare oppsummere med ett ord: byråkratihelvete. MEN fremfor å bære klage og sutre over situasjonen, slik min indre nordmann gjerne ønsker, så kan det være en idé å faktisk verdsette de godene man faktisk får. 7 uker pappaperm med full lønn, tatt ut i en tidsperiode valgt av meg selv. DET er faktisk et gode bedre enn man vil finne i mjaaa stort sett alle andre land i hele verden 😉

    • Susanne Kaluza

      24/02/2013 at 21:55 Svar

      Veldig godt oppsummert!

      Det synes jeg var en herlig holdning. For jeg kunne godt skjønt om du ble drit sur av Nav-rot. Men som du sier: når alt kommer til alt har vi lagt gullegget ved å bli foreldre i dette rare, rike landet vårt lell.

      Grattis med barn forresten. Håper pappapermen din blir topp!

  • Kenneth

    24/02/2013 at 10:59 Svar

    Dette var en fin artikkel å lese.

    – Og det er sant som artikkelforfatter skriver, vi har ikke så veldig mye å klage over i Norges rikeste land. Ikke småbarns foreldre heller. Har snakket en del med min søte lille rumenske fru. Og hun sier at i Romania har pappaen 2 års permisjon. Men den er ikke fullfinanaiert av staten. Så mange fedre reiser bla til Norge for å jobbe litt.

    – Og det snodige her er at min fru egentlig kunne tenke seg å være hjemme med barna. Som i Norge når jeg var liten,-70 tallet. Men når hun lufter dette i «kakklelubben» blandt de andre jentene, ler de bare av henne. Og det gjør henne trist. For hun liker å være sammen med barna hele tiden.

    – Det går da heller ikke i dagens sitvasjon med stort huslån og ekstremt dyre kommunale utgifter. Vi bor i Lindesnes kommune så dette er jo ikke sentralt da. Men boligprisene er høye nesten over alt. Og bil må vi jo ha. Det er ikke bussforbindelse til hennes arbeid eller mitt arbeidssted. Hos oss går nesten alt vi tjener til huslånn, barnehage, SFO og kommunale/faste utgifter.

    – Men nå ser det ut til at et nytt barn er i kommingen. Og da vurderer vi om min fru kan være hjemme noen år. Vi sparer jo flere tusen i barnehag og SFO. Som er opp i mot nesten hele lønnen til min fru….

    Mvh Kenneth.

    • Susanne Kaluza

      24/02/2013 at 21:59 Svar

      Takk for fine ord og refleksjoner fra deg Kenneth.

      Jeg håper kona di tør å følge magefølelsen sin. Det er nok vanskeligere å velge å være hjemme når 90 prosent velger barnehage. Men ikke desto mindre er det flott å gjøre det man selv føler er best. Bare husk å ta en prat med banken så dere får ordnet eventuelle økonomiske feller man kan falle i nårman står utenfor arbeidslivet i en periode (sykeforsikring/pensjonsforsikring o.l Dette vet banken mer om enn meg)

      Gratulerer så masse med familieforøkelse forresten. To barn er definitvt dobbelt så gøy som ett!

      • Kenneth

        24/02/2013 at 22:48 Svar

        Hehe.
        – Takker så mye Susanne. Men vi er nok litt mere «drevne» enn to. Det ser ut til å bli nummer 4. Men «magefølelsen» til min kone er +2 🙂

        – Og tusen takk for tippset om disse økonomiske fellene. Du skjønner kanskje at med 2 små i barnehage og 1 på SFO. Så er det en del å «spare» i utgifter ved at hun er hjemme noen år. Og vi har allerede «degradert» oss på endel ting i dagliglivet på en naturlig måte. Men vi har det utmerket for det.

        – Hovedpoenget er at hun VIL være mere sammen med barna når de er små. Eller opp mot skole alder. Og at hun har to søstre i nærområdet i samme situvasjon og en god vennine som også venter nr 4. Og da blir de jo en liten kakkleklubb disse jentene.

        Mvh Kenneth.

        • Susanne Kaluza

          24/02/2013 at 23:24 Svar

          Oj! Så stas! Heldiggriser!

  • chris partlowe

    24/02/2013 at 12:22 Svar

    Hei Susanne.

    Hvorfor tar du ikke litt sol?

    • Susanne Kaluza

      24/02/2013 at 22:01 Svar

      Hahahahahahaha, det er vel åpenbart? Fordi jeg er rødhåret og aldri blir det spor brun, selv ikke etter ukesvis i Thailand.

  • Bente Christin Ovesen

    24/02/2013 at 12:28 Svar

    Jeg er helt enig, det er frivillig å få barn, man kan ikke vente at samfunnet skal betale deg for å få barn.
    Bare tull.

    • Susanne Kaluza

      12/08/2013 at 17:44 Svar

      Særlig med tanke på hvor mye penger vi får allerede. Over 1 år betalt fra fra jobb?? Det er luksus det!

  • Anne

    24/02/2013 at 12:33 Svar

    For en toskete uttalelse!

    • Susanne Kaluza

      12/08/2013 at 17:44 Svar

      Har du lest noe av det som sto skrevet under tittelen da, Anne?

  • poul 53

    24/02/2013 at 12:44 Svar

    dette er en veldig bra artikkel. det eneste jeg savner er det at vi som er foreldre bør kunne tilrettelegge for at oppdra våre egne barn,sette mindre krev til bolig,ny bil,hytte osv.hvis vi ikke skal ha bolig til 3-4 mill
    og min 4 soverom til 1 barn MÅ vi jobbe full tid ++ for å betale dette og vi har da ikke tid til barna.det kan ikke være meningen at «staten» skal oppdra
    barna fra 1 år til de er ferdig med å studere i en alder av 26-30 år
    vi bør kunne være mere hjemme hos barna begge to.
    jeg berømmer fruen til kenneth som ønsker å være med barna.
    mvh
    poul

    • Susanne Kaluza

      24/02/2013 at 22:02 Svar

      Ja, jeg tror du har helt rett i at de fleste ville fått langt større økonomisk handlefrihet ved å senke forbruket (og forventningene) litt.

  • Egil B

    24/02/2013 at 12:45 Svar

    Det er så patetisk å lese innlegg av kravstore bortskjemte kvinnemennesker -og tafatte mannfolk, som ikke klarer å se hvor sykt bra dere har det. Selv nå mens jeg skrev «hvor sykt bra dere har det» så skjer det en liten elektrisk reaksjon oppi deres virkelighetsfjerne-hjerneaktiva som tenker «jammen, det er så mye vi må gjøre. Jobbe og og og». Hold kjeft! Dobbel hold kjeft!! Dere er så sykt bortskjemte hele gjengen. Pappapermer, mammapermer og alt som følger med. Dere er blitt en parasitt på samfunnets rompehøl. Dere er alt som definerer et Norge i forfall, og det er bortskjemte, virkelighetsfjerne, storforlangende, patetiske og egosentriske mennesker.

    Slutt opp!

    • Susanne Kaluza

      24/02/2013 at 22:02 Svar

      Har du i det hele tatt lest noe av det som står over her Egil?

  • runar

    24/02/2013 at 14:00 Svar

    Nå får det jaggu være nok sutring fra de barnløse og de som ikke ser verdien det er å skaffe NOK EN SKATTEBETALER som skal sørge for at nettopp DU som syter over at småbarnsforeldre har det så bra i dag, kan leve godt som pensjonist – men så framsynte er dere vel ikke !!!

    Skulle alle følge eksempelet med å ikke få barn – så går vi under alle sammen. Vær taknemlig for at noen tar på seg den jobben og UTGIFTEN ( ca 2 millioner pr barn ) og slitet – for at vi skal ha noen som tar vare på oss, om ikke fysisk så hvertfall gjennom skatt og avgifter.

    En siste ting – foreldre penger og fri er IKKE noe staten GIR oss – vi betaler for den rettigheten ( snitt 1,9 barn ) gjennom hele arbeidslivet – vi bor i et land hvor vi betlaer avgifter og skatter en ROlls royce verdig – DA SKAL VI JAGGU KREVE ROLLS ROYCE TILBAKE – og ikke være fornøyd med en skoda.

    Dere sammelikner oss ukritisk med land som ikke betaler i NÆRHETEN til staten det vi gjør – og ofte med USA – et land hvor alle har valgt og ønsker å kllare seg selv privat ( majoriteten ) – de har seg selv å takke… Begynn å sameligne oss med land som er på lik linje med oss – så vil dere se at det ikke er » så bortskjemte» allikevel.

    Men de som vil klarer jo alltid å finne helt på tryne samligningsgrunlag uansett hvilken sak det dreier seg om.

    UTEN BARN STOPPER NORGE OG VELFERDEN VI HAR OG VIL BEHOLDE – og de som tar den oppgaven og ansvaret får jaggu meg få litt tilbake.

    DET ER DE SOM SNYLTER PÅ STATEN dere skal rette skytset mot – de KOSTER OSS ALLE SKJORTA gjennom et helt liv…. der finner dere de som burde tas og settes på plass – ikke småbarnsforeldre som er i full jobb ( ja finnes snyltere der også – vet det .. )

    Så neste gang du ser et barn – smil og tenk på at jo bedre det barnet får det og jo bedre utdannelse det får – JO BEDRE FÅR DU DET SOM PENSJONIST !

    • Susanne Kaluza

      24/02/2013 at 22:05 Svar

      Barna er fremtiden ja. Men å få over 450 000 kroner (+barnetrygd +gratis lege og tannlege for barna mm) fordi jeg har født et barn føles likevel veldig raust.

  • Sofie

    24/02/2013 at 14:45 Svar

    Jaggu godt sagt. Det er altfor mange som klager. Sammenlignet med andre land er vi utrolig heldige, og jeg tror mange mødre er klare for å gå tilbake i jobb når de skal på’n igjen også. Det er ihvertfall mitt inntrykk. Vi har det så godt her at vi ikke vet hvor vi skal begynne å klage. Studentene også, «får» mange tusen kroner hver måned, men aldri om det er bra nok. Man må kanskje leve litt nøkternt (med mindre man bor i Oslo, da får man vel ikke rare krypinnet for 6500 kr), men sånn er det den (relativt) korte perioden man studerer. Det ble litt på siden av det du skrev, men poenget er at vi har det godt! 😀

    • Sparringmamma

      24/02/2013 at 18:35 Svar

      Ja, vi har det godt. FOR godt kanskje? Så godt at vi ikke klarer / vil / orker / gidder / bryr oss om å se at det finnes en stor og økende mengde folk her til lands som IKKE har det godt: barn, små barn, større barn, ungdommer. Som følge av at vi voksne ikke har / tar tid til og med dem fordi det ikke verdsettes som viktig arbeid. (Snakker til info generelt, og ikke om deg spesielt 🙂 Måtte bare kommentere, for kronikken til Bratli i BT handlet om hvordan det er å være ettåring og ikke foreldrene til ettåringen her til lands.

      • Susanne Kaluza

        24/02/2013 at 19:14 Svar

        Men Bratti kritiserte også myndighetene for å ikke gjøre nok for ettåringene. I det store og det hele tror jeg vel norske ettåringer også har det langt bedre enn de aller aller fleste barn.

        Men jeg er helt enig med deg i at vi i for liten grad ser på det at barn har en verdi i seg selv, ikke utfra hva de scorer på en Pisa-test eller hva de kan bidra med som voksne.

        Sant nok tilapsser de aller fleste barn seg barnehagen på en strålende måte, men de ukene, månedene der det er tårer, adskillelsesangst, forvirring og stress skal likevel ikke kimses av.

        Dog må det være opptil en hver forelder hvordan de løser den vanskelige kombinasjonen mellom jobb og hjem. Staten har lagt godt til rette for at vi kan kombinere og at vi har rett til å velge å være hjemme, men når 90 prosent velger én ting tror jeg det rett og slett ikke faller mange inn at det er mulig å tenke annerledes.

  • Morten

    24/02/2013 at 15:12 Svar

    Jammen mye pjatt å lese her. Tror veldig mang er virkelighetsfjerne om hvilken utfordiringer de

  • Morten

    24/02/2013 at 15:17 Svar

    Jammen mye pjatt å lese her. Tror veldig mang er virkelighetsfjerne om hvilken utfordiringer det norske samfunn står for. Hvorfor skal det være slik at arbeidsgiver skal betle lønn for at en arbeidstager har sjuke barn. Det er vel frivillig å få barn her i landet. Samme er det med betalt permisjon. Synes det virker ganske så sykt. Det burde lønne seg å jobbe framfor å forlange at landet skal betale for sosiale goder som ikke gavner folket. Jeg er sikker på at sosiale goder må fjernes for å få frem litt arbeidslyst i befolkningen.

    • Susanne Kaluza

      24/02/2013 at 22:06 Svar

      Det er veldig raust ja. Men det at arbeidsgiver betaler lønn når man er hjemme med sykt barn gjør at foreldre ikke straffes økonomisk for å få barn og dermed øker antall fødsler noe som igjen gjør at samfunnshjulene kan gå rundt. Norge har jo blant de høyeste antall fødte per kvinne i hele Europa. Selvsagt kan du si at vi alle bare burde blåse i å få barn fordi verden alt er overbefolket, men det er en heeelt annen (og langt mer søkt) debatt.

  • Ine

    24/02/2013 at 17:41 Svar

    Synes du har mange gode poenger, Susanne! Jeg er veldig takknemlig for de rettighetene våre formødre har kjempet fram for oss. Selv er jeg student som skal bli mamma til sommeren, og selv om jeg ikke akkurat blir rik av det, er jeg glad for at det finnes ordninger som gjør at det skal gå helt fint. Vi har nok ikke økonomi til å utsette barnehagestarten, men som student er jeg jo heldig på den måten at jeg kan legge opp arbeidsdagen min stort sett slik jeg ønsker. På den måten kan vi kanskje få til en myk start, og noen kortere dager.

    • Susanne Kaluza

      24/02/2013 at 22:08 Svar

      Gratulerer! Jeg har flere venner som er blitt mødre ila av studiene og det har gått veldig fint. Flott med en fleksibel og myk start for barnet. Så heldige dere er 🙂

  • Minnie Mus

    24/02/2013 at 20:16 Svar

    Herlig! Endelig en som står i mot sytekoret. Alt det vi har av tilbud fra staten, og så SYTER vi?! Jeg gremmes ofte.

    Jeg har selv hatt utvidet permisjon et år. – Og syntes at det bør vi øk. stå for selv. Jeg vet også at mange i vår omgangskrets kunne gjort det samme. Men da må de prioritere i forhold til ferier, restaurantbesøk o.l., og det ønsker de ikke. Og det er et valg man må stå for selv. (Ja, dette vet jeg fordi jeg kjenner til mine venners økonomi – ca. inntekter/utgifter). Men når jeg hører «…staten tvinger barna våre i bhg før de er året», da blir jeg bare mektig irritert. Staten TILBYR deg barnehageplass dersom du ønsker det. Eller «..får MÅ ta pappaperm». Igjen – det er et fantastisk tilbud, som faktisk kan taes ut over tre år, når det måtte passe. Her tar far enda ut pappaperm når det trengs, f.eks. nå i vinterferien.

    • Susanne Kaluza

      24/02/2013 at 22:09 Svar

      Hjertens enig!!

      «Tvinger menn til å ta pappaperm»?? Det er et raust tilbud, og det er ingen som bøtlegger deg om du lar vær..

  • Lyspera

    24/02/2013 at 20:33 Svar

    Du skriver bare om den ene sida her.. Hvor bra vi foreldre har det. dvs. de foreldre som ØNSKER å være to stk i 100% stilling. Jeg for min del ønsker ikke det. Jeg er veldig glad for kontantstøtta og håper ikke den forsvinner. Ja vi er veldig heldige som har den ordninga vi har. men det utsagnet ditt som provoserer meg er «Alle penger staten betaler ut må andre skattebetalere betale inn. Er vi den eneste gruppen som hadde trengt litt mer fri? Skal vi virkelig kreve at fellesskapet betaler oss for å være hjemme halvannet år til to år for vært barn vi får fordi det ville vært det optimale for oss?»
    Alvorlig talt!! Vi betaler skatt hele arbeidslivet. det er svært få som får mer enn 1-3 barn! Det er faktisk ikke snakk om så veldig lenge. og jeg må spørre, Hva er det beste for barna? Forskning viser at barn som begynner i barnehage som altfor små får økt stresshormon over lang tid.
    Jeg er ikke villig til å gamble med mitt barns ve og vel fordi at «staten» vil at jeg skal jobbe 100%. Jeg kommer ikke til å jobber 100% før alle mine barn er i skole alder og det er hensiktsmessig. Men jeg tror ikke at det er mange som klager over at permisjonen er for kort, for det er den absolutt ikke, men jeg skulle ønske at det var bedre lagt tilrette for at man kan være hjemme etter permisjonen er over og. ikke for MITT beste, men for BARNETS beste. Vi snakker så pent om barn, og at de er vår fremtid, men det er ingen i «møndighedan» som gjør noe for at vår fremtid skal klare seg bra, at de små frøene som en dag skal styre vårt land, skal få en god oppvekst. Det brukes mye mer penger på de eldre, enn på barn. det er ikke bra! Jeg er veldig for en god eldreomsorg, misforstå meg rett, jeg jobber i eldreomsorgen, men jeg mener at barn og småbarnsfamilier burde bli bedre tatt vare på enn det de gjør i dag.

    • Minnie Mus

      24/02/2013 at 20:48 Svar

      Hvordan mener du staten skal legge bedre til rette for at du skal være hjemme da? Du har mulighet til dele opp permen din slik du ønsker (utvidet, dele den opp,utsette osv.), rett til å jobbe deltid hvor mye du ønsker opp til barnet er ti år, tilbud om barnehageplass, osv. Staten kan jo ikke gjøre alt for deg, noe ansvar må vi ta selv. Selvfølgelig ønsker staten at du skal arbeide 100%, «staten» må jo få samfunnet til å gå rundt. Men samtidig har de jo en haug med tilbud og rettigheter til de som ikke ønsker det (se ovenfor). Det er ikke staten som mener du skal gamble med ditt barns helse ved å putte det i barnehage når de er små, som du selv sier, men de TILBYR deg en barnehageplass dersom du ønsker det. Økonomisk kan ikke de betale for at du skal være hjemme til barnet er atten, men de hjelper deg ganske godt på vei.

      Syntes det klages så utrolig mye i dette landet. Ingenting er godt nok.

      Hilsen en som var hjemme med barnet sitt til det var 28 mnd OG syntes det er helt greit at ingen andre enn foreldre skal betale for det utvidede permisjonsgildet!

      • Susanne Kaluza

        24/02/2013 at 22:11 Svar

        Godt oppsummert Minnie Mus!

        • Ida

          25/02/2013 at 10:27 Svar

          Jada, jada, små barn utsettes for økt stress ved atskillelse fra omsorgsperson, et helt naturlig og biologisk styrt fenomen!!! Det er så gidt at de små barna opplever det stresset, fordi det skaper en mulighet for dem til å få gode erfaringer på hvordan senke stresset! Her er omsorgspersonene en sentral brikke, vel og merke – og her har småbarnsforeldre unike uligheter hver eneste dag. Legg mobilen i veska, møt barnet ditt der hor barnet ditt faktisk er, ikke der hvor du trenger at barnet ditt er, tål frustrasjoner og ikke ta det som en personlig fornærmelse når den lille blir sur hvis du forstyrrer en god lek! Lag gode overganger, prat om ha ettermiddagen skal bringe og drit i å organisere barnevakt neste helg fordi du skal reise bort! Jeg er møkk lei av å høre stressa, slitne småbarnsforeldre som klager, og som er redd for stresset ett- åringen utsettes for i arnehagen, men som gjerne bruker barnepassen på elixia og barnevakt for en helgetur! Ære være de familiene som tør å tilbringe tid samen, som tør å roe ned tempoet litt noen ganger i løpet av dagen.

  • Liv-Inger

    25/02/2013 at 00:05 Svar

    Knallbra innlegg, Susanne! Måtte dele på egen Facebook-side! Også jeg blir oppgitt av retorikken som brukes. Familiefiendtlig å få 57 uker betalt permisjon? Neppe. Og dette med valgfrihet, tvang og så videre irriterer meg. Er kontantstøtte ensbetydende med valgfrihet, og med det også fravær av valgfrihet uten kontantstøtte? Ingen fratar deg valgmuligheten. Og ingen tvinger foreldre tilbake i jobb. Man har et valg. Man kan velge å være hjemme, velge deltid. Si gjerne at det blir vanskelig. For valget har selvsagt økonomiske konsekvenser (skulle bare mangle). Men tvang snakker vi da ikke om!

    Heier på deg!

    • Susanne Kaluza

      25/02/2013 at 08:38 Svar

      Tusen takk Liv-Inger!

      Ja, valgfrihet er et ord som blir misbrukt i denne debatten. Veldig godt oppsummert fra deg som vanlig!

  • anne

    25/02/2013 at 01:08 Svar

    o, har vi fortsatt lyst til å jobbe litt mindre og se barna litt mer sikrer lovverket oss gode muligheter til det. I følge arbeidsmiljølovens paragraf 10 har -som jeg har skrevet om tidligere- foreldre med barn under 10 år rett til å redusere arbeidstida si –uten å redusere stillingshjemmelen. Det betyr at både mannen min og jeg har hatt mulighet til å ta én dag i uka fri for å være sammen med barna mens de er små.

    Dette er helt ukjent for meg. Hvor i paragraf 10 finner du dette?

  • Silje

    25/02/2013 at 01:23 Svar

    Første halvåret til snuppa mi i bhg gikk hun to dager og var hjemme 3. Jeg synes det fungerte veldig bra, og etter 6 måneder er hun nå på full plass i bhg, men jeg henter henne tidlig, og noen ganger leverer henne sent. Jeg synes vi alle skal huske på hvorfor vi ønsket oss barn. Også må jeg bare si at noen mennesker bare kjører på med 2-3 barn uten å ta seg tid til ungene sine.

    Har man lyst på fint hus, bil,båt og hytte ja da får du ikke så mye tid med barna dine. Men jeg ønsker meg et greit sted å bo, og masse tid med frøkna mi. Jeg som ønsket meg henne og jeg som bar henne frem, så her er det bare å ta seg tid.

    • Susanne Kaluza

      25/02/2013 at 08:39 Svar

      Så flott at du har funnet en slik ordning som funker for deg!

      For mitt vedkommende ville aldri arbeidsgiver gått med på at jeg jobber bare 2 dager i uken, men vi fikk snekret det til med at jeg jobbet en dag mindre og mannen min jobbet en dag mindre, så ble ikke resultatet så halvgærent lell,selv om det selvsagt kostet oss økonomisk.

      Vi har ofte flere muligheter til fleksibilitet enn vi tror ved første øyekast!

  • Synne

    25/02/2013 at 10:00 Svar

    En liten(stor) digresjon fra temaet ditt: Fant nettop din dobbeltgjenger! 🙂 http://www.side2.no/catwalk/article3577310.ece

    • Susanne Kaluza

      25/02/2013 at 10:09 Svar

      Hahahaha, ja det tar jeg i så fall som et stort kompliment 😀

  • Erik Brorson

    25/02/2013 at 22:15 Svar

    Alle er opptatt av at foreldre skal ta ansvar, være forutsigbare og tydelige og sette grenser på en god og varm måte. Men når det dukker opp et program som gir foreldre konkret og umiddelbar rådgivning knyttet til dette (med et høyt faglig nivå og anbefalt av en rekke foreldre og fagfolk) finnes det overhodet ingen interesse verken hos barneombudet eller barneministeren. Det finner jeg underlig. Om noen skulle ønske å titte på det koster det mindre enn en pizza og burde (ifølge en av de som har benyttet det) være obligatorisk for foreldre på samme måte som føreropplæring for folk som vil kjøre bil. Nettnanny.no.

    • Susanne Kaluza

      04/08/2013 at 21:50 Svar

      Hei Erik. Takk for linken, den skal jeg sjekke ut 🙂

  • Britt-Janne

    26/02/2013 at 10:28 Svar

    Det er da et par ting som man kanskje burde ta innover seg; om det ikke fødes barn hva da? Hvorfor er det så urimelig at folk skal kunne være hjemme med barne 1-2 år med lønn? Kan man se nytteverdien av at det fødes fremtidens arbeidskraft? Er selv mor til 2 herlige jenter og tok da ut permisjon 100% og 80%, synes selv at det var deilig å komme tilbake i arbeid begge gangene. Valgte permisjonen slik da man som 1.gangsfødende trenger litt lengre tid for å finne seg selv igjen etter å ha blitt mor. Tror mange kan si seg enig i at når man får det første barnet så havner som oftest mammaen i et lite vakum og jeg tror ikke noen som lever uten barn kan forstå dette.
    Man kan heller bli lettere provosert når man ser at godene som samfunnet har lagt opp for nettopp at foreldre skal kunne være lengre hjemme (kontantstøtte) blir misbrukt av våre «nye landsmenn». Ja, jeg stikker hånden inn i et vepsebol ,men jeg synes at dette er noe som skulle vært forbeholdt de som har arbeidet i Norge og er oppvokst her. det er da sannelig ikke bare et par millioner som går til de som velger å få x-antall barn, samt at det sendes millioner av kroner ut av landet til barnetrygd/kontantstøtte. Hvor er «sutringen» da?? Jeg mener at vårt system er laget bra til for å faktisk sikre at noen får barn slik at samfunnet kan opprettholdes i fremtiden å, eller skal man belage seg på arbeidsinnvandring den dagen jeg selv trenger hjelp som eldre??
    Jeg har sett også at det er mange unge som får barn grunnet morstrygd o.s.v, man burde sørge for at barn som vokser opp hos enslige foreldre blir fulgt tettere opp,samt at de som har omsorgen får mulighet til å videreutvikle seg selv for nettopp å ha den økonomiske rammen for å ivareta seg selv+barna. Hørte nylig at det skal bli et prosjekt i Oslo der de vil gi «gratis barnehageplass» til barn av innvandrere… De har idag gratis sfo. Så siden integrering ikke fungerer optimalt i Norge så skal vi heller sørge for at disse barna skal få et bedre gode fra Staten? Ingen må fortelle at de gode økonomiske rammene vi har idag skal betegnes som «sutring» for den lønnede permisjon jeg har TJENT for å få når jeg får barn. Tenker at mange vil si at vi skal «hjelpe» , men dette er da ikke god hjelp de får da barn/mødre ikke snakker godt nok norsk? Jeg mener at om du har arbeidet deg opp til lønnet permisjon, så bør det være greit,men de som velger å få barn av ØKONOMISK vinning for alle de kronene de får av Staten….Ja da bør de få samme lengde som oss andre. 80-100%. etter det må de faktisk klare å få dekke sine daglige behov selv.

    • Susanne Kaluza

      04/08/2013 at 22:35 Svar

      Takk for at du delte 🙂

  • Elin

    26/02/2013 at 19:41 Svar

    Hei Susanne,
    Veldig bra skrevet, vi som bor i norge har MANGE goder som vi ofte tar for gitt. Jeg venter mitt første barn om to måneder og har allerede begynt å grue meg til permisjonen tar slutt (den har ikke begynt enda!) og hvordan det skal bli å levere fra seg et lite barn på ett år i barnehage. Jeg kjente at jeg fikk en liten oppvekker av å lese dette innlegget, for vi har virkelig gode valgmuligheter her i dette landet, om vi ønsker å benytte oss av de. Litt paradoksalt jobber jeg selv som pedagogisk leder på en småbarnsavdeling i en barnehage, var fedig utdannet for to år siden, og jeg har ærlig talt spurt meg selv fler ganger om hvor lenge jeg kan holde ut i denne jobben og om det jeg gjør er godt nok. I starten føltes det ut som om dagene kun besto i gråting/trøsting (av foreldre og barn!), tusen forskjellihe ting som skulle planlegges, gjennomføres og dokumenters, gikk ofte hjem med dårlig samvitighet fordi jeg følte jeg ikke rakk over alt og alle, både barn, foreldre, assistenter osv. Nå ser jeg mer og mer hvor trygt og godt småbarna har det i vår barnehage og hvor bra den jobben vi gjør er! Vi er heldigvis «kun» 9 barn og 3 voksne (en norm de følger i hele kommunen). Ja det er noen uker med tilvenning og tårer når foreldre går, men veldig ofte går det veldig bra og opplevelsen jeg sitter igjen med e at det ofte er foreldrene som sliter mer enn barna. Selv tror jeg at barn som får møte trygge, stabile voksne som har kunnskap om deres utvikling og tilknytningsatferd, og som evner å se deres ulike behov kan ha det veldig bra i barnehage, og det tror jeg mange småbarn i norge har. Allikevel tror jeg det er en vei å gå i forhold til kvaliteten på småbarnsavdelinger rundt om i landet. Selv hadde jeg småbarnspedagogikk som fordypning det siste halve året jeg studerte, noe jeg syns har vært uvurderlig i forhod til det å kunne gjøre en god jobb på en småbarnsavdeling og som jeg syns burde vært obligatorisk for alle som tar førskolelærerutdanning,

    • Susanne Kaluza

      04/08/2013 at 21:53 Svar

      Takk for balanserte poenger Elin! Selv om jeg synes vi har mange goder her i Norge som det er lett å ta for gitt, er det viktig at vi nå gir jernet på innholdet i barnehagen . 9 barn på 3 voksne er slett ikke norm i alle kommuner desverre, og altfor mange avdelinger får disp fra kravet om å i det hele tatt ha én med rett utdannelse. Småbarnspedagogikk, i det minste et kurs i det, burde egentlig være obligatorisk for alle som skal jobbe i barnehage, -ikke bare pedlederne..

  • Anne Erica Bratlie

    10/04/2013 at 20:14 Svar

    Hei!

    Skummet litt gjennom det som står skrevet her og føler behovet for å klargjøre noen poenger. Mange vil nok oppfatte kronikken min som svartmaling av situasjonen. Min intensjon har aldri vært å gjøre det. Men jeg velger å sette situasjonen på spissen, rett og slett for å dra i gang en viktig debatt. Derfor utelukker jeg ikke at ettåringer kan ha det greit i barnehagen – hvis bare forholdene er lagt til rette for dem. Realiteten er dessverre at i svært mange tilfeller er de ikke det. Og det må fremheves i debatten. Å finne kvalifisert personale når det gjelder både det faglige og det mellommenneskelige er ikke gjort med et trylleslag. Vi må ikke glemme at virkeligheten for altfor mange ettåringer er en hverdag hvor de ikke opplever å bli sett, ivaretatt og anerkjent i den grad en ettåring trenger det.

    Vi har det godt i Norge, ja. Veldig godt – spesielt når det kommer til det materielle. Jeg synes likevel det er viktig at vi ikke undergraver hvor utrolig viktig foreldrene er for barna de første leveårene, slik det gjøres med dagens politikk. Å være hjemme med de minste danner et grunnlag for en trygg oppvoksende generasjon, noe som igjen vil føre til gode muligheter opprettholdelse av velferdssamfunnet. Det må være mulig å tenke økonomi i et langsiktig perspektiv, hvor den innsatsen man legger i å skape trygge og glade nestegenerasjons-voksne faktisk blir verdsatt. Kanskje koster det mer for samfunnet i økonomiske fremtidskostnader å plassere de minste i barnehagen? Vi vet mye om tilknytning og betydningen av trygge relasjoner for de minste barna, vi vet også at kvaliteten på disse relasjonene påvirker barnets utvikling og personlighet helt opp i voksen alder. De første årene av barnets liv er derfor så utrolig viktige. Jeg tror vi som nasjon vil tjene mye, både økonomisk og i livskvalitet, på å legge forholdene så godt til rette som overhodet mulig for barna våre.

  • […] barna forvinner heller. Våre egne mødre hadde rett på 3 måneder barselperm etter fødsel, og så skal vi være misfornøyd med 42 uker + ferie? Joa, det er jo digg med enda mer fri, […]

  • jtcfbqsmy ldioc inykvsb mlks ivcokfzvreiukui

  • In case you keep on being dissatisfied aided by the reaction provided then you definately can get in touch with the PCC by clicking below.

Post a Comment