Morkake-mumsing for Mad Men-stjerne

Jeg føler jeg er ganske laid back når det kommer til nye ting som følger med mammarollen. Ting jeg trodde jeg ville være mer skeptisk til før jeg fikk barn, som samsoving, bæring og amming av to år gamle barn (skriver mer om det en annen gang!) leer jeg ikke et øyelokk på.

Men ett sted går grensa for meg: Spising av barnas morkake.

Nå skal dere høre her. Det brune, inntørkede dere fant på kjøkkenbenken er lillebrrs morkake. Vær så snill å gi den tilbake. Foto: Mad Men

Nå er det skuespiller January Jones, som spiller Betty i den populære TV-serien Mad Men, som i et stort intervju med New York Times forteller om spisevanene sine da sønnen ble født. Da var det nemlig morkake-mumsetid for den nybakte moren:

«Det var som å ta vitaminer blandet inn i en smoothie», sier hun og forklarer at dette er en tradisjonell kur mot fødselsdepresjon.

«Jeg er et pattedyr. Jeg ammet. Jeg gjorde alle mulig slags rare ting.»

Spol litt tilbake her nå. Mens amming er at barna spiser noe som kommer ut av deg, er morkake-gnafsing at du selv spiser noe som kommer ut av deg selv. Hva tenker dere? Minner det ikke bittelittegrann om kanibalisme? Eller ville du, som en rekke andre amerikanske damer, vurdert å gjort noe slikt selv?

Fram med smoothiemaskinen! Foto: Mad Men

Jeg har hørt om morkakas mytiske betydning før. Noen ber om å få den med seg hjem for å plante den under et tre i hagen.
Ikke min greie, men fint: jeg har full forståelse for at noen kan ha lyst til det det. Ibo folket i Nigeria behandler for eksempel morkaka som barnets døde tvilling og arrangerer en full begravelsesseremoni for den. Det er jo en fin tanke, eller hva?

Hvis man skal begrave morkaka hjemme er det visst viktig å begrave den på minst en meters dyp, så den ikke blir gravd opp av et dyr. Det er ikke så sjarmerende å se Fido løpe logrende rundt i hagen med en morkake i kjeften..

Jeg har også all forståelse for at morkaka kan inneholde masse næringsrike stoffer. Den har tross alt foret et barn gjennom 9 måneder. Men menstruasjonsblod er sikkert en topp kur mot jernmangel, men jeg samler ikke det opp  i en kopp og har i smoothien min lell.

Sulten?

Ingen forskning har vist at mennesker får i seg noe av hormonene morkaka inneholder ved å spise den. Rotteforsøk har imidlertid vist at rottene får en høyere smertegrense om de spiser morkaka etter fødselen. Men det slår meg ærlig talt som litt seint når ungen først er ute. I kinesisk medisin er også tørket morkake regnet som en kur for infertilitet og impotens, men igjen: når du akkurat har født et barn er neppe infertilitet ditt mest presserende problem.

Selv har jeg født begge barna mine med keisersnitt, så jeg har aldri så mye som sett en morkake en gang.

Hva med deg? Hva tenkte du om morkaka etter fødselen? Ville du vurdert selv -eller kjenner du noen- som har tatt med seg morkaka hjem for å begrave den? Og hva tenker du om å spise den selv?

 

No Comments
  • Kine Marie

    22/05/2013 at 09:15 Svar

    å herligHET så ekkelt! Jeg kan forstå at man vil ha den med hjem for å grave den ned, og feks plante et tre oppå, som er «barnets tre» og visstnok skal vokse bedre pga morkaka. Men å spise den? Nei æsj det blir for drøyt!
    Da jeg fikk første gutten min spurte jeg om å få med morkaka hjem, men både jordmor og jeg glemte det etterpå, og det er jeg egentlig ganske glad for i dag 😉

    • Susanne Kaluza

      22/05/2013 at 12:26 Svar

      Hehehe. Kanskje like greit ja 😉 Hadde du noen tanke om hva du skulle gjøre med den om de hadde husket på det? Begrave den eller noe?

  • Mamma til Storebror og Lillebror

    22/05/2013 at 09:58 Svar

    Nei takk ble ikke sulten, ihvertfall ikke av det bilde! Ville ikke en gang se morkaka mi etter fødsel! Må si jeg synes det er rart og spise den, en «gammel» kropp»s del av seg selv! Fysj!Morkaka er en fantastisk ting men og spise den blir for drøyt.

    • Susanne Kaluza

      22/05/2013 at 12:28 Svar

      Ja, det er noe rart i å spise sin egen kropp er det ikke det?? Som sagt synes jeg det minner litt om kanibalisme, selv om jeg skjønner at det kan være nyttig om man overhodet ikke har noe annen næring tilgjengelig. Da har jo folk spist rarere ting..

  • Notisboka

    22/05/2013 at 09:59 Svar

    Ai ai ai, der kom morgonkvalmen tilbake med eit brak. Det er heilt uaktuelt for meg å mumse morkake etter fødselen om fem månadar. Det er eit poeng at dette er vanleg mange stader i dyreverda og at det var tradisjon i i ursamfunn langt tilbake. Morkakeeting er etter det eg har lest meint som ei næringsmessig startpakke for nybakte mødre som har skrinn tilgong til mat og næring elles. Men. Som kvinne i eit i-land i 2013, med tilgong til all næring (me snakkar overflod) eg treng, ser eg det som fullstendig meiningslaust å gå laus på morkaka. Smoothien min blir morkakefri og eg er rimeleg glad for det.

    • Susanne Kaluza

      22/05/2013 at 12:29 Svar

      Hahahaha, unnskyld! Ja, det er et poeng at det er vanlig i dyreverdenen. Men som du sier: Det er ikke akkurat noe man trenger i dagens samfunn. Tror heller jeg tar meg en brødskive med leverpostei, gitt.

  • Brit

    22/05/2013 at 10:16 Svar

    Husker jeg var litt nysgjerrig på å se morkaken da jeg fødte, men det gikk fort for seg på fødestua og jordmoren tok seg egentlig ikke tid. Men en kikk hadde hold lenge for min del.
    Ser du skriver at du hadde keisersnitt begge gangene; det hadde vært interessant om du kunne skrive noe om fødslene dine en gang, feks hvorfor det ble keisersnitt? Og hvrdan var formen etterpå?

    • Susanne Kaluza

      22/05/2013 at 12:31 Svar

      Det kan jeg gjerne skrive litt om en gang ja 🙂 Var fine opplevelser begge to 🙂

  • Ine

    22/05/2013 at 13:57 Svar

    Jeg tenker som Inga – det er ikke akkurat noe jeg har behov for med tilgang til all mulig annen næring. Samtidig er det litt rart at vi (inkludert meg, altså!) synes det er så ekkelt, for eeegentlig er det jo helt naturlig. De fleste dyr gjør det vel? Men det argumenter med at det er naturlig forsvinner jo litt når amerikanske firmaer tar seg betalt for å lage kapsler av morkaka di, hehe.

  • Marianne SW

    22/05/2013 at 14:33 Svar

    Blir småkvalm bare av tanken. Jeg synd også jeg er ganske laid back og har åpent sinn men må innrømme at jeg ikke engang så min egen morkake og jeg har ikke angret på det.

  • Hanna

    22/05/2013 at 15:32 Svar

    Kanskje det er fordi jeg er vegetarianer, men ikke i min villeste fantasi kunne jeg tenke meg å spise min egen morkake (eller noen andre sin, for den saks skyld…)! Hunden min spiste sine da hun fikk valper, og selv det gjorde meg kvalm 😉

  • Mariann

    22/05/2013 at 20:19 Svar

    Jeg så på morkaka da jeg fikk sønnen min. Det var etter eget ønske, for jeg var både nysgjerrig på hvordan den så ut og få høre om den var frisk og fin. Følte meg merkelig stolt da jordmor skrøt av den. Men. Det er milevidt derfra til spising, isjameg. Utsulta i skogen langt unna all næring, joda, da skulle jeg nok seriøst ha vurdert det. Men ikke ellers. Ikke hadde jeg behov for å ta den med meg hjem heller, selv om jeg forsåvidt har forståelse for at noen vil plante et tre på den (dem om det).

  • Line

    22/05/2013 at 21:26 Svar

    Jeg svarte «nei» når jordmor spurte om jeg ville ta en kikk på mordkaka etter fødsel, og det angrer jeg litt på den dag i dag. Kun fordi jeg er nysgjerrig, antar jeg 😛 Men å spise den?! Fysjogæsj. Ikke noe jeg ville hatt med meg hjem heller…

  • Kristin Storrusten

    22/05/2013 at 22:50 Svar

    Spurte om å få se morkaken da jeg fødte, det ble et glimt. Synes det var litt stas. Men spise den? Aldri!

    Lurer på hvordan dette stiller seg opp mot for eksempel å smake på eller lage vafler av morsmelk… Det er langt mindre ekkelt, synes jeg, men samtidig er jeg ikke helt komfortabel med det. Er det de samme mekanismene der, tro?

  • KristinB

    23/05/2013 at 01:29 Svar

    Hehe, jeg har hatt to hjemmefødsler (av i alt 5) og første gang ble det en lang diskusjon rundt hvorvidt morkaka skulle sorteres som restavfall eller matsøppel 😀 Tenk at vi ikke kom på tanken om å grave den ned og plante et tre oppå… Det hadde vært en fin ting å tenke på siden, synes nå jeg!

    Ellers synes jeg at det i forbindelse med fødsel er mye som kan være ekkelt – oppkast, blodslim og bæsj for eksempel – men akkurat morkaka hører til i en annen kategori for min del! Det er jo den som har holdt babyen i live, forsynt den med både oksygen og næring, den forbinder mor og barn gjennom hele svangerskapet og sørger i tillegg i løpet av de første minuttene etter fødselen for at barnet får et rikelig jernlager og viktige stamceller med seg på ferden. Så jeg kjenner det strir litt i meg over å omtale morkaka med «æsj». -Men når det kommer til spising står jeg over altså!!

    PS: Den havna i restsøpla, begge gangene 😛

  • Mandagsmor

    23/05/2013 at 07:35 Svar

    Jeg fikk titte på morkaka etter alle tre fødslene, fine de – men jeg ble mest fasinert av navlestrengene… Helt forskjellige alle tre! Rød, rosa og blålilla. Den blålilla så ut som en rad med store perler! Skulle gjerne hatt bilde av akkurat den… Men morkaka står jeg nok over, takk!

  • Silje Tiller

    23/05/2013 at 09:29 Svar

    Mens jeg gikk gravid med datteren min så jeg et program om naturlig fødsel hvor en dame fødte i et basseng i stuen sin og skulle ta vare på morkaken for å grave ned under et tre til ære for sønnen hun nettopp hadde født. Dette husket jeg under fødselen også, men da jordmoren spurte om jeg ville se morkaken eller ha den med meg hjem, så svarte jeg blankt nei. Det kunne ikke falle meg inn å reise hjem med en baby og en morkake. Det var en kvalmene tanke.

  • kristin

    23/05/2013 at 10:38 Svar

    hahaha:), tror det er mange som fikk ganske ekle bilder på netthinna nå;)!

    jeg har bodd og studert medisin i tyskland i mange år, og der er det ikke uvanlig at morkaka blir med hjem (i en boks?? hvordan, har jeg ikke tenkt over;)!) , g plantes under ett nytt tre. en fin (men littmupraktisk) tanke. det er heller ikke sååå uvanlig at noen tat med morkak hjem og «spiser» den. men det er altså ikke snakk omå spise hele, det kan være at en lite del av den bakes inn i en liten del av en pai eller annen mat, som kiun moren spiser.

    jeg trodde jeg var ganske åpen, men må le når jeg tenker på min egen reaksjon etter fødselen. jeg husker vagt at jordmoren stolt spurte om ejg ville se morkaken, og at jeg, etter fire døgn med rier, og en komplisert fødsel, kun klarte å mumle et (uhøflig) «ok», mens jeg tenkte; er det DETTE vi skal fokusere på nå;)??

    i ettertid er jeg jo litt stolt av min egen morkake:), men tror jeg takker nei til smaksprøver ;)!

Post a Comment