Ukas helgetips: Tegneshow med Øisteins blyant

Kjenner du noen som er fan av Øisteins blyant på barne TV? I så fall er det bare å glede seg! Denne lørdagen kommer nemlig Øistein selv til Munch-museet for å holde tegneshow!

Mammas fortid på Il Drammen BUL har gjort dypt inntrykk.

Her skal sjefen lære barna å tegne Munch på en ny og litt annerledes måte. Med den klassiske krusedullteknikken vil han lære barna fem ulike måter å tegne Skrik på, pluss dele en hel masse tegnetriks!

Tegneshowet begynner kl. 13 – og her lønner det seg nok å møte opp i god tid før for å sikre seg en billett (museet åpner 12). Showet koster 50 kroner per barn og varer i 45 minutter. Etterpå kan barna få en autograf av Øistein, og har de med seg en av favoritt-tegningene sine kan de få nettopp den signert!

Liker barna dine Øisteins blyant? Har du vært på show med ham før, og hva synes du? Og vet du om noe annet moro som skjer denne helgen?

Vil du lære å tegne av Øistein?

 

0

Hva burde et barn oppleve i løpet av livet?

Foreldrene til Quinn LInzer ønsker å gi datteren et så opplevelsesrikt og fullverdig liv som mulig.

Hvis du visste at du bare hadde noen måneder igjen å leve, hva ville du forsøkt å oppleve da?
Dette spørsmålet ble enda mer påtrengende for foreldrene til 9 måneder gamle Quinn, som lider av Niemann-Pick syndrom, Type A, en sjelden sykdom som fører til en stadig økende hjerneskade, med liten sjanse til å overleve lenger enn ettårsdagen.

Da foreldrene fikk diagnosen var datteren 3 måneder gammel. Legene kunne ikke gjøre noe, og ga dem bare beskjed om å gå hjem og gi barnet all kjærlighet de kunne.

For at Quinn skulle få mest mulig ut av det korte livet sitt bestemte foreldrene seg for å lage en liste over ting alle burde oppleve i løpet av livet. (En klassisk Bucket List, ala Jack Nicholsen. Hjertevarm og fin film forresten)!

Listen la de ut på bloggen deres Linzer: Party of Five, der interesserte kan følge Quinns eventyr.

Her er utdrag fra lista deres:

  • Alle burde få leke med en hundevalp.
  • Alle barn burde fått sitte på fanget til nissen.
  • Alle burde ha fått sett en soloppgang.
  • Alle burde ha stemt ved valg.
  • Alle jenter burde ha fått hatt på seg en brudekjole (moren fikk laget en kopi av sin egen brudekjole, fra sin egen brudekjole som datteren hadde på seg på en navnefest)
  • Alle burde få vært med på en fotballkamp.
  • Alle jenter burde ha fått danset med pappaen sin.
  • Alle burde fått sett stjernene.
  • Alle jenter burde ha fått tatt hull i ørene sine
  • Alle burde fått dyppet tærne sine i sjøen
  • Alle burde ha fått svømt med delfiner.
  • Alle barn burde fått leke i snøen.
  • Alle barn burde fått hoppet i en sølepytt.
  • Alle burde fått beundre kunsten på The Met.
  • Alle burde ha fått føle vinden i ansiktet på toppen av Empire State Building.
  • Alle burde fått ridd på en hest.
  • Alle jenter burde fått hatt en manikyr og en pedikyr.
  • Alle barn burde fått sittet på en huske og sklidd på en sklie.
  • Alle barn burde fått hoppet i en haug med løv.
  • Alle burde fått oppleve å elske og bli elsket, så mye som mulig, hver eneste dag.

Hva synes du om denne lista? Min liste ville nok sett annerledes ut. (Gjett hva jeg ville strøket først..) Lista til Quinn er selvsagt preget av den kulturelle bakgrunnen til hennes familie. Selv ville jeg lagt til ting jeg husker som fine i min barndom og som jeg tror en baby ville hatt glede av der og da som:

  • Alle barn burde fått sett en marihøne fly fra fingeren.
  • Alle barn burde fått plukke markjordbær fra hagen.
  • Alle barn burde fått vært med å bake pepperkaker (og spise deigen!)
  • Alle barn burde fått tegne en tegning og gi til en de er glad i.

Hva synes du om ideen til familien Linzer?  Hva ville vært med på din liste?

Alle burde ha fått sett en solnedgang. Alle burde ha fått dyppet tærne i havet.


0

Hvordan arrangere en bra guttebursdag?

Før noen får fingrene i krøll over tastaturet for å kommentere tittelen min her. Jeg mener ikke at det nødvendigvis er noen massiv forskjell på hva jenter og gutter intuitivt liker.  Jeg tror ikke gutter er født til å like blått og jenter født til å hate svart. Jeg tror ikke gutter har en biologisk trang til å foretrekker Spiderman foran en munnløs katt.

Men faktum er at når barna når den alderen at det er naturlig å invitere venner hjem på bursdag -sånn tre, fire år- har den kulturelle påvirkningen fra barnehage, samfunn og venner forlengst slått inn. Det er Lynet McQueen og Rorri Racerbil til guttene og (argh) Disney Prinsessene og Barbie for jentene. Jeg tar gjerne kjønnskampen 364 dager ellers i året, men på selveste bursdagen? Da følger jeg bursdagsbarnets ønsker.

Etter tre år som guttemamma og seks år som jentemamma ser jeg ingen stor forskjell på hva sønnen min og datteren min liker å leke med. Mammadamen har to gutter og skrev i forrige uke et innlegg der hun argumenterte for at det var mer slitsomt å være guttemamma. Jeg er uenig.

På det individuelle plan er forskjellene større innad: vi kjenner alle utadvendte, aktive jenter og rolige, sjenerte gutter. Siden jenta vår er eldst ble lillebror født inn i et hus proppfullt av babydukker, Aqua Beads, perler, My Little Pony, dukkehus, Sylvanian Families, puslespill, Logolino og andre «rolige» leker. Kanskje har det noe å si? (I tillegg har jeg som god feminist selvsagt også sørget for aktive leker til vesla som sklie innendørs, turnringer i døra inn til barnerommet, pluss fotballmål og basketkurv i hagen).

Eller kanskje er det oss foreldre, som i større grad setter oss ned og drar i gang dukkeleker og rollespill med jentebarna som gjør at forskjellene oppleves som så store?

Uansett: Den største forskjellen jeg har merket på å ha en gutt og en jente handler om motorisk styrke. For lillebror er utvilsomt mer enn dobbelt så sterk som storesøster var da hun nærmet seg tre. Allerede som halvannetåring gikk han att og fram de 7-8 minuttene (15 når barna går..) til barnehagen selv. Datteren min var to og et halvt gikk hun fortsatt bare halvveis før hun var sliiiiiiiten.

Så, vi har slått fast at jeg ikke forsøker å putte noen i bås her, men faktum forblir at sønnen min sin 3-årsdag nærmer seg og at det blir min første ordentlige bursdagsfest som «guttemamma». Jeg vil derfor gjerne ha noen tips fra erfarne fjellfolk. Hva har funket for dere? Har du tips til noen morsomme leker eller knep som gjør at dagen glir lettere?

Sleipe triks fra en mor som har vært ute (eventuelt oppe) en vinternatt før.

I boka «Mors lille Sleipe -Overlevelestps for hverdagsheltinnen» deler tobarnsmor og kjemiingeniør Nina Evje masse gode triks og knep for småbarnstilværelsen. Blant annet sine beste tips for en god «guttebursdag»:

«Første prioritet er å få bevege seg. Mat er ikke viktig, i hvertfall ikke hvis det medfører at man må sitte stille. Kutt ut duk og serveitter. Kutt gjerne ut bord og stoler også. Det som skal fortæres, bør kunne spises i farta. Ballonger er bare til for å smelles, så hvis du (eller noen av gjestene) er skuddredde bør du kutte ut dem også. Blomster er for pyser (og for mammaer), men konkurranser er kult.

Ballonger. Bare hvis du og samtlige av gjestene er fan av brå lyder og høye smell.

Tenk alternativt. Hvis du har sommerbarn, er du heldig, vinterbursdager er litt mer krevende. Ta guttevalpene med på tur til et nærliggende skogholt, fyr opp engangsgriller og be dem prøve å finne noe som kan grilles. Sørg for at det finnes eksemplarer av det sjeldne pølse-pakke-treet i området». Brusbusker og ketsjupstubber bør også utplasseres. De voksne griller og barna løper, en arbeidsdeling alle er fornøyd med. Skattejakt i form av ei hinderløype resulterer i ei kasse med boller og sjokolademuffins.
Ved å følge denne metoden vil forbruket av plaster muligens bli forhøyet, men behovet for krisepsykiatri er kraftig redusert, det samme gjelder kostnadene til resuarering av heimen.

Det er mange andre muligheter. Hvis det skorter på egen oppfinnsomhet så bare spør barna: Akebakkebursdag, lekeplassbursdag, parkbursdag.. Det beste av alt er at etterpå samler du restene av selskapet i en søppelsekk og går hjem til et ryddig hus.»

Hva synes du om disse tipsene? Har du forsøkt utebursdag før? Og har du noen erfaring med guttebursdager vrs jentebursdager? Er det samme stategi som gjelder eller er det noen knep jeg bør vite om før jeg skrider til verks?

0

Trenger vi flere kveldsåpne barnehager?

Hva synes du om kveldsåpne barnehager? Spørsmålet er igjen aktuelt etter at Bærum kommune nylig vedtok å starte et toårig prøveprosjekt der en barnehage i kommunen skal være åpen fram til klokka 22.30. 

I utgangspunktet er jeg skeptisk. Hvordan skal hverdagen se ut for de barna som skal være i barnehagen til halv elleve på kvelden? En gjennomsnitlig toåring legger seg i 19-tida. Det blir med andre ord de barnehageansatte som får pusse tenner, lese nattabok og være sammen med den lille når den sovner. Så skal barnet vekkes(?), kles på uteklær, settes i en kald bil eller vogn og kjøres hjem fra barnehagen midt på natta. Jeg skjønner at dette kan være praktisk for foreldre, men hvor sunt er det for de små?

Hvem skal legge barna våre?

Og hvorfor er egentlig 22.30 satt som stengetid? Hvorfor ikke døgnåpen barnehage? Når barna først har lagt seg ett sted må det optimale være å få bli i senga de har sovnet i til neste morgen? Meningen er å ta hensyn til turnusarbeidende, men natt-turnus er jo også en realitet. Hvorfor ikke ta hensyn til også denne gruppen foreldre?

I Oslo har det eksistert enkelte kveldsåpne barnehager i årevis, men her har det vært et poeng at barna skal sovne hjemme hos seg selv. Rodeløkka barnehage har i ti år hatt kveldsåpent, men kun til 20.15. 

Skal kveldsstell skje i barnehagen?

VIFO Gardermoen Park barnehage har imidlertid dratt strikken enda lenger. Her er åpningstidene fra 5 til 23.00.

Jeg ser selvsagt nytten med en slik barnehage. For det er ikke alle som er så heldige å ha en arbeidsdag som passer inn i barnehagens ordinære åpningstid, som har besteforeldre i nærheten eller kort pendlervei til jobben. Nå snakker vi slett ikke bare om foreldre som setter karrieren foran barna. Hvis vi vil ha flere sykepleiere, leger, brannmenn og politifolk til å ta på seg byrden det er å jobbe kveld og natt må vi  ta inn over oss at dette fører til et vanskeligere familieliv. Ønsker vi at noen skal våke over bestemor på sykehjemmet på natta må vel samfunnet også sørge for at barna til sykepleieren blir tatt godt vare på mens mor eller far jobber? Alternativet er at de slutter i jobben, søker seg over til kontorjobber eller blir nødt til å plassere barna hos et lappeteppe av tilfeldige barnevakter i turnusukene for å få hverdagen til å gå rundt.

Er dette et godt tilbud for barna det gjelder?

Fortjener barn å våkne samme sted som de sovner?

I Bærum skal plassene på den døgnåpne barnehagen deles ut etter søknader, der enslige forsørgere med turnusarbeid, kveldsvakter eller ubekvem arbeidstid prioriteres. Tilbudet skal koste det samme som en ordinær barnehageplass, og barna kan maksimalt være 9,5 timer i barnehagen hver dag. (Er det forresten passe? Eller litt for lenge?)

Samtidig kan flere kveldsåpne barnehager legge et ytterligere press på småbarnsforeldre om å jobbe kveld og natt. Det er vanskelig å si nei til turnus når sjefen vet at barna  kan plasseres i en kveldsåpen barnehage. Så hvem er det som egentlig tjenes mest på langtidsåpne barnehager? Er det barna, foreldrene eller næringslivet? I dag er «jeg må rekke å hente i barnehagen» en akseptert grunn til å forlate jobben i minnelig tid. Spørsmålet blir: Ønsker vi at det skal være det i fremtiden og?

Hva synes du? Trenger vi flere kveldsåpne eller døgnåpne barnehager? Burde tilbudet være åpent for alle eller kun eneforeldre eller folk i turnus? Er 9,5 time ok makstid? Tror du dette er bra for barna? Og ville du benyttet deg av tilbudet om du kunne?

25

Ukas helgetips: Slanger, øgler og kravlende kryp

Synes du slanger, øgler og edderkopper er morsomme dyr? Ikke? Samme her. Kjenner jeg får helt grøsninger nedover ryggen av stikkende tunger, plirende øyne og hårete ben. Urgrrghh! Barna mine elsker imidlertid amfibier og insekter med en skrekkblandet fryd. Jeg tror de synes det er fascinerende at slanger, krokodiller, hårete edderkopper og andre ekle krek faktisk finnes i virkeligheten, i motsetning til hekser, troll, drager og spøkelser. Ordentlig monstre, liksom!

(Og her vil sikkert norsk herpetologisk forening understreke at slanger slett ikke er monstre, men bare følger instinktene sine om de forsøker å kvele meg i hjel. Jeje.)

Denne scenen i Jungelboka ga meg mareritt i årevis fremover. Prøver fortsatt å hoppe over disse sidene i boka.

Midt i Oslo sentrum finner du en ørliten dyrehage, som skapt for barnas fascinasjon for alt som kravler og kryper dyr. Oslo reptilpark harknallgule og blå frosker, en boa constrictor og masse andre tjukke og tynne slanger, skilpadder, øgler, papegøyer, iguaner, silkeapene Thomas og Harald, ekte tarantella edderkopper med hårete ben og med en slags krokodille. Reptilparken ligger i St. Olavsgate 2 og er derfor perfekt å kombinere med en tur innom bibliotek etterpå. Eventuelt før eller etter Bok og Bolle-lørdagen hos Cappelen Damm i Akersgata. Nå på lørdag er det Flu Hartberg som tegner, forteller, spiller, synger og leser fra den nye boka si Fjols klokka 13.

Reptilparken er oppe fra 10 til 18 tirsdag-søndag og inngangsbillettene koster 100 kroner for voksne og 70 for pensjonister og barn.

Ha en kravlende fin helg!

Brutus er strengt tatt en kaiman, men barna mine insisterer på at dette heter krokodille.Foto: Oslo Reptilpark

0