Ukas helgetips: Friluftsliv, gourmetmat, lopper og Frøken Kanin

August og september er månedene når folk har kommet seg tilbake fra ferie, samtidig som været fortsatt er pent nok til at man kan risikere å planlegge arrangementer utendørs. Dermed skjer det flust av spennende ting i byen!

Denne helga er blant annet den store Kom-deg-ut-dagen som arrangeres over hele landet. For å se hva som skjer i fylket der du bor, sjekk hjemmesidene til Turistforeningen.
I Oslo skjer mesteparten av mora på Sognsvann på søndag. Her vil det være gratis pølser og saft, mens barna kan prøve klatring i klatrevegg, roing i robåt, padling i kano,  hopping i høyet, se på husky hunder, gå på slakkline, natursti, teste sommerski, gå på sopptur, varme seg på bålet og mye mye mer. Alt sammen helt gratis! Arrangementet varer fra 9.30-16, men det lønner seg å være tidlig ute om du vil unngå altfor mye kø.

Madu Raw Food Restaurant er en av flere topprestauranter som byr på smakebiter av menyen sin på Taste of Oslo i helga.

Hvis gourmetmat frister mer enn pølser på bål bør du vende snuten mot Kontraskjæret der matfestivalen Taste of Oslo arrangeres for første gang. Her vil 8 av Oslos beste restauranter ha stand, det vil bli prøvesmaking og matlagingskurs, møte med kokker som Terje Ness og Eyvind Hellstrøm, kokketeater der dyktige kokker skal konkurrere om å lage mat med råvarene de får utdelt i en kasse, og vinteater og Bondens Marked med lokale og økologisk mat. Billettene koster 185 kroner hvis du kjøper dem på forhånd, 75 kroner for barn over 12 år, mens barn under 12 år kommer inn gratis.

Åpningstidene er 16-23 på fredag, 12-17 og 18-23 på lørdag og 14-21 på søndag.

Av mer nedpå ting kan nevnes at det er loppemarked på Ila Skole på lørdag  (fra 10-16) og søndag (fra 11-16), mens Cappelen Damm inviterer til høstens første Bok og Bolle, med høytlesning av Karsten og Petra. I tillegg vil det komme storfint besøk fra selveste Løveungen og Frøken Kanin! Dette høres ut som den rene Justin Bieber-konserten for sønnen min som har insistert på å se Karsten og Petrafilmen hver gang vi har kjørt på langtur hele sommer og lykkelig synger på repeat: «Fly og fly avsted. Har du lyst. Kan du bli med. Fly og fly avsted. Karsten og Petra tar deg med!» Kjenner jeg må undertrykke lysten til å «miste» den DVD-en etter runde sjuogtjue gitt..

Arrangementet er som vanlig gratis, med boller til alle barn, og foregår i Akersgata 49 klokka 13.

Hva er dine planer for helgen? Vet du om noe gøy som skjer der du bor?

0

Giveaway: Vinn Kaluzaboksen


Da har jeg endelig klart å lokalisere noen Kaluzabokser slik at jeg kan gi bort til dere som ønsker seg en!

Boksen har som du kanskje har sett tre rom, er sammenleggbar og kan vaskes i oppvaskmaskin, kjøres i mikrobølgeovn og legges i fryseren. Hvor mye mat det er plass til i boksen, hvordan det er med lokket og slikt kan du f.eks se nærmere på i denne lille videoen som en leser la ut på Instagram i går.

Til vanlig er den i salg på Coop Extra.

 

Alt du trenger å gjøre for å delta er å skrive i kommentarfeltet hvorfor du ønsker deg matboksen, og om du ønsker deg én eller to, så trekker jeg de heldige vinnerne mandag 6. august!

Lykke til!

 

0

Bruker du iPhonen foran barna?

Vi kan le av mye rart som foreldrene våre gjorde. Jeg grøsser litt inni meg når jeg ser bilder av meg som baby, lykkelig sovende på magen. Bilen vi kjørte da jeg var liten, -en hvit Subaru-hadde ikke sikkerhetsbelter i baksetet. Og hvor mange har ikke kjørt til hytta med foreldre som røyka -inne i bilen?

Og jepp: Vi fikk selvsagt sykle uten hjelm.

Men latteren stopper liksom litt i halsen når jeg tenker på hva våre egne barn vil le av -eller gremmes over- fra sin egen oppvekst.

Jeg frykter at et av de sterkeste minnene barna våre vil ha er synet av en iPhone.

Mannen min og jeg snakker om dette ofte. Vi forsøker å lage regler om fornuftig bruk av iPhone, iPad og mac med barna til stede. På gode dager husker jeg å gjøre slik jeg har bestemt meg for: legge iPhonen i en skuff med en gang vi er hjemme fra skole og barnehage og la den bli der til barna har sovnet. På dårlige dager venter jeg på en viktig telefon, eller bare glemmer meg bort og synes det er så avslappende og digg og sitte og bla tankeløst gjennom Instagrambildene til vennene mine, svare på en kjapp mail eller sjekke VG Nett eller Yr.no for tjuende gang i dag mens barna leker.

Derfor fikk denne videoen meg til å grøsse:


Jeg er redd jeg glemmer å være tilstede der jeg er tilstede når jeg sitter med smarttelefonen i hånda. Jeg er redd jeg glemmer at det er mye viktigere at de menneskene jeg er sammen med her og nå liker meg og synes jeg er morsom å være sammen med enn at jeg får flere likes på Instagram eller at noen retweeter en vittig formulering jeg har hamret ut på Twitter.

(Har du ikke lest Øistein Holthes glitrende spalte om dagen datteren hans tok sine første skritt på stylter anbefaler jeg denne på det varmeste)

Jeg har innført begrepet «skjermtid» hjemme, barna får kun se TV eller spille iPad i barnetv-tida her hjemme, og det er den samme tida vi voksne får til å ta den telefonen som eventuelt haster eller ha egen skjermtid.

Likevel kan jeg ikke fri meg fra tanken om at vi voksne er hyklere når det kommer til barns skjermtid sammenliknet med vår egen. For barna får jo ikke drasse med seg en TV når vi drar vi drar i parken, får ikke spille på telefonen mens vi spiser middag. Men hvis mamma eller pappa får den viktige telefonen mens vi spiser,- er vi da tøffe nok til å la den ringe og vente med å ringe tilbake til måltidet er over?

Har disse gjort livene i familien bedre eller dårligere?

Det er to hovedgrunner til at smarttelefonmanien vi ser rundt oss i dag gjør meg betenkt.

  • Det ene er signalet vi sender til barna våre når vi titt og ofte er fraværende mentalt, selv når vi er fysisk sammen med dem.
  • Det andre er hva barna lærer av våre handlinger.

Psykiateren Bruce Wexler som jobber ved annerkjente Yale University i Amerika har funnet ut at når små babyer får muligheten til å leke enten med en ting en voksen holder på med, eller en helt lik ting som ligger nærmere den, vil de strekke hånda forbi den nærmesete gjenstanden og heller leke med hva enn det er den voksne holder.

Derfor vil jeg gjerne høre: Bruker du iPhonen i nærheten av barna? Synes du at du klarer å begrense bruken greit eller har du -som meg-tatt deg i å sjekke mailen kjapt mens du dytter barna på huska eller egentlig sitter og prater med andre? Hva synes du er en god regel for bruk av smarttelefon sammen med barn?

 

0

Utsolgt!!

Dagens niste til storesøster: yoghurt, müsli, nøttemiks og tørket frukt, grovt rundstykke med salami og grovt rundstykke med brunost.

De siste dagene har jeg fått mange mail fra lesere som spør om hvor de kan få tak i flere av matboksene mine. Den lokale butikken deres er nemlig tom. Nå har jeg sjekket det opp, og boksen er faktisk utsolgt over hele landet!

Etterspørselen etter Kaluzaboksen har vært større enn noen klarte å forestille seg på forhånd. 30 000 bokser er solgt på to uker!
Det er jo helt villt og veldig, veldig moro!

Noen få butikker har noen matbokser igjen ennå (hører rykter fra en leser på Twitter om at det er noen eksemplarer igjen på Rimi Galgeberg, mens en leser nordpå forteller at hun fikk tak i et par på Rimi i Sjøgata i Bodø!), men ellers er det rett og slett tomt, både i butikkene og på lager! Fabrikken må dermed sette klampen i bånn de neste månedene, og ny ladning matbokser vil være på plass i butikkene igjen i januar.

I mens tar jeg med meg alle gode innspill jeg har fått fra dere og ser om jeg kan finpusse boksen enda litt til. (Kan jeg for eksempel lage i stand en enda bedre lukkemekanisme? Jeg skal tygge på det!) Også forsøker jeg imens å få tak i et par, tre matbokser slik at dere som fortsatt ønsker dere en Kaluzaboks kan få mulighet til å vinne en!

Er du på jakt etter mer nistetips anbefaler jeg deg forøvrig å søke på #kaluzaboksen på Instagram. Jeg blir i hvertfall kjempeinspirert (og sulten!) av å se alle de fine lunsjene som deles her!
Er du ikke på Instagram vil jeg også dele leserbilder på Facebooksiden til bloggen.

OPPDATERING: Fra og med august 2016 finner du Kaluzaboksen på Coop Extra. 

Matboks -også til læreren!

0

De beste tipsene fra bursdagshelgen

Puh! Da var årets barnebursdagsbonanza omme. De siste dagene har vi hatt 35 barn, 14 voksne, 2 babyer og 1 hund på besøk.

Det enkle er ofte det beste: Hvit papirduk og fargestifter er alltid en slager hos de små. Glassene skriver vi alltid navn på under eller på siden slik at vi slipper å bruke 75 plastglass på 15 gjester..

Gårsdagen var min 18ende barnebursdag, (familie og vennebursdag x 6 + familie og vennebursdag x 3)  og i løpet av årene har jeg plukket opp en god del triks, som gjør at jeg ikke lenger synes bursdagene er stressende, men tvert i mot har oppdaget at jeg trives med all ståheien. Det aller beste trikset er å prioirtere knallhardt, og ikke jobbe seg i hjel unødig.

Den aller første barnebursdagen vi lagde, på ettårsdagen til datteren min, gjorde jeg -i kjent førstegangsfødende stil- alt for mye ut av. Jeg følte liksom pølser ikke var nok mat å by på, så jeg sto opp grytidlig, bakte grove pizzasnurrer, tredde frukt på spyd, lagde to slags salater og hadde koldtbord til de voksne med oster, skinker, jordbær og melon, -i tillegg til fancy pølser så klart.

Nå har jeg skjønt at vanlige, rimelige wienerpølser holder i lange baner på en norsk barnebursdag. Med ett sunt alternativ til de voksne (Druer? Trenger ikke skjæres opp en gang) og eventuelt én salat er matbordet mer enn raust nok.

Morro for unga! Kakefakkel gir maks effekt for minimum innsats. Du finner dem på Cacas eller på store matvarebutikker (jeg kjøpte min på Ica).

Ellers prioriterer jeg bort alle ting jeg ikke synes er gøy selv (som baking) og prioriterer opp alle ting jeg synes er morsomt (som leker, tøys og moro)

Jeg hadde egentlig tenkt å pynte bollene med sjokoladeglasur eller melis og kakestrø, for å gjøre dem morsommere (og kamuflere at de var bortekjøpt), men unger digger jo boller akkurat slik de er, så jeg kjørte på med drinkpasasoller og noe stjerneskudd og lot det bli med det. Neste gang tror jeg at jeg kjøper enda færre boller, og heller deler de i fire, siden de færreste barna orker en hel bolle etter pølsefest.

Tidligere år har jeg pliktskyldigst bakt en sjokoladekake langpanne, men i år valgte jeg å innse mine begrensninger. Bestemor og mormor har alltid med en hjemmebakt kake, som er mye bedre enn alt jeg kan komme opp med lell. For barnebursdagen dagen etter valgte jeg derfor kun å spe på med noen pakker sjokoladeboller fra butikken, -og en sånn ferdig kakerøre fra Møllerens med kokoskake i.

Og vips hadde jeg en nybakt kake, gitt!

De hadde jeg aldri prøvd før, men for en genial oppfinnelse!  Krevde totalt tre sekunders arbeidsinnsats fra meg (klippe opp posen, helle røre i en form) for å kjenne lukten av stekende kake spre seg i huset. I tillegg smakte den digg. Hadde jeg oppdaget denne før, hadde jeg garantert prøvd å lage noe gøy ut av den i Juksekokeboka mi. Har på følelsen av at den vil bli et fast innslag på selskapet hjemme hos oss i årene fremover. (Skulle jeg servert kaka til voksne hadde jeg lagd to i en rund form, og fylt midten med krem og ananas for å ta igjen det tropiske, eventuelt en deilig, frisk sitronkrem?)

Et lurt triks er forresten å dele kakene opp i bittesmå stykker -mye mindre enn det faller deg naturlig- tenk konfektstykker fremfor kake. Barna liker ofte å smake på alle kaker, men orker ikke store stykkene. Slik blir det mindre svinn.

Morsom kakeform og tonnevis med kakepynt kompenserer for at herligheten kommer fra en ferdig røre. Pyntmessig gikk jeg for melis blandet med sitron som en kontrast til den søte kokossmaken, og så blandet datteren min kokosstrø sammen med rosa og svart strøssel, mens lillebror satte på nonstop.

Som en ekstra overraskelse denne gang hadde vi vært på Ikea og kjøpt en markedsbod i papp som kostet geniale 98 kroner. Først fikk barna leke med den, mens på slutten av festen ble den gjort om til en iskiosk.

Kom og kjøp -pepper og løk -før butikken stenger – husk å ta med penger!

Her rigget jeg meg til med boller fylt av saftis, en flaske sjokoladesaus som stivner på isen og kakestrø og så fikk barna stå i kø og bestille den isen de ønsket seg.

Alle liker saftis!

Dette var supermoro, og vi tullet og tøyset masse med å insistere på at jeg bare solgte blomkål og gulrøtter og spørre om de ikke ville ha sko med sjokoladesaus i stedenfor is.

«Jeg vil ha én is med sjokoladesaus og dobbel strø, takk!»

Jeg kunne selvsagt bare gitt barna isen som den var, men det geniale med sjokoladesaus som stivner på isen er nettopp at du kan helle strøssel på, -og vips har den samme, gamle lollipopen festpynta seg. I tillegg  digger barna alt de kan få være med å bestemme hvordan skal være selv.

Det blir tretusentrehundreogtre kroner, takk!

Barna var kreative og plukket blader de brukte som betaling, -mens andre tøyset og løp fra regninga eller betalte med en klem i stedenfor med «penger».

En Kaluzaspesial!

Ellers lot jeg barna leke mest mulig fritt selv. Siden dette var første bursdag i førsteklasse og mange av jentene bare har kjent hverandre i en knapp uke, passet vi på å ha noen leker i bakhånd i tilfelle det skulle skli ut, eller noen ble gående alene. (Forresten, her er et lurt triks: Vi satte navnelapper på alle barna da de kom, og hadde i tillegg litt navneleker rundt bordet. Dermed lærte vi oss kjapt navnene på alle jentene i klasse 1a.)

Heldigvis gikk timene fort, og barna lekte fint sammen. I begynnelsen var det et par som gikk rundt i utkanten og småsavnet mammaen og pappaen sin, men så tok vi en runde Bro Bro brille, for å dra alle med, og da varmet de kjapt opp.

Sirkusteltet fra Ikea kjøpte jeg i sommer, fordi det var det biligste jeg fant: knappe 150 kroner.

På forhånd hadde vi dratt ut alt vi har av uteleker: stylter, hoppetau, baller, rockeringer (litt fordeler skal vi ha med å bo i en bygård med flere andre barn!) pluss et leketelt (også det fra Ikea, men kjøpt tidligere i sommer) som ble fylt med dukker og ballonger for de som ville trekke seg litt tilbake.

Klarer du å gå helt fra iskremkiosken og bort til huskene?

Stort mer opplegg var det ikke behov for. Barna koste seg med å leke butikk, ha dukkesykehus, slå hjul eller hoppe på trampolina. Dagen ble avsluttet med en liten skattejakt. Hvordan jeg lager skumle skattekart som ser skikkelig ekte ut kan du se her.

Når foreldrene kom og hentet etter tre timer var hagen full av lekende, leende barn som ikke ville hjem. Pakkene valgte vi å åpne først når gjestene var gått, mest av alt fordi jeg ikke kjente de andre barna i klassen ennå, og ikke ville det skulle bli sårt om noen ikke hadde med gave eller om noen hadde med mye finere eller mye mindre fin gave enn resten. Hvis alle skulle sitte i ring ala den klassiske «flasketuten-peker-på» syntes jeg det ville bli så mye fokus på hvem som hadde gitt hva.

Hvordan pleier du å gjøre det når dere feirer bursdag? Pakker dere opp gaver ettersom barna kommer, samler dere alle i en ring underveis, eller gjør dere noe helt annet? Og har du noen andre smarte (og enkle!) bursdagstips på lur? 

Kaptein SorteSus til tjeneste!

 

0

Ukas helgetips: Teater, musikk og gratis billetter til lesere!

Ojojojoj! Denne helga er det mye gøy som skjer for barna!

Lørdag åpner Riksteateret atter dørene i Nydalen, for en morsom dag for hele familien. Barna kan blant annet møte Doktor Proktor og se når han tester ut sine eksperimenter, møte Dyr Du Skulle Ønske Ikke Fantes, bli sminket som et av  de rare fantasidyrene i Doktor Proktors verden, fiske mini-Vildand eller bli med på hiphop-workshop med Navid fra Norskte Talenter. I kafeen selger de prompeboller.

Og det beste av alt? Det er gratis!

Hele programmet finner du her. 

På Akershus Festning byr selveste Forsvarets Stabsmusikk på en heidundrande familiekonsert. De har samlet kjente og kjære barnesanger og spiller dem i moderne drakt. Sammen med dem kommer også  Jannike Kruse som både skal synge og fortelle morsomme historier til barna.

Sangene du vil få høre er blant annet Kaptein Sortebill (i samba versjon!), Dyrene i Afrika og Nøtteliten så forvent høy allsangseffekt!

Konserten skjer altså Lørdag 24. august kl. 13:00, og billettene koster 100 kroner stykket.  I tillegg kan du for et påslag på 50 kroner bli med på en skummel skattejakt inne på selve festningen.

Jeg har 8 billetter  jeg kan gi bort til lesere (inkludert skattejakten!).  Er du klar for konsert er det derfor bare å skrive hvor mange billetter du vil ha, og hvorfor du ønsker deg dem i kommentarfeltet, så trekker jeg de heldige vinnerne  fredag kveld.

Hos oss har vi barnebursdag i helgen, så vi venter storinnrykk, først av familien, og siden av 18 småjenter (ja, det er dørgende kjedelig med kjønnssegregering, men all den tid man må be alle eller ingen i en klasse har jeg ikke sjans til å få til bursdag hjemme for 25 6-åringer..) vi ikke kjenner  ennå, fra den nye klassen til skolejenta mi. Wish me luck!
Ønsker dere alle en super helg!
0

Bør mammaer få 262 000 i året for å passe egne barn?

Morsrolleorganisasjonen Tid for Barn kom med et interessant utspill i Vårt Land tidligere i denne uken. De mente at alle mammaer (eventuelt pappaer) burde få betalt det samme som en ufaglært assistent for å være hjemme og passe barna sine. Denne «mammalønnen» skulle vare fram til barnet blir tre år.

Som småbarnsmor selv må jeg si jeg lett lar meg friste av alle forslag som vil gjøre livet enklere for meg. Og både mannen min og jeg kunne gjerne tenkt oss å vært mer hjemme med barna før de startet i barnehagen.
Likevel blir jeg betenkt. For er det fornuftig bruk av fellesskapskassa? Er det rettferdig? Og vil det føre til mest positive konsekvenser eller vil de negative -utilsiktede konsekvensene- gjøre det til dårlig bruk av pengene?

Og enda viktigere. Er det gitt at alle barn har det bedre hjemme med mor eller far i tre år enn i en barnehage? Spiller ikke flere faktorer inn for om hverdagen faktisk blir bra? Som om barnet da skal tilbringe 3 år i strekk i en toroms i femte etasje eller i et hus med god boltreplass? Finnes det en hage eller en lekeplass der barna kan leke? Hva med barn av psykisk syke? Barn av foreldre som ikke snakker norsk?

NRK ba meg skrive en kronikk om temaet, og det har jeg gjort. Den ligger ute på NRK Ytring sine hjemmesider nå.

Nå vil jeg gjerne høre hva du mener! Synes du staten burde gi småbarnsmødre en årslønn for å være hjemme og passe barn? Hvorfor  eller evenuelt: hvorfor ikke?

0

Shoppingfri i høst

Høsten er en dyr årstid, kanskje særlig for de av oss som har barn i barnehagen eller på skolen.

Ny sekk, nye høstklær og joggesko som er blitt for små over sommeren og trengs utskiftning. Regntøy, gummistøvler, raggsokker, vindjakke,-alt må kjøpes inn for et nytt barnehageår.

Og så er det alle de andre små tingene barna trenger: vannflaske, bokbind, penal, nye blyanter og fargestifter. Og alt jeg får følelsen av at jeg bør handle inn når vi først er i butikkene: Trenger ikke lillebror nye sokker? Eller flere boxershortser? Vi leter alltid etter hårstrikker på morgenen, her kan jeg ta med meg en neve nye fra H&M.  3 for 2 på ulltøy ja, -det burde jeg definitivt slå til på! Det er snart høst! Samtidig burde jeg jo være smart og handle litt sommertøy når alt er på tilbud, -det blir jo sommer igjen om et år.

Irina Lee har gitt ut en underholdende, lærerrik og inspirerende bok om året hun og to venninner bestemte seg for å slutte å shoppe.

 

Midt i dette shoppingkaoset har frilansejournalist og forfatter Irina Lee gitt ut boka Shoppingfri. Jeg leste den i et jafs i helgen, og ble supertinspirert til å ta grep om mine egne shoppingmønstre. Irina er selv mor til to småjenter og har nå levd halvannet år uten å kjøpe noen ting. Jeg må si jeg kjenner meg igjen i beskrivelsene hennes:

» Å handle inn nødvendigheter når ting er på salg er forsåvidt ganske smart. Det er først når man innser at 4-åringen ikke kom til å passe inn i den svindyre Reima-dressen midt på sommeren at man ikke føler seg like smart..»

Irina ønsker å være et godt forbilde for sine to døtre.

Mens jeg ville tenkt at nettopp småbarnslivet gjør shoppe-stopp mer vanskelig gjennomførbart, var det tanken på døtrene som var motivasjonen for Irina.

«I januar 2012 var yngstejenta akkurat fylt 3, mens storesøster var 4 1/2 år. Hva slags forbilde ønsket jeg å fremstå som? Skulle jeg være en mor som kjøpte noe nytt hver gang lysten dukket opp? Eller ville jeg være et forbilde for andre typer verdier? Ønsket jeg at de skulle betrakte kjøpesentre som et sted der vi skulle tilbringe fritiden vår, og shopping som hobby? Overhodet ikke. Men hvordan skulle jeg klare å begrense deres innfall og lyst på stadig ny eleker, flere ting og finere kjoler?»

Resten av boka er fylt med en underholdende gjennomgang av utfordringene, oppturene, smellene og lærdommen Irina tok med seg i sitt kjøpefrie år, pluss kloke innspill med alt fra reklameekspert Trond Blindheim, Framtiden i Våre Hender-leder Arild Hermstad, økonomijournalist Hallgeir Kvadsheim fra Luksusfellen og den amerikanske forfatteren Judith Levine som har skrevet boka «Not Buying It».

«Mye tyder på at min lyst til å shoppe stiger i takt med min frustrasjon på andre områder i livet.» Høres kjent ut…?

Irina og venninnene hun gikk inn i Shoppingfri-prosjektet sammen med bestemte seg for mat og andre forbruksvarer var unntatt, det var den tankeløse shoppingen de ville til livs. Ved slutten av året har Irina ikke bare spart 2 hele månedslønner, hun er også gladere, et bedre forbilde for barna, har mer plass i skapene og har frigjort seg fra forestilingen om hva hun «må» kjøpe for å føle seg oppdatert og vellykket.

Og hun bestemmer seg for å fortsette kjøpestoppen sin på ubestemt tid. Hun ønsker å forbli shoppingfri – fordi hun fortjener det! Inspirerende? Veldig!

Jeg hadde sittet og plaget mannen min med å lese høyt hver gang jeg kom til et interessant avsnitt (og det var omtrent hvert femte minutt!) så når jeg klappet sammen boka etter å ha lest ned siste side, tok vi hverandre i hånden på at vi skulle ha kjøpestopp på impulskjøp på ubestemt tid.

Selv hadde jeg planlagt et shoppingraid i helgen. Med første skoledag på mandag var planen å handle inn siste rest av hva 6-åringen trengte. Eller skulle det vært «trengte»? En kjapp runde i skuffer og skap avdekket plenty av kontormateriell, viskelær og linjaler. I stedet for å dra ut og kjøpe nytt samlet vi samtlige tusjer, fargestifter og blyanter i en haug på bordet, og sorterte dem i hver sin boks. Haugen med nyspissede og fine blyanter var mer enn nok til at vi begge konkluderte med at noen shoppingrunde var det siste vi trengte. Her er nok til barna begynner i femte klasse, -minst!

En time senere hadde vi kastet inntørkede tusjer, spart på de som funket, sortert dem, fargestiftene og nyspissede fargeblyantene i hver sin eske. Trenger vi å kjøpe mer tegnesaker før skolestart? Tru’kke det.

Et strålende tips fra boka til Irina, som vi allerede har iverksatt er å ha ønskelister hengende framme for alle i familien.

«Når jentene maser om at de vil ha ditt eller datt, så tar jeg ønskene deres på alvor ved å skrive dem opp. Nå har de hver isn ønskeliste klistret fast på kjøkkenveggen, og de kan når som helst be meg skrive opp nye ting. Innimellom glemmer de hva de allerede har ønsket seg, og vil at jeg skal lese opp det som står der. Da her det de finner ut at forrige måneds innfall om ny prinsessekjole eller rosa tåspiss-sko ikke er livsviktige likevel. Ønskene som overlevere diverse redigeringsrunder er tingene de virkelig vil ha. Det gjør det enklere når jul og bursdag nærmer seg, og tanter og onkler og besteforeldre lurer på hva barna ønsker seg.»

Kunne du klart å holde deg shoppingfri i en måned, et halvt år, et år? Synes du barn gjør det mer eller mindre vanskelig å unngå å shoppe unødige ting? Har du kjøpt noe du egentlig ikke trengte i det siste? Og har du noen triks for å unngå det?

Første skritt mot et shoppingfritt liv: Lære oss å se forskjell på det vi ønsker oss og det vi faktisk trenger.

0

Hvordan forberede barna til skolestart?

Da jeg skulle gå på min første skoledag i klasse 1C på Brandenga Skole i 1988 var jeg skeptisk. Veldig skeptisk.

Storesøsteren min Karoline hadde alt gått på skolen i to år og fortalt meg alt jeg trengte å vite:

1) Skole er KJEDELIG.

2) Du får MASSE lekser.

3) Læreren din er KJEMPESTRENG.

Dommedagsbrevet. Som 7-åring kunne jeg ikke reagert med mer angst om jeg var amerikaner i 1969 og ble innkalt til militærtjeneste.

Jeg husker jeg satt med piggene ute hele dagen, skulende og mistenksom. Uansett hvor bredt Frøken smilte eller hvor hyggelige de andre virket, var jeg fast bestemt på å ikke la meg lure så lett. Jeg hadde jo gjennomskuet hennes lumske hensikter. Jeg visste sannheten!

I dag skal datteren min begynne på skolen for første gang (snufs!) og jeg tror og håper hun har en litt mer positiv holdning til dette nye enn jeg hadde for 25 år siden.

Jeg satte meg med vilje bakerst i klasserommet, lengst mulig bort fra læreren, og mens de andre barna var blide og spente så Susanne (7 år) pottesur og mistenksom ut hele dagen.

For det første har hun allerede gått på SFO i nesten to uker, og blitt kjent med både skolebygningen og flere av de nye klassekameratene. Jeg fikk tips av erfarne fjellfolk (dvs foreldre med eldre barn) om at det var lurt å gi de så mye tid på SFO som mulig før skolestart, så hun startet 1. august, og har heller hatt kortere dager og ekstra fridager innimellom.

Vi har øvd på et annet triks jeg lærte av min kloke barneskolelærervenninne Tonje, nemlig å følge beskjeder. Langt viktigere enn å lære seg å lese eller skrive er det nemlig at de nye skolebarna klarer å lytte når de får en beskjed, -og å gjennomføre den. Litt sånn: «Nå skal dere legge matboksene i sekken, hente skrivebøkene i hylla og begynne å fargelegge bokstave A.»

(Andre viktige ting: Klare å ta på og av ytteklærne sine selv, inkludert sko og utejakke. Og å si i fra at de må på do selv, tørke seg selv, flushe og vaske henda.)

Dette har vi gjort til en lek her hjemme. Jeg spør: Er du klar for en skolebeskjed? Også sier jeg flere ting hun skal gjøre etter hverandre. F.eks «Pusse tenna, ta av klærne og legge i skittentøykurven, ta på pysjamas og finne en bok du vil pappa skal lese».

Sammen med Karoline, før vi drar hjemmefra. Ser du skrekken lyse i øynene mine?

Bortsett fra det har vi bare snakket om at det er gøy å lære, og vi har ryddet skrivepulten hennes slik at det blir plass til lekselesning, -selv om det var mest en symbolsk handling for å forberede henne på at skole også er noe hun skal jobbe med hjemme. De fleste småskolebarna ender opp med å gjøre lekser på kjøkkenbordet eller hvor enn familien til en hver tid befinner seg likevel.

Bestemor og bestefar har høytidelig tatt henne med for å velge ransel selv, mens hun valgte penal og bokbind sammen med mormor.

Jeg har gitt henne en lekse i disse første dagene på SFO og skole, nemlig å forsøke å snakke med minst én person hun ikke kjenner fra før. Også har vi snakket om at alle er like usikre, og at alle blir glade for en ny venn.

 Jeg har også fortalt henne hvor gøy jeg synes det var med skole. Det viste seg nemlig at søsteren min hadde overdramatisert litt. Jeg elsket å lese og skrive. Elsker å lære nye ting. Leksene fikk meg til å føle meg som en stor jente, og innen de begynte å bli slitsomme hadde jeg forlengst etablert en rutine om å regne litt lenger enn jeg ble bedt om i matteboka i helgene, slik at leksene ble færre i hverdagen. Sist men ikke minst var Ellen Borgersen kanskje en streng Frøken, men hun var også varm og morsom.

Noen av mine erfaringer tar jeg likevel med til datteren min når vi går sammen inn i skolegården i dag. I Tyskland har vi nemlig noe som heter Schultüte. Det er et stort kremmerhus fylt av godteri som barna får første skoledag. Jeg husker jeg var såå stolt over å bære det tunge kremmerhuset slik jeg hadde sett søsteren min gjøre tre år i forveien, og mormor og Opa har forlengst sørget for å bestille en minst like stor til denne dagen fra Amazon.de

Om noen timer begynner alvoret. Ønsk oss lykke til!

Hvordan var din første skoledag? Og har du noen råd til skolestartere (eller foreldrene deres)?

 

Karoline før første skoledag. PS: Dette er også det endelige bildebevis for at hennes schultüte var mye større enn min.

0

Ukas helgetips: Muldvarpbæsj og Knerten

Da fetteren min kom på besøk etter at datteren min ble født hadde han og de to døtrene med seg en hard pakke til den nyfødte.

– Har dere fått den før? ropte barna i kor!

– Jeg håper vi er førstemann som gir den, la kona hans engstelig til.

Jeg hadde aldri hørt om boka før, så jeg skjønte ikke hva de stressa med, men det neste året fikk vi ikke mindre enn fem utgaver av «Den Lille Muldvarpen». 

Og jeg skjønner hvorfor! Historien kombinerer barns tre favoritt-ting: dyr, bæsj og humor.

Til helga kan alle bæsjefans se Muldvarpen live i Teaterteltet i Frognerparken. De kjører tre forestillinger om dagen: 12, 14 og 16. Jeg ser forøvrig på Billettservice at forestillingen reiser videre til Sandnes og Harstad, så om noen av dere bor i nærheten av der er det også muligheter for bæsjefest.

Billettene koster 170 kroner for voksne og 120 for barn under 16 år.

Vil du heller gå på billigere teater bør dere ta turen til Sagene. På Samfunnshuset setter de nemlig opp Knerten og Lillebror som sommerteater. Dette er et spennende og morsomt stykke om å ha en venn. Barna får selvsagt mulighet til å hilse på Knerten etter forestillingen.

Forestillingen starter klokka 13 og koster 80 kroner per person.

Vet du om noe gøy som skjer i helga? 

0