Jenter må lene seg mer frem

Med Julie Lødrup, Kristin Clemet og Heidi Nordby Lunde på Jentekonferansen, -om kvinner, gründerliv og ledelse.

For en stund siden deltok jeg i panelet på en spennende debatt om kvinners valgmuligheter som gründere, sammen Kristin Clemet, Heidi Nordby Lunde og  Julie Lødrup i Manifest Analyse. Der tipset jeg blant annet tilhørerne -som var unge engasjerte politikerspirer- om boka «Lean In» av Sheryl Sandberg. Har du hørt om henne?

Sheryl Sandberg er Mark Zuckerbergs nestkommanderende i Facebook og den første kvinnen med styreplass gigantselskapet. I 2012 kåret Time Magazine henne til en av verdens mest mektige personer. Sheryl er 43 år og mor til to barn. Nå har hun altså skrevet den bestselgende boka «Lean In» som handler om hva som hindrer flere kvinner fra å få en lederjobb.

For det er ingen tvil om at det er få kvinner som Sheryl. 96 prosent av amerikas 500 største selskaper, rangert av bladet Fortune, er ledet av menn. 83 prosent av styremedlemmene er menn. Dette til tross for at kvinner har vært i flertall blant universitetsstudentene de siste tre ti årene. Noe stopper altså opp. I Norge er 21 prosent av professorer kvinner. 

Kan det være at kvinner velger å ha en lavere jobb? For 10 år siden hadde New York Times en stor artikkel kalt «The Opt Out-Revolution» som handlet om hvordan kvinner med god utdannelse valgte å bli hjemmeværende. Bakgrunnen var at bare 38 prosent av de kvinnelige avgangselevene ved Harvard var i full jobb ti og tjue år etterpå. Var det en trend at kvinner «opted out» av karrieren? I dag gjør forfatteren av artikkelen retrett:

«I retrospekt ser jeg at jeg tok feil når jeg skrev «The Opt Out Revolution» Jeg blandet sammen det å bli trukket mot hjemmet, mot det å bli skjøvet ut av arbeidslivet», skriver hun på Huffington Post.

«Den perfekte mor er fortsatt en som er tilstedeværende for barna sine. Mens den perfekte arbeider er en som er tilstedeværende på jobben.»

Sheryl er mamma til to barn og argumenterer i boka også for at menn må «lene seg mer inn» i familierollen.

Essensen? Alle valg tas i en kontekst. Vi kvinner føler vi står fritt til å «velge» den løsingen som er best for oss og familien vår. Men vi er begrenset til av velge mellom de reelle alternativene foran oss. Bare en spennende og givende jobb som lar seg kombinere med å ha et liv utenom har en sjanse når de store valgene for familien skal tas.

Og det er her Sheryl Sandberg mener at kvinner må være mer aktive selv. Vi må «lene oss mer fram». I boka si argumenterer hun for at det kvinner selv kan gjøre -her og nå- er å fjerne alle de mentale sperrene som hindrer oss fra å ta et nytt og spennende skritt fremover på jobben. Hun skriver at kvinner sjelden tar ett valg om å nedprioritere jobben. Det er heller alle de små valgene som tas underveis:

En jurist velger kanskje en jobb i staten fremfor i et fremadstormende selskap fordi hun tenker det der vil bli vanskelig å kombinere jobb og familieliv.  En lærer sier kanskje nei til å ta på seg ansvar for et nytt pedagogisk utviklingsprosjekt på skolen. En selger dropper kanskje å søke på den ledige lederjobben fordi hun ikke er helt sikker på om hun er kvalifisert.

Mange har kritisert Sheryl for at hennes råd har lite relevans for andre kvinner fordi hun selv er så rik og vellykket som Mark Zuckerbergs nestkommanderende i Facebook. Gloria Steinem påpeker at det bare er for en kvinne det å ha lykkes med noe gjøre deg mindre relevant for å gi andre råd om samme tema..

Sheryl har allerede fått kritikk for at hun tilsynelatende lemper ansvaret for kvinners fravær i lederjobber over på dem selv, og ber oss oppføre oss mer som menn.

Sandberg sier dette ikke er poenget hennes, og får støtte av feministdronning Gloria Steinem.

» Alle grupper av mennesker som har blitt fortalt at de er tiltenkt en begrenset rolle internaliserer den rollen. Vi må både slåss mot de strukturelle begrensningene og mot dem i hodet vårt», sier Steinem til nyhetsmagasinet Time.

Et eksempel Sheryl kommer tilbake til i boka: Jenter som tar ansvar blir fort kalt «sjefete», men hvor ofte hører du det bli brukt negativt om en gutt? Oppdrar vi jentebarna våre til å legge mer bånd på seg selv?

I 2003 gjorde Colombia Business School et eksperiment. De ba studentene vurdere et forretningscase ved navn Heidi Rozen, som gjorde suksess i finansmiljøet ved å bruke sin utadvendte personlighet og utstrakte personlige og profesjonelle kontaktnett, som inkluderte noen av de mektigste topplederne på feltet. Hva synes du om Heidi? Og hva ville du synes om navnet ble byttet ut med Howard?

I eksperimentet fikk halvparten av studentene Heidis historie, resten Howards. De vurderte begge som like kompetente, men Heidi ble sett på som selvsentrert og «ikke en type menneske du har lyst til å jobbe for eller med.»

Sheryl har laget en nettside der hun blant annet deler inspirerende historier fra kvinner, alt fra frisører til toppledere. Hun sier målet er at vi ikke vil ha «kvinnelige ledere» i fremtiden. Bare ledere.

Hvordan ville du vurdert «Heidi» og «Howard»? Tror du kvinner har større mentale sperrer enn menn mot å ta en jobb med større ansvar? Hva tror du kan gjøres for å lokke flere kvinner til å si ja til flere utfordringer på jobben? Og synes du det er et mål i det hele tatt?

PS: Under ser du en tale Sheryl holdt for avgangselever ved Barnard College i 2011. Klippet er sett over 140 000 ganger så langt. Det er litt langt (19 minutter), men veldig underholdende og inspirerende. Anbefales!

No Comments
  • Synna

    29/04/2013 at 12:30 Svar

    Interessant tema!
    Når jeg leser om dette tenker jeg fort at vi må ta med vinklingen om at menn og kvinner er forskjellige. Jeg tror på å få flere menn til å være mer tilstedehjemme med barna. Samtidig er det viktig å akseptere bioligiske forskjeller og ulike ønsker. Hjemme hos oss er det rett og slett jeg som helst vil være mest hjemme med barna og dermed nedprioriterer jeg karrieren. Og det valget er kjempe viktig for meg. Jeg har sittet i lederstillinger før jeg fikk barn, men nå er det uaktuelt å prioritere tidsmessig. Men jammen føler jeg at det kan bli uglesett her i Norge og det er ikke så bra det heller…

    • Wenche

      29/04/2013 at 14:21 Svar

      Jeg sier bare amen,Synna.Takk!

      • Johanne

        29/04/2013 at 22:28 Svar

        Helt enig, synne!

        • Susanne Kaluza

          30/04/2013 at 07:59 Svar

          Til syvende og sist må hver og en selvsagt velge selv ja. Men er det ikke likevel interessant å se hva som ligger bak valgene, og hvilke faktorer som kunne ha gjort valget annerledes?

          F.eks om lønna var høyere i tradisjonelle kvinneyrker?
          om man opplevde at man hadde en givende jobb der eget bidrag var uunværlig?
          om vi hadde sekstimers dag?

          Så må vi selvsagt respektere at alle tar forskjellige valg utfra hva som er best i deres liv, og slutte å mene at eget valg -f.eks om å jobbe 100 prosent- er moralsk «bedre» enn andres.

          • Synna

            30/04/2013 at 15:58

            Er enig at dette bør fram i lyset uansett. Og synes vi burde snakke mer om hvordan dette kan gjøres på andre måter og kanskje tilrettelegge bedre for oss kvinner md barn.
            Jeg har tatt to og et halvt år med utvidet mammapermisjon. Og da taper jeg jo ønomisk for har for eks null pensonsparing. jeg gir blanke i det nå fordi det er så viktig for meg og være hjemme, men det er i bunn og grunn litt urettferdig. Går mannen i fra meg er jo jeg den som har tapt økonomisk på det. Men dette er vel en annen diskusjon…:)

  • Cathrine

    29/04/2013 at 15:28 Svar

    Bra innlegg. Og flere av eksemplene kjenner jeg godt igjen fra skole/yrkesliv. Jenter som stikker seg fram er ofte «sjefete», og «ego». Tar en kvinne på seg arbeidsoppgaver er ofte fallhøyden større dersom feil blir begått, enn dersom en mann gjør det samme.
    Jeg synes Sheryl Sanberg har mange gode poenger. Tror svært mange både kvinner og menn trenger å legge om mentalt. Ser flere vil trekke fram biologiske forskjeller. Jeg tror ikke vi er så forskjellige i utgangspunktet. Men det er tidvis et veldig lettvint argument.

    • Susanne Kaluza

      30/04/2013 at 08:06 Svar

      Ja, det er litt lett å si.

      For på 60-tallet var bare 24 prosent av kvinner i arbeid. Var det på grunn av biologiske forskjeller og «fritt valg»? Grunnen til at så mange av kvinnene som kom etter dem valgte yrkesliv handler både om politiske virkemidler og måten vi oppdrar jentebarna på.

      Men vi er ennå ikke mål. Det er vi først når både kvinner og menn har reelle valgmuligheter.

      • Cathrine

        30/04/2013 at 09:43 Svar

        Tror vi er ganske enige her ja.

  • Antonia

    30/04/2013 at 20:25 Svar

    Jeg er veldig lei av den setningen om at «vi må respektere at folk tar forskjellige valg osv». Hva annet skulle vi gjøre? Noe annet er den som en dame lengre oppe snakker om å tilrettelegge, om fjerne økonomisk tap etc.
    Hvis man regner på det er det ganske store summer som overføres barnefamiliene. Familier som er i stand til å forsørge seg selv. De får kontantstøtte, fødselspenger i lang tid, utvidet barnetrygd etc. Nå snakkes det om enda mer permisjon etc.
    Jeg er ganske rystet. Det er begrenset offentlige midler her i landet. Det er store behov på sykehusene, sykehjem som må bygges, for ikke å snakke om dem som nesten ingen bryr seg om: de fattige.
    Hvis kvinnene ønsker å være hjemme i årevis så får de kutte i levestandarden.
    Det var forresten veldig flott tale, gråt en bitteliten skvett.

    • Susanne Kaluza

      01/05/2013 at 15:49 Svar

      Desverre er det nok av eksempler på at andre menneskers livsvalg ikke blir akseptert. Enten med utsagng som «damer som jobber deltid er dumme» eller om at kvinner som går tilbake til yrkeslivet etter 4 mdn / 6 mnd o.l er kalde mødre.

      Når det er sagt er jeg helt enig i at staten allerede legger veldig godt til rette for oss småbarnsforeldre ved å betale oss for å være hjemme med barna over et år.+barnetyrgd + kontantstøtte + betalte sykt barn dag + gratis helsevesen. Tror ikke vi helt skjønner hvor sinnsykt heldige vi er.

Post a Comment