Lure shoppingkupp på leker på nett

-Hva? Skal barna i bursdag på i morgen?! Hvorfor har jeg ikke fått med meg.. -aha! er det kanskje det den invitasjonen som henger på kjøleskapet godt dekket av barnetegninger, handlelister og strømregninger forsøker å fortelle meg?!

Tenk fort. Rekker jeg haste ned på Oslo City før de stenger for kvelden? Eller må den stolte treåring få en gave som lar seg kjøpe på -Shell-stasjonen eller Deli De Luca? Kanskje ønsker hun seg en bilvask? Eller nye sokker fra Pierre Robert?

Med to barn i barnehage er det ikke til å komme bortfra at det blir mye barnebursdager i helgene. Med rundt tjue barn på den ene avdeling og tjue på den andre kan vi teoretisk sett feire bursdager hver helg i 40 uker. Sleng på kusiner, fettere og venners barn og behovet for å ha forhåndskjøpte bursdaggaver liggende i huset blir åpenbart.

Selv liker jeg å handle inn ekstra-gaver når jeg er på ferie og finner noe fint og ikke så dyrt til mine egne barn.
Slager i år har vært magiske tusjer jeg kjøpte fem bunker av da jeg var på Hamleys før jul. (Fra Hamleys koster det nemlig absurde 400 kroner å shippe til Norge, men jeg har hørt de åpner sin første butikk i Norge til sommeren. Hurra!)

Ellers er jeg fan av å kjøpe små, populære leker på nettet. For lette ting kommer sjelden portoen på over 30 kroner og lekene koster gjerne så lite at det er enkelt å holde seg under 200 kroners grensa slik at pakken unngår toll. Sist, men ikke minst, er det ofte halv pris på merkeleker sammenliknet med i Norge.

Kjøper jeg til egne barn handler jeg både brukt og nytt, men skal det være bursdaggaver til andre krysser jeg av for «new».

Var det noen flere enn meg som lekte med disse i barndommen?

Her er noen kupp jeg har gjort i det siste:

  • Sylvanian Families: Kalles Calico Critters i noen land, så kan være nyttig å søke på begge navnene. Barna har lenge moret seg med å leke med min gamle kaninfamilie når de har vært hos mormor og Opa, og nå har de begynt å ønske seg ting til disse dyrene selv.

Hohoho. Min gode, gamle My First Barbie har fått ny vårgarderobe!

Til og med havfrueprinsessen Ariel fikk seg ny Mad Men inspirert styling!

    • Lego friends:Dette er blitt sjukt populært blant førskole og skolebarn. Desverre er det så populært at det før jul var utsolgt i butikkene. Da kommer Ebay atter til unnsetning!

      Først bygge..

      Her finnes det både enkelt sett, en bunke rimelige sett («lots»), hauger med legoklosser og -veldig populært her hjemme- sett med masse forskjellige Lego Friends figurer i en pakke.

..så leke!

Hva pleier du å gi bort i bursdagsgave? Har du noe system for gavekjøp? Og har du forsøkt å kjøpe leker på nettet? Var du fornøyd?

Alt hva folk får seg til å lage!

0

Jenter må lene seg mer frem

Med Julie Lødrup, Kristin Clemet og Heidi Nordby Lunde på Jentekonferansen, -om kvinner, gründerliv og ledelse.

For en stund siden deltok jeg i panelet på en spennende debatt om kvinners valgmuligheter som gründere, sammen Kristin Clemet, Heidi Nordby Lunde og  Julie Lødrup i Manifest Analyse. Der tipset jeg blant annet tilhørerne -som var unge engasjerte politikerspirer- om boka «Lean In» av Sheryl Sandberg. Har du hørt om henne?

Sheryl Sandberg er Mark Zuckerbergs nestkommanderende i Facebook og den første kvinnen med styreplass gigantselskapet. I 2012 kåret Time Magazine henne til en av verdens mest mektige personer. Sheryl er 43 år og mor til to barn. Nå har hun altså skrevet den bestselgende boka «Lean In» som handler om hva som hindrer flere kvinner fra å få en lederjobb.

For det er ingen tvil om at det er få kvinner som Sheryl. 96 prosent av amerikas 500 største selskaper, rangert av bladet Fortune, er ledet av menn. 83 prosent av styremedlemmene er menn. Dette til tross for at kvinner har vært i flertall blant universitetsstudentene de siste tre ti årene. Noe stopper altså opp. I Norge er 21 prosent av professorer kvinner. 

Kan det være at kvinner velger å ha en lavere jobb? For 10 år siden hadde New York Times en stor artikkel kalt «The Opt Out-Revolution» som handlet om hvordan kvinner med god utdannelse valgte å bli hjemmeværende. Bakgrunnen var at bare 38 prosent av de kvinnelige avgangselevene ved Harvard var i full jobb ti og tjue år etterpå. Var det en trend at kvinner «opted out» av karrieren? I dag gjør forfatteren av artikkelen retrett:

«I retrospekt ser jeg at jeg tok feil når jeg skrev «The Opt Out Revolution» Jeg blandet sammen det å bli trukket mot hjemmet, mot det å bli skjøvet ut av arbeidslivet», skriver hun på Huffington Post.

«Den perfekte mor er fortsatt en som er tilstedeværende for barna sine. Mens den perfekte arbeider er en som er tilstedeværende på jobben.»

Sheryl er mamma til to barn og argumenterer i boka også for at menn må «lene seg mer inn» i familierollen.

Essensen? Alle valg tas i en kontekst. Vi kvinner føler vi står fritt til å «velge» den løsingen som er best for oss og familien vår. Men vi er begrenset til av velge mellom de reelle alternativene foran oss. Bare en spennende og givende jobb som lar seg kombinere med å ha et liv utenom har en sjanse når de store valgene for familien skal tas.

Og det er her Sheryl Sandberg mener at kvinner må være mer aktive selv. Vi må «lene oss mer fram». I boka si argumenterer hun for at det kvinner selv kan gjøre -her og nå- er å fjerne alle de mentale sperrene som hindrer oss fra å ta et nytt og spennende skritt fremover på jobben. Hun skriver at kvinner sjelden tar ett valg om å nedprioritere jobben. Det er heller alle de små valgene som tas underveis:

En jurist velger kanskje en jobb i staten fremfor i et fremadstormende selskap fordi hun tenker det der vil bli vanskelig å kombinere jobb og familieliv.  En lærer sier kanskje nei til å ta på seg ansvar for et nytt pedagogisk utviklingsprosjekt på skolen. En selger dropper kanskje å søke på den ledige lederjobben fordi hun ikke er helt sikker på om hun er kvalifisert.

Mange har kritisert Sheryl for at hennes råd har lite relevans for andre kvinner fordi hun selv er så rik og vellykket som Mark Zuckerbergs nestkommanderende i Facebook. Gloria Steinem påpeker at det bare er for en kvinne det å ha lykkes med noe gjøre deg mindre relevant for å gi andre råd om samme tema..

Sheryl har allerede fått kritikk for at hun tilsynelatende lemper ansvaret for kvinners fravær i lederjobber over på dem selv, og ber oss oppføre oss mer som menn.

Sandberg sier dette ikke er poenget hennes, og får støtte av feministdronning Gloria Steinem.

» Alle grupper av mennesker som har blitt fortalt at de er tiltenkt en begrenset rolle internaliserer den rollen. Vi må både slåss mot de strukturelle begrensningene og mot dem i hodet vårt», sier Steinem til nyhetsmagasinet Time.

Et eksempel Sheryl kommer tilbake til i boka: Jenter som tar ansvar blir fort kalt «sjefete», men hvor ofte hører du det bli brukt negativt om en gutt? Oppdrar vi jentebarna våre til å legge mer bånd på seg selv?

I 2003 gjorde Colombia Business School et eksperiment. De ba studentene vurdere et forretningscase ved navn Heidi Rozen, som gjorde suksess i finansmiljøet ved å bruke sin utadvendte personlighet og utstrakte personlige og profesjonelle kontaktnett, som inkluderte noen av de mektigste topplederne på feltet. Hva synes du om Heidi? Og hva ville du synes om navnet ble byttet ut med Howard?

I eksperimentet fikk halvparten av studentene Heidis historie, resten Howards. De vurderte begge som like kompetente, men Heidi ble sett på som selvsentrert og «ikke en type menneske du har lyst til å jobbe for eller med.»

Sheryl har laget en nettside der hun blant annet deler inspirerende historier fra kvinner, alt fra frisører til toppledere. Hun sier målet er at vi ikke vil ha «kvinnelige ledere» i fremtiden. Bare ledere.

Hvordan ville du vurdert «Heidi» og «Howard»? Tror du kvinner har større mentale sperrer enn menn mot å ta en jobb med større ansvar? Hva tror du kan gjøres for å lokke flere kvinner til å si ja til flere utfordringer på jobben? Og synes du det er et mål i det hele tatt?

PS: Under ser du en tale Sheryl holdt for avgangselever ved Barnard College i 2011. Klippet er sett over 140 000 ganger så langt. Det er litt langt (19 minutter), men veldig underholdende og inspirerende. Anbefales!

0

Ukas helgetips: Dans i skogen

Til helgen kan barna oppleve en spennende, undrende og morsom danseforestilling på Sagene Samfunnshus. Forestillingen er laget av Beret Stølen, som er utdannet danser og dansepedagog, og har jobbet mye med dans og barn, gjennom i barnehage og undervisning.

Beret Stølen underholder barna på Sagene Samfunnshus på lørdag.

Dette er første gang Beret setter opp et stykke helt alene, og denne gang har hun gjort alt sammen selv: Sydd kostymer og kulisser, mikset og konvertert lydfiler, og regissert og koreografert alle bevegelser. Resultatet ble  danseforestillingen «I skogen», hvor barna får høre, se og oppleve ulike vesener, ting og stemninger som kan finnes i en skog!

Forestillingen går tre ganger: klokka 13.00, klokka 14.00 og klokka 15.00  og varer i 20 minutter. Forestillingen passer for alle barn i barnehagealder og koster beskjedne 50 kroner. Billettsalg i samfunnshuset fra klokka 12.Skjer det noe hyggelig i ditt nærmiljø i helgen? Del det gjerne i kommentarfeltet!

0

Lag morsomme portretter med papir

De siste dagene har vi kost oss masse ute i det deilige vårværet. Barna fikk nye sparkesykler med to hjul foran på bursdagen til lillebror, og det har vært en stor slager både for 5-åringen og 3-åringen.

I tillegg har jeg lært datteren min og venninnen hennes så smått å hoppe strikk, og de har hylt av fryd når pappa tar sats på trampolina så de spretter nesten til himmels. Desverre er det meldt regn, regn og atter regn her denne helgen.

En lettvint innendørsaktivitet som har vært en slager hos oss er å lage portretter av familien.

Georgs Magiske Medisin på lydbok og konsentrert klipping av papir.

Ideen hentet jeg fra den fine bloggen til Pysselbolaget. Først klippet vi ut enkle former av det vi hadde liggende av mønstrede og fargede ark. Gavepapir går også bra. Vi klippet ut hjerter, blomster, rundinger og dråper.

Synes barna det er vanskelig å klippe kan du klippe ut hjerter eller blomster av kartong og vise hvordan de kan tegne rundt først. Eller la de brette arkene før de klipper slik at de alltid får en fin symmetrisk form.

Mamma! Du ser RAR ut!

Deretter klippet vi ut ansiktet vårt fra bilder vi hadde printet ut på A4 ark. Bildene limte vi på hvert vårt stykke papp. Et vanlig ark ville også funket bra.

Ikke rar, men annerledes!

Så var det bare å sitte og leke seg og skape nytt «hår» av papirformene. Jeg lagde mitt bilde i hommage til en av de sterkeste, vakreste og mest inspirerende damene jeg vet om, Anbjørg Sætre Håtun og hennes fantastiske turbaner!)

Deretter fant datteren min fram klistremerkene sine og så pyntet vi ekstra med sølv hjerter og gullstjerner. Til slutt rammet vi inn bildene våre med fargerik papirteip og signerte kunstverkene våre. Ble de ikke fine?

Har du noen tips til morsomme leker, inten innendørs eller ute i naturen? Del dem gjerne i kommentarfeltet!

Klare til å pryde kunstveggen på barnerommet.

 

0

Har vi for mange «foreldre-eksperter» i dag?

For en stund siden fikk jeg en mail fra Norsk faglitterær forfatterforening som inviterte meg til å sitte i en paneldebatt sammen med Frode Thuen for å snakke om ekspertveldet norske foreldre må forholde seg til i dag.

Finnes det for mange eksperter? Fører mengden av spørsmål og svar-spalter i media, foreldrebøker og helsesøstersamtaler til at foreldre blir mer opplyst eller mer forvirrret. Hvilken rolle spiller sosiale medier oppi dette? Var alt bedre før?

Fra Husmorens Leksikon utgitt på Åsmund S. Lærdals Forlag i 1947.

For å ta det siste her og nå. Det er lett å se for seg at det var så mye enklere for foreldrene og besteforeldrene våre å oppdra barn, fordi de hadde én oppdragelsesretning å forholde seg til.

Jeg er ikke sikker på om det nødvendigvis var så mye bedre. Historien gir oss nok av eksempler på ekspertråd som rangerte fra pussige og ubegrunnede til livsfarlige som «eksperter» som usikre foreldre pliktskyldigst fulgte, selv om det kanskje stred mot egen magefølelse.

Og slik ble besteforeldrene våre oppdratt..

Det mest åpenbare eksempelet er fysisk avstraffelse. Eksperter på barneoppdragelse har i generasjoner argumentert for at det å slå et barn er en finfin måte å lære dem gode verdier som -tja- å være snill mot andre på. I dag er de fleste nordmenn -og forskere-enige om at dette er skadelig, og det er selvsagt forbudt å slå også folk under 18 år.

Jupp. Alt var jammen bedre før.

I land som England og USA er det fortsatt tillatt å banke barna sine for å lære dem ikke-vold, noe som demonstrer hvordan det i barneoppdragelse er vanskelig å lene seg også på majoriteten mening. En stor undersøkelse publisert i The Times viser at 80 prosent av briter mener slag er en fornuftig del av barneoppdragelsen. Vi skal likevel ikke bli for selvtilfredse. Forbudet mot «klaps» som en del av barneoppdragelsen her hjemme kom først i 2010.

For knappe hundre år siden mente ekspertene at barn kunne oppdras med samme metode som Ivan Pavlov brukte for å trene opp hunder.

Da oldeforeldrene våre skulle oppdra barna sine var behavoiorisme på moten. Den store foreldreprofeten på den tida het John B. Watson og var tungt inspirert av eksperimentet med Pavlovs hund. (Kort fortalt ringte Pavlov med en bjelle hver gang hundene skulle få mat. Til slutt begynte hundene å sikle bare fordi de hørte bjellen. De var «trent» til å koble bjellelyd med mat. Samme prinspipp trodde ekspertene på den tidene at kunne brukes på barn.)

Foreldre på den tiden fikk derfor streng beskjed om å trene opp barna ved å belønne ønsket oppførsel og straffe uønsket. Barna skulle følge nøyaktige skjemar for mat, søvn og pottesitting.  Og ekspertene har jo alltid rett..

I stor grad gir de to feministene bak «Husmorens leksikon» fra 1947 råd som både er radikale og forut for sin tid: «Vær konsekvent. Skjenn virker oftest mot sin hensikt. Ytre former lærer barnet best ved eksempelets makt.»

Så var det 50-tallet da. Tida da norske mødre gikk hjemme og bakte kaker og lekte med barna sine i et idyllisk barne-utopia. Eller?

I Husmorens Leksikon skrevet i 1947 av Dagbladet-journalisten Gerd Benneche (forøvrig mor til min fantastiske tidligere kollega Sissel Benneche Osvold!) og Stavanger Aftenblads Ruth Thomsen er de eller så radikale forfatterne tydelige på den tidas råd. Barn skal ikke lekes med!

«Barnet må få være i fred med leken sin uten inngrepen fra den voksnes side. Det skal få gå helt opp i sin lek. Avbryt ikke leken fordi det nå passer deg å beskjeftige deg litt med barnet. Ved vanemessig å gripe forstyrrende inn kan man helt ødelegge barnets konsentrasjonsevne»

Om små babyer var forfatterne litt rundere. De kunne i blant bli hentet ut fra barnerommet utenom spisetidene for å være sammen med mor eller far.

«Barnet skal ikke skjemmes bort, men det bør når det er våkent stundevis få ligge der det er andre til stede.»

Benkamin Spocks bok «The Common Sense Book of Baby Care» ble banebrytende fordi han argumenterte for mer kos og mindre straff i barneoppdragelsen.

Internasjonalt var Doktor Spock den fremste foreldreeksperten på denne tida. Hans tanker om at foreldrene faktisk burde kose med barna sine var banebrytende. Samtidig var han klar på at alle babyer skulle sove på magen. Et råd vi i dag vet har ført til tragisk mange unødige dødsfall i krybbedød.

Drammen, 1981: Jeg aner fred og ingen fare der jeg sover på magen i egen seng på rommet mitt. Akkurat slik mamma hadde fått beskjed om fra foreldreekspertene i boka si.

Våre egne foreldre hadde også tydelige «eksperter» de skulle høre på. I tillegg til å legge oss på magen fikk de beskjed om å legge de nyfødte barna på eget rom så snart som mulig. I min mors foreldrebok «Å ha småbarn» som er skrevet av av Madeleine Katts og gitt ut i 1969 kunne hun lese:

«Hvis De har mulighet til å innrede et eget rom til babyen, så gjør det. Det er bra å venne den til å sove alene allerede fra begynnelsen. Ofte sover moren roligere da.»

Forøvrig nok et ekspert-råd vi i dag vet i verste fall fører til økt risiko for krybbedød, men som også er upraktisk for en vellykket amming.

Da jeg var gravid fikk jeg disse bøkene som mamma hadde spart på fra sine svangerskap. Stor underholdning å lese i dag!

I boka «Mamma for første gang» beskriver Gro Nylander hvordan det føltes å være en ung mor i ekspertenes vold på den tida.

» La ham skrike» sa de om den første. Han lå på eget rom! Jeg måtte holdes tilbake i sengen mens ungen skrek og skrek. Det ble omsider stille. Da lå han rød og hoven av gråt og hadde sprellet så voldsomt at hodet var komemt ned i fotenden av kurven»

Med neste sønn får Nylander råd om å kutte nattamming etter noen måneder.

» La ham skrike. Ja vel. Vi bar babykurven til den adnre enden av leiligheten der det var mest lytt. Og han skrek og skrek. Jeg satt ved kurven mens tårene site. Han var desperat. Etter en time ga jeg opp og løftet den skjelvende bylten opp til meg. Siden angret jeg alltid på den natten».

Hennes egne erfaringer som ung mor bidro til å gjøre Gro Nylander skeptisk til ekspertråd som går på tvers av foreldres egen magefølelse.

Jeg er som dere skjønner skeptisk til vedtatte sannheter og eksperter. Derfor forsøker jeg på denne bloggen alltid å spore opp gode, seriøse forskningsrapporter og troverdige rapporter for å belegge det jeg skriver om, enten det dreier seg om hull i ørene på babyer eller surrogati.

I dag sees ikke oppdragelse lenger på som én fasit som passer alle. Karin Naphaug og Midt i mellom-senteret svarer stikk motsatt om hvordan vi kan gå fram for å få barna våre til å sove, noe vi kan se på som et problem, eller som en berikelse som viser oss at det er flere veier fram til Rom.

Men blir vi mer forvirret enn godt er? Og gjør delte meninger hos mammabloggere forvirringen større eller mindre? Gjør det foreldre redde for å ta beslutninger selv? Kan nettforum som Barnimagen og Babyverden regnes som «eksperter»? Og er det bra eller dårlig? Hva kreves egentlig for at å kunne kalle seg en foreldreekspert?

Jeg gleder meg til å diskutere dette videre med Frode Thuen, pedagog Heidi Sveen og tilhørerne i NFFs lokaler  i Uranienborgveien 2 i kveld fra klokken 19.30. Kjempehyggelig om du vil bli med om du er i byen. Hvis ikke blir jeg kjempeglad for å høre dine tanker om teamet i kommentarfeltet under. Jeg vil gjerne ha flere momenter med meg inn i debatten 🙂

Hva synes du? Hva er din egen erfaring med «eksperter» når det kommer til barn og foreldreliv? Har du fått noen motstridende eller forvirrende råd fra helsestasjonen eller andre? Hvilken rolle mener du blogosfæren spiller? Blir du klokere eller mer forvirret av å lese blogger skrevet av andre foreldre? Og hvilke eksperter på oppdragelse har du mest tiltro til selv?

 

15

Har vi for mange "foreldre-eksperter" i dag?

For en stund siden fikk jeg en mail fra Norsk faglitterær forfatterforening som inviterte meg til å sitte i en paneldebatt sammen med Frode Thuen for å snakke om ekspertveldet norske foreldre må forholde seg til i dag.

Finnes det for mange eksperter? Fører mengden av spørsmål og svar-spalter i media, foreldrebøker og helsesøstersamtaler til at foreldre blir mer opplyst eller mer forvirrret. Hvilken rolle spiller sosiale medier oppi dette? Var alt bedre før?

Fra Husmorens Leksikon utgitt på Åsmund S. Lærdals Forlag i 1947.

For å ta det siste her og nå. Det er lett å se for seg at det var så mye enklere for foreldrene og besteforeldrene våre å oppdra barn, fordi de hadde én oppdragelsesretning å forholde seg til.

Jeg er ikke sikker på om det nødvendigvis var så mye bedre. Historien gir oss nok av eksempler på ekspertråd som rangerte fra pussige og ubegrunnede til livsfarlige som «eksperter» som usikre foreldre pliktskyldigst fulgte, selv om det kanskje stred mot egen magefølelse.

Og slik ble besteforeldrene våre oppdratt..

Det mest åpenbare eksempelet er fysisk avstraffelse. Eksperter på barneoppdragelse har i generasjoner argumentert for at det å slå et barn er en finfin måte å lære dem gode verdier som -tja- å være snill mot andre på. I dag er de fleste nordmenn -og forskere-enige om at dette er skadelig, og det er selvsagt forbudt å slå også folk under 18 år.

Jupp. Alt var jammen bedre før.

I land som England og USA er det fortsatt tillatt å banke barna sine for å lære dem ikke-vold, noe som demonstrer hvordan det i barneoppdragelse er vanskelig å lene seg også på majoriteten mening. En stor undersøkelse publisert i The Times viser at 80 prosent av briter mener slag er en fornuftig del av barneoppdragelsen. Vi skal likevel ikke bli for selvtilfredse. Forbudet mot «klaps» som en del av barneoppdragelsen her hjemme kom først i 2010.

For knappe hundre år siden mente ekspertene at barn kunne oppdras med samme metode som Ivan Pavlov brukte for å trene opp hunder.

Da oldeforeldrene våre skulle oppdra barna sine var behavoiorisme på moten. Den store foreldreprofeten på den tida het John B. Watson og var tungt inspirert av eksperimentet med Pavlovs hund. (Kort fortalt ringte Pavlov med en bjelle hver gang hundene skulle få mat. Til slutt begynte hundene å sikle bare fordi de hørte bjellen. De var «trent» til å koble bjellelyd med mat. Samme prinspipp trodde ekspertene på den tidene at kunne brukes på barn.)

Foreldre på den tiden fikk derfor streng beskjed om å trene opp barna ved å belønne ønsket oppførsel og straffe uønsket. Barna skulle følge nøyaktige skjemar for mat, søvn og pottesitting.  Og ekspertene har jo alltid rett..

I stor grad gir de to feministene bak «Husmorens leksikon» fra 1947 råd som både er radikale og forut for sin tid: «Vær konsekvent. Skjenn virker oftest mot sin hensikt. Ytre former lærer barnet best ved eksempelets makt.»

Så var det 50-tallet da. Tida da norske mødre gikk hjemme og bakte kaker og lekte med barna sine i et idyllisk barne-utopia. Eller?

I Husmorens Leksikon skrevet i 1947 av Dagbladet-journalisten Gerd Benneche (forøvrig mor til min fantastiske tidligere kollega Sissel Benneche Osvold!) og Stavanger Aftenblads Ruth Thomsen er de eller så radikale forfatterne tydelige på den tidas råd. Barn skal ikke lekes med!

«Barnet må få være i fred med leken sin uten inngrepen fra den voksnes side. Det skal få gå helt opp i sin lek. Avbryt ikke leken fordi det nå passer deg å beskjeftige deg litt med barnet. Ved vanemessig å gripe forstyrrende inn kan man helt ødelegge barnets konsentrasjonsevne»

Om små babyer var forfatterne litt rundere. De kunne i blant bli hentet ut fra barnerommet utenom spisetidene for å være sammen med mor eller far.

«Barnet skal ikke skjemmes bort, men det bør når det er våkent stundevis få ligge der det er andre til stede.»

Benkamin Spocks bok «The Common Sense Book of Baby Care» ble banebrytende fordi han argumenterte for mer kos og mindre straff i barneoppdragelsen.

Internasjonalt var Doktor Spock den fremste foreldreeksperten på denne tida. Hans tanker om at foreldrene faktisk burde kose med barna sine var banebrytende. Samtidig var han klar på at alle babyer skulle sove på magen. Et råd vi i dag vet har ført til tragisk mange unødige dødsfall i krybbedød.

Drammen, 1981: Jeg aner fred og ingen fare der jeg sover på magen i egen seng på rommet mitt. Akkurat slik mamma hadde fått beskjed om fra foreldreekspertene i boka si.

Våre egne foreldre hadde også tydelige «eksperter» de skulle høre på. I tillegg til å legge oss på magen fikk de beskjed om å legge de nyfødte barna på eget rom så snart som mulig. I min mors foreldrebok «Å ha småbarn» som er skrevet av av Madeleine Katts og gitt ut i 1969 kunne hun lese:

«Hvis De har mulighet til å innrede et eget rom til babyen, så gjør det. Det er bra å venne den til å sove alene allerede fra begynnelsen. Ofte sover moren roligere da.»

Forøvrig nok et ekspert-råd vi i dag vet i verste fall fører til økt risiko for krybbedød, men som også er upraktisk for en vellykket amming.

Da jeg var gravid fikk jeg disse bøkene som mamma hadde spart på fra sine svangerskap. Stor underholdning å lese i dag!

I boka «Mamma for første gang» beskriver Gro Nylander hvordan det føltes å være en ung mor i ekspertenes vold på den tida.

» La ham skrike» sa de om den første. Han lå på eget rom! Jeg måtte holdes tilbake i sengen mens ungen skrek og skrek. Det ble omsider stille. Da lå han rød og hoven av gråt og hadde sprellet så voldsomt at hodet var komemt ned i fotenden av kurven»

Med neste sønn får Nylander råd om å kutte nattamming etter noen måneder.

» La ham skrike. Ja vel. Vi bar babykurven til den adnre enden av leiligheten der det var mest lytt. Og han skrek og skrek. Jeg satt ved kurven mens tårene site. Han var desperat. Etter en time ga jeg opp og løftet den skjelvende bylten opp til meg. Siden angret jeg alltid på den natten».

Hennes egne erfaringer som ung mor bidro til å gjøre Gro Nylander skeptisk til ekspertråd som går på tvers av foreldres egen magefølelse.

Jeg er som dere skjønner skeptisk til vedtatte sannheter og eksperter. Derfor forsøker jeg på denne bloggen alltid å spore opp gode, seriøse forskningsrapporter og troverdige rapporter for å belegge det jeg skriver om, enten det dreier seg om hull i ørene på babyer eller surrogati.

I dag sees ikke oppdragelse lenger på som én fasit som passer alle. Karin Naphaug og Midt i mellom-senteret svarer stikk motsatt om hvordan vi kan gå fram for å få barna våre til å sove, noe vi kan se på som et problem, eller som en berikelse som viser oss at det er flere veier fram til Rom.

Men blir vi mer forvirret enn godt er? Og gjør delte meninger hos mammabloggere forvirringen større eller mindre? Gjør det foreldre redde for å ta beslutninger selv? Kan nettforum som Barnimagen og Babyverden regnes som «eksperter»? Og er det bra eller dårlig? Hva kreves egentlig for at å kunne kalle seg en foreldreekspert?

Jeg gleder meg til å diskutere dette videre med Frode Thuen, pedagog Heidi Sveen og tilhørerne i NFFs lokaler  i Uranienborgveien 2 i kveld fra klokken 19.30. Kjempehyggelig om du vil bli med om du er i byen. Hvis ikke blir jeg kjempeglad for å høre dine tanker om teamet i kommentarfeltet under. Jeg vil gjerne ha flere momenter med meg inn i debatten 🙂

Hva synes du? Hva er din egen erfaring med «eksperter» når det kommer til barn og foreldreliv? Har du fått noen motstridende eller forvirrende råd fra helsestasjonen eller andre? Hvilken rolle mener du blogosfæren spiller? Blir du klokere eller mer forvirret av å lese blogger skrevet av andre foreldre? Og hvilke eksperter på oppdragelse har du mest tiltro til selv?

 

0

Ukas niste: Smått er godt

Da jeg var liten hadde jeg et kjøkkensett med små miniutgaver av kjente matvarer, som jeg elsket å bruke når søsteren min og jeg lekte butikk. «Posesupper» fra Knorr på størrelse med en fyrstikk, vannflasker mindre enn lillefingeren min og sjokoladepakker like tynne som en tiøring. Senere holdt jeg av plass i settekassa mi (noen som husker disse?) til minibokser med Cola og Sprite som jeg fikk om vi reiste på sommerferie med fly.

 

Men små ting er ikke bare morsomme på grunn av de uvante dimensjonene. De kan også være praktiske. Før jul kjøpte jeg et sett mini-former fra Formina.se. De har vist seg å bli blant de pepperkakeformene jeg oftest tyr til ved matpakkemekking. De små formene gjør det til en smal sak å utnytte hver minste rest av en slunken ost eller en enslig vannmelon-bit.

Babybel-ost, blåbær, hasselnøtter, brød med kaviar, brød med salami og aioli, spyd med chorizo-rest oliven og fetaost, røde og gule cherrytomater.

I denne ukas niste har jeg brukt den ene miniformen til å stikke ut et hjerte av voksen til en Baby-Bel ost. Bokstavelig talt et billig triks.Ved siden av har jeg sendt med litt populær restemat: en kvart fiskeburger, et par skiver chorizo, pluss det vi hadde liggende av bær og grønnsaker. Matboksen er som vanlig en Laptop Lunchbox.

Hva synes dine barn det er mest stas å få med seg i matpakka?

Ørretburger-rest, agurkskiver, rosiner og tranebær, kjeks, babybel-ost, blåbær og hasselnøtter, røde og gule cherrytomater.

0

Må du ha bil når du har barn?

Det er mange store spørsmål som dukker opp når man skal gå fra å være to til tre. Skal vi bli boende her vi bor eller skal vi flytte til et større hus med hage? Skal vi fortsette å jobbe like mye som før? Og: Skal vi kjøpe oss bil?

Vi har nemlig aldri sett noe behov for å eie vår egen bil. Bosatt i byen går det trikk, buss eller bane de aller fleste steder, og du kan kjøre myyye taxi i måneden uten at det koster en brøkdel av prisen på en privatbil. Verditap, nye dekk, periodisk kjøretøykontroll, parkeringavgift, reperasjoner, bensin, forsikring, grøss.

Jeg <3 Oslo Sporveier! Så mye at vi tok trikken med alle gjestene fra kirken og opp til Ekebergrestauranten da vi giftet oss.

Mannen min er over gjennomsnittet opptatt av miljø og etikk og sånn. Jeg er en pragmatiker som ikke liker følelsen av å kaste penger ut av vinduet. (Husker vi måtte gjøre en oppgave i mattetimene på skolen en gang der vi regnet ut hvor mye en bil tapte seg i verdi for hver bidige dag som gikk. Gjorde uutslettelig inntrykk på et barnesinn som synes ti kroner for å kjøpe krone is med sjokolade hos Fru Westskogen var en liten formue.)

Vi bestemte oss for å vente og se.

Det første året gikk greit. Da var bilsetet så lite at det var en smal sak å ta det med å på tog eller feste det på null komma niks i en drosje. Ved ettårsalderen bytter barna til bilseter så tunge at det blir for mye styr å drasse de med på toget til Skien for å besøke besteforeldre. Men det var likevel ikke mer komplisert enn at vi fant en enkel løsning.

Mange babybutikker, Biltilsyn og forsikringsselskaper leier nemlig ut barneseter for en liten sum. På Babyshop koster det f.eks 50 kroner dagen. Da betaler du inn et depositum på 1500, men så hjelper de deg tilgjengjeld å montere setet også. Utrolig kjekt! Dermed kunne besteforeldre enkelt leie sete når vi kom på besøk med barnebarn.

Jammen sneik ikke trikken seg med på ett av bryllupsbildene også.

Da datteren vår rundet 2 meldte vi oss inn i Bilkollektivet. Jeg var lei av å bruke 2 timer på å komme meg til mamma og pappa i Drammen, med ventetid, trikk, ventetid, tog pluss buss for en tur som med bil tar 35 minutter dør-til-dør. Stort sett hadde vi ikke behov for bil, men det var kjekt å ha tilgang i blant.

Bilkollektivet koster 750 kroner i året å være medlem av (Også betaler du 6000 kroner i depositum/andel, men du får igjen alt minus et gebyr på 400 kroner når du melder deg ut) Så betaler du for bruk, og det koster langt under vanlig bilutleiepriser. Ser på hjemmesidene deres at startpris i dag er 26 kr per time eller 180 kr per dag + 2,60 kr pr kilometer. Og da er drivstoff og AutoPass inkludert.

Vi tok trikken til sykehuset da jeg skulle føde.

Når du trenger bil har du da tilgang til en stor andel ganske så nye biler. Bilkollektivet leier og leaser nemlig flesteparten av bilene, slik at bilparken deres holder høy standard. Før jul eller andre ferier og utfartsdager leier de inn ekstra biler sånn at man stort sett  alltid er garantert en bil. Vi opplevde aldri at vi ikke fikk en bil når vi trengte det.

Det jeg synes var best var at vi kunne velge biltype etter behovene vi hadde der og da. Noen kjappe ærend i byen? Jeg velger en liten småbil med tre dører som er lett å parkere. Hyttetur med venner? Vi velger oss en stasjonsvogn eller en minibuss. Hjelpe en kompis å flytte? Vi tar en varebil.

Bilene booker du selv på nett eller via telefonen og henter på en av de mange biloppstillingsplassene de har i Oslo. Bilkollektivet finnes også i Kristiansand, Tromsø og Stavanger.

Fordi vi fortsatt hadde bilsete-problematikken pleide vi å hente bil og installere bilsete dagen før vi trengte den, slik at det bare var å hoppe rett inn i bilen når vi skulle ut på tur. Dette systemet funket for oss i flere år, og vi var fornøyd med å ha funnet en måte å leve uten bil på, selv med barn.

Så ble lillebror født.

Toget er en fin måte å reise på.

Det første året gikk greit, men når han også måtte bytte til sånt stort, bakovervent barnesete syntes jeg livet som lykkelig kollektivtrafikant begynte å surne. Det var mye styr å montere to barneseter hver bidige gang vi trengte bil. I tillegg begynte bilturer med to barn å kreve en god del stæsj for å gli lett. Lydbøker, vannflasker, leker, spypose, fullt klesskift i tilfelle spyposen ikke når fram (argh), tørkerull (ditto), bleier, våtservietter, you name it.

Jeg begynte å lengte etter en bil der alt vi trengte bare lå klart i baksetet når vi skulle ut på tur. Et julebesøk i Drammen ble kroken på den kollektive døra. Mannen min jobbet så jeg skulle reise alene til mamma og pappa med to små. Jeg hadde timet togturen til lillebrors soveperiode og slepte koffert, barnevogn og to små ombord på toget. Men lillebror ville ikke sove. Jeg tilbrakte hele turen byssende på en gråtende unge i barnevognen , som måtte stå i gangen melllom vognene, med fireåringen sittende mellom beina mine på gulvet.

Da vi kom fram oppdaget vi at det ikke var plass til både meg, to barn i barneseter, barnevogn og koffert i bilen til mamma og pappa, så de tok barna og kofferten, mens jeg trillet tom vogn langs Drammenselva i tjue minus i 40 minutter. Da jeg omsider fikk varmet opp fingrene mine nok til at de klarte å taste nummeret til mannen min sa jeg at nok var nok.

Det er greit at Drammen er blitt en fin by, men et sted får jaggu grensa gå.

Tre dager etterpå, -og fire drøye år etter at vi ble foreldre første gang- kjøpte vi oss bil på Finn.no. Den er over ti år gammel, men jeg synes den er helt strøken. Etter råd fra flere kompiser kjøpte vi en stor japansk flerbruksbil med god plass til tre barneseter ved siden av hverandre i baksetet og enda to nedfellbare seter bak der igjen til når vi har med venner.

Her har vi hanskerommet fullt av Pulverheksa, Sabelatann og Thorbjørn Egner. En bag med leker, skiftetøy, bøtte og spade (alltid gull når du er på tur med barn under 3 år!), vannflasker, bilbingo-ark og tørre riskjeks i baksetet. En DVD-spiller med to skjermer fra Claes Ohlson har revolusjonert langturene. Barna klager faktisk over at vi er fremme, fordi de vil se hvordan mormor klarer å komme seg tilbake til aldershjemmet uten penger (men med veldig fin hjulvisp).

Hva er dine erfaringer med barn og bil? Kunne du klart deg uten bil tror du? Og hva synes du er kjekt å ha parat i bilen for å gjøre turene hyggelige for alle?

[subscribe2]

31

Ukas helgetips: Arabiske netter i Oslo

Denne helgen er det arabiske filmdager på Cinemateket. Det betyr en festival fredag, lørdag og søndag med kule og bra filmer fra en del av verden som vi stort sett ellers bare hører om når det handler om krig og elendighet. Selv har jeg kjempelyst til å gå og se «Den grønne sykkelen» som er den første filmen noensinne laget i Saudi Arabia. I tillegg er den regissert av en kvinne!

Saudi-Arabiske Wajda er sikker på hun kunne syklet minst like fort som gutta om hun fikk sjansen.

Filmen beskrives som en «en velregissert og engasjerende feelgood-film», med «fantastiske skuespillerprestasjoner» fra  den ti år gamle jenta som spiller hovedrollen. «Den grønne sykkelen» handler om Wadjda bor sammen med moren sin i utkanten av Riyadh, hovedstaden i Saudi-Arabia.

«Wadjda liker amerikanske popsanger og Converse-skoene sine, og kan ikke skjønne at jenter ikke skal kunne sykle som gutter. For hvis hun hadde en sykkel da skulle hun syklet om kapp med bestevennen sin Abdullah – og vunnet. Garantert! En dag ser Wadjda en ny, grønn sykkel i den lokale lekebutikken og bestemmer seg for å spare nok penger til å kjøpe den. Ingen skal anklage Wadjda for å mangle økonomisk talent i å skaffe seg småsummer fra venner og familie, men det er ved å bli best i skolens koranresitasjons-konkurranse de virkelige pengene finnes. Denne plutselige dedikasjonen for koranen oppleves som litt underlig for de rundt henne, men så vet de heller ikke hva hun skal bruke pengene til.»

«Den grønne sykkelen» har allerede vunnet et lass med filmer på internasjonale filmfestivaler.

«Den grønne sykkelen» vises lørdag klokka 20.15 (perfekt for en date!) og søndag klokka 15.15

Resten av festivalprogrammet inneholder mye annet som virker gøy å se. For eksempel The Attack, en thriller om et terroristangrep på Tel Aviv og A World Not Ours som er en humørfylt dokumentar om livet i en palestinsk flykningeleir. For barna (det er jo tross alt de jeg lager disse helgetipsene for) blir det gjensyn på kinolerettet med en tegnefilmklassiker fra vår barndom: Disneys Aladdin.

Arabiske netter for Aladdin og Jasmin.

Filmen vant både Oscar og Grammy da den kom i 1992, og tar som kjent for seg historien om den rampete fattiggutten Aladdin, opprørske prinsesse Yasmin som nekter å gifte seg med en prins, den onde trollmannen Jafar, hans krakilske papegøye Iago, det flyvende teppe og den store, blå lampeånden Genie.

Filmen vises med norsk tale lørdag klokken 13 og søndag klokken 14 og koster sympatiske 20 kroner.

Erru med? En to tre!

Søndag kan du også leke turist i egen by. Fra 10-16 deler nemlig Oslo kommune ut gratis Oslo pass i Rådhuset. Dermed kan du hele søndagen kjøre gratis rundt i byen med båt, buss, trikk og bane pluss besøke over 30 attraksjoner uten å betale en øre. For eksempel:

  • Bli med på smykkeverksted klokka 13 på Kunstindustrimuseet.
  • Delta på kunstverksted og afrikansk trommespill Barnekunstmuseet mellomklokka 11.30 og 15.30
  • Se utstilling av jakttroféer fra hele verden pluss dinosaurskjeletter på Naturhistorisk Museum.
  • Kose med gårdsdyra på Folkemuseet.
  • Klappe en slange Reptilparken.

Hele programmet for dagen finner du her.

Hva er dine planer for helgen?

0

Barnas beste bæsjebøker

Når er en god tid å slutte med bleier? I følge eksperter er norske barn trege på det feltet. De er som oftest over 3 år når de blir tørre, mens barn i andre land kutter bleier et helt år tidligere. Det synes jeg ikke vi skal stresse så mye med. Det er mye mer tricky å slutte med bleier når du må vrenge av deg to lag ull og en parkdress enn om du kan løpe rundt i en shorts i solskinnet. Dermed slutter de fleste norske barn med bleier i vår og sommerhalvåret, enten de er født i november eller mai.

Bæsjefest! Morsom og glad-absurd svensk billedbok.

Vi er med andre ord midt inne i høysesong for bleieslutt i barnehagen. Dette fører til mye prat om barnas absolutte favoritt-tema: Bæsj, tiss og promp! Er det ikke utrolig hvor moro disse ordene er? Da barna mine var små holdt det at jeg satte opp et alvorlig, Knut Nærumsk-ansikt og sa «BÆSJ» så lo de så de små magene deres ristet 77 ganger på rad. (Det var forøvrig et bra triks for å få ungene til å smile på bilder)

Her er våre favorittbøker om dette -bokstavelig talt- mørke tema:

1. Den lille tronen av Martyna Skibinska – En nydelig polsk billedbok, som er en del av serien «Verdens Beste Bildebøker». Boka handler om prinsesse Gucia som ikke vil sitte på noen av tronene hun blir tilbudt. Ikke tronen som ser ut som en stor banan, ikke kanonkulen som offiseren tilbyr, ikke tronen som dronningen har strikket. Først når hun får en potte av plast blir Gucia fornøyd. En morsom og leken bok, med fine, enkle og retro-aktige illustrasjoner. Passer for barn fra to år.

2. Au! Promp! Atsjo! Dette er en faktabok for de litt større barna. Med spenstige illustrasjoner, leken layout og klaffer får barna lære mer om alt som kan skje med kroppen: vannblemmer, hikke, gjesping, blod og selvsagt: Bæsj, tiss og promp. Visste du at alle mennesker promper 12 til 25 ganger i løpet av en dag? (Å, ja da, du også!) Mye moro og spennende kunnskap for vitebegjærlige barn i førskole og småskolealder.

3. Endelig bæsj. Den retro-inspirerte røde elefanten Lillefant laget av Camilla Lundsten er blitt så populær nå at han faktisk har fått sin egen kleskolleksjon på Lindex. I denne boka skal elefanten sitte på potte . Men selv om veslefanten tar i så hardt at han blir helt blå kommer det ikke noe i potta. Dette er en enkel, lettlest og pedagogisk pappbok som ender med at pappa skyller innholdet i potta ned i do og vasker henda. Passer best for barn fra 0-3 år.

 

4. Bæsj! av Stephanie Blake. Denne franske boka om den vesle kaninen Simon som bare kan si en ting: Bæsj! er en stor hit hos oss. Barna elsker gjentakelsene: Mammaen hans ber han stå opp, Simon svarer: Bæsj! Pappaen hans sier han må spise opp spinaten og Simon svarer: Bæsj! Men hva skjer når Simon blir spist opp av en ulv? (Herlig, grotesk Grimsk-fortelling dette her) Jo ulven sier selvsagt også bare en ting_ Bæsj! Underholdende for barna helt fra babystadiet og ut barnehagen.

Prompehunden Walter av William Kotzwinkle er femåringens favorittlydbok om dagen. Den handler om den søte og snille hunden Walter som havner i mange artige situasjoner fordi han har et lite problem: Luft i magen. Promp blir aldri kjedelig! Boka har solgt i bøtter og spann verden over og ligget på bestselgerlista til New York Times Passer for barn i skolealder.

Den lille muldvarpen som ville vite hvem som hadde bæsjet på hodet hans Dette var den første boka datteren min fikk i gave da hun ble født. Fetter Uffe var innom og da vi pakket opp sa barna hans i kor: «Har dere denne ennå?» Det hadde vi ikke, men i ukene og årene som fulgte tror jeg vi har fått fem eksemplarer. Fortellingen om den morske muldvarpen som tramper gjennom åkrene for å finne ut hvem som var frekk nok til å bæsje på hodet hans er blitt en moderne klassiker. Underveis møter han på kua, hesten, grisen, dua og andre dyr og finner ut hvordan de bæsjer.

Bæsjefesten er en morsom og moderne svensk bok av Alex Schulman. Boka handler om den lett utspekulerte babyen Nikki som pleier å bæsje hver dag, men som plutselig ikke bæsjer på dagevis. Høres det kjent ut? Faren hennes blir mer og mer stressa, men Nikki tar det hele med knusende ro. Hun sparer nemlig opp: Til en skikkelig bæsjefest! Nikki kommuniserer i fulle setninger  «Fy fader, så deilig å ligge uten bleie. Dette er skikkelig livskvalitet for meg». noe som  bidrar til å den absurde og underholdende stemningen i boka. Passer for barn fra to år og opp i småskolealder.

Hvor gamle var dine barn da de sluttet med bleier? Og synes barna dine fortsatt at bæsj, tiss og promp er gøy? Vet du om noen andre fine bøker om temaet som jeg burde sjekke ut?

Foreldrelærdom del 1. Aldri la en baby ligge bleieløs på sengetøyet.

 

0