råd mot voldtekt

Hvordan oppdra snille gutter?

En av de viktigste bidrag vi som foreldre kan gi for at døtrene og sønnene våre skal vokse opp i en bedre verden er å lære barna våre respekt for mennesker generelt og andres kropp spesielt.

Men hvordan gjør man det?

Hver eneste dag blir 3 voldtekter anmeldt i Norge. Det er trygt å anta at mørketallene er store. Størsteparten av overgrepene skjer med en gutt jenta kjenner fra før.

Nå vokser heldigvis de aller færreste barn opp til voldtektsmenn. Jeg føler meg ganske trygg på at jeg skal klare å gi sønnen min gode nok holdninger hjemmefra til at han skjønner at han ikke skal presse seg på en uvillig jente.

Men langt flere av barna våre vil havne i en situasjon hvor de er passive tilskuere til at andre tråkker over streken. Og hva skal de gjøre da? Realistisk sett?

Hvis en gutt begynner å tafse på en sovende jente på fest? Hvis alle ler og de tar bilder av henne?

I Amerika falt det forrige uke en dom i en voldtektssak som har rystet nasjonen. To kompiser på det lokale fotballlaget i Steubenville forgrep seg gjentatte ganger på en sovende (de hadde dopet drinken hennes) tenåringsjente på fest. Hundrevis av ungdom så guttene slepe den halvt bevisstløse jenta fra fest til fest som en potetsekk. Ingen grep inn. Etterpå tok de bilder og en masse ungdommer hetset og latterliggjorde offeret på sosiale medier.

Først når en anonym nettside publiserte skrytevideoen og bildene til guttene i Steubenville gikk politiet til sak. Mange i byen sympatiserte med «de stakkars fotballgutta» som fikk fremtiden sin ødelagt ved å «gjøre det gutter gjør». Til og med CNN(!!) brukte store deler av innslaget sitt til å snakke om hvor forferdelig trist det var å se disse lovende  tenåringsguttene gråte når dommen falt. (Hvor ofte snakker media om hvor trist det er at stakkars unge voldsmenn blir dømt?? Bekymrer seg for fremtiden til tenåringstaggere? Narkopushere??) Offeret ble ikke nevnt med ett ord.

Så hva kan vi gjøre for at barna våre ikke skal medvirke passivt til ovegrep? Magda Pecsenye som driver bloggen Ask Moxie har skrevet et sterkt og åpent brev til sønnene sine som jeg synes var så bra at jeg ville dele det med dere:

«Du kommer til å bli kjent med folk, kanskje til og med bli venner med folk som tror det er ok å gjøre andre vondt på forskjellige måter. En av de måtene er sex. Jeg vet at du kommer til å høre andre gutter si ting om jenter, eller i blant andre gutter på en måte som viser at de ikke brryr seg om kroppene eller følelsene til de jentene. Når det skjer, må du gjøre noe. Alt du trenger å gjøre er å si noe som: «Du, det er er ikke noe kult» eller noe annet som gjør at den personen som sier noe stygt skjønner at det ikke er ok. Husk at alle har lyst til å passe inn. Hvis du tar kontroll over stemningen i rommet ved å gi uttrykk for at det ikke er greit å si stygge ting, så kommer de til å stoppe så de ikke fremstår som en idiot.

Hvis du noen gang er på et sted der gutter begynner å gjøre en jente vond, eller ta på henne på en måte hun ikke vil selv, må du gjøre noe. Hvis hun sover eller er full og ikke kan si «nei» selv, må du gjøre noe. Husk, det er ikke noe som er bra hvis ikke begge kan si at de har lyst til å gjøre det. Hvis en jente ikke sier noe betyr det at hun ikke vil. Hvis hun ikke sier tydelig at hun vil gjøre noe, er det galt å gjøre det.»

En av fotballspillerne som ble funnet skyldig i voldtekt klemmer mammaen sin etter at dommen falt.

Pescenye lager også en liste til gutta sine over hva de bør gjøre hvis de opplever noe slikt. Det funker forøvrig fint for begge kjønn, og kortversjonen er slik:

  1. Hvis det er trygt å si noe, si det høyt. Be gutten som gjør noe slemt om å slutte og gjør det helt klart at du synes han oppfører seg som en idiot. 
  2. Hvis det ikke er trygt å si noe, forlat rommet og ring meg. Jeg bryr meg ikke om du er et sted du ikke får lov til å eller om om det er midt på natta. Ring meg.
  3. Selv om du ikke liker jenta, grip inn. Selv om hun har vært ekkel mot deg før. Hvis du ikke griper inn, hva skiller deg da fra dem som er slemme mot henne? Du vet hvem du er, grip inn.
  4. Ikke vær redd for om at alle kommer til å hate deg hvis du stopper kule gutter fra å gjøre noe. Å stoppe noen fra å gjøre noe slemt gjør deg til en helt.

Så når skal jeg ta denne praten med barna mine? Siden sønnen min ikke er fylt tre er samtalene vi har mer i kategorien: «Vil du ha på Lynet McQueen eller Thomastoget capsen din i dag?»  eller  «Nei, vi kan ikke spise is til middag»enn «Jeg håper du har en forståelse av at kvinnekroppen er ukrenkelig», men noe kan jeg likevel begynne med:

Jeg kan lære ham at nei betyr nei. At han selv bestemmer over egen kropp, akkurat som jeg bestemmer over min. Jeg vil ikke ha barn klatrende på meg når jeg spiser. (selv om de er hjeretlig velkomne til å bruke kroppen min som levende klatrestativ de 23 andre timene i døgnet). På samme måte tvinger jeg han aldri til å gi onkel eller tante en hadet-kos om han ikke vil. Sier han «slutt» når jeg kiler ham stopper jeg. Har han putekrig med søsteren sin og en av dem ikke vil mer, må den andre respekterer det.

For det er ikke gøy hvis ikke begge synes det er gøy.

Har du snakket med barna om respekt for egen og andres kropp? Hva tror du vi kan gjøre for å oppdra barn som bryr seg? Eller unge som griper inn når de ser at andre blir plaget?

 

20 Comments
  • Joanna

    25/03/2013 at 10:20 Svar

    Jeg har sønner på samme alder som de to guttene som ble dømt i denne saken. Vi har snakket en del om dette den siste uken, listen til Pescenye kunne vært min. 🙂 Jeg likte også godt denne kommentaren:
    http://www.huffingtonpost.com/kim-simon/prevent-another-steubenville-moms-of-sons_b_2896131.html – som handler om hvilke egenskaper vi vil at guttene våre skal ha. En ting er sikkert: det er ikke for tidlig å formidle verdier og forventninger når de er tre! Og det er helt klart for sent å gjøre det når de er 16! En annen tankevekkende artikkel fant jeg i New York Times: http://www.nytimes.com/2013/01/13/opinion/sunday/is-delhi-so-different-from-steubenville.html?_r=0. Vi lar oss sjokkere av voldtektene i India og USA, men det er naivt å tro at ‘kjekk norsk ungdom’ er immun mot den slags holdninger og oppførsel…

    • Susanne Kaluza

      25/03/2013 at 12:13 Svar

      Helt enig!! Og likte veldig godt poengene i artiklene. Huffington Post sine punkter var konkrete og fine:

      We must teach our boys to be kind. Teaching empathy, compassion and awareness needs to begin as early as possible. A toddler can learn how to use words of kindness: «Friend, are you OK?» «I’m sorry friend, did you get a boo-boo?» Encourage tiny boys to be aware of how others are feeling. Name what they see. «Mommy is sad right now, honey. Our friend G is sick, and I want her to feel better.»

      Give children tasks that they can do to help someone in need. Write letters of gratitude to take to the local firehouse. Bring dinner to a mother on bedrest. Choose a toy to share with the new child that just joined your preschool class. Teach your child to go towards a child who is upset, instead of walking away. Would my son have hurt for the girl in Steubenville? Would he have felt her fear and said something? Teach your sons to tune in. Name emotions for them. Give them words to match their feelings.

      We must teach our boys what it truly means to be brave. Teach your boys that bravery can be terrifying. Courage can be demanded of you at the most inopportune times. Let them know that your expectation is that they are brave enough to rise to the occasion. And show them how.

      We must not shy away from telling our sons the truth about sex. Sex feels good. Our boys need to know that they will find themselves at a crossroads one night, or on multiple nights. Their body will be telling them one thing, and their partner may be telling them another. Teach them to ask their partners. Teach them to check in as they take the next step with someone. Teach them to stop if they don’t think they’re getting a clear answer.

      We must give our sons the tools they need to protect themselves and each other. Can your teenager call you in the middle of the night, no questions asked? Role play with your son about how to find help, who to go to for help, what numbers to call.

  • Joanna

    25/03/2013 at 10:36 Svar

    Jeg har selv gutter i samme alder som de to som ble dømt for overgrepene i Steubenville. Vi har snakket en del om denne saken hjemme hos oss. Særlig om dette at så mange stilltiende sto og så på uten å gjøre noe. Listen til Pecsenye kunne vært min. Jeg likte også kodt kommentaren: http://search.huffingtonpost.com/search?q=prevent+another+steubenville&s_it=header_form_v1 og denne artikkelen i New York Times: http://www.nytimes.com/2013/01/13/opinion/sunday/is-delhi-so-different-from-steubenville.html?_r=0. Det er ikke for tidlig å formidle verdier og forventninger når de er tre, og det er for sent når der 16! Det ville være naivt å tro at ‘kjekk norsk ungdom’ er immun mot den slags holdninger og oppførsel! I det ene videoklippet du viser, så intervjues en av guttene – og der sier han rett ut at ingen av ungdommene tenkte at dette var et overgrep – fordi alle var fulle og INGEN TENKTE! For meg blir det veldig viktig å formidle hvorfor det er lurt å la være å drikke. Ikke fylla i seg sjøl, men fordi dømmekraften og de gode holdningene og evnen til å reagere fornuftig og riktig fordamper. Så – er vi som foreldre villige til å være eksempler på edruelighet? Er vi villige til å ikke bagatellisere ungdomsfylla – deres og vår egen? Vi er så redde for narkotika, men alkoholen er en mye større utfordring…

  • Mandagsmor

    25/03/2013 at 11:32 Svar

    En må lære ungene at Nei betyr Nei. At NOK betyr – faktisk – at Nå er det nok, stopp! Jeg har stor tro på at unger som opplever at de respekteres (f.eks. slutte å kile når de sier stopp…) også vil respektere andres «nei». Kan vi egentlig lære ungene noe viktigere enn å skille mellom rett og galt?

    • Susanne Kaluza

      25/03/2013 at 12:14 Svar

      Enig!

  • jello

    25/03/2013 at 11:51 Svar

    Jeg vokste opp med foreldre som var veldig klare på dette, min mor var femminist og min far viste respekt ovenfor alle kvinner vi møtte. Så man kan hevde at jeg kom med de rette verdiene.

    Så flyttet vi til en bygd på vestlandet. Og her lærte jeg at ett nei aldri var ett nei, det var bare ett kansje som trengte mer alkohol.

    For fortsatt er det steder i Norge der man kun lærer jenter å si nei, ikke ja.

    Og det er det mange ikke tenkter på: Skal man respektere ett nei, må det være forskjell mellom ja og nei. Og før man sier det er ett bygdedyr problem: jeg ser fortsatt argumentasjon blandt foreldrene jeg omgås der man prøver å trenere seksuell debut og gjøre det til noe som skal knyttes til «kjærlighet og forhold». Og jenter er mye mer lydhøre og lydige ovenfor sine foreldre, hvilket gjør at de vil gjøre en innsats på tross av at de er breddfulle av hormoner som har ett annet mål.

    Dermed ender vi opp med nei som betyr «ja, men jeg kan ikke SI ja, for da er jeg hore/ ulydig mot foreldrene mine/ skuffer meg selv fordi jeg ikke har nok selvkontroll».

    99% av alle voldtekter mellom bekjente kommer fra denne krysskommuniskasjonen mellom forventninger og konsekvenser pluss effekten knyttet til dårlig dømmekraft basert på alkohol.

    Den viktigste lærdommen vi kan gi jenter, er selvtillit til å ta kontroll over egen seksualitet og si ja. De får også respekt for sitt nei.

    Resltatet for meg? Jeg fikk avsmak for miljøet i bygda og fant en kjærest ett helt annet sted, en som likte å si ja.

    Jeg kan også stolt si at begge mine sønner har funnet kjærester som har vært klare og tydelige, noe som har forsterket deres gode holdninger. Og sånn går verden framover, ett slektsledd om gangen.

    • Susanne Kaluza

      25/03/2013 at 12:15 Svar

      Takk for at du deler din erfaring og din innfallsvinkel. Jeg er helt enig med deg i at vi må lære døtrene vår at sex ikke er skamfult og at det er greit å ha lyst på sex. Kvinnelig seksualitet er fortsatt skambelagt desverre, og kanskje er det som du sier en del av problemet?

  • Mamma

    25/03/2013 at 12:00 Svar

    Jeg er mer opptatt av at mine sønner skal lære at andre må respektere dem/deres kropp/deres grenser osv., jeg ser ikke på mine gutter som potensielle voltektsmenn, jeg ser på dem som barn som må beskyttes mot andre/verden. Jeg ser ikke på det som mitt ansvar å «hindre» mine barn fra å bli voltektsmenn, de er uskyldige barn og skal lære å beskytte seg selv fremfor alt annet. De kan bli like mye offer for voldtekt som jenter, særlig når de er barn. Jeg antar at hvis de blir oppdratt på en ordentlig måte så vil de ikke bli voltektsmenn. Min mor og min svigermor har aldri snakket med sine sønner om «hvordan behandle kvinner». De har bare lært gjennom oppdragelsen hvordan de skal behandle andre mennesker uavhengig av kjønn. Min mann og min bror har aldri vært i nærheten av å begå overgrep mot jenter (eller gutter – mtp vold/slåsskamp osv.). Så nei, jeg skal ikke snakke med mine sønner om «hvordan behandle kvinner» spesielt. Jeg skal lære dem at andre må behandle dem pent, og at deres kjærester må behandle dem med respekt, og selvsagt omvendt. Min jobb som mor er å beskytte mine barn mot verdenen, uavhengig av kjønn. Mine sønner skal ikke bli sett på som potensielle voldtektsmenn av meg bare fordi de er gutter. De skal få god folkeskikk gjennom oppdragelsen (kjærlighet og respekt i hjemmet).

    • Susanne Kaluza

      25/03/2013 at 12:08 Svar

      Som jeg skriver føler jeg meg, som deg, ganske trygg på at sønnen min får gode nok verdier med seg hjemmefra til at han ikke vil havne i faresonen for å bli voldtektsforbryter. Men, som innlegget handler om, er det langt større sannsynighet for at barna våre vil havne i stuasjoner/ være på fester der de ser ANDRE behandle jenter (noen gange rogså gutter) dårlig og med en seksuell overtone.

      Hvordan skal vi lære barna å takle slike situasjoner?

      Din mor og svigermor slapp kanskje å tenke på at sønnene var på fester der bilder av avkledde jenter ble delt på Instagram.

      Som Steubenville-saken viser: Ungdommene skjønte ikke en gang at de var vitne til noe ulovelig. De hadde ikke en gang tenkt på at dette ikke var lov.

      Hvordan skal vi oppdra våre unger til å gripe inn om de kommer ut for noe sånt på fest?

      • Mamma

        25/03/2013 at 13:58 Svar

        Selv om ting ikke ble delt på Instagram i «vår» tid, så skjedde slikt ofte allikevel. Det er viktig at både gutter og jenter får beskjed om hva som er greit å ikke greit, ikke bare guttene. Jeg tenker at det er viktig å ta opp det som kommer opp i media, på generelt grunnlag, slik at alle, både gutter og jenter kan diskutere det uten at noen får følelsen av at mor ikke stoler på deres vurderingsevne. Det er like så viktig at jenter får denne samtalen, de er nok like mye tause vitner til overgrep i fylla på fest som gutter er. Jeg blir bare irritert når alle skal være opptatt av å innføre tiltak for å gjøre guttene «snille» mens jentene bare er «født snille» og ikke trenger spesiell oppmerksomhet ift hvordan de skal oppføre seg mot andre (med konsekvens at de noen ganger blir usympatiske og utspekulerte i stedenfor).

        • Susanne Kaluza

          25/03/2013 at 14:02 Svar

          HELT enig. Dette dreier seg absolutt ikke om at jenter er født snillere enn gutter, men at det i all hovedsak er gutter og deres kamerater som faktisk forgriper seg på venninner på fest. Dermed er det ekstra viktig å oppdra guttene våre både til å repsektere andres grenser, og å vite hva de skal gjøre hvis de ser kompisene sine gjøre noe sånt.

          • Ida

            28/03/2013 at 14:22

            Jeg tror ikke at jenter eller gutter er født noe som helst, men jeg mener at man ofte blir sosialisert i bestemte retninger. Flere studier har vist at selv lærere som tror de behandler jenter og gutter likt, både snakker til og irettesetter dem på ulike måter, og for forskjellige ting. Feks får gutter ofte beskjed om å ikke gjøre ting (slutt med det der), mens jenter oftere får beskjed om hva de skal gjøre (legg den der, gå dit). I tillegg lærer man både i barnehagen og på barneskolen at hvis gutter slår jenter er det fordi de er forelska, så det trenger ikke ha noen konsekvenser. Mange barn vokser også opp med vold i hjemmet, hvor mannen ofte er den som slår, og kvinnen ofte er den som blir slått. Dette påvirker selvfølgelig barna, selv om det kan være på flere forskjellige måter. Måten menn og kvinner blir framstilt i tv-serier og på film har også mye å si. I tillegg er det en seksuell dobbeltmoral som sier at gutter er kulere jo flere de har ligget med, mens jenter letter kan bli sett på som ‘løs’. Dette er bare noen få eksempler på hvordan gutter og jenter blir fortalt fra samfunnet at de er forskjellige, helt fra barnehagealder, og det gjør også at selv om de ikke er født sånn, har gutter i noen tilfeller andre tendenser enn det jenter har.

            Når det er sagt, lever vi i et samfunn som er mye mer likt enn de aller fleste andre i verden, og noen av tingene jeg nevnte, som feks dobbeltmoralen, kan synes å vaskes ut, og vi ser ofte at kvinner og menn blir mer like og oppfører seg mer likt. Derfor er det nok likevel sant det du sier om at det er viktig å lære barna sine hva respekt er, hvordan man respekterer andre og seg selv, men som susanne sier, hva man skal gjøre hvis man er vitne til noe som ikke er greit. For når man er i en situasjon man aldri har vært i før er det ikke lett å vite hva man skal gjøre, og da er det lurt å ha noen gode råd fra en foresatt som bryr seg i bakhodet.

  • Joanna

    25/03/2013 at 13:47 Svar

    Jeg skrev egentlig et lenger svar som ble slettet, men heldigvis ser jeg at Jello nevner noe som vi faktisk også bør tenke litt på og snakke litt om, nemlig alkoholbruk. I videoklippet som Susanne la ut hører vi en av de dømte guttene si at han selvfølgelig ville stoppet en voldtekt som var i ferd med å skje under normale omstendigheter, men her var alle fulle, og ingen TENKTE. Tør vi som foreldre være tydelige eksempler på edruelighet – også på fest? Er vi villige til å være tydelige på at grunnen til at drikking ikke er lurt ikke handler så mye om fylla (som kan være ille nok), men at dømmekraften og de gode verdiene og den gode oppdragelsen ‘plutselig’ ikke har så mye effekt når man har drukket? Tør vi, og vil vi la være å bagatellisere våre egne og andres ‘ungdommelige’ feil og fyllekuler? Og dette gjelder selvsagt både jentene og guttene. Jeg tror ingen foreldre tror at deres barn kan bli overgripere, og jeg tror ikke vi skal gå rundt og frykte det heller, men jeg tror vi skal være bevisste hvilken påvirkningskraft vi kan og bør ha i positiv retning, og ikke bare abdisere. Steubenville saken handler dessuten vel så mye om et helt lokalsamfunn (ikke bare ungdommer) som lukket øynene og prøvde å dekke over det som hadde skjedd. Trenere, foreldre, lokalpolitikere… Nettopp det å nekte å tro at ens egne barn kan være i stand til å gjøre slikt gjør det enda vanskeligere å komme til livs.

  • marianne

    25/03/2013 at 13:55 Svar

    Det er også viktig at vi som foreldre og samfunnet generelt erkjenner at den siden av personen vi ser og kjenner er den fulle sannhet. I Steubenvillesaken hørte man argumentasjon om at en gutt som er fra en ‘god familie’ med toppkarakterer og som er kaptein på fotballaget selvfølgelig aldri kunne gjort noe slikt. Vi husker vel alle minst en vi gikk på skole med som var en engel i forhold til foreldre og lærere men kunne være fæl i andre sammenhenger. Vi må tørre å ha en åpen diskusjon hvis andre foreldre eller barn hevder at vår sønn eller datter eller deres venner har plaget noen og ta det seriøst, uavhengig av hvor ‘perfekt’ alt kan virke fra vår egen erfaring

    • marianne

      25/03/2013 at 13:57 Svar

      IKKE er den fulle sannhet skulle det være i første setning….gikk litt raskt

  • narsissist

    25/03/2013 at 16:37 Svar

    Det vi ser er nok resultatet av gutter som vokser opp uten mannlige forbilder(les: pappa). Don-Juan Syndrom som det også kalles. Gutta lærer ikke å behandle jenter riktig.

  • good guy

    26/03/2013 at 03:55 Svar

    Kanskje en tanke å lære opp jentene også? Jenter går for dårlige shady typer og de snille gutta som behandler jentene med respekt blir sittende igjen som venner av grinende jenter.
    Kanskje en ide å prøve å få jenter til å velge riktig gutter/verdier også? Livet er ikke alltid rettferdig. Snille gutter får ikke det de fortjener, mens jenter som velger feil omgangskrets/partnere også får problemer. Hadde det ikke vært ålreit om vi hadde en kampanje for jentene også så de kan være med på å ta ansvar for denne saken?

    Jeg personlig tror at jenter burde fått mer kursing i hvordan de skal behandle gutter jeg, eller hvor høyt de skal respektere seg selv og sin egen kropp. For slik jeg ser det er det de «slemme» guttas verden fordi jentene liker dem, og snille gutta tar over i 30åra da de har fått hele livet i orden. Det er på dette tidspunktet at de som var jentene har blitt alenemødre og bad boyen de aldri så igjen jobber fortsatt på samme lageret, men har tatt flere tattoveringer og forsøker seg fortsatt på småripsa.
    Gleder meg til den dagen kvinnen tør å peke andre plasser enn ut fra sin eget univers for å finne svaret.
    Eller er alt til syvende og sist selvsagt opp til mannen?

  • Mann

    26/03/2013 at 05:38 Svar

    Good guy har ett godt poeng synes jeg, men dessverre er det slik at jenter går for Alfahannen,dvs den sterkeste ovs.. De burde da få vite ved ett passende tidspunkt at attraksjon fungerer sånn og sånn,- og at det ikke alltid er lurt å la hormonene og underbevisst instinkt styre. Da kan de ende opp i ett forhold der de blir behandla stygt.
    En annen ting som ikke blir nevnt er at jenter også er i stand til å voldta gjevnaldrende gutter/menn. Dette vil ekstremfeministene benekte,- men vi menn har følelser vi og!

  • Ida

    28/03/2013 at 14:06 Svar

    Hei, siden sønnen din er såpass ung minnet det meg på noe jeg leste for ikke så lenge siden. En mor som skrev et blogginnlegg om at datteren hadde kommet hjem lei seg fordi en gutt hadde slått henne, og da hun tok det opp med skolen fikk hun bare beskjed om at gutten sikkert syntes jenta var søt. Dette er jo i utgangspunktet noe de færreste tenker over, fordi det var det de sa da vi vokste opp også, men man kan jo også stille seg noen av de samme spørsmålene som denne moren stilte seg. Hvorfor forteller vi jentene våre gjennom mesteparten av oppveksten at de må finne seg i det når gutter er voldelige mot dem, og at de tilogmed burde ta det som et kompliment, og så forventer at når de kommer i tenårene eller er voksne, så skal de automatisk vite hvordan de skal takle vold fra kjærester eller ektemenn? Og hvorfor forteller vi små gutter at det er søtt når de slår jenter, mens når de er kommet i puberteten er det plutselig ikke greit lenger? De fleste kommer jo til et tidspunkt hvor de skjønner hva som er rett og galt, kanskje basert på råd fra foreldre eller lignende, men det er fortsatt alt for høye tall (og mørketall) på vold i hjemmet, voldtekter osv.

    En ting man som barnehageforelder kan gjøre, er å snakke med barnet sitt om at det ikke er greit å slå eller bli slått, og å snakke med barnehagen og si at du ikke vil at ditt barn skal lære at det er greit for gutter å slå jenter. Altså hvis du har en datter, si at du ikke vil høre at datteren din fikk beskjed om å ta det som et kompliment, og hvis du har en sønn, si at du syns det er viktig at han allerede lærer hva som er rett og galt, og at hvis han slår noen så skal han få klar beskjed om at det ikke er greit, -uansett om det var en jente eller gutt han slo.

  • […] Hun har også laget en huskeliste, – og denne kortversjonen er fra Susanne sin blogg: […]

Post a Comment