Momcation!

Akkurat nå befinner jeg meg 6000 kilometer og et verdenshav unna barna mine.

Bright lights. Big city. Utsikten fra hotellrommet mitt.

Da datteren min ble født husker jeg det føltes som om det alltid ville være uutholdelig å befinne meg i et annet rom enn dette mennesket jeg plutselig var så knyttet til. Det føltes som om det gikk en streng fra hjertet mitt, til hjertet hennes, og den var bare på et par meter eller så.

Etter å ha vært hjemme fra sykehuset i noen dager var jeg så modig at jeg gikk helt ned på Ica alene. Dog med dundrende hjerte. Og etter 6 uker var jeg på lanseringsfest for D2 på Kunstnernes Hus i flere timer. (Det endte i midlertid med at jeg ringte hjem, hørte en baby som gråt i bakgrunnen og løp frenetisk opp og ned Parkveien på jakt etter en drosje som kunne ta meg de par hundre meterne hjem igjen.)

På den tida trodde jeg det alltid ville føles sånn å ha barn, men ettersom månedene gikk og datteren min ble eldre var det som om strengen fra hjertet hennes til hjertet mitt ble lenger og mer elastisk av seg selv.  Jeg begynte å jobbe igjen, hun begynte i barnehage og det gikk overraskende nok helt fint.

Hohoho! Neste stopp: Bloomingdales!

Nå sitter jeg altså på et hotellrom i New York, mens barna er igjen i Norge med far og besteforeldre. Beslutningen om å dra alene var rent praktisk: en tidligere kollega i Dagbladet gifter seg her og med en pris på flybilletter per person som bikket 8000, var valget mellom et glohett Manhattan midt i juli for de små vrs hytta til bestemor og bestefar lett.

Jeg har med andre ord en hel uke for meg selv i New York nå. Woho!

Selv om jeg har reist på endel turer med jobben siden barna ble født har jeg aldri før dratt på en ukes ferie helt alene. Og selv om jeg selvsagt synes det er topp å reise med barna mine, må jeg innrømme det var en pur nytelse å pakke en liten håndveske som håndbagasje, fylle den med en flaske vann og en Kindle og dra.

Finnes det noen større luksus enn å bruke en time på å spise frokost og lese avisen?

I dagene som nå strekker seg late og blanke ut foran meg gleder jeg meg til å gjøre akkurat det jeg får lyst til, akkurat når jeg får lyst til det. Jeg gleder meg til å hente meg inn igjen etter en litt for røff vår: Sitte med tærne i gresset i Central Park, spise middag på restauranter som ikke har pølser eller ketsjup, danse til solen står opp eller drikke et glass hvitvin til frokost,-om jeg skulle få lyst til det.

Selvsagt lengter jeg etter barna mine -det kommer som sånne stikk i hjertet når jeg ser en ballongselger, et barn med samme hårfarge eller som i går: en hestedrosje som jeg vet de hadde elsket å prøve ut. Men alt i alt tror jeg det er veldig sunt å unne seg en liten momcation i blant.

Hva er det lengste du har vært borte fra barna dine? Hvor lenge synes du det er greit å være fra hverandre? Og har det forandret seg noe med tiden?

No Comments
  • Jona ( Mammalivet i Berlin)

    11/07/2013 at 16:21 Svar

    Ååååh som jeg unner deg dette! Det hørtes helt himmelsk ut!
    Sist gang jeg hadde en momcation var i november i fjor. (Ok, teknisk sett hadde jeg jo et barn i magen da men) Da var jeg I Norge på en femdagersferie for å være fadder i dåp, og det var både deilig og litt vondt på en gang. Barna var da 20måneder og 3,5år.

    Nå har jeg jo en liten mann på 3,5måneder og der er hjertestrengen fortsatt rimelig kort. Akkurat nå går pappaen hans tur rundt blokka med ham, og jeg merker det svir litt i mammahjertet allerede ;P

    Ønsker deg en NYDELIG uke i NYC!

    • Susanne Kaluza

      17/07/2013 at 12:42 Svar

      Åh, det høres kjent ut! Utrolig hvor kort den strengen er i starten altså. Og enda merkeligere hvor raskt den egentlig utvider seg.

  • June

    11/07/2013 at 16:27 Svar

    For meg er det ettellerannet som skjer når de bikker 3 år… Da er det plutselig enklere å være mer borte fra dem 🙂 men det er ikke så ofte det skjer lell 🙂 en helg er det lengtste jeg har vært borte 🙂 forrige helg! Og JA! Det var faktisk megadigg å ta seg en øl til frokost 😉
    Og bare legge seg nedpå når jeg ble trøtt midt på dagen 🙂

    • Susanne Kaluza

      22/07/2013 at 14:18 Svar

      Enig 3 er en magisk grense. Babytid er flott, men det er jammen deilig å kunne gjøre litt egne ting etterhvert også 🙂

  • Monica

    11/07/2013 at 22:06 Svar

    Så fint skrevet. For kjenner meg så godt igjen eng den strengen der. Den har vært tight, gitt. Og den er vel det fortsatt.
    Jeg har borte i to dager. Please ikke le. Det var da jeg lå på fødestua med nr to…
    Nå skal jeg straks prøve meg på en hel helg. For første gang etter fire år. Mest fordi bestevenninna mi bor i London og det begynte å bli blodig urettferdig at alltid hun måtte fly til meg. Har litt eldre barn enn deg da. Men jeg gleder meg skikkelig.
    Jeg skal gifte meg neste år, og vi lurer på om vi skal våge oss på firedagers bryllupseise, men er jammen ikke helt sikker ennå…
    Nyt NYC!

    • Susanne Kaluza

      24/07/2013 at 18:33 Svar

      Jeg ler ikke 🙂 Jeg har jo hatt en jobb som har «tvunget» meg til å være tøff. Da datteren min var rett over året måtte jeg på en jobbtur til Paris for å intervju Nobelprisvinneren Wangari Maathai. Husker jeg gråt da jeg våknet på hotellrommet badende i melk og med melonstore pupper. Samtidig var det veldig fint å sitte på en fortausrestaurant i Paris med fotograf Agnete og spise middag helt uten at noen dro meg i buksebeinet 😉 Om du har noen besteforeldre eller tanter eller andre snille folk vil passe barna dine så heier jeg på en bryllupsreise altså. Jeg var veldig spent på hvordan mine ville ta det når jeg kom hjem fra NYC igjen etter en uke, men det var akkurat som om jeg bare hadde vært borte en dag! Blide og fulle av klemmer, men ikke noe mer enn en vanlig arbeidsdag. Håper du får det nydelig i London! Stor klem fra Susanne

  • Lisa

    11/07/2013 at 22:16 Svar

    Så fint skrevet. Akkurat nå gleder jeg meg bare til å bli kjent med mageboeren min når han eller hun kommer ut. Jeg kan nok tenke meg at strengen du beskriver vil være rimelig kort den første tiden, men jeg satser på å komme dit du er nå, på sikt. Kos deg på momcation!

    • Susanne Kaluza

      24/07/2013 at 18:34 Svar

      Åh, så spennende! Den strengen var så kort så kort i starten. Og det er så lett å tenke at den alltid vil være så kort. Men så har heldigvis naturen lagt det opp sånn at både mor og barn blir mer selvstendige etterhvert. Selv om den intense kjærligheten ikke krymper det grann! Gled deg <3

  • Hanna

    11/07/2013 at 22:36 Svar

    Det høres helt fantastisk ut, du fortjener virkelig et avbrekk nå. Jeg dristet meg til å dra i bryllup da størstejenta var nesten ett, og var borte i et døgn. Fælt å være borte fra henne så lenge, men vi overlevde jo begge to 😉 Så var jeg fem dager borte i forbindelse med jobb nå i vår, og det var både befriende å kunne gjøre akkurat som jeg ville (sove lenge, være lenge oppe, gå fort gjennom butikker, gå gjennom mange butikker, spise lange frokoster, ut å spise sushi…), men jeg savnet de veldig! Måtte skype hjem hver dag, hehe. Det er nok litt bra å få litt meg-tid innimellom 🙂

    Kos deg masse!

    • Susanne Kaluza

      24/07/2013 at 18:47 Svar

      Takk! Det var helt himmelsk å få litt tid for meg selv (jeg sov til 11 en dag! 11!) og samtidig himmelsk å komme hjem igjen <3

  • Beate

    11/07/2013 at 22:37 Svar

    ÅÅÅÅ heldige du som er på ferie i New York! Dette må du jo nyte maks! Jeg kjenner meg veldig godt igjen i det du skriver om den strengen som går mellom mor og barn. Jeg har ei jente på 7 måneder og har kun vært fra henne i 3 timer i strekk. Til helgen skal jeg på min første fest, er spent på hvordan det vil gå. Godt å høre at den strengen utvider seg etter hvert, men kanskje også litt vemodig?

    • Susanne Kaluza

      24/07/2013 at 18:49 Svar

      Ikke egentlig så vemodig, faktisk. Kjærligheten er jo like sterk, og det er kjempegøy også med barn som skravler, klatrer, løper, spiller kort og koseknuser deg når du kommer inn døra. Sånn sette føles det som å få i både pose og sekk å få BÅDE det og litt bevegelsesfrihet med på kjøpet 😉 Men kos deg med babyen din. Den tida fram til 1 års alderen er så unik, med nye ting som skjer nesten daglig!

  • Lene

    12/07/2013 at 07:13 Svar

    Jeg var vekk fra eldstemann i 3 dager da han var ett år, nøt late dager i Riga med mammaen min. Jeg var også vekk fra ham i nesten to døgn da han var to, da kom lillebror til verden. Nå er lillebror 13 måneder, han har jeg vært vekk fra i ca 18 timer :/

    Drømmer om en liten mammaferie, ja:) Nyt ferien og kos deg, det er deg vel unnt!

    • Susanne Kaluza

      24/07/2013 at 18:51 Svar

      Hahaha, høres ut som det er på tide å planelegge en liten mammaferie snart ja. Om så bare et døgn på hotell?

  • Karina

    12/07/2013 at 10:42 Svar

    For en utrolig fin beskrivelse! Jeg er en person med behov for endel egentid, men det er ikke så lett å få til noe særlig i hverdagen. Men mannen også forsøker å legge til rette for at jeg får et døgn i alle fall sånn innimellom 😉

    Og når man da først er alene, så er det nettopp disse små stikkene av lengsel som kommer, når man ser eller opplever noe som man tenker ungene hadde hatt glede av. Så dette kjente jeg meg godt igjen i.

    Nyt ferien – det er ikke så ofte man får slike muligheter!

    • Susanne Kaluza

      24/07/2013 at 18:53 Svar

      Tusen takk!

  • Marianne SW

    12/07/2013 at 11:44 Svar

    Å det hørtes deilig ut. Elsker NYC. Må innrømme at jeg syns fortsatt det er litt vanskelig å reise bort fra datteren min men det er jo annerledes når pappa er igjen hjemme da. Jeg vet hun har det helt topp med pappa alene. Nå som hun er 4 er en ukes momcation eller papacation derfor uproblematisk fordi hun skjønner at vi kommer tilbake. Da vi reise bort begge foreldre og datteren min var hos mormor så holdt vi oss til en langhelg. Vet ikke helt hvorfor men en uke føltes liksom lenge. Mer for mor og far enn datteren kanskje siden hun hadde det topp hos mormor og bestefar.

    • Susanne Kaluza

      24/07/2013 at 19:00 Svar

      Samme her. Det er derfor jeg reiser alene. (Pluss flybillettprisene så klart!) Skulle vi reist fra lillebror på 3 begge to ville en langhelg vært nok. Men så lenge han er sammen med den fine pappaen sin funker det topp med en uke!

  • C.

    12/07/2013 at 23:30 Svar

    Det endrer seg ettersom de blir eldre ja. Jeg er aldri borte fra dem når de er babyer. Minsten var jeg bare borte fra en time eller to frem til han var 15 mnd., da var det noen flere timer (fortsatt snakk om meget sjelden da). Men han var nå godt over 2 år før jeg var borte en natt.
    Og selv nå som 2.5 åring vil jeg ikke være borte mer enn en sjelden natt. Det holder i massevis med de få timene han har i bhg. noen dager i uken.
    9.5 åringen er borte atm. og skal være borte i nesten en uke, og det synes vi begge er greit, men ikke mer enn det altså.
    Vi er nok veldig nære, og liker det sånn, enn så lenge vil jeg ikke feriere uten ungene. Men jeg kommer sikkert til å synes det er deilig med ferie alene når de flytter ut, hehe. (For det hørtes jo deilig ut altså!)

    • Susanne Kaluza

      24/07/2013 at 19:58 Svar

      Hehehehehe. Jeg har all forståelse for det altså. Jeg hadde neppe planlagt aleneferie om det ikke hadde vært for at min veldig gode kamerat skulle gifte seg. Og når det først var slik at jeg «måtte» til New York var min første innskytelse at vi skulle dra alle mann. Men så var det dette med pengene da..
      Skal ærlig innrømme jeg grudde meg litt før jeg dro, men det ble en fantastisk uke. Og i mens hadde barna det fantastisk på hytta til besteforeldrene med pappa, kusiner og onkel. Når jeg kom hjem fikk jeg selvsagt mange klemmer, men ikke mer enn etter en vanlig arbeidsdag. Frister til gjentakelse med andre ord, selv om det nok blir et år til eller mer 😉

  • Helene

    13/07/2013 at 13:17 Svar

    Jeg skal også reise til NYC (om en uke :O), alene uten barn og mann. Blir rart å være borte i hele ti dager fra de, men tror det blir godt også! Han er snart tre år, og elsker å være hos besteforeldrene sine.

    Kos deg i NY! Det blir sikkert helt nydelig 🙂

    • Susanne Kaluza

      24/07/2013 at 18:59 Svar

      Hohohoho! Kos deg masse!!

  • Randi

    13/07/2013 at 20:01 Svar

    Kos deg masse og nyyyt!
    Du er heldig som er der akkurat nå! Få med deg Manhattanhenge nå om 20 min 🙂
    http://joannagoddard.blogspot.no/2013/07/manhattanhenge.html

  • Randi

    13/07/2013 at 20:05 Svar

    Er det mulig? Litt ivrig her. Dere ligger jo litt bak oss tidsmessig. Manhattanhenge er ca kl 2020 lokal tid, så altså noen timer til 🙂

    • Susanne Kaluza

      24/07/2013 at 18:59 Svar

      Takk for tips! Det var nydelig!!!

  • Lina

    16/07/2013 at 08:14 Svar

    Hmm, jeg var tidlig borte fra mini. Han var bare 4 mnd da pappaen og jeg var i et bryllup. Han var hos mormor og hadde det helt topp. Nå i etterkant syns jeg det var veldig tidlig, men der og da føltes det veldig riktig.
    Vi var og to netter borte når han var 14 mnd. Etter et veldig tøft halvår med ekstremt lite søvn og kun tenke på å overleve hver uke, behøvde vi en kjærestetur.
    Nyt NY!!! Min favortitt by 🙂

    • Susanne Kaluza

      24/07/2013 at 20:04 Svar

      Takk! Det er virkelig et perfekt sted å reise alene. Så mye gøy å se, spise og gjøre 😀

  • Sandra

    22/07/2013 at 00:57 Svar

    For noen fantastiske bilder! Det får meg til å lengte tilbake til New York og alt det flotte byen har å komme med. Jeg skal tilbake i november og klarer nesten ikke vente. Stedet er fantastisk!

    Sandra/reisedagboka.net

    • Susanne Kaluza

      24/07/2013 at 20:04 Svar

      Heldiggris! Jeg vil også tilbake snart 😀

Post a Comment