Må du ha bil når du har barn?

Det er mange store spørsmål som dukker opp når man skal gå fra å være to til tre. Skal vi bli boende her vi bor eller skal vi flytte til et større hus med hage? Skal vi fortsette å jobbe like mye som før? Og: Skal vi kjøpe oss bil?

Vi har nemlig aldri sett noe behov for å eie vår egen bil. Bosatt i byen går det trikk, buss eller bane de aller fleste steder, og du kan kjøre myyye taxi i måneden uten at det koster en brøkdel av prisen på en privatbil. Verditap, nye dekk, periodisk kjøretøykontroll, parkeringavgift, reperasjoner, bensin, forsikring, grøss.

Jeg <3 Oslo Sporveier! Så mye at vi tok trikken med alle gjestene fra kirken og opp til Ekebergrestauranten da vi giftet oss.

Mannen min er over gjennomsnittet opptatt av miljø og etikk og sånn. Jeg er en pragmatiker som ikke liker følelsen av å kaste penger ut av vinduet. (Husker vi måtte gjøre en oppgave i mattetimene på skolen en gang der vi regnet ut hvor mye en bil tapte seg i verdi for hver bidige dag som gikk. Gjorde uutslettelig inntrykk på et barnesinn som synes ti kroner for å kjøpe krone is med sjokolade hos Fru Westskogen var en liten formue.)

Vi bestemte oss for å vente og se.

Det første året gikk greit. Da var bilsetet så lite at det var en smal sak å ta det med å på tog eller feste det på null komma niks i en drosje. Ved ettårsalderen bytter barna til bilseter så tunge at det blir for mye styr å drasse de med på toget til Skien for å besøke besteforeldre. Men det var likevel ikke mer komplisert enn at vi fant en enkel løsning.

Mange babybutikker, Biltilsyn og forsikringsselskaper leier nemlig ut barneseter for en liten sum. På Babyshop koster det f.eks 50 kroner dagen. Da betaler du inn et depositum på 1500, men så hjelper de deg tilgjengjeld å montere setet også. Utrolig kjekt! Dermed kunne besteforeldre enkelt leie sete når vi kom på besøk med barnebarn.

Jammen sneik ikke trikken seg med på ett av bryllupsbildene også.

Da datteren vår rundet 2 meldte vi oss inn i Bilkollektivet. Jeg var lei av å bruke 2 timer på å komme meg til mamma og pappa i Drammen, med ventetid, trikk, ventetid, tog pluss buss for en tur som med bil tar 35 minutter dør-til-dør. Stort sett hadde vi ikke behov for bil, men det var kjekt å ha tilgang i blant.

Bilkollektivet koster 750 kroner i året å være medlem av (Også betaler du 6000 kroner i depositum/andel, men du får igjen alt minus et gebyr på 400 kroner når du melder deg ut) Så betaler du for bruk, og det koster langt under vanlig bilutleiepriser. Ser på hjemmesidene deres at startpris i dag er 26 kr per time eller 180 kr per dag + 2,60 kr pr kilometer. Og da er drivstoff og AutoPass inkludert.

Vi tok trikken til sykehuset da jeg skulle føde.

Når du trenger bil har du da tilgang til en stor andel ganske så nye biler. Bilkollektivet leier og leaser nemlig flesteparten av bilene, slik at bilparken deres holder høy standard. Før jul eller andre ferier og utfartsdager leier de inn ekstra biler sånn at man stort sett  alltid er garantert en bil. Vi opplevde aldri at vi ikke fikk en bil når vi trengte det.

Det jeg synes var best var at vi kunne velge biltype etter behovene vi hadde der og da. Noen kjappe ærend i byen? Jeg velger en liten småbil med tre dører som er lett å parkere. Hyttetur med venner? Vi velger oss en stasjonsvogn eller en minibuss. Hjelpe en kompis å flytte? Vi tar en varebil.

Bilene booker du selv på nett eller via telefonen og henter på en av de mange biloppstillingsplassene de har i Oslo. Bilkollektivet finnes også i Kristiansand, Tromsø og Stavanger.

Fordi vi fortsatt hadde bilsete-problematikken pleide vi å hente bil og installere bilsete dagen før vi trengte den, slik at det bare var å hoppe rett inn i bilen når vi skulle ut på tur. Dette systemet funket for oss i flere år, og vi var fornøyd med å ha funnet en måte å leve uten bil på, selv med barn.

Så ble lillebror født.

Toget er en fin måte å reise på.

Det første året gikk greit, men når han også måtte bytte til sånt stort, bakovervent barnesete syntes jeg livet som lykkelig kollektivtrafikant begynte å surne. Det var mye styr å montere to barneseter hver bidige gang vi trengte bil. I tillegg begynte bilturer med to barn å kreve en god del stæsj for å gli lett. Lydbøker, vannflasker, leker, spypose, fullt klesskift i tilfelle spyposen ikke når fram (argh), tørkerull (ditto), bleier, våtservietter, you name it.

Jeg begynte å lengte etter en bil der alt vi trengte bare lå klart i baksetet når vi skulle ut på tur. Et julebesøk i Drammen ble kroken på den kollektive døra. Mannen min jobbet så jeg skulle reise alene til mamma og pappa med to små. Jeg hadde timet togturen til lillebrors soveperiode og slepte koffert, barnevogn og to små ombord på toget. Men lillebror ville ikke sove. Jeg tilbrakte hele turen byssende på en gråtende unge i barnevognen , som måtte stå i gangen melllom vognene, med fireåringen sittende mellom beina mine på gulvet.

Da vi kom fram oppdaget vi at det ikke var plass til både meg, to barn i barneseter, barnevogn og koffert i bilen til mamma og pappa, så de tok barna og kofferten, mens jeg trillet tom vogn langs Drammenselva i tjue minus i 40 minutter. Da jeg omsider fikk varmet opp fingrene mine nok til at de klarte å taste nummeret til mannen min sa jeg at nok var nok.

Det er greit at Drammen er blitt en fin by, men et sted får jaggu grensa gå.

Tre dager etterpå, -og fire drøye år etter at vi ble foreldre første gang- kjøpte vi oss bil på Finn.no. Den er over ti år gammel, men jeg synes den er helt strøken. Etter råd fra flere kompiser kjøpte vi en stor japansk flerbruksbil med god plass til tre barneseter ved siden av hverandre i baksetet og enda to nedfellbare seter bak der igjen til når vi har med venner.

Her har vi hanskerommet fullt av Pulverheksa, Sabelatann og Thorbjørn Egner. En bag med leker, skiftetøy, bøtte og spade (alltid gull når du er på tur med barn under 3 år!), vannflasker, bilbingo-ark og tørre riskjeks i baksetet. En DVD-spiller med to skjermer fra Claes Ohlson har revolusjonert langturene. Barna klager faktisk over at vi er fremme, fordi de vil se hvordan mormor klarer å komme seg tilbake til aldershjemmet uten penger (men med veldig fin hjulvisp).

Hva er dine erfaringer med barn og bil? Kunne du klart deg uten bil tror du? Og hva synes du er kjekt å ha parat i bilen for å gjøre turene hyggelige for alle?

[subscribe2]

31 Comments
  • Synne

    22/04/2013 at 10:21 Svar

    Ah, respekt!

    Skikkelig kult at dere tok trikken til bryllup og fødestua. Jeg bor i en liten by hvor kollektivtilbudet er helt elendig(en buss i timen, siste buss går ca 16), så her blir det lite kollektivt. Til gjengjeld er det veldig korte avstander, så jeg går eller sykler så mye jeg kan.

    Jeg tenker at så lenge man har mulighet uten at det blir *for* mye, så burde man ta kollektivt. Her kjører alle uansett hvor de skal, og det er veldig unødvendig. Nå er det snakk om at det skal komme bomstasjoner da, kanskje det får flere til å sette igjen bilen 😉

    • Susanne Kaluza

      22/04/2013 at 11:25 Svar

      Hehe. Ja, får nesten håpe det, selv om jeg skjønner at bomstasjoner er sjukt irriterende i hverdagen. Elsker å komme meg rundt på sykkel jeg og. Et av de beste kjøpene vi har gjort er en brukt Burley sykkelhenger. Der sitter begge barna superfint, pluss at vi får plass til en god del pikk og pakk bak. Når vi ikke sykler bruker jeg den som søskenvogn da den er superlett å trille 🙂

  • Silje Tiller

    22/04/2013 at 11:06 Svar

    Vi har klart oss veldig godt så langt uten bil, vi har en liten datter på 2 år og trives veldig med den ekstra trimmen vi får ved å gå med henne i vognen hit og dit. Kollektivtrafikken i Trondheim er ikke like barnevenlig som jeg har opplevd at den er i oslo, dermed har vi fått noen utfordringer. Ingen av oss voksne har førerkort til bil, men dette jobber vi med så vi kan kjøpe oss bil når unge nr 2 kommer en gang.
    Men som sakt så funker det veldig fint å reise kollektivt med bare ett barn.

    • Susanne Kaluza

      22/04/2013 at 11:26 Svar

      Ja, det synes jeg og. Vi klarte oss som sagt til lillebror var rundt ett uten bil. Det kommer litt ann på hvordan man bor og (kanskje like viktig) hvordan besteforeldre bor. Mamma og pappa solgte nemlig huset på den tida og flyttet i leilighet myyye lenger unna jernbanestasjonen 😉

  • Elisabeth

    22/04/2013 at 11:17 Svar

    Deilig å lese om noen som klarer seg uten bil!
    Svigermor har fortalt helt klart at vi aldri hadde klart oss uten bil når vi får barn. Jeg er helt uenig. Vi bor tross alt 15 minutter unna sentrum hvor det går tog til Oslo hver halve time, og mer. Vi trenger da ikke bil så lenge vi tar oss litt god tid hvis vi skal noe spesielt!

    • Susanne Kaluza

      22/04/2013 at 11:23 Svar

      Jupp, det krever bare at man tar seg litt mer tid. Vi levde uten bil med barn i over 4 år. Var som sagt de to store barnesetene og den bikkjekalde Drammensturen som tok knekken på meg, men fortsatt vil jeg si at bilen vår er mer av en lukus vi har unnet oss enn en nødvendighet. Vi bruker fortsatt buss, trikk og bane (eller bein og sykkel!) 90 prosent av tida og bruker bilen en gang i måneden eller så. I helga hadde vi en klassisk fin Oslo lørdag der vi gikk til loppis i nabolaget, så gikk videre til tbanen mens storesøster sparkesyklet, tok tbanen til byen og kjøpte bursdaggave, tbane videre til en venninnes burdag og så bussen hjem etterpå. Blir jo mer av en ekspedisjon på den måten. Barna synes det er kjempestas med bane og buss!

  • ane

    22/04/2013 at 11:22 Svar

    I hvilken bil har du god plass til tre barneseter bak?

  • Chrisi

    22/04/2013 at 11:54 Svar

    Jeg er nysgjerrig på dette med parkering i Oslo. Siden dere bor i sentrum, leier dere en parkeringsplass da?

  • Jona ( Mammalivet i Berlin)

    22/04/2013 at 12:45 Svar

    Vi har tre barn under 4 år og vi har ikke bil!
    Men så bor vi i Berlin, med ca verdens beste kollektivtransport. 🙂
    Vi kan ta trikken til nesten alle destinasjoner innenbys. Ellers tar vi undergrunnsbanen, taxi eller bruker bilkollektiv.
    Når vi skal til bestemor utenfor byen, tar vi toget.

    Vi tok ikke trikken da vi giftet oss, og da jeg fødte for noen uker siden, ble vi bare hjemme, men ellers så syns jeg kollektivtransport funker utmerket i de aller fleste tilfeller 🙂

    Jeg syns det er herig befriende å ikke ha bil, og skulle ønske vi kunne levd uten eget kjøretøy for alltid.

    • Susanne Kaluza

      22/04/2013 at 15:09 Svar

      Elsker Berlin! Og kollektivsystemet! Og sykkeleveiene! Hadde jeg bodd i Berlin hadde vi definitivt ikke hatt bil. (Og defintivt spiste myyye mer digg veggis og øko mat :-D)

  • underveis

    22/04/2013 at 14:34 Svar

    En kan selvfølgelig leve uten bil – og mye annet også når en har barn. Men hvordan en da innretter seg er jo veldig avhengig av hvordan en bor. By og land er svært forskjellig kommunikasjonsmessig. Vi hadde en bitteliten bil som vi kjøpte sammen før vi flyttet sammen og det ble barn på tur. Så bilen var jo der før barna. Og vi tviholdt på at stasjonsvogn- som alle mente at vi trengte – det var slett ikke nødvendig. Kapitulerte etter to barn og nesten styrtfødsel bak i en tredørsbil… Barna får en jo plass til – men det begynte å bli mye ekstrautstyr, vogner osv når vi skulle avgårde. Så kom den tredje på drøyt fire år – og vi fikk kabalen med å få tre barneseter inn i bilen. Det går det også – i stasjonsvogna – men du må tenke over hvilke seter du kjøper.
    Lokalt her vi bor, så går vi og sykler mye. Men på sommerferie og andre ekspedisjoner er bilen et godt holdepunkt. Vi hører på lydbøker og ser på utsikten og koser oss. Med «litt større barn» nå – så er det også blitt mer kjøring til trening osv – som er litt utenfor sykkel-/gåavstand. Ellers så er det jo spesielt når vi kjøper materialer, kjører hageavfall til resirkulering osv at det er kjekt å ha egen bil, til og med med hengerfeste. Det var en del kjøring som ikke var relevant den gangen vi bodde i leilighet…
    Og DVD-spiller vil vi ikke ha i bilen…

    • Susanne Kaluza

      22/04/2013 at 14:51 Svar

      Sant. DVD-spiller var vi veeeeldig skeptiske til og. Men du verden så fantastisk hyggelige bilturene våre er blitt deretter. Ikke noe mer «er vi snart framme»-mas, men glade barn som synes langturer er stas. Det betyr ikek at vi ikke snakker sammen, ser ut av vinduet eller kommenterer det vi kjører forbi.

      Jeg tenkte sånn når vi kjøpte dem: Bilturer er passive i seg selv. Da kommer passiviserende underholdning til sin rett.

  • Gunhild

    22/04/2013 at 15:31 Svar

    Vi har hatt bil så lenge jeg kan huske. Oppvokst på landet/ i fjellheimen og med lange avstander og null kollektiv transport å snakke om så er bil et must. Gjerne to også. Så for oss har det aldri vært på tanken å ikke ha bil, selv om vi nå bor i by, ganske sentralt og med buss og tog i nærheten. Men det er allikevel «avstander».
    Jeg må og liker å kunne være fleksibel i hverdagen. Med fire barn som gjerne skal på forskjellige besøk eller aktiviteter her og der om ettermiddagen, hentes og bringes, store innkjøp som skal gjøres, ærend som ligger litt for langt unna for en liten sykkeltur og ikke minst tida som går med på å gå/vente på buss osv… Kjenner jeg blir svett bare av tanken på ikke å ha bil! Nå syns vi at vi er ganske «flinke» som klarer oss med bare èn bil, hehe. Mannen min sykler en del til jobb, jeg også innimellom- så det går greit enn så lenge, så bytter vi på bilen alt ettersom hva som skjer de forskjellige dagene.
    Vi er også en del avgårde og reiser «hjemover» til Hallingdal (ca 3 timers tur), og da er det ikke snakk om å ta toget med alle seks (koster jo en formue!) og hvis vi da skal være fleksible i fjellheimen så må vi jo også ha vår egen bil som rommer hele hurven.
    Det er også kjekt å kunne samkjøre med andre til og fra aktiviteter, men da må vi jo ha egen bil slik at vi også kan tilby oss å kjøre til bursdager og håndballtrening osv. Og så er jeg faktisk litt glad i bil, jeg da… leser flere biltester og sånn enn mannen hehe, og er nå på leit etter ny bil som er litt mer oppdatert enn vår bensinslukende caravelle 95- modell.
    Så, bilfritt funker sikkert supert om man ikke er så mange i familien og ellers har alt rimelig tilgjengelig, og selvfølgelig har god tilgang til et bra kollektivt nettverk- og ikke minst er utstyrt med en god dose tålmodighet og har ekstra tid i hverdagen til å tilpasse seg buss-, trikk- og togtider.

    • Susanne Kaluza

      24/04/2013 at 18:35 Svar

      Ja, det er vanskelig å få en billøs tilværelse til å funke med flere barn. Jeg kastet som sagt inn håndkleet etter rundt ett år som tobarnsmor. Med fire blir jeg sliten bare ved tanken på kollektivt 😀

  • katrine

    22/04/2013 at 15:43 Svar

    Trondheim har og bilkollektiv!
    Og herlighet for ein draum av ein brudekjole!

    • Susanne Kaluza

      24/04/2013 at 18:36 Svar

      Tusen takk! Den er selvsagt laget av fineste, snilleste Cecilie Melli 😀

  • Ragnhild

    22/04/2013 at 15:51 Svar

    Jeg ELSKER at du tok trikken til fødestua! 😀
    Vi har ei jente på 4 år og har klart oss greit uten bil så langt. Det som irriterer meg er at mange som har bil skal fortelle oss hvor heldige vi er som ikke har det. Som om vi har hatt skikkelig flaks liksom. Men jeg vil påstå at det i stor grad dreier seg om beviste valg, planlegging og en viss grad av forsakelse. Vi har nettopp flyttet fra Bergen til Stavanger og ser at det kan være litt vanskeligere å komme seg rundt her, da folk bor mere spredt, så jeg må innrømme at lysten på bil begynner å bli mere påtrengende enn før.

    • Susanne Kaluza

      24/04/2013 at 18:37 Svar

      Hahaha, ja det var en passe absurd følelse det. Og ekstra stas å ta trikken hjem igjen noen dager etterpå, med en baby i barnevogna. Må være den desidert fineste trikketuren i livet mitt 😀

      Å leve bilfritt handler mye om vilje ja. Men også som du sier, rent praktiske ting. Hvor bor man hen og hvor ligger jobb/barnehage/butikk i forhold til kollektivtransport.

      Burde absolutt legge bedre til rette for kollektivtransport i de store byene. Her i Oslo er det ok dekning, men fryktelig dyrt.

  • Missy

    22/04/2013 at 17:15 Svar

    Bor på «toppen» av et fjell på jæren, så ungene er ikke så gla i å gå opp en 2km lang bakke.. pleide å sykle de 4km til sentrum med sånn tilhenger med 2barn oppi.. men når de ble 4 og 6 ble d for trangt.. og det at de somregel sovnet når jeg var femme med bakken gjorde ting bare veldig tunge.. vi har bare 1bil.. jeg har ikke billappen men kjører moped ATV med plass til 2.. så bare en unge om gangen.. når den minste begynner på skolen må jeg ta lappen eller sende ungene på skolebussen… O.O er ingen form for kolletiv transport in nærheten så de 4km til sentrum pleier vi å kjøre før vi hopper på toget til nærmeste storby.. men me bilettpriser på nesten 500kr tur retur for 2 voksne så er bilen billigere.. uff
    ha ein fine dag 🙂

    • Susanne Kaluza

      24/04/2013 at 18:38 Svar

      Ja, det er dyrt med kollektivt desverre! Burde koste 7 kroner billetten spør du meg!

  • Mitt Lille Snykkeskrin

    22/04/2013 at 20:15 Svar

    Jeg tok ikke lappen før snart halvannet år siden og var sånn sett vant til å klare meg uten bil. Vi bodde i storbyen når junior var liten og det var svært få steder jeg ikke kom meg til med enten buss, trikk eller banen. Men som du sier det får være måte på – kollektiv tilbudet i Drammen har blitt veldig dårlig enkelte steder!
    Enkelte ting kan man forsake, men når f.eks oldeforeldre ikke kan komme seg ut på egenhånd eller klarer å bli transportert av andre pga smerter, da er terskelen lav for å kjøre til de.

    Nå har vi flyttet og bruker fortsatt kollektiv transport, men samtidig har bilen blitt en nødvendighet. Jeg brukte så mye tid og krefter på å komme meg til/fra barnehagen uten annen hjelp enn en sykkelvogn. Øsende regn, manglende måking – har vært gjennom alt! Etterhvert tar det så mye av hverdagen at det blir for mye.

    Slik som magen vokser nå har jeg ikke sjans uten bil- bekkenet nekter å la meg gå noe særlig og sykling er ikke bedre, så i valget mellom bil og mulighet til å jobbe eller full sykemelding, så velger jeg bil:)

    • Susanne Kaluza

      24/04/2013 at 18:39 Svar

      Jeg hadde ikke bil i andre graviditet med tung bekkenløsning og det var skikkelig dritt. Burde egentlig dratt på bekkentrening, men det lå på Skøyen og da måtte jeg tatt trikken, gått, tatt bussen og gått, så det sa legen ville gjøre mer skade enn gagn..

  • Joanna

    23/04/2013 at 09:31 Svar

    Så flinke dere var – og så så lenge! Da vi var nygifte bodde vi på Sandaker i Oslo, og jeg var veldig klar på at jeg ikke skulle ha lappen, for det var da helt unddvendig når man bodde i en by med så godt utviklet kollektivtrafikk. Mannen min hadde firmabil så lenge vi bodde i Oslo, men da vi flyttet til Stavanger hadde vi ikke lenger egen bil. Og klarte oss ganske greit en stund. Vi bygde hus på et boligfelt med ektremt dårlig kollektivtilbud – og 45 min. å gå til nærmeste hovedvei og butikker og postkontor etc. Det var perfekt og landlig for ungene, men det ble etterhvert fryktelig tungvint. Da nr. 2 var et halvt år bet jeg i det sure eplet og tok lappen, og vi kjøpte bil. Det jeg syntes var verst i den billøse perioden, var å være så avhengig av andres godvilje hver gang vi trengte bil. Jeg ble overrasket over hvor mye jeg satte pris på frihetsfølelsen av å kunne sette meg inn i bilen og dra i butikken på egen hånd når det passet meg… Nå bor vi mer sentralt. Vi har bil, men prøver å bruke den så lite som mulig. Vi er ferdig med hente og bringe perioden – ungene bruker sykkerl eller buss til skolen, så jeg kan sykle til jobb. Jeg liker å tro at jeg gjør det av miljøhensyn, men faktum er at det tar akkurat like lang tid å sykle som å kjøre bil, pga. trafikken. 🙂 Var nettopp i Tokyo. Der var det overraskende lite privatbilisme. Kollektivtrafikken er veldig godt utbygd og fungerer utrolig bra. Når man aldri må vente mer enn 3 minutter på neste tog eller t-bane, er valget lett. Men i Tokyo har man regulert privatbilismen ved å kun tillate de som har egen parkeringsplass å kjøpe bil. Vips. Null køer, og halvtomme parkeringsplasser overalt. Genialt! (Men så har de trafikkgrunnlaget også da – med 37 millioner innbyggere!)

    • Susanne Kaluza

      24/04/2013 at 18:40 Svar

      Takk! Man blir veldig avhengig av andre uten bil, ja. Synes etterhvert det var flaut å tigge vennene om å låne bil for å dra på Ikea/varehus/flytte osv.

      Men skulle vært enda bedre og billigere kollektivtilbud i Stor Oslo. Da hadde jeg garantert klart meg enda lenger uten bil!

  • k.

    23/04/2013 at 14:07 Svar

    vi har ikke bil, eller sertifikat (men det driver mannen på å tar, selv om han egentlig har det fra før.. norge altså) så det kan være et styr når vi skal steder her i lille bodø. ikke bor vi midt i byen heller, så det er vanskelig å komme seg steder, spesielt i helgene (første buss på søndag går halv fem på ettermiddagen…). en gang i måneden får vi skyss hos noen og handler inn matvarer på OBS, men ellers bruker vi kollektiv så godt vi kan. heldigvis kan vi gå til barnehagen, så akkurat det problemet er vi spart med. før vi øker familien tror jeg nok vi må ordne oss bil ja..

    hadde jeg bodd i by tror jeg det hadde vært lettere.

    • Susanne Kaluza

      24/04/2013 at 18:42 Svar

      Så finke dere er! Dere får se ann behovet når barnet er kommet. Sånn dere bor kan det godt hende en bil ikke er så dumt..

      Skulle ønske det fantes familiebiler i el variant jeg. Det var egentlig det vi hadde mest lyst på, men alle er så små..

      • Gunhild

        25/04/2013 at 20:14 Svar

        Nye Nissan Leaf er ikke så verst, med tanke på to voksne og to barn. den er mer eller mindre som en «vanlig» bil 🙂

        Ellers er jo hybridvarianten av Toyota Prius + seven til og med en syvseter variant (men litt lite bagasjeplass da, med alle setene oppe…).

        Bare noen tips 🙂

  • karen t.

    02/05/2013 at 01:42 Svar

    hei hei 🙂
    jeg har ikke barn selv, men jeg har en bror på 24 som har god erfaring

    jeg og resten av familien hans bor i Bergen, mens han bor i Holmestrand, med en på 5 år og en på 2 år, med sin samboer, og i nærheten av hennes familie.
    med hver høytid, er de alltid en tur på besøk til Bergen,
    og min bror reiser da aleine med de to små, med vogn og barnesete, og koffert.
    vis det er i julen, har gjerne samboeren vært med, men det blir da gjerne en ekstra koffert slik at julepresangene blir med hjem.

    jeg vet at han må skifte tog en gang, og må ta buss/taxi til stasjonen, for de har ikke bil til vanlig heller, på grunn av at de gjerne startet familien sin litt tidlig, så de bruker buss til alle andre ting de skal også, og de bor ikke akuratt sentralt i holmestrand. de får låne bil av famile der borte når det er noe de vet de skal, men uten om det står de uten tror jeg.

    jeg syns det er ganske utrolig å tenke på at han får det til, og det at du har fått det til så lenge, for jeg selv er rask med å hoppe i bilen for hver minste ting og burde gjerne tenke litt mer på hvor penge går, og miljøet.

    så syns det er flott at dere har klart det så lenge uten bil, og de som fortsatt klarer det.

    mvh karen

  • […] hvordan pakke en bil korrekt? Vi har ikke hatt bil i mer enn drøye halvannet år, så dette er ikke noe jeg har tenkt særlig mye på. Før jeg så den nye filmen til Norsk […]

Post a Comment