Er det unormalt å amme en 2-åring?

Se for deg at andre skulle fortelle deg hvor lenge det er greit å feire bursdagen din. Eller hvor gammel du må være når du gifter deg. Eller insistere på at det finnes en alder som passer for alle for når du får barn, debuterer seksuelt eller kjøper din første leilighet.

Digger dette kaotiske familiebildet fra Facebook siden «Beautiful Breastfeeding» av en mor som ammer den yngste av sine tre sønner.

På samme nivå synes jeg den stadig tilbakevendende diskusjonen om hvor lenge det er greit å amme barna er. Skal man kutte etter 1 år? Er 2 år for lenge?

Jeg tenker at hvis ammingen funker for begge parter er ikke dette noe andre har noe med. Det finnes ellers ingen fasit for hvordan folk skal leve livene sine. Hvorfor skulle det finnes en fasit når det når det kommer til barn?

Mor spiser. To åringen spiser. Foto: Facebooksiden Beautiful Breastfeeding

Vi har lett for å tenke at sånn «folk flest» gjør det også er det eneste riktige. Derfor er det i Norge en utbredt oppfanting om at den «rette» tiden å slutte å amme på er 1 år. Men hvor lenge det er vanlig å amme varierer enormt fra land til land.

Mor og barn fra Tekoa Mboy-Ty stammen i Brasil. Foto: Facebooksiden Beautiful Breastfeeding

  • Tall fra Unicef viser at i Argentina ammes 28 prosent av barna ved 2 års alder. I Peru er samme andel 61 prosent.
  • I De forente arabiske emirater får 29 prosent av barna pupp når de er 24 måneder, mens i Pakistan får 55 prosent det samme. Tallet for Nepal er 95 prosent, mens Ukraiana bare har 6 prosent.
  • Heller ikke afrikanske land kan sees under ett. I Tanzania ammes 51 prosent av 2-åringene, mens i Swaziland er andelen knappe 11 prosent.

Og nei, dette er ikke en u-landsgreie. Blant i-land sett totalt ammes fortsatt 56 prosent av barna ved 2 årsalder.

For gammel? Foto: At Mothers Breast.

I Norge er andelen altså 4 prosent, så det er ikke rart at dette er uvant for oss, men det betyr fortsatt ikke at amming av barn som kan snakke og har tenner er»unormalt», om du ser verden under ett.

I de fleste kulturer har da også 2-3 år vært ansett som den naturlige tidspunkt å avslutte ammingen på. Da begynner barnets eget immunforsvar å være bedre utviklet.

Lunsjtid! Amy Jenkins og datteren Audrey. Foto: Facebooksiden Beautiful Breastfeeding.

I Koranen heter det: ”Mødrene skal amme sine barn i to fulle år, for dem som ønsker at ammingen fullføres. Det pålegger faren å skaffe mat og klær, etter skikk og bruk, men ingen pålegges noe over evne”. Koranen, Sorat 2 , albakarah, nr 233.

Også vikingene hadde regler for slikt:

”…det er husbondens plikt å påse at ammingen ikke pågår lenger enn to faster og opp til den tredje…”Eldre Borgartings Kristenrett (før 1387)

Bibelen gir hint om ammevarighet: «Jeg bar deg i livmoren min i ni måneder, og ammet deg i tre år og har tatt vare på deg fram til i dag.» Maccabees 2. bok, kapittel 7, vers 27, Bibelen (katolsk og ortodoks kanon)

Maleri av Robert Scott Lauder.

Jødene satset på å være avvent et års tid før skolestart: Våre rabbier lærte oss: Et barn må ammes i tjuefire måneder. Fra den alderen skal det regnes som en som avskyelig ting. Dette er ordene til Rabbi Eliezer. Rabbi Yehoshua sa: Barnet kan amme til det er fire eller fem år. Hvis, derimot, barnet avvente etter tjuefire måneder og startet igjen skal det regnes som en avskyelig ting. Talmud, Tractate Kethuboth, 60 A

Mens de gamle egypterne også holdt på langt lenger enn vi gjør her i Norge i dag: «Belønn din mor for all hennes omsorg. Gi henne så mye brød hun trenger og bær henne slik hun bar deg, for du var en tung byrde for henne. Da du ble født bar hun deg på skuldrene sine og i tre år ammet hun deg og holdet deg ren.»   De dødes bok, Ani fra Thebes’ papyrus, Egypt 1240 f.Kr

Var det bra nok for Krishna..

Folk kan godt synes det er ekkelt å se på at barn i barnehagealder blir ammet.

Det meste som er uvant er ekkelt er det ikke det?

Hvis de ikke har små barn selv er det lett å se på pupper utelukkende som noe seksuelt og dermed får amming av alt annet enn babyer et anstrøk av incestuøs kvalm. Det er absurd med tanke på hva puppene faktisk er laget for.

Det de ikke kan si er at at det er «sjukt» eller «unormalt».

Ville du blitt støtt av å se en mor amme et barn som kan løpe og spise brødskivene sine selv? Hva tror du er grunnen til at mange synes det er feil å amme barn over 1 år? Når synes du er passe tid å avslutte?

Hva faen mener du med at ungen min er for stor til å bli ammet??Foto: Facebooksiden Beautiful Breastfeeding

0

Shoppingtips: Morsomme gaver av barnetegninger

I barnehagen til barna mine har alle ungene sin egen skuff der de legger dagens kunstverk. Glemmer jeg å titte innom datteren min sin bamsemerkede skuff en dag renner den bokstavelig talt over av nye tegninger og malerier den neste.

Men hva skal man egentlig gjøre med all denne barnekunsten? Jeg har tidligere innrømmet at jeg i blant kaster noe av dorullnissene og fargeleggingsarkene barna mine produserer opp. *Bare minn meg på å slette dette innlegget før datteren min lærer seg å lese.*

Likevel er det ikke til å komme bort fra at noe av det de lager er ganske fint. Selv er jeg svak for familietegninger. Og jeg liker tegninger der du kan se at barna virkelig har satt seg ned og gitt fantasien fritt spillerom. Hva gjør man med dem?

Etsy vet råd. Dette nettstedet for håndlagde ting har plenty av morsomme gaveideer som tar barnas kunstverk på alvor. Her er mine favoritter:

Kosebamse etter egen design Her er det bare å velge den stilen og prisen som passer best. En dukke som hodefotingen over her som inneholder flere elementer koster 440 inkludert shipping til Norge og lages altså etter en tegning du selv tar bilde av og mailer syersken. En enkelt dukke som monsteret gutten holder under her koster 265 kroner inkludert shipping.

Tekst og bilde på sølvarmbånd. En gaveide til bestemor eller noen andre som fyller rundt år? Armbåndet der barnas egen tekst og bilde ingraveres får du for 825 inkludert frakt.

En liten, men søt idé til barnerommet er denne barnetegning brodert og applikert i en stofframme. Prisen her ligger på 250 kroner inkludert frakt

 

Et annet rimelig alternativ er dette kjedet der barnetegningen krympes og settes inni. Det koster knappe 130 kroner å få laget og sendt til Norge.

Jeg er svak for heklede leker. (Kan ha noe med å gjøre at jeg overhodet ikke kan hekle selv) For 350 kroner får barna sin egen heklede venn hjem i posten.

Eller hva med en one-of-a-kind pute som barna får tegne selv? En slik ligger på 530 kroner å få designet, laget og fraktet til Norge.

Sist men ikke minst falt jeg for denne idéen til farsdag eller en annen spesiell anledning: Mansjettknapper i sølv med barnetegningen gravert inn. De er litt dyre til 2500 kroner, men da er det i det minste fri frakt.

Sparer du på alle barnetegninger? Og har du noen tips til hva man kan gjøre med all kunsten barna produserer opp?

0

Er det greit å retusjere bilder av barn?

Gir retusjerte skolefoto barn og unge et mer realistisk syn på reklamefoto? Eller kan de være med å bygge opp under et svakt selvbilde?

I går var jeg på TV2 og snakket med fotograf Pål Laukli og programleder Stian Barsnes Simonsen om retursjering av skole- og barnehagebilder. I følge TV2 er det nemlig stadig flere som opplever at bildene de får hjem i posten fra skolefotografene er retusjert, -også uten at de det gjelder er spurt først.

Selv opplevde vi dette for noen år siden. Datteren min var vel 2-3 år, og vi gledet oss til å se årets barnehagebilder. Kanskje var det noen vi kunne gi i gave til ivrige besteforeldre? Da vi åpnet den tykke, hvite konvolutten måtte vi bare le. Bildene var nemlig så tungt retusjert at det så mer ut som et promobilde av en såpestjerne fra Santa Barbara enn treåringen vi kjente og elsket.

Det blå i øynene var for blått, det hvite så hvitt som blanko lakk. Ikke en pore var lenger synlig i huden, hver fregne var visket bort, det var også antydningen til et sår hun hadde på leppene da bildene ble tatt.

Er dette greit? Jeg skjønner at barnehage- og skolefotografene ønsker å selge flest mulig bilder og dermed vil gjøre objektene «penest mulig.» Selv ble jeg irritert, fordi jeg synes barn skal få lov til å se ut akkurat sånn som de ser ut. Du kan ikke perfeksjonere perfeksjon! Bildene våre røk tilbake i retur, og nok foreldre reagerte som meg til at barnehagen byttet til en ny fotograf året etter. For gjør det noe om de små har munnsår på det ene bildet eller skrubbsår i panna? Er ikke det en del av barndommen?

Ingen av skole og barnehagefotografene TV2 snakket med ønsket å komme på TV, men flere bekreftet praksisen. Mange sa imidlertid at de oftest retusjerer bildene av barna fordi foreldrene ber om det. Stian Barsnes Simonsen innrømmet at han hadde bedt en fotograf retursjere bort en blåveis da de tok bilder av sønnen sin.

Unødig å si jeg var en late bloomer..

TV2 fulgte opp med å vise skolebilder av Stian og meg som tenåringer. Selv sitter jeg 13 år gammel og smiler usikkert til fotografen med ansiktet fullt av fregner, uplukkede øyenbryn og reggis.

Hatet jeg bildet da jeg var 13? Ja. Skulle jeg ønske fotografen kunne fotoshoppet meg litt mer filmstjernepen? Defintivt. Men ønsker vi å fortelle allerede usikre tenåringer at de ikke er bra nok som de er?

– Du vet den der føflekken du håper det bare er du som legger merke til? VI SER DEN. Vi ser den faktisk så mye at vi har sittet og studert den nærgående så vi kunne fjerne den,pixel for pixel.

Til syvende og sist tenker jeg det handler om vi ønsker en reel virkelighet eller en regissert virkelighet.

Hva tenker du? Er det greit å retursjere skole- og barnehagebilder? Har det noe å si om det de fjerner er midlertidige ting som blåveiser og kviser eller mer permanente ansiktstrekk som fregner eller føflekker? Og er det noen forskjell på om fotografene retusjerer uten å spørre først eller om det er et ønske fra foreldrene? Har du noengang opplevd å få barnebilder retusjert?

Firebarnsfar og mesterfotograf Pål Laukli var også skeptisk til å retusjere bilder av barn, men understreket at det er kunden som tar regninga som bestemmer.

0

Ukas niste: Kaluzabrød og bær

Den første gangen barna mine skulle smake det nye brødet mitt var spenningen stor. Dette er ikke akkurat den mest tilgivende jury, skeptiske som de er til hele korn, nye smaker og mystiske konsistenser. Ville de ta glansnummeret sitt hvor de tygger noe med stadig saktere kjevebevegelser for så å spytte alt sammen rolig tilbake på tallerkenen igjen? (Det har de gjort med alt fra fiskegrateng til mørk sjokolade. Grøss.) Eller enda bedre: I hånda mi? Eller ville de gjøre det samme som når jeg hadde stått i fem timer og lagd mormors lapskaus oppskrift fra bunnen av: knippe leppene sammen og nekte plent å smake?

Kjente derfor pulsen senke seg ganske mange hakk da jeg tok brødet ut av pakka for å skjære en skive og datteren min spontant utbrøt:

– Det er lyst brød! Hurra! Jeg elsker lyst brød!

Hohoho! Siden brødet er helgrovt, med fire kaker på brødskalaen skal jeg innrømme jeg ga meg selv en mental klapp på skulderen akkurat da!

Like stas hver bidige gang jeg går i butikken og kjøper brød nå!

Siden er brødet blitt et standardinnslag i matpakkene hjemme hos oss.  I tillegg til at det ikke ser ut som et grovbrød er barna fornøyd med at det smuler lite, smaker mildt og ikke har noen hele korn. Og jeg er kjempeglad for alle tilbakemeldinger og bilder jeg har fått av dere på mail, på Facebook, på telefon og her inne på bloggen som forteller om barn som mener det samme! Tusen tusen takk! Er så hyggelig å høre at brødet mitt faller i smak!

Her er sønnen min sin matpakke med mammabrødet (som brødet heter hjemme hos oss): Sandwich med ost og skinke, lomperuller med laks, litt bær og agurk.

Lillebror har fått: En sandwich med kalkunskinke og en sandwich med Jarlsbergost, holdt på plass av en tannpirker med ost og drue. Lomperuller med røkelaks, philadelphiaost og gressløk, jordbær og blåbærsalat og agurk.

Fortsett forresten gjerne å sende meg bilder av brødet slik dere bruker der hjemme hos dere, i butikkhyllene der du bor (er å få på Rimi, Ica og Maxi så langt) eller i matpakker på susannekaluza(at)gmail.com. Du kan også tagge kaluzabrødInstagram, så trekker jeg i løpet av de nærmeste ukene to lesere som får hver sin signerte utgave av boka mi hjem i posten.

Hva er slagerne i matpakka hjemme hos dere om dagen?

0

Ukas helgetips: Full fart på Olabilløp

På søndag arrangeres Norges største Olabilløp for 13. gang i Oslo. Nordberg Grand Prix byr på full fart med over 100 hjemmesnekra olabiler og mye moro. I tillegg til at Olav Thon åpner showet skal også idrettshelter, som Pål Anders Ullevålsæther dukke opp.

Masse action på Nordberg i helgen!

Hovedpersonene denne dagen er imidlertid av barna som kjører olabilene. Den minste klassen er for 1. klassinger og de eldste går i 7. klasse. I tillegg er det en egen klasse for foreldre. Alle har brukt mye tid i forveien på å snekre sammen sin helt unike olabil, som nå  gir bånn gåss foran et jublende publikum i nedoverbakkene på Nordberg.

I tillegg til actionfylte løp som du kan følge live og på storskjerm er det også kåring av «best in show» (deltakeren med mest kreativ bil og best utkledning),  Nordbergs raskeste og Nordbergs skrekk (bilen som tryner, kræsjer eller brekker styggest underveis.)

Hvordan går det i år?

Det er selvsagt også kafé med salg av mat og drikke.  Arrangementet begynner klokka 12.00. Da er det oppstilling og defilering av biler, så spiller musikkkorpset halv ett, før første heat går klokka 13. Arrangementet varer til 15.30.

Vet du om noe gøy som skjer der du bor til helgen? Del det gjerne i kommentarfeltet!

0

Jeg skal gi ut kokebok!

Og denne gang blir det hverdagsmiddager som skal til pers!

Forløpig tittel er Juksekokeboka. Hva synes dere om den?

Robbie på Spotify og oppskriftene mine på macen. Sånt blir det en glad kokebokforfatter av! (Skulle bare ønske jeg hadde husket å rydde vekk oppvasken i bakgrunnen der..) Foto: Mette Møller

Idéen har jeg gått og tenkt på i årevis. Før jeg fikk barn var jeg veldig flink til å lage all maten fra bunnen av, men etter at jeg fikk først ett og så to barn måtte jeg bare innse at det ikke alltid er mulig lenger. Jeg måtte derfor jakte på de gode snarveiene: Går det ann å bruke et ferdig pastasausglass i blant? I så fall: Hvilket er best? Hva kan jeg finne på med en boks tunfisk? Må jeg alltid lage paideig fra bunnen av? Hvor kan jeg kutte noen hjørner uten å kompromisse på smak?

Første opptaksdag: På bordet i stua mi.

Sammen med flinkeste og fineste Mette Møller som jeg har jobbet med på matstoff i Dagbladet i et tiår er jeg nå i gang med boka.

Hvem trenger fotostudio når vi har vinduskarmen i stua mi? («I boks» ble forøvrig også laget vekselsvis i vinduskarmen min og på balkongen)

Vi koser oss gløgg med å høre på Robbie Williams og  lage middager på kjøkkenet hjemme hos meg eller hos henne. Jeg kokkelerer og Mette fotograferer. Forlaget Press har gitt tommel opp og hvis alt går bra (og vi står på litt i tida fram mot sommeren!) er målet å få boka utgitt til høsten!

Krever litt å lage en hel kokebok. Her er innkjøpene mine for første opptaksdag..

Men da vil jeg gjerne ha deres innspill! Mye av oppskriftene er sånne jeg har lagd til familien min i årevis, men jeg tenker at boka blir enda bedre med deres hverdagstips! Derfor lurer jeg på: Hvilke snarveier bruke du når du skal ha hverdagsmiddagen på bordet kjapt? Tryller du noengang med indiske ferdigsauser, pastaglass, suppebaser eller annet du har kjøpt i butikken? Har du noen triks du vil dele som får maten på bordet i en fei? Hva er din beste, enkleste hverdagsmiddag?

Ender jeg opp med å bruke akkurat din oppskrift i boka får du ( i tilleg til min varmeste takk!) en rykende fersk utgave av Juksekokeboka i posten så snart den er klar fra trykkeriet. Vil du bli med og hjelpe meg?

Koker opp noe godt! Foto: Mette Møller

 

0

Morkake-mumsing for Mad Men-stjerne

Jeg føler jeg er ganske laid back når det kommer til nye ting som følger med mammarollen. Ting jeg trodde jeg ville være mer skeptisk til før jeg fikk barn, som samsoving, bæring og amming av to år gamle barn (skriver mer om det en annen gang!) leer jeg ikke et øyelokk på.

Men ett sted går grensa for meg: Spising av barnas morkake.

Nå skal dere høre her. Det brune, inntørkede dere fant på kjøkkenbenken er lillebrrs morkake. Vær så snill å gi den tilbake. Foto: Mad Men

Nå er det skuespiller January Jones, som spiller Betty i den populære TV-serien Mad Men, som i et stort intervju med New York Times forteller om spisevanene sine da sønnen ble født. Da var det nemlig morkake-mumsetid for den nybakte moren:

«Det var som å ta vitaminer blandet inn i en smoothie», sier hun og forklarer at dette er en tradisjonell kur mot fødselsdepresjon.

«Jeg er et pattedyr. Jeg ammet. Jeg gjorde alle mulig slags rare ting.»

Spol litt tilbake her nå. Mens amming er at barna spiser noe som kommer ut av deg, er morkake-gnafsing at du selv spiser noe som kommer ut av deg selv. Hva tenker dere? Minner det ikke bittelittegrann om kanibalisme? Eller ville du, som en rekke andre amerikanske damer, vurdert å gjort noe slikt selv?

Fram med smoothiemaskinen! Foto: Mad Men

Jeg har hørt om morkakas mytiske betydning før. Noen ber om å få den med seg hjem for å plante den under et tre i hagen.
Ikke min greie, men fint: jeg har full forståelse for at noen kan ha lyst til det det. Ibo folket i Nigeria behandler for eksempel morkaka som barnets døde tvilling og arrangerer en full begravelsesseremoni for den. Det er jo en fin tanke, eller hva?

Hvis man skal begrave morkaka hjemme er det visst viktig å begrave den på minst en meters dyp, så den ikke blir gravd opp av et dyr. Det er ikke så sjarmerende å se Fido løpe logrende rundt i hagen med en morkake i kjeften..

Jeg har også all forståelse for at morkaka kan inneholde masse næringsrike stoffer. Den har tross alt foret et barn gjennom 9 måneder. Men menstruasjonsblod er sikkert en topp kur mot jernmangel, men jeg samler ikke det opp  i en kopp og har i smoothien min lell.

Sulten?

Ingen forskning har vist at mennesker får i seg noe av hormonene morkaka inneholder ved å spise den. Rotteforsøk har imidlertid vist at rottene får en høyere smertegrense om de spiser morkaka etter fødselen. Men det slår meg ærlig talt som litt seint når ungen først er ute. I kinesisk medisin er også tørket morkake regnet som en kur for infertilitet og impotens, men igjen: når du akkurat har født et barn er neppe infertilitet ditt mest presserende problem.

Selv har jeg født begge barna mine med keisersnitt, så jeg har aldri så mye som sett en morkake en gang.

Hva med deg? Hva tenkte du om morkaka etter fødselen? Ville du vurdert selv -eller kjenner du noen- som har tatt med seg morkaka hjem for å begrave den? Og hva tenker du om å spise den selv?

 

0

Sniktitt bak fasaden på fotoshoot

Rart å bli kledd på i voksen alder, gitt!

Forrige to uker siden hadde vi fotoshoot for spalten min i Kamille Mor og Barn. Denne gang skulle vi ta et helt lass med bilder og magasinet hadde derfor leid inn en egen stylist.Hun sminket og ordnet og krøllet håret mitt og passet på at alt så fint ut til fotograferingen.

Godtebutikk!

De gangene jeg har jobbet med stylist før har det vært fordi jeg var journalisten, og var med på en fotoshoot til en reportasje jeg skrev, så det føltes sånn passe absurd og ganske moro å ha en annen person som skulle kle på meg.

Det er alltid interessant å se hva slags klær andre plukker ut. Det er en fin påminnelse om hvor begrenset syn vi ofte har på hva slags klær vi kler. Selv har jeg mer eller mindre kledd meg likt og hatt samme hårsveis og sminket meg likt siden jeg var tenåring.

En klesklype eller to i ryggen: Vips, bedre passform!

Sammen med moteredaktøren i Kamille fant flinke Isabelle fram to mønstrete bukser, som jeg aaaldri hadde funnet på å prøve selv, men som faktisk var ganske kule. (Følte meg veldig som fagrerike_dagny) Og hun overtalte meg til å bruke rosa lebestift (jeg har vært overbevist om at rosa er stygt på rødhårede)

Nytt klesskift.

Stemningen var på topp. Isabelle var supersøt og morsom å henge ut med. Fotografen kjente jeg fra før, og vi spilte høy musikk og tullet og lo oss gjennom ørten klesskift.

Isabella ser kritisk gjennom bildene vi har tatt så langt.

Resultatet har jeg ikke sett ennå, men fotograf Bjørn Inge, sendte meg disse tøysebildene av Isabelle og meg. Tror de første bildene kommer i sommernummeret.

Og etterpå bar det rett i barnehagen for å tørke snørr.

Forrige uke kom imidlertid et nytt nummer av Kamille Mor og Barn på gata. Her har jeg skrevet om fotograferingsmanien barna våre vokser opp i dag. Hva tenker du? Kan det hende vi ødelegger noen av de fine øyeblikkene i higet etter å dokumentere dem?

Andre kule saker i nummeret er en reisesak med masse tips for fine familieferier på Jylland, og et intervju med tobarnsmoren «Emma» som ( i likhet med denne britiske moren) forteller at hun angrer på at hun fikk barn:

«Jeg kjente ikke noen spesielle følelser for denne vesle bylten, og følelsene har ikke endret seg den dag i dag. Jeg er glad i ungene mine på et vis, jeg kan kjenne stolthet og synes de er veldig søte, men jeg kjenner ingen forelskelse eller grenseløs kjærlighet… Kort sagt så synes jeg overhodet ikke at det å få barn har vært det største eller viktigste i livet, og jeg føler heller ikke at det tilfører meg som person ellermitt liv så veldig mye utover ekstra arbeid og en masse hensyn som må tas.»

Jeg likte også godt portrettet med moteblogger Janka Polliani som fikk sønnen Ludvig (17 mnd) etter utallige spontanaborter pluss graviditet utenfor livmoren.

Har du lest Kamille Mor og Barn denne måneden? Hvilke saker likte du? Og tror du speilrefleks- og iPhone-revolusjonen er bra eller dårlig for barna våre?

Og dette ble det nye bylinebildet, -not! Et klassisk triks når alle begynner å bli lei på en fotoshoot: Få den som blir tatt bilde av til å hoppe opp og ned.

0

Verdens fineste lekehus til hagen

Har dere hatt en fin pinse? Vi har bare slappet av og grillet i hagen de siste dagene, og i går tok vi en sjau og vasket og ryddet i lekehuset så det ble klart for sommeren igjen.

Casa Kaluza!

Huset kjøpte jeg for to år siden. Jeg hadde selv mye moro med lekehuset vi hadde i hagen da jeg vokste opp. Det fine med et lekehus er at det vokser med barna, og at leken forandrer seg etter som barna blir større. Jeg husker Karoline og jeg lekte butikk, barnehage, fengsel og restaurant i lekehuset vårt. Det var det topphemmelige klubbhuset til «Mikkes Detektivklubb» og når vi ble større overnattet vi der med venner.

Barna liker å ta med seg lunsjen sin ut i lekehuset.

Sommeren barna var 1 og 4 lette jeg derfor med lys og lykter etter et fint lekehus vi kunne ha i hagen. Jeg sjekket byggvarehus ala Maxbo, jeg hørte med den lokale snekkerlinja på videregående om de kunne lage noe sånt, men til slutt falt valget ned på et nydelig lite hus som sto utenfor lekebutikken Sprell. Dette huset var dog ganske dyrt, nærmere 20 000. Det måtte da finnes en måte å få tak i dette huset billigere på?

Vi har ikke så mye interiør inni lekehuset, fordi jeg vil at barna skal kunne leke i det lenge og på mange forskjellige måter.

Et søk på finn ga noen treff, men desverre for langt unna til at vi hadde sjans til å dra og hente. Og jeg var utåååålmooooodig.

Etter endel mer leting fant jeg hjemmesiden til den danske produsenten som lager lekehusene for Sprell. Og de kunne levere rett til meg i Norge! Pris for frakt inkludert fortolling var 2000 danske kroner. Pris på husene. som er laget i samarbeid med vernede bedrifter lå på mellom 8000 og 10 000 danske kroner.

Etter hvor handy man er kan man også betale for at huset kommer ferdig malt (4500 dkr) og ferdig montert (1950 dkr) (gjett hva vi gjorde..)

Man kunne velge farge selv: gult, hvitt, blått, rødt og sort. Selv gikk vi for rødt, med sort tak, hvite lister, og helhvitt inni.

Et bord og to hyller fra Ikea, en vimpel fra Etsy, plastblomster fra Kremmerhuset og en gammel Brio komfyr som svigermor hadde stående på hytta fra mannen min var barn utgjør hovedelementene inni lekehuset.

Huset kom opp i juli for to år siden, og det er et av de beste kjøpene vi har gjort noensinne. Det har virkelig gjort hagen til et fantastisk sted å leke i timesvis, alene eller med venner: De drar med babydukkene sine ut og leker familie, de fyller tesett med vann og gress og har middagsselskap, de tegner på tavla vi har hengt opp og later som de er skolebarn, de skriver brev og legger i postkassa til hverandre eller de tar med seg lunsjen sin ut dit og spiser brødskiver og drikker juice rundt det lille barnebordet.

Til Susanne -Mamma- Kom på besøk til meg!

Vi valgte en stor modell for at barna skal kunne bruke det lenge. I fjor sommer fikk datteren min lov til å overnatte i huset. Det er stort nok til at to, til tre kan sove komfortabelt, så nå har maset begynt for å få sove der med venninnene. Jeg tror dog vi venter til litt senere i sesongen..

Mens barna leker i lekehuset kan mødrene late seg og skravle.

Danskene lager også andre superkule lekehus i samme prissjikt (ca 10 000). Som verdens kuleste ridderborg:

eller et sjørøverskip med klatrevegg. Jeg vil ha!

 

Har dere lekehus? Hvor fant dere det? Og hva liker barna å leke der ute?

0

Spilleliste for søttene mai

17. mai er jeg så glad i!

Hurra for søttene mai! Håper dere får en strålende dag med is og bunad og glade barn og flagg og gnagsår og gassballonger og jordbær og sekkeløp og sang og kanskje en digg salat og sol og venner og latter.  Her er mitt lille bidrag for å sette stemningen.  (Jeg spiller til min elskede manns store glede alle søttene mai sanger for full guffe hele dagen gjennom og synger entusiastisk med mens barna og jeg marsjerer rundt i stua.)

Hipp hipp hipp hurra!
















0