Er det greit å retusjere bilder av barn?

Gir retusjerte skolefoto barn og unge et mer realistisk syn på reklamefoto? Eller kan de være med å bygge opp under et svakt selvbilde?

I går var jeg på TV2 og snakket med fotograf Pål Laukli og programleder Stian Barsnes Simonsen om retursjering av skole- og barnehagebilder. I følge TV2 er det nemlig stadig flere som opplever at bildene de får hjem i posten fra skolefotografene er retusjert, -også uten at de det gjelder er spurt først.

Selv opplevde vi dette for noen år siden. Datteren min var vel 2-3 år, og vi gledet oss til å se årets barnehagebilder. Kanskje var det noen vi kunne gi i gave til ivrige besteforeldre? Da vi åpnet den tykke, hvite konvolutten måtte vi bare le. Bildene var nemlig så tungt retusjert at det så mer ut som et promobilde av en såpestjerne fra Santa Barbara enn treåringen vi kjente og elsket.

Det blå i øynene var for blått, det hvite så hvitt som blanko lakk. Ikke en pore var lenger synlig i huden, hver fregne var visket bort, det var også antydningen til et sår hun hadde på leppene da bildene ble tatt.

Er dette greit? Jeg skjønner at barnehage- og skolefotografene ønsker å selge flest mulig bilder og dermed vil gjøre objektene «penest mulig.» Selv ble jeg irritert, fordi jeg synes barn skal få lov til å se ut akkurat sånn som de ser ut. Du kan ikke perfeksjonere perfeksjon! Bildene våre røk tilbake i retur, og nok foreldre reagerte som meg til at barnehagen byttet til en ny fotograf året etter. For gjør det noe om de små har munnsår på det ene bildet eller skrubbsår i panna? Er ikke det en del av barndommen?

Ingen av skole og barnehagefotografene TV2 snakket med ønsket å komme på TV, men flere bekreftet praksisen. Mange sa imidlertid at de oftest retusjerer bildene av barna fordi foreldrene ber om det. Stian Barsnes Simonsen innrømmet at han hadde bedt en fotograf retursjere bort en blåveis da de tok bilder av sønnen sin.

Unødig å si jeg var en late bloomer..

TV2 fulgte opp med å vise skolebilder av Stian og meg som tenåringer. Selv sitter jeg 13 år gammel og smiler usikkert til fotografen med ansiktet fullt av fregner, uplukkede øyenbryn og reggis.

Hatet jeg bildet da jeg var 13? Ja. Skulle jeg ønske fotografen kunne fotoshoppet meg litt mer filmstjernepen? Defintivt. Men ønsker vi å fortelle allerede usikre tenåringer at de ikke er bra nok som de er?

– Du vet den der føflekken du håper det bare er du som legger merke til? VI SER DEN. Vi ser den faktisk så mye at vi har sittet og studert den nærgående så vi kunne fjerne den,pixel for pixel.

Til syvende og sist tenker jeg det handler om vi ønsker en reel virkelighet eller en regissert virkelighet.

Hva tenker du? Er det greit å retursjere skole- og barnehagebilder? Har det noe å si om det de fjerner er midlertidige ting som blåveiser og kviser eller mer permanente ansiktstrekk som fregner eller føflekker? Og er det noen forskjell på om fotografene retusjerer uten å spørre først eller om det er et ønske fra foreldrene? Har du noengang opplevd å få barnebilder retusjert?

Firebarnsfar og mesterfotograf Pål Laukli var også skeptisk til å retusjere bilder av barn, men understreket at det er kunden som tar regninga som bestemmer.

No Comments
  • Notisboka

    28/05/2013 at 10:06 Svar

    Dette er ei spanande problemstilling. Eg hugsar då me skulle ta bilete på vidaregåande. Me fekk bileta i retur kor fotografen hadde nytta eit filter som gjorde huda vår til porselen. Som sekstenåring var eg særs nøgd med det. I etterkant tykkjer eg det heller er litt trist.

    Eg diskuterte saka med mannen min i går. Han humra over eit av bornehagebileta sine der han sit med kløyvd leppe etter å ha gått skikkeleg på trynet utanføre bornehagen. I etterkant har det blitt ei humoristisk og ikkje minst sjarmerande minne frå barndomen som ein set pris på å ha. Hadde biletet vore retusjert, hadde ein mista heile historien og særpreget ved biletet.

  • Line Konstali

    28/05/2013 at 10:15 Svar

    Jeg ser på det bildet av deg at du fulgte mye av den samme moten som meg 😉 Det lekre halskjedet og den flotte panneluggen er bare sååå tidlig 90-talls!

    Det er klart dette ikke er greit og jeg har egentlig ikke opplevd denne form for ekstrem retusjering. Men da minstemann skulle ta ettårsbilde tok vi også et samlet av alle 3 søsken. På det ene bildet ligger de to eldste barna på gulvet med armene i kors og minsten sitter i midten. Dette var det eneste bildet der alle sammen smilte pent og hadde blikket festet riktig sted. Alt var perfekt, med unntak av en ting: Datteren min (som da var 8,5 år) holdt den ene foten i været. Det så rett og slett komisk ut 😉 Så hele foten ble retusjert og bildet ble perfekt.

    Så flott, tenkte jeg da, men jeg var ikke klar over at enkelte også retusjerte fregner o.l. Synes iallefall det med fregner provoserte meg. Jeg var selv et fregnetryne og mamma brukte ganske mange år på å fortelle meg at fregner var vakkert og ikke stygt. Jeg husker at morfaren min sa: De som har fregner har friskt blod, for fregnene kommer når du er mye ute i naturen og det viser at du er sunn og frisk! (det med friskt blod vet jeg ikke, men det med naturen er jo sant 😉 ) Uansett – datteren min har arvet fregnene mine. Hun har enda ikke klaget så mye på det (det er snakk om 1 eller 2 enkelthendelser) Jeg ville ta det som en personlig fornærmelse dersom de var retusjert bort. Ser man ikke forskjell på fregner og kviser?

  • Hanna

    28/05/2013 at 10:15 Svar

    Gurimalla, så mye rart som skjer… Jeg har heldigvis ikke opplevd å få retursjerte bilder hjem, men selv synes jeg det ikke er greit å retursjere uten at det er foreldrene som ber om det, og i alle fall ikke permanente ansiktstrekk.

    Her om dagen tok vi bilder av minstemannen. Han er en sånn som er høyt og lavt, løper selv om han ikke er helt stødig, og tenker ikke seg om i det hele tatt før han løper avgårde rundt huset her. Naturligvis slår han seg en del, og noen dager før fotograferingen tryna han rett i grusen utenfor hos oss, og fikk sår i ansiktet. Min første tanke var at jeg gjerne skulle hatt det retursjert bort, men da jeg så bildene kunne jeg ikke gjøre annet enn å le, for det er jo sånn gutten min er. Han har skrubbsår, men han smiler. Så nei, jeg hadde nok ikke bedt om retursjering 😉

  • Det synes jeg IKKE er greit. Alt dette er jo en del av barnets personlighet, og hva lærer vi barna våre om vi i tidlig aldre retusjerer bilder av dem til å bli filmstjerneperfekte? Vi sier de er fantastiske og de beste akkurat slik de er, men bildene vil vi skal være 100% «feilfrie».

    Nei takk!!

  • Kaisa

    28/05/2013 at 10:47 Svar

    Jeg synes ikke det er greit, spesielt ikke uten samtykke. Jeg kan nok være mindre kategorisk når det gjelder blåveis og sånt, men permanente trekk bør få være som de er. Har selv blitt overretusjert av en som ville være hyggelig, og jeg ble faktisk litt sur. Han ville bare være hyggelig, men jeg syntes at marsipanhud ikke så så fint ut på meg selv.

  • Camulen

    28/05/2013 at 11:41 Svar

    Det fineste barnehagebildet jeg vet om er av søsteren min, tatt for 30 år siden. Mamma hadde gått glipp av at det skulle være fotografering denne dagen, så søsteren min var særs lite stylet, kan du si. Som den rabagasten hun var, hadde hun bustete hestehalehår og flekkete genser på bildet, men med et svært sjarmerende blikk og smil! Akkurat slik hun var og helt henne!

  • Jona ( Mammalivet i Berlin)

    28/05/2013 at 11:46 Svar

    Selvfølgelig er det jo helt på trynet å retusjere skole og barnehagebilder uten samtykke. Og når det blir gjort på den måten du beskriver, så er det jo nesten litt kvalmt. Men når det er sagt, så elsker jeg å redigere bilder selv, og justerer ofte farger og lys når jeg leker med bilder som jeg har tatt. Ikke fordi at modellen ikke var fin nok, men fordi at jeg vil at fotografiet skal uttrykke en slags stemning eller følelse, litt som en kunstner ønsker at hans/hennes maleri skal gjøre og bruker derfor bestemte farger. Ikke det at bildene mine er malerier, men -du skjønner sikkert hva jeg mener.
    Så jeg vil bare stå frem her og si at jeg redigerer ofte bilder jeg tar av mine egne barn, men ikke alltid. Det finnes nok av helt «urørte» bilder av dem.

    Når det er sagt, så føler jeg at nesten «alle» nye foreldre tar med babyen til fotograf og får tatt skikkelig proffe og (veldig) retusjerte og redigerte bilder til å ha på veggen og sende til familie og venner. Er det også å sende feil budskap til barna?
    Jeg vet ikke… det eneste jeg vet er at jeg skulle ønske foreldrene mine hadde tatt FLERE bilder av meg da jeg var barn. Jeg har noen, men skulle ønske jeg hadde mye fler, så derfor knipser jeg biler hver eneste dag av mine:)

    • Cecilie

      28/05/2013 at 18:51 Svar

      Jeg er også interessert i dette «fotografhysteriet». Om de samme som er i mot retusjering også er i mot alle disse oppkonstruerte, til tider groteske (min mening), babybildene som er blitt så populære? Som du sier Jona, kanskje det bare er en mildere versjon av radikal retusjering?

  • Marianne SW

    28/05/2013 at 11:58 Svar

    Da vi tok barnehagebilder hadde de fjernet en svær matflekk på genseren men selve ungen var urørt. Det var vi ok med selv om vi hadde overlevd flekken også. Syns det er uheldig å retusjere bilder generelt. Jeg hadde nok vist forståelse hvis datteren min hadde fått århundrets kongekvise på konfirmasjons- eller bryllupsdagen og ber selv om den kan mekkes bort. men syns det er uting når fotograf gjør sånt uoppfordret og det bør ikke være nødvendig. Man er den man er.

  • Tuva

    28/05/2013 at 12:07 Svar

    Herregud er det mulig?? Det er jo ikke bra.

    Jeg har en litt annen erfaring fra barnehagebilder. Ikke photoshoppet noe, men heller ikke særlig dyktig fotograf.

    Legger ved en link til mitt innlegg:
    http://www.familieprat.no/wordpress/reisemamma/2012/10/05/barnehagebilder/

    Men opplevde faktisk at de retusjerte nyfødtbilde fra sykehuset. Noe som faktisk var hekt greit, da kidden hadde et stort sår i hodet etter sugekopp som glapp. Synes likevel de kunne spurt først om vi ønsket det.

  • Emilie

    28/05/2013 at 12:09 Svar

    Retusjering av bilder er jeg i mot i alle former. Vi misbruker bildets makt til å skape et alternativt selv, eller et alternativt forbilde som på ingen måte samsvarer med virkelige ansikter og virkelige kropper med alle sine fordeler og skavanker.

    Da jeg var ung var det nok ingen som tenkte på unges såre selvtillit. På bildet fra 8. klasse hadde jeg visst lukkede øyne. Konvolutten som dumpet ned i postkasse noen uker senere inneholdt bare ett profilbilde der det sto i store rosa bokstaver «BLUNDIS». Jaja, heller det enn at det ble klippet inn barbieøyme 🙂

  • Anna

    28/05/2013 at 22:11 Svar

    Er definitivt imot fjerning/endring av permanente ansiktstrekk, fregner ol.
    Som tenåring/voksen hadde jeg satt pris på fjerning av kvisekrise/munnsår.. Og fjerning av flekker på klær-helt greit for meg.. =)
    Tannbleking/smooooooth effekt/bruningseffekt osv. syns æ IKKE passer på barnefotografering! ALT annet syns æ foreldre skal be om hvis de ønsker endret, selv blåmerker
    og skrubbsår..

  • Elisabeth

    30/05/2013 at 07:33 Svar

    Ser ikke det store problemet. Kjedelig for en gutt på 13 med en megakvise på nesen. Skal liksom kvist ødelegge for han.

  • Marianne

    11/05/2014 at 00:34 Svar

    Det er nesten eit år sidan du tok opp dette med å retusjera barnehagebileta. Eg las om det den gong men då trudde eg at dette var noko som ikkje var særleg utbreidt. Heilt til eg henta visningsbileta av min barnehagegut og på prislista står det «Vi retusjerer smuss, farger, småsår, blåmerker ol. på det som bestilles». Kva er «og liknande»? Frekner og grøne auge? I såfall er barnehageguten min heldig ettersom han har brune auge. Barnehageguten min er full av blåmerke og kular. Snått og blod. Alltid. Det er kvardagen i heimen her. Og så skal firmaet som tok barnehagebileta retusjera vekk kvardagen og me sit att med ein gut me elles aldri ser.

    Men kva seie me til borna våre med dette? «Eg elske deg over alt på jord, men du kunne no vore litt finare».
    Så eg måtte skriva om det eg óg; http://brattas.org/blogg/stril/?p=313

    Marianne 🙂

Post a Comment