Kathrine Sørland -Supermamma?

Hva skal til for å være en «supermamma»? Innebærer det at man må bake cupcakes til dugnaden og ha prikkfritt hus kombinert med spennende jobb og kort barnehagedag? Hva er fasiten på en god mor i dag? Finnes den? Dette er spørsmål jeg tror alle som har barn har spurt seg en eller annen gang.

Vil jeg være som min egen mamma? Eller mormor? Hva vil jeg gjøre likt? Hva vil jeg gjøre annerledes? Hva ser jeg andre foreldre få til som jeg ikke gjør selv? Hvilke områder er jeg sterk på og hva gir meg dårlig samvittighet?

Dette er også utgangspunktet for Kathrine Sørlands nye dokumentar «Supermamma».

Kathrine sier hun lurer på om hun er altfor slapp som mor for sønnen Leon. Foto: Supermamma

I introen sier Kathrine:

«Jeg sliter med å være den mammaen jeg vil være.» mens TV-kameraet sveiper over sønnen hennes Leon (4) som begynner å gråte over fiskemiddagen sin og istedet går bort til fryseren og henter seg en is.

«Er jeg en dårlig mor?» spør Kathrine og beskriver hvordan hun dras mellom ønsket om å ha fokus på karrieren som programleder og modell og å tilbringe mer tid med sønnen. Når hun først er sammen med sønnen blir det «mye gaver og kos» innrømmer hun og forteller at hun drømte om å være en «kul mor» da hun ventet barn.  «Selvfølgelig vil jeg være den perfekte mammaen. Men hva er perfekt?»

Dermed drar hun ut og møter foreldre som har valgt helt forskjellige innfallsvinkler i samlivet med barna. Dentinista Hanne Kaland som er hjemmeværende med tre barn, baker alt brødet selv og ikke har reist bort for å ha egentid med mannen på over 9 år.

«Når jeg skal ha hyggetid med Leon merker jeg at det er veldig lett å ta telefonen min og sitte i nærheten av Leon mens jeg svarer på mail» innrømmer Kathrine i programmet.

I tillegg møter Kathrine en familie som lever i pakt med naturen på en gård og sier de oppdrar barna på «vikingvis». Det betyr visst fokus på selvstendighet, men uten leggetid og rutiner for lekser, pluss brenning av leker på bål (!) når barna ikke har oppført seg. Hun møter Viktoria som spiller fiolin 1,5 timer hver kveld, en alenemor til tre alvorlig syke barn pluss en trebarnsmor som jobber mellom 12 og 15 timer hver dag og har over 100 reisedager utenlands i året. («For at jeg skal være den beste utgaven av meg selv må jeg også leve ut drømmen min.»)

Journalisten i meg klør etter å få vite mer om familiene og stille mer kritiske oppfølgingsspørsmål. Det blir relativt korte snutter på hver familie og lite muligheter for å pirke i idyllen.

Burde hun sette mer grenser? Lære Leon å spille piano? Være mer hjemme? Kathrine Sørland leter etter svar i et nytt program som går på TLC i kveld.

Samtidig er familiene hun møter fascinerende, og Kathrine søt, åpen og befriende lite selvhøytidelig der hun åpner opp om egne utfordringer som mor. Vi får blant annet være med henne på veiledningssamtale hos en pedagog som holder kurs for foreldre der Kathrine sier:

«Ok. Så gir jeg han noe godt hver gang han spiser den fisken da. Det driter jeg i så lenge han spiser fisk.»

«Supermamma» går altså på TLC i kveld klokka 21. og er blitt en personlig, men underholdende dokumentar om ulike måter å være en (god?) mor på.

Hva synes du er kjennetegnene på en «supermamma» Hva slags mamma ønsker du å være selv? Og hvordan synes du selv du matcher opp mot idealbildet? Og hva synes du om «Supermamma»-prosjektet til Kathrine Sørland?

 

No Comments
  • Ane

    08/05/2013 at 09:01 Svar

    En supermamma er den mamma’n som har vært tilstedet i barnets liv i alle livets faser. Hun har lyttet når han trengte å bli hørt, og hun har vært der når han har slått seg og trenger plaster. Hun har stillt opp på foreldremøter, deltatt i skolearbeidet og har oversikt over hvordan livet til barnet er. Hun VEt hvordan han har det, hun tror bare ikke hun vet.

    En supermamma er den mamma’n som er streng når det trengs og som forteller barna hvordan de skal oppføre seg. Hun lærer dem å ta hensyn til andre menneskers følelser og sine egne og viser dem rett fra galt. Hun setter seg ned sammen med dem når det dukker opp konflikter og lærer dem å si unnskyld når det trengs!

    En supermamma er den mamma’n som får sin 50 år gamle sønn på besøk og som får høre av han at han er takknemlig for at hun var der når han trengte det som mest og fordi hun har gjort en så god oppgave med han, gjennom halve livet hans.

    Fordi han har vært livet hennes i de årene det var det han burde være!

    • Tina

      08/05/2013 at 14:14 Svar

      Det var beskrivende og fint skrevet! 🙂 Heier på den definisjonen :=)

    • Susanne Kaluza

      08/05/2013 at 17:31 Svar

      Fin definisjon:-) Tilstedeværelse kombinert med omsorg er nok det viktigste samtlige av oss kan gi barna våre 🙂

    • Eli

      09/05/2013 at 11:31 Svar

      Hva med de mammaene som er ikke tilstede i alle faser i barnets liv pga de må jobbe hardt for å forsørge barna sine? Jeg snakker om kvinner som sliter og kjemper hver dag for å overleve eller å skape et bedre fremtid for sine barn. Kvinner som får ikke hjelp verken av staten, menn eller familien. Kvinner som er ikke så privilegerte som kvinner i Norge, men allikevel er gode, varme og kjærlige mødre… Jeg synes Kathrine burde reist ut i verden for å finne 6 familier. Det kunne blitt meningsfull og lærerikt program.

      • Ane

        12/08/2013 at 19:11 Svar

        Jeg tror ikke man må være tilstedet hele tiden for å være tilstedet i alle faser i barnas liv. Jeg mener at man skal se barnet og lytte og prioritere når man må. Det handler om å ta de 10 minuttene under leggingen til å snakke med barnet å få det til å føle at mamma er der og lytter. Man kan fint være en supermamma selv om man har karriere eller som du sier kjemper hver dag for å overleve eller skape en bedre fremtid for barna sine.

        Det handler om tilstedeværelsen når man er der!

  • Iren

    08/05/2013 at 09:12 Svar

    Dette må jeg se i kveld 🙂 for min del som mor til to friske barn er jeg veldig heldig, jeg har tro på grenser men at det skal være vettuge grenser. som bl.a Lære seg folkeskikk, lære seg å smake på maten før ungene sier de ikke liker, ha god rutine på kveldsstell osv… Noen supermamma er jeg ikke, har ikke kappe engang 😉 Vi har rot men ikke overalt, kan ikke bruke hele barndommen til ungene på å rydde å få huset til å se ut som en bohuskatalog. oppvasken etter middag blir stående i kummen til den minste har lagt seg, så mens størstemann ser sin favoritt på tv tar jeg å rydder inn i oppvaskmaskina. jeg fyker en runde med støvsugeren mens frøkna roter i lekene sine, helgevasken taes mens ungene er ute med pappan. å skeie ut litt, nyte livet hører med, man får stramme inn på de viktige tingene, ikke stramme inn på livet. Supermamma, nei takk 🙂

    • Susanne Kaluza

      08/05/2013 at 17:32 Svar

      Ja, det var et underholdende og godt program. Skulle som sagt gjerne hørt enda mer om de forskjellige familiene hun møtte.

      Selv tenker jeg at vi alle er supermammaer for våre barn. De har jo egentlig ikke større krav enn at vi elsker dem og viser det 🙂

  • Kaisa

    08/05/2013 at 10:08 Svar

    Jeg likte Anes definisjon, jeg. 🙂
    Supermammaer og -pappaer kan vel også være de som klarer å skape så trygge og balanserte barn som mulig. Sleng på litt folkeskikk, empati, nysgjerrighet og arbeidslyst, så har du kommet langt. Hvordan man får det til er ikke så viktig, tror jeg.

    • Ane

      08/05/2013 at 12:57 Svar

      Enige vi to.. 😀 Likte siste setning veldig godt, for det er så sant. Det er ikke hvordan man får det til som er viktig,alle må finne sin vei, det viktigte er at det blir folk av ungene våre og at vi gir dem de beste mulighetene ut i fra det utganspunktet man har 🙂

      • Susanne Kaluza

        08/05/2013 at 17:34 Svar

        Enig! Hadde det vært én fasit for hvordan man skulle oppdra barn hadde vi hatt én type mennesker i verden.

        Istedet er det 7 milliarder forskjellige mennesker og forskjellige måter å bli oppdratt på <3

  • Fru Thoresen

    08/05/2013 at 10:31 Svar

    Syns egentlig ikke noe om at vi til enhver tid skal sette merkelapper og definere hva vi er og hvordan vi er jeg. Vi er alle forskjellige og har forskjellige behov. En «felles definisjon» av begrepet supermamma skaper bare mer usikkerhet blant alle mammaene der ute som gjør så godt de kan!

    Det viktigste en mamma kan gjøre, er å elske barnet/barna sine betingelsesløst og gjøre så godt hun kan!

    • Susanne Kaluza

      08/05/2013 at 17:36 Svar

      Hjertens enig! Vi skal leve et liv med barna våre, ikke spille et spill.

  • Line Konstali

    08/05/2013 at 10:43 Svar

    Jeg startet å skrive litt, men tror jeg heller skriver et innlegg på Aktiviteterforbarn.no, for jeg fant ut at jeg hadde mange tanker, nok til en artikkel 😉

    • Susanne Kaluza

      08/05/2013 at 17:37 Svar

      Supert! Glad jeg kan inspirere 🙂

  • Line Konstali

    08/05/2013 at 11:44 Svar

    Jeg synes begrepet supermamma er oppskrytt og argumenterer for det her:

    http://aktiviteterforbarn.no/artikkel/hvorfor-vil-du-vare-supermamma

    • Susanne Kaluza

      08/05/2013 at 17:26 Svar

      Mye gode poenger, Line! For å oppklare: Jeg synes ikke Kathrine er «befriende lite selvhøytydelig» fordi hun «ikke vil være en supermamma». Tvert om synes jeg hun er lite selvhøytielig fordi hun tør å vise fram sine mindre sjarmerende mammaøyeblikk og svake sider på riksdekkende TV. Som når hun kjøper barnets gunst etter mye jobbing eller bestikker ham med is for å få ham til å spise fisk. Krever litt mot å ikke bare kokketere med sine «uperfekte» sider men brette dem ut så alle kan se.

      Men du kan jo se hva du synes i kveld, og si hva du tenker da 🙂

  • Jona ( Mammalivet i Berlin)

    08/05/2013 at 16:33 Svar

    Jeg synes supermamma tull. Det er en illusjon som vi lager oss fordi vi så gjerne skulle hatt én måte som var «riktig» å være en god mamma på. En slags fasit. Problemet er bare at det finnes ingen fasit, og ingen er helt lik som mamma. Vi må finne vår egen vei, vår individuelle metode, slik at både vi og barna trives.

    Greit nok å søke inspirasjon hos andre mødre, men jeg tror man har veldig godt av å introspeksjon. Begynn med deg selv, aksepter dine svakheter, og dyrk dine styrker så er du godt på vei til å bli en «så god som bare du kan være-mamma.»

    • Susanne Kaluza

      08/05/2013 at 17:40 Svar

      Godt oppsummert! Vi kan kanskje hente praktiske tips fra andre, men den perfekte mamma er en som elsker barna over alt på jord og klarer å vise dem det. Alt annet er bare staffasje <3

  • marianne SW

    08/05/2013 at 20:40 Svar

    Hvis du er nysgjerrig på mer om familiene var det jo et nrk-program (Puls tror jeg) som fulgte fru Dentinista i flere dager samt en veninne av henne som etterstrebet å være like ´perfekt´som venninnen kalte det. Er noen år siden nå, men husker det ble heftig debatt. Tror temaet i programmet var at kvinner sliter seg ut ved å etterstrebe perfeksjon i hverdagen.

    Veldig enig med første kommentar her som fokuserte på tilstedeværelse og omsorg. Men jeg tror det nyttigste vi kan gjøre for hverandre som mødre er å være åpne om det uperfekte ved oss selv det vi syns er vanskelig ved foreldrerollen. Jeg var helt overbevist at jeg var ubrukelig som mamma etter de første møtene med barselgruppen hvor alle tilsynelatende syns hver dag var en nytelse og alt var problemfritt og perfekt……helt til jeg tok en kaffe med konen til en kollega som også var i permisjon som sa hun var utslitt på grunn av søvnmangel og grein hver gang hun skulle amme fordi hun ikke fikk det til. Etterhvert skjønte jeg at de fleste sleit med sitt men ingen torde innrømme det

  • Margrethe

    08/05/2013 at 21:14 Svar

    Barn trenger autentiske voksne.
    Det snakkes mye om «mammarollen». For meg var det en lettelse å bytte ut begrepet «rolle» med «relasjon» i tankene mine rundt det å være mamma. Jeg kan ikke være Supermamma, for det er en rolle, og før eller siden blir man sliten og utbrent av å «være på scenen». En super mamma, derimot, kan jeg være, for selv om jeg er sliten og lei av og til, og ikke får til alt slik jeg gjerne vil, er jeg super FORDI jeg er mammaen deres. (selvsagt finnes det unntak der mødre ikke burde ha omsorgen for barn, det er en annen sak)

    » Det er relasjonen til foreldrene (..) som bygger barns selvfølelse, ikke teknikker for barneoppdragelse», skriver psykolog Guri Øiestad i boken «Selvfølelsen hos barn og unge» Gyldendal 2011. Anbefalt lesning!

    «There’s a crack in everything. That*s how the light gets in.» Leonard Cohen

    • Carina

      09/05/2013 at 08:08 Svar

      Åh, bra sagt! Skriver under på den jeg:)

  • Gunhild

    08/05/2013 at 23:33 Svar

    Jeg syns det er greit å kunne tillate seg selv å si at man føler seg som en super mamma. Eller gi andre kred for å være det- en super mamma, til sine barn! For jeg tror at de aller aller fleste gjør så godt de kan, med seg og sine i den situasjonen de måtte befinne seg i- og det er vel helt supert?
    Det samme med å si at ingenting er perfekt. La oss snu på det- og si at jo, det er jammen meg helt perfekt, akkurat slik som det er, her og nå.
    Så har man selvfølgelig idealer og forventninger, tanker og ønsker, holdninger og meninger som hver dag settes på prøve, utfordres, testes ut- holder de mål, eller ikke? Funker det, eller bør vi revurdere greia her nå? Personlig har jeg jo mine ting som for meg blir «kriterier» for hva jeg syns er greit eller ikke, hva jeg tenker gjør at jeg er en «super mamma», eller at andre er det.
    Jeg tror det viktigste muligens blir å slutte å sammenligne seg selv med alle andre. Gjerne la seg inspirere og beundre, men snakke fint om seg selv som best man kan og innse at det virkelig er mange måter å være en super mamma på. Man må bare ta utgangspunkt i seg selv, sin familie, sin situasjon- og forholde seg til det.

    Skrev litt om det i et annet innlegg, når det gjelder å være perfekt eller ei…
    http://lavendelheimen.blogspot.no/2012/05/hvem-eier-det-perfekte.html

  • Kristin

    08/05/2013 at 23:59 Svar

    Anbefaler deg å lese denne hvis du ikke har gjort det før 🙂 Synes Vestly har noen utrolig gode poenger her!!

    http://www.leveoglykkes.no/leve-og-lykkes/158-myten-om-den-perfekte-smabarnsmor

  • Mandagsmor

    09/05/2013 at 08:50 Svar

    Jeg tror mange mødre prøver å få til for mye, strekker seg for langt, for å være den «perfekte» mammaen. En trenger ikke være perfekt for å være en super mamma! Unger trenger å vite at du elsker dem, de trenger rammer, latter, opplevelser og anerkjennelse. Som nevnt over her et sted: De trenger autentiske voksne – på godt og «vondt». Jeg vet jo med meg selv at jeg har gjort bøttevis av feil i oppdragelsen av mine egne barn. Det er så lett å være etterpåklok.
    Det er ikke uten grunn at man fra gammelt av kalte førstefødte for «prøvekluten»…
    (PS! Flott når folk legger igjen lenke til blogginnlegg i kommentarfeltet, – fant tre nye leseverdige blogger nå nettopp! Thanks!)

  • Lammelaaret

    09/05/2013 at 11:36 Svar

    Jeg vil helst være en kjedelig mamma. Å realisere seg selv gjennom ungene mener jeg er så feil som det kan bli. Å skulle være en kul eller perfekt mamma er i mine øyne farlig nært å realisere seg gjennom ungene; det viktigste er hvordan man fremstår overfor andre mødre og ikke hvordan ungene har det. Det ytre stæsjet som folk bruker for å demonstrere hvor gode mødre de er, er i virkeligheten det som teller minst av alt – for ungene!

    • Eli

      09/05/2013 at 12:01 Svar

      Helt enig:-)!

  • Axel

    25/09/2013 at 03:33 Svar

    Fotballfrue er en perfekt mor! Tid til trening,rydde hus, sminke, french tips, klær & sko, jobbe og ta seg av fremtidig baby. Jeg tør å påstå at hun hennes graviditet viser hvordan kvinner egentlig skal bære barnet frem til nedfall. Dette kombinert med å holde seg i kjempe form.

    Hun er en topp kvinne og ett stort forbildet for alle kvinner!

Post a Comment