Påskemoro for små og store

Hos mammaen og pappaen min fikk jeg også påskeegg. Blir aldri for gammel for sånt!

Har dere hatt en fin påske?

Vi har som planlagt hatt en rolig bypåske hjemme, bare avbrutt av en tur til mormor og Opa i Drammen. I Drammen besøkte vi også et vennepar. De hadde vært superproffe og måkt bort all snøen på terrassen, så det var herlig å sitte der ute i solveggen og spise sjokoladekjeks se på barna som akte og koste seg i snøen.

Må ikke ha hytte på fjellet for å kose seg i solveggen.

Etter en times tid var barna lei av å ake, men vi var ikke lei av å skravle. Så da fant vi fram vannmaling og hadde malekonkurranse i snøen. Da de hadde fått jobbet lenge og konsentrert med maleriene sine hadde vi en formell premieutdeling, der barna fikk fortelle litt om maleriene sine.

Barna konsentrerte seg dypt om malekonkurransen.

Så kåret jeg en vinner i hver improviserte klasse (beste blå maleri, beste fargebruk, beste eventyrlandmaleri) og vinneren fikk gå opp på en pall av noe Leca blokker og ta i mot en Bikzit kjeks som premie. Stor stas!

Ikke gjør det noe om de søler heller.

I går hadde vi venner på besøk for en avslappet påskefrokost (eller brunsj som kanskje er mer korrekt å kalle det.) Vi gjorde det enkelt med maten.

Vennebrunsj!

Litt oster (Brie de Meaux, Vellagret Jarlsberg og Roquefort med masse spicy chutneyer til), litt kjøttpålegg (spekeskinke, påskeskinke og salamier), rundstykker fra fryseren og hjemmebakte fra Opa, eggerøre (med trøffelolje for den som liker sånt) og en tomatsalat (med mynte, fetaost, rødløk og rødvinseddik).

Tomatsalaten blir ekstra god om du lager den i forveien. Da gjør rødvinseddiken den rå rødløken myk og sødmefylt. Så er det bare å hakke over litt frisk mynte før servering.

Etterpå gikk påskeharen ut i hagen og gjemte påskeegg. Både vanlige papiregg fylt av godteri og cascarones som vi i år hadde fylt med sesamfrø.

Får både moret oss, matet fulgene og kalket plenen i samme slengen!

Når barna fant en cascarone fikk de lov til å løpe og knuse egget i hodet på en voksen (ikke de andre barna, for å slippe krangler og tårer). De måtte også knuse dem i hodene våre selv, det var ikke lov å kaste (mer moro siden hvert egg blir en fulltreffer).

Hjælp!

Dagens høydepunkt!

De store gutta syntes plutselig det var veldig gøy å bygge tårn når det sto noe på spill.

Etter en gjørmete fotballkamp ute roet vi ned leken med Tower inne. For å gjøre det mer spennende fikk barna velge taperpremie, som etter et par forkastede forslag – slikke doskåla! spise wasabi!- ble å få isbiter ned i genseren.

For en gangs skyld angret Sus på at hun insisterte på kjøleskap med isbitmaskin.

Gjett hvem som tapte? Brrrrrr!

Hva har dere gjort for noe i påsken? Har dere vært i byen eller på fjellet? Hva har vært høydepunktene deres sammen med barna? Og har dere noen tips til fine, enkle, morsomme ting vi kan fylle de siste feriedagene med?

For desserten kjørte jeg en snarvei. Ferdigkjøpt brioche pimpet opp med ekstra melis og kakestrø.

0

Påskemoro del 3: Hemmelige beskjeder

Finnes det noe mer spennende enn hemmelige beskjeder? Sammen med venninnene mine lagde jeg på barneskolen en detektivklubb der vi listet oss rundt med forstørrelsesglass, lagde fingeravtrykspulver av bakepulver, spionerte på foreldrene våre og skrev hemmelige spionbeskjeder med stearinlys (mottakeren må male over arket med den usynlige stearinlys beskjeden med vannmaling for å se teksten)

Ville Carrie i Homeland gått god for denne?

Det er derfor ingen overraskelse at jeg falt for idéen med hemmelige beskjeder gjemt inni påskeegg som jeg fant på den canadiske designbloggen Poppytalk.

Du begynner på samme måte som konfetti-eggene, men å lage et hull i hver ende av egget og blåse ut innholdet i en bolle. Sliter du med å få ut plomma, så stikk noe langt og tynt (en lang nål? tannpirker? grillpinne?)inn for å stikke hull på den. Skyll og la tørke natta over. Eggene dekorer dere etter eget ønske. Deretter skriver eller tegner dere små beskjeder på lapper som rulles sammen og skyves inn i egget.

Kan alle i familien få hver sin?

Hva slags påskepynt har dere laget i år?

Du er egg-stra fin!

0

Kaluzas beste påskeboller

Skikkelig gode boller altså. Kors på halsen!

Påsken gir god tid til å lage mat, -og siden hverdagsstresset er fraværende er det en gylden anledning til å ta med barna i matlagingen. De siste dagene har de små kokkene mine og jeg lagd pai, disket opp omelett-frokoster og kokt en skikkelig porsjon lapskaus fra bunnen av sammen med mormor. I går hadde de imidlertid lyst på noe søtt.

Bolledeig + marshmellows = påskemagi.

Inspirert av oppstandelses-boller (som bloggleseren Inger-Lise tipset meg om!) og britenes tradisjonelle hot cross buns bestemte vi oss for å lage påskeboller ala Kaluza.

Dette er en morsom og smakfull vri på de vanlige hvetebollene. Perfekt å kose seg med i solveggen eller foran påskekrimmen!

Utgangspunktet er en klassisk bolleoppskrift.  (Og ja,, her er det selvsagt greit å jukse litt og ta en snarvei med en posemiks.)

«Jeg vil spise hundre boller jeg mamma!»

Du trenger:

  • 1 bolledeig
  • 20 store marshmellows
  • 3 ss mel og nok spiseskjeer vann til at blandingen har konsistens som en grøt
  • honning til å pensle bollene med.

En bolle. En marshmellow. Husk å lukke skjøtene godt under bolla igjen.

Slik gjør du:

  1. La barna være med å rulle (eventuelt klisse med) bollene. Legg en marshmellow inni hver bolle og lukk deigen godt sammen igjen. Legg de ferdige marshmellowbollene på et brett kledd med bakepapir.

    Skjærer du kryss før heving er det enklere å få det pent etterpå.

  2. Skjær et kors med kniv i toppen av hver bolle og sett til heving til bollene har doblet seg i størrelse. (Jeg pleier å sette ovnen på 60 grader, varmluft og heve bollene der. Da kuttes hevingstiden enkelt fra en time til under en halvtime.)

    Påskeboller!

  3. Rør sammen 3 ss mel med ca 6 ss vann eller til blandingen har en tykk, grøtaktig konsistens. Fyll et kremmerhus av bakepapir eller en sprøytepose uten tipp med blandingen og tegn ett kors på hver bolle. Stek bollene i ovnen. Når de er klare (jeg tok ut mine etter 8 minutter på 220 grader) kan du la barna pensle bollene raskt med honning (har du ikke honning kan du bruke lys sirup eller sukker oppløst i litt varmt vann) for å gi dem en blank og fin overflate.

Ikke noen boller i ovnen her.

I tillegg til at krysset på toppen gir bollene et fint, påske-aktig utseende, kommer det ekstra spennende elementet når du biter inn i den varme bolla. Under steking smelter nemlig marshmellowsen og gir et stort, søtt hull i midten av bolla. (Akkurat som graven var tom etter påsken, gettit?) Oppskriften står også på trykk som en del av et intervju med meg i VG i dag og på VGs splitter nye matsatsning på nett Godt.no!

Har du noen baketips for påsken?

Usynlig fyll!

0

Giveaway: Bestselgende Marius-strikkebok!

Min snille svigermor sørger for at også håndarbeidshandikappede jeg og barna mine har fine, hjemmestrikkede Mariusgensere.

Da jeg fant ut at jeg var gravid med datteren min, bestemte venninnen min Tove og jeg oss for at vi nå skulle bli skikkelig proffe og strikke babytøy mens vi så på Top Model. Først planla jeg en genser. Så innså jeg min egen begrensning og planla et skjerf. Så fortalte en mer dreven mor meg at småbarn sjelden bruker skjerf på grunn av kvelningsfare, og nå 6-år etter- ligger mitt komplette strikkeverk -omtrent på størrelse med en gryteklut- i bunnen av en skuff.

Heldigvis finnes det mange andre måter å være en god mor på enn å strikke klær, og enda heldiger  har barna mine en bestemor som elsker å strikke.

Skal det være en heldress i Marius-mønster til poden? Eller kanskje et cover til iPhonen?

denne boka her blir årets bursdaggave til bestemor og dermed også en gave til meg selv. To fluer i en smekk!

Marius-strikkebok har ligget 19 uker på den offisielle bestselgerlista, og har kanskje litt av skylda for at vi nå ser Marius-mønsteret på alt fra raggsokker til skuldervesker og babydresser. Boka gir bakgrunnshistorien til det populære mønsteret i tillegg til 45 oppskrifter på nye, fine ting du (eller bestemora di) kan strikke Marius-style.

Selv ønsker jeg meg noen varme sokker i mariusstrikk jeg kan tasse rundt med hjemme. Eller kanskje en litt lang og ekstra myk genser i nye farger?

Hvor digg ser ikke dette ut? Leser du her nå, svigermor?

Hvis du liker å strikke (eller kjenner noen som gjør det) har du nå sjansen til å vinne et eksemplar av denne Marius strikkeboka. Reglene er enkle:

  • Du får ett lodd for hver gang anbefaler et av blogginnleggene mine på bloggen din, et nettforum, Twitter, Instagram eller et annet sosialt medium.
  • Du får ett lodd til for å følge bloggen min (Følger du meg allerede er det bare å skrive det i kommentarfeltet)

For å gjøre trekningen lettere er det topp om du nummerer loddene dine når du skriver i kommentarfeltet. Er du førstemann skriver du “jeg tar lodd 1 og 2″, nestemann skriver “jeg tar lodd nummer 3″ osv. Det gjør det mye enklere å finne fram til rett vinner etterpå :-)

Den heldige vinner blir annonsert på Facebooksiden min tirsdag 2. april.  Lykke til!

Oohhh. Ønsker meg denne her i kaffe og krem!

0

Beklager, jeg må være -arbeidende-mamma

Rett før vi dro til Tenerife fikk jeg tilsendt Karianne Gamkinns splitter nye bok: «Beklager, jeg må være mamma». Perfekt ferielektyre!

I boka skildrer hun sine egne erfaringer og vanskeligheter med å kombinere morsrollen med yrkeslivet. Boka er, som Mammdamebloggen, vellskrevet, morsom og reflektert. Selv synes jeg særlig kapitlene om hvordan hun opplevde å komme tilbake til jobben som PR-konsulent etter mammapermisjon var interessante.

For mens jeg kom tilbake til en avis der personaldirektøren oppfordret meg til å jobbe 80 prosent mens barna er små, og understreket at ingen sjefer ville reagere negativt på det (så lite at jeg i begge permisjone ble spurt om jeg var interessert i en lederjobb, -noe jeg forøvrig ikke var) ble Karianne møtt med at samtlige kunder var tatt fra henne og delt ut til kollegaer.

Mens Karianne slet med innkjøring i barnehagen, og syk ett-åring -som ett-åringer ofte er- ble hun møtt med:

«Du tjener ikke inn din egen lønn en gang. Du er en utgift for firmaet!

Deretter ble hun fratatt hjemmekontoret.

Slik er også virkeligheten for norske kvinner i dag.

I boka skildrer Karianne sitt tøffe tilbakekomst til arbeidslivet etter at hun ble mor.

Alle kvinner jobber selvsagt ikke i en hardbarket PR-bransje, men det er jommen ikke alle som er journalister eller politikere heller. Vi skal ikke overse at det var nettopp til Stortinget og avisene mange av våre feministiske formødre søkte seg, og at slett ikke  alle arbeidsplasser har like liberale tradisjoner eller sterke fagforeninger. Det tror jeg er lett å glemme for kommentatorer som uttaler seg bastant om andre kvinners valg.

På den måten er «Beklager, jeg må være mamma» et personlig, men viktig innspill i debatten om krysspresset mellom hjem og jobb.

Karianne synes barna var for viktige til at jobben skulle komme foran alt.

Alle valg tas i en kontekst, og boka til Karianne skildrer effektivt hvordan hennes valg om å slutte i jobben er en konsekvens av de familiefiendtlige holdningene hun ble møtt med i en kort, men sårbar overgangsfase. For det er jo nettopp i det første året etter permisjonen at barnehagelevering kan gjøre som mest vondt og barna kan være som mest syke. Har arbeidsgiver forståelse for dette går det seg til etterhvert.

Her har samfunnet åpenbart en jobb å gjøre. Hadde arbeidsplassen til Karianne og en rekke andre (jeg har mange venner som er ingeniører og advokater som også nikker gjenkjennende til hennes opplevelser for å si det sånn) vært bedre tilpasset en hverdag hvor arbeidstakerne har et liv utenfor jobben, ville utvilsomt flere blitt i stillingen også i småbarnsperioden.

Jeg synes debatten om mødre og jobb så langt har vært unødvendig polariserende. Vi må ikke gjøre dette til et valg mellom morsrollen og yrkeslivet. Det er mulig å skape en tredje vei.

Kariannes vei ble å gründe sitt eget PR-firma, der hun kunne bruke kunnskapene sine uten å gå på kompromiss med seg selv.

I dag: Sukesessrik gründer og forfatter.

Faste lesere av Mammadamebloggen vil kjenne igjen deler av teksten fra tidligere innlegg, men mesteparten av boka er nyskrevet. Jeg synes også passasjen der Karianne forteller om sin psykisk syke mor og hvordan opplevelsen av å måtte flytte til bestemoren kan ha preget ønsket hennes om å gi barna en stabil oppvekst. Her skulle jeg gjerne lest mer, for psykisk sykdom blant foreldre er et fortsatt underkommunisert og tabubelagt tema i norsk offentlighet. Heldigvis er det fine med bøker skrevet av en blogger nettopp at det er et godt håp om at Karianne vil utbrodere dette mer på i et annet innlegg!

Jeg håper «Beklager, jeg må være mamma» blir lest av ikke bare foreldre, men også arbeidsgivere, kommentatorer og beslutningstakere. Det fortjener den!

Hvordan var det å komme tilbake på jobb etter foreldrepermisjon for deg? Hadde du en forståelsefull sjef? Hva kunne vært gjort annerledes for å gjøre overgangen lettere? Og hvordan synes du det går å kombinere jobb og familieliv i dag?

0
råd mot voldtekt

Hvordan oppdra snille gutter?

En av de viktigste bidrag vi som foreldre kan gi for at døtrene og sønnene våre skal vokse opp i en bedre verden er å lære barna våre respekt for mennesker generelt og andres kropp spesielt.

Men hvordan gjør man det?

Hver eneste dag blir 3 voldtekter anmeldt i Norge. Det er trygt å anta at mørketallene er store. Størsteparten av overgrepene skjer med en gutt jenta kjenner fra før.

Nå vokser heldigvis de aller færreste barn opp til voldtektsmenn. Jeg føler meg ganske trygg på at jeg skal klare å gi sønnen min gode nok holdninger hjemmefra til at han skjønner at han ikke skal presse seg på en uvillig jente.

Men langt flere av barna våre vil havne i en situasjon hvor de er passive tilskuere til at andre tråkker over streken. Og hva skal de gjøre da? Realistisk sett?

Hvis en gutt begynner å tafse på en sovende jente på fest? Hvis alle ler og de tar bilder av henne?

I Amerika falt det forrige uke en dom i en voldtektssak som har rystet nasjonen. To kompiser på det lokale fotballlaget i Steubenville forgrep seg gjentatte ganger på en sovende (de hadde dopet drinken hennes) tenåringsjente på fest. Hundrevis av ungdom så guttene slepe den halvt bevisstløse jenta fra fest til fest som en potetsekk. Ingen grep inn. Etterpå tok de bilder og en masse ungdommer hetset og latterliggjorde offeret på sosiale medier.

Først når en anonym nettside publiserte skrytevideoen og bildene til guttene i Steubenville gikk politiet til sak. Mange i byen sympatiserte med «de stakkars fotballgutta» som fikk fremtiden sin ødelagt ved å «gjøre det gutter gjør». Til og med CNN(!!) brukte store deler av innslaget sitt til å snakke om hvor forferdelig trist det var å se disse lovende  tenåringsguttene gråte når dommen falt. (Hvor ofte snakker media om hvor trist det er at stakkars unge voldsmenn blir dømt?? Bekymrer seg for fremtiden til tenåringstaggere? Narkopushere??) Offeret ble ikke nevnt med ett ord.

Så hva kan vi gjøre for at barna våre ikke skal medvirke passivt til ovegrep? Magda Pecsenye som driver bloggen Ask Moxie har skrevet et sterkt og åpent brev til sønnene sine som jeg synes var så bra at jeg ville dele det med dere:

«Du kommer til å bli kjent med folk, kanskje til og med bli venner med folk som tror det er ok å gjøre andre vondt på forskjellige måter. En av de måtene er sex. Jeg vet at du kommer til å høre andre gutter si ting om jenter, eller i blant andre gutter på en måte som viser at de ikke brryr seg om kroppene eller følelsene til de jentene. Når det skjer, må du gjøre noe. Alt du trenger å gjøre er å si noe som: «Du, det er er ikke noe kult» eller noe annet som gjør at den personen som sier noe stygt skjønner at det ikke er ok. Husk at alle har lyst til å passe inn. Hvis du tar kontroll over stemningen i rommet ved å gi uttrykk for at det ikke er greit å si stygge ting, så kommer de til å stoppe så de ikke fremstår som en idiot.

Hvis du noen gang er på et sted der gutter begynner å gjøre en jente vond, eller ta på henne på en måte hun ikke vil selv, må du gjøre noe. Hvis hun sover eller er full og ikke kan si «nei» selv, må du gjøre noe. Husk, det er ikke noe som er bra hvis ikke begge kan si at de har lyst til å gjøre det. Hvis en jente ikke sier noe betyr det at hun ikke vil. Hvis hun ikke sier tydelig at hun vil gjøre noe, er det galt å gjøre det.»

En av fotballspillerne som ble funnet skyldig i voldtekt klemmer mammaen sin etter at dommen falt.

Pescenye lager også en liste til gutta sine over hva de bør gjøre hvis de opplever noe slikt. Det funker forøvrig fint for begge kjønn, og kortversjonen er slik:

  1. Hvis det er trygt å si noe, si det høyt. Be gutten som gjør noe slemt om å slutte og gjør det helt klart at du synes han oppfører seg som en idiot. 
  2. Hvis det ikke er trygt å si noe, forlat rommet og ring meg. Jeg bryr meg ikke om du er et sted du ikke får lov til å eller om om det er midt på natta. Ring meg.
  3. Selv om du ikke liker jenta, grip inn. Selv om hun har vært ekkel mot deg før. Hvis du ikke griper inn, hva skiller deg da fra dem som er slemme mot henne? Du vet hvem du er, grip inn.
  4. Ikke vær redd for om at alle kommer til å hate deg hvis du stopper kule gutter fra å gjøre noe. Å stoppe noen fra å gjøre noe slemt gjør deg til en helt.

Så når skal jeg ta denne praten med barna mine? Siden sønnen min ikke er fylt tre er samtalene vi har mer i kategorien: «Vil du ha på Lynet McQueen eller Thomastoget capsen din i dag?»  eller  «Nei, vi kan ikke spise is til middag»enn «Jeg håper du har en forståelse av at kvinnekroppen er ukrenkelig», men noe kan jeg likevel begynne med:

Jeg kan lære ham at nei betyr nei. At han selv bestemmer over egen kropp, akkurat som jeg bestemmer over min. Jeg vil ikke ha barn klatrende på meg når jeg spiser. (selv om de er hjeretlig velkomne til å bruke kroppen min som levende klatrestativ de 23 andre timene i døgnet). På samme måte tvinger jeg han aldri til å gi onkel eller tante en hadet-kos om han ikke vil. Sier han «slutt» når jeg kiler ham stopper jeg. Har han putekrig med søsteren sin og en av dem ikke vil mer, må den andre respekterer det.

For det er ikke gøy hvis ikke begge synes det er gøy.

Har du snakket med barna om respekt for egen og andres kropp? Hva tror du vi kan gjøre for å oppdra barn som bryr seg? Eller unge som griper inn når de ser at andre blir plaget?

 

0

Påskemoro 2: Slik pynter du eggene

Som dere skjønner er påske en stor greie i min familie. I Tyskland er det mye hooppla rundt Osterfest. Da jeg var barn var de beste påskene de vi tilbrakte med familien på hytta til tante Christa øst for Berlin. Her var våren alltid i full gang på den tiden av året, og søsteren min og jeg sprang rundt i gresset med kusinene våre og lette etter mengder (det var alltid flere enn en til hver) av små og store godtefylte Ostereier som Osterhase hadde gjemt. Ett år fant vi til og med et egg på utedoen!

Siden halvparten av familien min bodde i Øst Berlin og halvparten i Vest var det ekstra god stemningen det året vi kunne være med å hugge bort muren. Dobbelt så mange å lete etter påskeegg med!

Maling av påske-egg er en annen fast-tradisjon. Før pleide tante Christa å sende påskepakker i posten med eggfarger, strykemerker og annen pynt vi kunne bruke på eggene. Nå er dette lett tilgjengelig å norske butikker også.

Men hvordan pynte eggene? Det enkle er ofte det beste. Kjeler med forskjellige farger som barna kan dyppe de hvite -alltid hvite- eggene i funker fint. Frilek med tegning og maling på eggene er også en annen slager. Vi brukte noen ganger et triks fra Mikkes detektivklubb og tegnet med stearinlys på eggene slik at disse områdene holdt seg hvite når vi la dem i fargebadene etterpå.

I år har jeg funnet ny inspirasjon:

1. Klistremerker. Spoonful tipser om å lime klistremerker på eggene før man legger dem i fargebad. Når dere tar av klistremerkene igjen (bruk litt matolje om de sitter godt fast) har egget fått morsomme silhuetter.

2. Løv. Samme konsept som den over, bare med blader dere finner ute. Legg ett blad på egget, legg det inn i en bit av en nylonstrømpe (se beskrivelse her) og fest endene med en strikk før du legger i vannbad. Poenget er at nylonstrømpa skal holde bladet på plass

3. Smeltede fargestifter. Når eggene er varme smelter fargestiftene i kontakt med skallet og skaper magiske, morsomme mønstre. Den enkle, men appellerende ideen fant jeg hos Housing A Forest. Du kan enten bruke egg du akurat har hardkokt, eller gjennomoppvarme dem raskt i vann fra vannkokeren. La barna tegne rett på eggene med en fargestift, eller drysse reven fargestift over egget for å skape mønstrene sine. La eggene stå i kartongen mens barna dekorerer om det er enklest. Når eggene er ferdige lar du de tørke i en times tid.

4. Glitrende. Forklaring overflødig. Glitter gjør alt mer gøy!

Pleier du å dekorere egg til påske? Hvordan gjør du det? Har du noen pyntetriks å dele?

3 generasjoner Kaluza i full jakt på Ostereier.

0

Ukas helgetips: Eggmaling og lefsebakst

Først må jeg si at jeg er helt overveldet over den positive responsen på bokprosjektet jeg fortalte om i går! Tusen, tusen takk for alle hyggelige tilbakemeldinger og innspill! Det flommer inn eposter i innboksen min med gode forslag, tips og ideer, og jeg har allerede sett flere temaer og skribenter jeg tenker definitivt må med videre! Nå gleder meg til å bruke de neste ukene til å sortere og lese gjennom alt. Jeg er så glad for at det finnes så mange kloke, morsomme, engasjerte, skriveføre, flinke bloggere der ute!

I dag skal jeg bare ligge under dyna, spise Marie-kjeks og drikke kamomillete. Er det ikke typisk at febersyken kommer snikende akkurat når det er ferietid?

Se, mamma! Hun lager nanbrød!

Når jeg blir friskere er planen å ta en tur på Folkemuseet på Bygdøy. Der starter  de sin tradisjonelle påskefeiring  på lørdag med eggmalerverksted, lefsebakst og besøk hos dyra i fjøset. Barna kan også få være med å steke sine egne pannekaker, kjøre med hest og vogn eller bli med på eventyrstund.

Hele påskeprogrammet finner du her.

Har du noen planer for helgen? Eller har du tips til noen fine ting å finne på selv om vårværet lar vente på seg?

Varm lefse med smør. #HighCarbHighFat #love

0

Jeg skal gi ut bok på Aschehoug!

Nei, stryk det. VI skal gi ut bok på Aschehoug!

La meg forklare: De siste månedene har jeg vært i flere møter med fine folk på selveste Aschehoug forlag som vil at jeg skal lage en bok for dem om foreldrerollen. Nå er avtale inngått, konseptet klart og jeg skal i gang å skrive bok. Moro!

Men jeg vil ha dere med meg.

For kan ikke 15 mødre (for ikke å si 5000 ) sammen si mer om hva det innebærer å ha barn i dagens Norge enn det jeg som én mamma kan alene? Dere har alltid kloke innspill som gjør temaene jeg tar opp mye mer nyanserte og interessante enn om jeg skulle sittet på en fasit selv.

Så med andre ord: Liker du å skrive? Hadde det ikke vært gøy å gå på Aschehougs hagefest som forfatter?

Og viktigst av alt: Har du noen tanker om hvilke dilemmaer vi må hanskes med som foreldre i dag som er unike for vår generasjon?

Send meg en mail på susannekaluza(at)gmail.com!

Vil du gi ut bok med meg?

En av målsetningene er nettopp å vise fram hvor mange flinke, skriveføre, morsomme, kloke damer som finnes i blogosfæren, så det eneste kriteriet for å være med er at du har din egen blogg. Sjanger bestemmer du selv. Jeg kommer til å lete etter et bredt utvalg i tekstene, både i skrivestil, alder, erfaringsbakgrunn og geografi. (Altfor mange bøker handler kun om livet sett med Oslo-briller!)

Har du sterke meninger eller egne erfaringer om barnehager, vaskehjelp, livet som aleneforelder, perfeksjonspress, ufrivillig barnløshet eller Insta-barn? Tenker du det er andre temaer du heller vil skrive om? Har du bare idéer til temaer, men ingen ambisjoner om å skrive selv? Vil du bidra, men har på stående fot ingen idéer til tema? Kanskje vet du om en blogger eller to du synes er flink og som bør være med?

Send meg en mail på susannekaluza(at)gmail.com!

Sammen kan vi vise fram hvor mange flinke og smarte bloggere vi har her i landet! Vil du være med?

0

De beste brettspillene for barn

Når jeg ikke hadde noe å finne på hjemme i Lilleøygata pleide jeg å mase på familien min om å spille spill med meg. Jeg maste på pappa om å spille mølle, mamma om å spille Kongen på Hjørnet (hos oss omdøpt til kongenpåhjørnetfuss! siden det føltes ytterst viktig å være førstemann ut) og Karoline om å spille Monopol, Ludo eller Roulette. Men siden jeg var yngst var det kun  i sjeldne tilfeller søsteren min kjedet seg tilstrekkelig til å sette seg ned med den tre år yngre søsteren og leke med brettspill.

Og når mamma var ung, hadde vi ikke iPader med Angry Birds, barna mine. Da satt vi på kveldene og spilte spill trykket på dødt papir.

Nå har jeg imidlertid produsert opp to nye mennesker som er mindre enn meg og som derfor alltid har lyst til å spille brettspill hvis jeg er med. #Winning!

Noe jeg oppdaget etter at jeg fikk barn selv er at det slett ikke er alle spill som er like gøyale.

Jeg er stor fan av Pulverheksabøkene. Synes lydbøkene med sine Ari Behnske imitasjoner av Drømmeprinsen og Politimannen med Marve Fleksnes-vri er legendariske, men brettspillet? Altfor komplisert og heller ikke særlig morsomt.

Det er ikke gull alt som glimrer.

«Lesespill» var et annet bomkjøp som kanskje heller burde hett Bokstavspillet siden det har fint lite med lesing å gjøre (du skal finne første bokstav av et ord og flytte brikken fram. Etter sju plasser har du vunnet). Dørgende repetetivt og spenningsløst.

Da jeg vokste opp var søsteren min rå på Mikado. Nå har en ny generasjon tatt over.

Et godt spill for barnehage og førskolegjengenhar etter min mening så selvforklarende regler som mulig, tar ikke for lang tid i hver omgang og kan by på utfordringer (hvertfall noen) enten du er liten eller stor.

Neida. Pinnen rørte seg ikke..

Her er de fem største favorittene hjemme hos oss. Perfekt for å ta med på påskefjellet!

  1. Alias -Her blåser vi i reglene og spiller bare sånn at vi trekker et kort og så må de andre stille spørsmål for å gjette hva som står på kortet. Det er bare lov å stille ja/nei spørsmål. F.eks: Er det et dyr? Er det vi har i huset? Er det noe vi kan spise? Men det varierer hvor strengt vi praktiserer denne regelen. Det viktige er at barna skjønner at de ikke kan spørre rett ut hva tingen er. Det fine er at til og med lillebror på 2 og et halvt kan være med, selv om han ofte får veldig lyst til å hjelpe storesøster ved å rope: «Det er en SPADE! En SPADE!»
  2. Jenga (også kjent som Tower eller Klossmajor) -Et spill som forklarer seg selv. Bygg et tårn. Ta ut en og en kloss. Den som raser tårnet taper. Moro for hele familien!
  3. Memory – Dette klassiske finn to like spillet finnes det ørten varianter av, mem jeg synes denne der du kan lage ditt personlige Memoryspill med egne bilder av bestemor, av katten, av huset vårt osv var en morsom gaveidé.
  4. Mikado -Dette pinnespillet er lett å ha med i veska, og ble flittig brukt på solsenga da vi var på Tenerife.
  5. Hvem er Hvem –Nok et spill som i likhet med Alias øver verbale ferdigheter og logisk tenkning, og som dermed også gir god hjernetrim for oss voksne. Hvem skjuler seg på den andre spillerens kort? Har han bart? Er det en dame? Har hun hatt? Vi har bare spilt dette hos tantebarna våre i Stavern, men det står øverst på ønskelista til lillebror når han har bursdag i april.

Nervepirrende fjerning av klosser.

Og her er 3 jeg gleder meg til barna mine blir gamle nok til å spille

  1. Monopol -Vi spiller fortsatt mammas gamle variant der en bygård i Parkveien kostet 200 kroner og Rådhusplassen lå på 8000. Jeg tar ett blikk på gjeldsbrevet for treromsen vår og gråter innvendig. (Jeg har dog ennå ikke prøvd å sitte oppe natta før og pugge Dine Pengers stategi for seier . Får se hvor mange runder jeg klarer å vinne i Hvem er Hvem først.)
  2. Labyrinth -ikke lenge igjen! Dette spillet der du skal skyve deg fram gjennom labyrinten fikk jeg av min tante Christa i Berlin påsken jeg fylte 8, og jeg elsket elsket elsket det i årevis.
  3. Cluedo -da vi besøkte min norske tante og onkel på hytta deres på Rødtangen var fetteren og kusina mi forlengst blitt voksne. Ett spill lå dog igjen på hytta etter dem og var dermed den eneste leken søsteren min og jeg hadde å ty til mens de voksne grillet og skravlet i eeeevigheter. Cluedo. For hvem ble drept av butleren i biblioteket med en revolver? Svar røpes neste sommer.

Liker du å spille spill med barna? Hvilke spill er deres favoritt? Og hvilke synes du er gøy? Har du selv noen favoritter fra barndommen?

Åh, nei! Det raste ned! Hva må vi gjøre da? Bygge tårnet opp igjen!

 

0