Om pappaperm i Aftenposten

I dag har jeg en kronikk på trykk i Aftenposten om fedrekvoten. Jeg hadde egentlig ikke tenkt til å engasjere meg i debatten denne gang, siden jeg prøver å ha litt sommerferie om dagen, men så blir det argumentert så tullete (og feil!) at jeg likevel lot meg fyre opp.

Jeg mener nemlig at det er pussig at kvinner jeg kjenner som er selvstendig næringsdrivende klarer å ta seg fri i forbindelse med fødsel, mens det er så mye vanskeligere for selvstendig næringsdrivende menn. (Kjenner du noen mødre som er ansatt i sitt eget selvskap? Hvordan har de løst permisjonen?) Rett nok er det ikke lett for oss kvinner heller. Skulle jeg jeg vært så heldig å få en baby til  måtte jeg nok jobbet på spreng i tida fram mot fødsel, vi måtte brukt fleksibelt uttak og jeg ville begynt å jobbe -så smått- tidligere enn om jeg fortsatt hadde en fast jobb å falle tilbake til.

Men så har man faktisk mulighet til å ta fleksibelt uttak av fedre/mødrekvoten over 3 år: Forlenge feriene litt, ta en fridag i uka eller ta fri når det eventuelt er lavsesong i yrket ditt. Det krever planlegging, men det er mulig. Vi snakker tross alt om betalt fri for å få tid med barnet du har laget.

Kanskje trenger vi bedre og tydeligere informasjon om denne muligheten?

For selv om det også er repetetivt, utmattende og til tider frustrerende å gå hjemme med en baby, så er det også et fantastisk gode å få betalt for å tilbringe tid med ditt eget barn. Det er fantastisk å oppleve at du kan få et lite menneske til å skoggerle fordi du hermer etter mikrobølgeovnplinget tjue ganger på rad, spise is mens de andre vansmekter på kontoret og ta i mot barnet ditt som stabber sine første stolte skritt mot deg.

Men når det er mor som har vagget rundt i månedsvis, har en smertefull fødsel foran seg og setter seg ned med magen full av baby for å fylle ut permisjonpapirene til NAV sammen med mannen sin sitter hun i utgangspunktet med alle essene på hånda. Til og med min liberale mann lot det være opp til meg hvordan vi skulle fordele permisjonen med barna våre, selv om han var tydelig på at han ønsket så mye tid med dem som mulig. Likefullt var det jeg som grodde fram barna, fødte dem, blødde i ukesvis etterpå og ammet.

Jeg tror nok jeg lett kunnet ruget litt mer på de permisjonsukene «mine»  og delt skjevere i egen favør om ikke fedrekvoten hadde eksistert. Det er jo få ting jeg digger mer enn å henge ut med verdens fineste barn!

(Det er jo ikke som om mødres tid med barna forvinner heller. Våre egne mødre hadde rett på 3 måneder barselperm etter fødsel, og så skal vi være misfornøyd med 42 uker + ferie? Joa, det er jo digg med enda mer fri, men:Seriøst..?)

Da er det ok at omgivelsene er så tydelige på at også far skal ha tid med barnet. Ikke for en abstrakt «likestillings» skyld, men fordi det er et gode for barnet vårt å få tid med begge foreldrene sine.

For det er her jeg mener de som vil fjerne fedrekvoten bommer. Fedrekvoten er en rettighet som sikrer barnet tid med far. Det er ikke «frihet» å fjerne en rettighet, (på samme måte som det ikke gir noe økt «frihet» å fjerne foreldres rett til ulønnet perm etter foreldrepermisjonen slik at arbeidsgiverne selv kan ha friheten til å velge om de vil innvilge eller ikke.)

Men alt dette skriver jeg altså mer om i Aftenposten i dag! Foreløpig er kronikken min bare å lese på papir, men den blir sikkert lagt ut på nett i løpet av dagen (da legger jeg selvsagt inn link!)

UPDATE: Da er kronikken ute på nett:
Følg pengene! Ønsker jeg barn må jeg ta konsekvensene. Hvorfor skal dette være så mye vanskeligere for en mann?

Hva synes du om Ernas utspill? Er arbeidslivet så liberalt at alle sjefer nikker positivt til menns ønske om noen måneder fri hjemme med barna? Hva er dine erfaringer?

 

No Comments
  • k.

    02/08/2013 at 10:02 Svar

    for å være ærlig synes jeg faktisk fokuset bør ligge på å få likelønn blandt kjønnene, ikke la staten styre hvem av oss som er hjemme med poden etter fødsel. selv hadde ikke faren til jenta mi permisjon i det hele tatt, men i en annen situasjon enn den jeg var i hadde han nok hatt ordentlig permisjon. jeg hadde null rettigheter fordi jeg var syk under graviditeten så jeg endte opp med å være hjemme med henne til barnehagestart da hun var 16 måneder uten noe annet en engangsstøtnaden fra nav. rett før jeg fødte mistet også mannen min jobben, så vi var kanskje i en spesiell situasjon, men den var ikke unik..

    men som sagt, fokuset burde ligge på lønn og arbeidsrettigheter, og i siste tilfelle må det bli kjempestrengt for sjefen slik at han ikke kan fnyse til pappaen som vil ta flere måneder fri. for blir en familie enig om den ordningen skal de absolutt ha rett til å gjennomføre det! det er der problemet til disse politkerene ligger, og selv om jeg ser prinsippet bak fedrekvoten har den i mitt tilfelle skapt mer problemer enn løsninger, og jeg kan se andre i samme situasjon. den er etter min mening en god tanke, men ikke en nyansert nok løsning til et veldig vanskelig problem. før vi finner en god måte å løse dette på vil jeg heller ikke avskaffe fedrekvoten, men jeg stiller meg ikke bak politikere og andre som roser den opp som gull og grønne skoger.

    • Susanne Kaluza

      02/08/2013 at 17:21 Svar

      Ja, takk begge deler! Jeg kjemper gjerne for likelønn. Og når vi har fått det (om en tjue, tredve års tid.. :-p) er kanske tida kommet for å fjerne fedrekvoten og?

    • Katja

      02/08/2013 at 17:42 Svar

      Pappapermen skapte problemer for deg, sier du? Hvordan det? Ut ifra din beskrivelse skjønner jeg at hverken du eller barnefaren hadde noe rett til foreldrepenger fra NAV den gangen. Skjønner godt at det er frustrerende å ikke ha opptjent den rettigheten på forhånd eller som i mitt tilfelle nå å ikke ha tjent mer når man har anlegg og driv for det. Men det blir heller ikke verdens undergang av det her i Norge for noen familie, vil jeg tro.

      Kontantstøtten har eksistert nå i flere år, det er bare de som glemmer å søke som ikke får den etter at barnet har fylt 1 år og ikke begynt i barnehagen.

  • Maya

    02/08/2013 at 10:42 Svar

    Nå ble jeg blodfan! Selv om jeg tjener mer penger enn min mann (mye mer!) kunne det jo aldri falle meg inn å ta ut kun 6 ukers obligatorisk permisjon pga penger! Kun dårlige unnskyldninger uansett hvordan du snur og vender på det. Heia pappaperm!

    • Susanne Kaluza

      02/08/2013 at 18:47 Svar

      Godt poeng! Hvorfor skal det være noe annerledes andre veien??

      • Magnhild

        02/08/2013 at 20:21 Svar

        Helt enig med Susanne og Maya! Likestillingen krever også at mødre gir fra seg rettigheter, ikke bare krever nye. Og vi trenger pappapermen for å slippe diskusjoner rundt hvem som skal nyte godt av lengst permisjon.
        Hjemme hos oss ønsker vi begge likestilling, ergo deler vi permisjonstiden på midten. Våre arbeidstakere synes det er helt naturlig.

    • Susanne Kaluza

      02/08/2013 at 18:49 Svar

      Takk Mona! Da fikk jeg oppdatert med link i saken og 🙂

  • Sunniva

    02/08/2013 at 11:33 Svar

    Veldig bra innlegg! Jeg forstår ikke hva det er Høyre innbller eg i denne saken. Det er faktisk de som vil frata folk muligheten til å bestemme selv.

    • Susanne Kaluza

      02/08/2013 at 18:51 Svar

      Ja, det er frihet og så er det «frihet». Å ta fra barna en rettighet handler ikke om frihet. Det høres fint ut, men i praksis blir de reelle valgmulighetene færre.

  • Trine Lise Myhre

    02/08/2013 at 11:51 Svar

    Ikke enig, synes det er alt for mye detaljstyring her i landet, folk må da kunne bestemme dette selv. Ja, det er utrolig flott ordning med betalt permisjon, men delingen må da folk klare å ordne selv. Så lenge det er lovfestet rett for begge kjønn, må da folk ha baller nok til å ta ut den permisjonen de ønsker. sorry, men dette har provosert meg siden jeg selv fikk barn, og det fremmer ihvertfall ikke amming. si hva du vil om amme pauser, men funker ikke i alle yrker, melka blir borte med sånt stress.

    • Susanne Kaluza

      02/08/2013 at 17:08 Svar

      Jeg benyttet meg ikke av ammepauser selv. Når barna er 9 måneder kan de fint spise grøt på dagen og amme morgen/ettermiddag og kveld.
      De 14 ukene er barnets rett til tid med far. Synes det er flott jeg 🙂

  • Regine

    02/08/2013 at 11:58 Svar

    Den harde realitet er at det alle fleste menn ikke vil ha så mye permisjon. Jeg kjenner flere som ikke syns det passer deres familie å bli påtvunget dagens ordning. Det er faktisk ikke en ordning som gir valg, det er lovpålagt tvang som IKKE passer alle familier. Uansett ender jo de fleste mødre opp med å ta permisjonen, de spiller «Jeg må amme» og «jeg gikk gravid og fødte»-kortet, og så trekker mennene seg tilbake.

    • Susanne Kaluza

      02/08/2013 at 17:09 Svar

      «Jeg liker bedre barn når de kan snakke.» Har du hørt den før? Jeg tenker at vi alle tenker sånn i blant. Ikke bare pappaene! Babyer er kosete og myke og fine, men de er også utmattende, repetetive og frustrerende. Og det er det superfint at ikke bare vi kvinner, får føle på kroppen. Det er sunt at far ikke bare kan plukke de siste morsomme ukene før barnehagestart på en Syden-tur sammen med mor og det er herlig at mor ikke trenger føle seg som en dårlig mamma som «tillater» far å ta ukevis av permisjonen «sin».

      • Ida L.

        03/08/2013 at 13:08 Svar

        Så bra forklart, Susanne!

        Jeg er helt enig med deg i denne saken. Stå på!

  • Kjersti

    02/08/2013 at 12:15 Svar

    Jeg er enig med deg Susanne. Det er viktig at denne fedrepermisjonen blir innarbeidet over en periode slik at det blir vanlig for menn og deres arbeidsgivere å ha pappaperm. Men kvinnene må også på banen og kreve at mannen deres tar pappaperm. Mannen min har tatt all permisjonen denne gangen med datteren vår siden jeg er student og han har trivdes kjempe godt, og det har heller ikke vært noe problem for arbeidsgiveren hans. Jeg tror det er mange menn som kvier seg for å være hjemme med barna, men det er som du skriver Susanne, en konsekvens av det valget man har tatt ved å få barn. Og det skulle bare mangle at mannen tar sin del etter at vi kvinner har gjort alt arbeidet!

    • Susanne Kaluza

      02/08/2013 at 18:52 Svar

      Enig! Egentlig burde det vært 9 måneder pliktig perm (inkl. husvask og fotmassasje) etter at vi har brukt alle de månedene på å gått gravide og født 😉

  • Camilla

    02/08/2013 at 12:20 Svar

    HURRA! Dette synes jeg var en veldig bra vinkling på saken, og fine presiseringer ang. fleksibelt uttak, kvinnelige vs. mannlige gründere, osv. Jeg har ikke barn selv, men kan jo hende at de kommer en dag (forhåpentligvis), så jeg følger tett med på denne diskusjonen.

    Jeg tror ikke at det kommer til å bli like lett for fedre å ta ut permisjon hvis pappakvoten fjernes, men at blivende pappaer kommer til å møtes med motvillighet og kanskje lettere latterliggjøring; det skal godt gjøres å «stå på krava» (som Erna sier at fedrene nå må gjøre), når man ikke lenger har krav på pappaperm.

    Igjen, super kronikk, Susanne! Stå på 🙂

    • Susanne Kaluza

      02/08/2013 at 18:53 Svar

      Takk, Camilla! Jeg vet i hvertfall om mer enn nok menn som blir møtt med latterliggjøring allerede fordi de vil ha mer fri ifb med fødsel eller ta ut pappaperm. Synd vi ikke er kommet lenger i 2013!

  • Nina

    02/08/2013 at 12:36 Svar

    Strålende kronikk! Og det folk glemmer at fedrekvoten stort sett er uker som har blitt lagt til foreldrepermisjonen de siste årene, tror det bare er 3 uker som har gått fra fellespermisjonen til fedrekvote. Og dette er et tilbud, hvis man velger å ikke ta imot tilbudet så er jo det opp til hver enkelt.

    • Susanne Kaluza

      02/08/2013 at 18:55 Svar

      Ja, det er noe mektig mas på grunn av 3 uker mindre av en allerede raus ordning. Det har jo skjedd kvantesprang i permisjonsøkningen bare siden datteren min ble født for seks år siden. Og valgfriheten er som du sier der: Det er bare å la være å benytte seg av denne rause gaven fra fellesskapet. Eller spre fridagene utover 3 år.

  • Reidun

    02/08/2013 at 12:50 Svar

    Problemet med fleksibelt uttak er jo at man ikke får barnehageplass før etter at barnet er 1 år. Alle har ikke en slik jobb at barnet kan være med på jobb. Hvis far eller mor skal ha fleksibelt uttak, så betyr det faktisk at den andre må ta permisjon uten lønn til barnehageplassen er klar.

    • Susanne Kaluza

      02/08/2013 at 18:57 Svar

      En annen mulighet er å spare seg opp ferie. Man kan overføre to uker ferie fra det året barnet blir født slik at man har 7 uker ferie x 2 foreldre = 14 ekstra uker. Det var slik vi strakk oss til barnehagestart med barn født i april i alle fall :-S

  • Knut

    02/08/2013 at 13:35 Svar

    Men er det ikke hele debatten helt absurd? Det venstresiden, inkludert deg, egentlig sier er , «Dersom vi ikke tvinger folk til å gjøre sånn som vi vil, risikerer vi at de ikke gjør sånn som vi vil».

    Hva skjedde med toleransen for at andre mennesker vil velge annerledes?

    • Nina

      02/08/2013 at 14:02 Svar

      Knut – Dette er et fantastisk tilbud fra det offentlige, og man kan selv velge om man vil ta imot hele tilbudet, deler av det eller ingenting. Det er helt valgfritt. At det offentlige velger å legge noen føringer på et raust tilbud synes jeg er helt på sin plass.

    • Kristine O.

      02/08/2013 at 19:52 Svar

      Takk for kjempefin kronikk, Susanne! Det var vanskelig nok for mannen min (som er advokat) å få gehør for 14 ukers pappepermisjon. Om han ikke hadde jusen å falle tilbake på, hadde det neppe blitt mer enn 14 dager slik stemningen er på jobben hans..

  • Karin

    02/08/2013 at 13:56 Svar

    Hei Susanne.
    I twittermeldingen skriver du: mødrekvoten er på 14 uker og fedrekvoten er på 14 uker. Fine uker til samvær med barnet – til beste for barnets utvikling. Jeg er for pappaperm, bare så det er sagt. 🙂
    Burde ikke mor i tillegg også ha «sykemelding». Jeg har fire barn og hver gang har jeg vært ganske shabby etter fødsel, hormonene raser, man blør, såre pupper .. ja du kjenner melodien. Alt i tillegg til nattevåk. Er det ikke litt «luksus» å ha samvær med en 8-9 mndr gammel baby sammenliknet med den knalltøffe jobben det er å passe en nyfødt i tillegg til at man selv er rekonvalesent?

    • Susanne Kaluza

      02/08/2013 at 17:12 Svar

      Oh yeah! Jeg vet ikke helt hvordan man skulle endret det, men det er jo et faktum at når far først kommer seilende inn mot slutten av permisjonen så er alt så mye lettere. De får ofte sommeren (siden barnehagen starter i august) og tida der barnet begynner å prate og gå. Når det er sagt så kan man faktisk sykemelde seg både i permisjonstida (f.eks hvis man har veldig stygg bekkenløsning etterpå/barseldepresjon osv) Da får far overta permisjonen til mor er frisk. Samme med de som ikke er i form igjen når permisjonen er over. Da kan man alltids ta det opp med fastlegen. Men ja, jeg skulle ønske det gikk ann å ordne det sånn at far også fikk litt av «slitet» i starten. Kanskje man kunne hatt fellesperm første 4 ukene etter fødsel? Er jo da det er røffest, hvertfall med førstemann. I dag er det jo bare 1 eller 2 uker man får lov til å ta ut samtidig.

      • Katja

        02/08/2013 at 19:20 Svar

        2 uker kan far ta rett etter fødsel (i tillegg til pappakvoten). Disse er dessverre opp til arbeidsgiveren å betale for, da de ikke dekkes av NAV.

      • Katja

        02/08/2013 at 19:25 Svar

        2 uker permisjon kan far ta rett etter fødselen (i tillegg til pappakvoten). Disse blir det dessverre opp til arbeidsgiveren å betale, da de ikke dekkes av NAV.

        • Susanne Kaluza

          02/08/2013 at 20:02 Svar

          Der har vi et forbedringspotensiale! Tid sammen i starten er gull verdt, både for barn, mor, far og familien som helhet.

  • Siri

    02/08/2013 at 14:17 Svar

    Skrev tidenes lengste kommentar om hvor feil du tar i denne debatten.
    Kan oppsummere med at slik permisjonsordningen er lagt opp i dag, må man bo i byen for at den skal være gunstig. Eller man kan flaske opp barnet sitt (som igjen ikke er anbefalt). For amming og pendling, det går bare ikke.

    Slutt å argumentere med at pappapermisjon må til for at fedrene skal ha mulighet til å knytte bånd til barnet. Det er bare bullshit! Det blir hva man gjør det til selv. Verdens beste mamma og pappa blir ikke skapt av tvungen permisjon, men det å ta seg tid til barnet, oppleve ting med det, lese på sengen, synge og leke med det når man har fri i helger og ferier, og når man kommer hjem fra jobb på ettermiddagen. Har selv erfart det gjennom min egen barndom – og det er hva vi som foreldre selv erfarer nå som vi har fått egne barn. Far i huset har ikke tatt ut permisjon – men er favoritt hos både eldstemann og den nyfødte.

    Lukk opp øynene! Alle familier er ulike. Og Norge strekker seg lenger enn bare til utkanten av Oslo.

    Begynner å bli så lei denne debatten. La folk velge selv.

    • Nina

      02/08/2013 at 14:27 Svar

      Jeg begynner også å bli lei. Vi har et fantastisk tilbud om betalt foreldrepermisjon, hvis du ikke vil ha den så er det bare å takke nei.

      • Ida L.

        03/08/2013 at 13:12 Svar

        Helt enig, det er et tilbud, ikke en påtvungen aktivitet. En fantastisk og unik tilbud i verdens sammenheng.

    • Marianne SW

      02/08/2013 at 15:17 Svar

      Jeg skjønner ikke helt hva du sikter til. Pappaer har rett til permisjon men trenger jo ikke ta den hvis de ikke vil. Mor får ikke vesentlig mindre permisjon av den grunn. Man har jo økt totalt antall permisjonsuker for å øke fedrekvoten….riktignok ikke eksakt like mange uker så mor «taper» kanskje et par-tre uker men det bør vi tåle når vi mor likevel kan ta ut over 40 uker. Min mann tok fedrekvoten over et helt år som fredagsfri, men hvis han vile kunne han spredt det over tre år eller latt være. Jeg tror ikke høyre ville gitt mor de 14 ukene ekstra hvis de fjernet fedrekvoten. hadde nok fått tilbake de to-tre ekstra man hadde før så i det store og hele så er det ikke så mye å grine over

      • Susanne Kaluza

        02/08/2013 at 17:14 Svar

        Jepp. Undeskriver hos Nina og Marianne. Fritt valg om far ikke vil benytte seg av en raus ordning. Jeg ammet forøvrig barna mine morgen, kveld og natt etter at jeg begynte å jobbe igjen. Ville ikke vært noe annerledes om jeg pendlet.

        • Siri

          03/08/2013 at 07:09 Svar

          Jo, hadde du pendlet ville du gjort annerledes, for da hadde du måttet reise før barnet våknet og kommet hjem sent på ettermiddagen. Av erfaring vet jeg at et 8 måneder gammelt barn også liker ammemåltider midt på dagen. En 1-åring derimot kunne fint klart seg med morgen og kveld.

          Vi har et fantastisk tilbud om betalt foreldrepermisjon. Flott. Men la hver enkelt familie selv få velge hvordan de vil fordele permisjonsukene.

          • Marianne SW

            04/08/2013 at 15:18

            Du misforstår med vilje. De ukene far får ville du aldri fått. Man har forlenget total permisjonstid for å gi far disse ukene, de er kke tatt fra mor. Så sluttresultatet er nesten helt likt hvis «man får velge selv». Tar man bort fedrekvoten blir total permisjonstid 12 uker kortere. Så klart kan man sitte å ønske seg tre års betalt permisjon som mor men ett sted bør vel grådighetsgrensen gå

  • Gunhild

    02/08/2013 at 14:53 Svar

    Permisjon er til for barna også. Da må hver enkelt familie få frihet til å velge selv hva som passer best og fungerer mest optimalt. Alt krever planlegging og organisering uansett med unger i hus, jobb og økonomi- men å få mulighet til å løse dette mest optimalt bør vel være greit. Det er rimelig mange varianter av familieforhold, arbeidssituasjon og bosted! Ja, se utenfor ring 3 og oppdag at det ikke er for alle å bare hive seg rundt på sykkel og tusle inn på kontoret til mor med baby på armen som krever mat av puppen. Det er også litt mer logistikk som skal til
    når man etterhvert får flere barn i hus.
    Så er vi kvinner jammen forskjellige også! Noen kommer seg raskt og fikser det meste i en fei, andre trenger lang tid etter fødsel og med barnet for å tune in.
    Likestillingsarbeidet får begynne et annet sted, med likelønn, fars rett til permisjon uavhengig av mor og tillit til at hver familie må få lov til å dele permisjonen slik det gagner ungene og familien best.

    • Susanne Kaluza

      02/08/2013 at 17:15 Svar

      Jeg benyttet meg aldri av ammepauser i mine permisjoner. Ammet på morgenen og på kvelden (og natta…). Dette handler om barns rett til tid med far.

      • Trine

        02/08/2013 at 17:23 Svar

        ja, ingen uenighet om at det er flott at pappa er hjemme. men det passer ikke for alle. så folk må få velge selv.

      • Trine Lise

        02/08/2013 at 17:32 Svar

        rett til tid med far….sorry altså, det blir for dumt. det handler om å være til stede når man er hjemme, kvalitet, ikke kantitet. det er da ikke sånn at de pappaene som ikke har permisjonen aldri ser barna.

        • Susanne Kaluza

          02/08/2013 at 18:59 Svar

          Nei, men du må jo være enig i at det er en vesensforskjell på å se barnet sitt 24/7 og å se de 1 time om morgenen og mellom 17 og 19? Ellers kunne jo vi mødre begynt i jobb igjen lenge før og 😉

          Poenget er mitt i kronikken er at det høres fint ut med mer «frihet», men så lenge menn tjener mer enn damer, så blir det ikke noe reell valgfrihet av å fjerne fedrekvoten. Da vil mange færre ta seg råd til at far har fri.

  • Pappas valg | Lammelårtanker

    02/08/2013 at 14:56 Svar

    […] Kaluza har skrevet: Om pappaperm i Aftenposten, men her lenker jeg til blogginnlegget […]

  • Mari

    02/08/2013 at 15:01 Svar

    Takk Susanne Kaluza! Der sa du akkurat det jeg tenkte!

    • Susanne Kaluza

      02/08/2013 at 19:00 Svar

      Så bra!

      • Cathrine E.S

        02/08/2013 at 19:54 Svar

        Ditto!

        • Susanne Kaluza

          02/08/2013 at 20:01 Svar

          🙂

  • Marianne SW

    02/08/2013 at 15:28 Svar

    Jeg må innrømme at jeg blir litt forundret i denne debatten. Man har jo økt totalt antall permisjonsuker for å kunne gi far rett til permisjon så således «taper» jo ikke mor stort i dette regnestykket. Total permisjonstid har økt noe mindre enn økning i fedrekvote så mor «taper» et par-tre uker og kan fortsatt ta ut over 40 uker med 80% lønn (!!!! det er sinnsykt mye hvis man sammenligner seg med resten av verden). Jeg tror neppe Høyre gir mor de 14 ukene ekstra hvis de fjerner fedrekvoten. Tror det er mer realistisk at ordningen blir færre uker totalt men mer «valgfrihet» om hvem som tar ukene. Pappa trenger jo ikke ta permisjon hvis han ikke vil. Han kan spre det over laaaang tid hvis han vil…..annenhver fredag i et par år f.eks. Så må kanskje poden en måned eller to før i barnehagen enn hvis far tok full fedrekvote, men det tror jeg også blir enden på visa hvis fedrekvoten faller bort. Da er det bedre å sikre de pappene som fatisk ønsker å være hjemme den retten og så kan de som ikke vil benytte seg av den bare la være å bruke den.

    • Susanne Kaluza

      02/08/2013 at 19:12 Svar

      Godt poeng! Jeg tror det er minst 10 av ukene vi bare har fått i fanget, som et tillegg til mors permisjon. Som jeg skriver i kronikken, så kan det være vanskelig å få til fri både for kvinnelige og mannlige gründere, men man finner en løsning selv om det ikke blir ideelt. Kanskje er løsningen barnehagestart 2 mnd før, men med en myk oppstart med firedagers uke og en dag i uka med pappa. Eller kanskje man får beholdt barnehagestart ved å legge ferien etterhverandre det året. Å få barn handler om kompromisser. Og om å prioritere dem man har satt til verden.

  • Mamma

    02/08/2013 at 15:53 Svar

    Hva gjør jeg, har du noen forslag?:
    Jeg har 3 timer total pendling til jobben hver dag. Ammingen kuttes ned til 2-3 ganger daglig fra 10 ganger daglig PÅ DAGEN når jeg begynner å jobbe før barnet har fylt 8 mnd. Barnet tar ikke flaske, rett og slett flaskenekter. Hvordan skal jeg få gitt babyen min væske når jeg er borte fra hjemmet i 10 timer hver dag? Mannen er i tillegg selvstendig næringsdrivende og har ikke mulighet til å lære opp noen til 14 ukers permisjon, det tar ett år å lære opp noen i det han driver med. Han er ellers til de grader tilstede for barna, og trenger ikke permisjon for å være en tilstedeværende og glimrende far. Jeg vil gjerne amme babyen mitt lengst mulig og har ikke lyst til å kutte ammingen så tidlig. Dette er bare mulig om jeg får mer permisjon enn jeg har rett på, slik som det var da jeg fikk førstemann. Hvordan skal jeg løse problemet mitt?

    • Susanne Kaluza

      02/08/2013 at 17:20 Svar

      Jeg sitter ikke på noen fasit, den må dere finne ut av selv, kanskje sammen med en fra NAV? Når det gjelder ammingen Ingen av mine barn har noensinne tatt flaske. Fra 6 mnd kan du gi vann på kopp som væske, så du skal ikke tenke på væskebalansen. Jeg trappet ned på ammingen midt på dagen i tida fram til jobb og ga heller avokado/grøt/middagsglass. Når det er sagt var det fortsatt myyye amming på dagen igjen, men når mor ikke var tilstede var det myyye lettere for farå gi fast føde. Jeg var skikkelig nervøs de første dagene på jobb, men det gikk over all forventning! På denne måten gikk det fint å amme i 2 år per barn. Vi ammet morgen i 6-tida og når jeg kom hjem på ettermiddag, og så igjen på kvelden (og natta..) Mannen din kan snakke med NAV om hvordan han kan ta ut fleksibel permisjon over en 3-års periode. Jeg sier ikke at det er optimalt, eller lett, men når det kan gi 14 ekstra betalte friuker med barnet så er det verdt å gå den ekstra runden. Ønsker dere lykke til!

      • Mamma

        02/08/2013 at 20:51 Svar

        Takk for svar. Jeg føler unsett at dette er alt annet enn til barnets beste. Jeg må trappe ned ammingen mye tidligere enn jeg eller barnet ønsker, må reise så langt bort fra babyen min hver dag pga lang pendlevei. Mannen min trenger ikke permisjonen for å bli en tilstedeværende far, det er han allerede. Så jeg støtter Høyre og Erna for første gang i mitt liv, la oss velge det som er best for oss!

        • Susanne Kaluza

          02/08/2013 at 21:22 Svar

          Med nr 2 trappet jeg ikke ned i det hele tatt før jeg begynte i jobb. Det gikk helt fint lell. Er noe med at det er lettere for barnet å ta grøt når ikke mor sitter der med fristende pupper 😉 Er dette førstemann for deg?

    • Karin

      02/08/2013 at 19:14 Svar

      Jeg har ammet fire barn i henholdvis 18 mndr, 3 år, 3 år og 14mndr.På jobb igjen etter permisjon alle gangene. Siste gangen stoppet ammingen da jeg dro på week-end tur til Roma uten datter. Alle mine barn har vært flaskenektere – vi har derfor gått rett fra pupp til kopp ved 6 mndr alder. Har aldri pumpet meg. Vann er en god løsning og fint for barnet å venne seg til. Har gjort som Susanne beskriver å ammet på morgen, ettermiddag og ved kveldsmat. Det funket helt greit.
      Jeg synes ikke amme-kortet er så viktig etter 6 mndr alder. Men se over i diskusjonen for min kommentar om mors rekonvalesent-tid. Jeg synes det tok fra 6 uker til 3 mndr før jeg var «meg-selv» igjen etter fødsel. Det er en stor omveltning for kroppen, selv om jeg bare en av gangene hadde spesielle plager som bekkenløsning.Det falt meg aldri inn at jeg kunne «sykemelde» meg jeg hadde jo fri fra jobb 😉

      • Mamma

        02/08/2013 at 21:01 Svar

        DU synes kanskje at ammekortet ikke er viktig etter 6 måneder, men det synes jeg i allerhøyeste grad! Barnet ammes fortsatt nærmest fullt ved 6 mnd alder. Hvorfor tilby kopp og vann når barnet faktisk kan få morsmelk rett fra puppen? Det er min mening at det er viktig for barn mellom 6-12 måneder å få melk fra puppen, uansett hva Karin og Susanne mener om å mate med kopp og pappatid. Mine barn får masse tid med pappaen sin hver eneste dag, jeg mener at babyen min har rett til tid med mor og puppen lenger enn det SV mener.

        • Susanne Kaluza

          02/08/2013 at 21:21 Svar

          Jeg ammet begge barna mine i 2 år. Det gikk som sagt fint å begynne i jobb ved 9 måneders alder. Da er barna godt i gang med fast føde eller hva? Jeg fullammet begge til 6 mnds alder, og begynte så så smått tilvenning med mat, slik anbefalingene er. Jeg mener IKKE å minimere verdien av amming (Jeg er med i Bryst er Best og har vært morsmelksdonor med begge mine), men at ved 8-9 mnds alder så er ikke det lenger et argument mot at far kan passe barna på dagtid. Det er fortsatt plenty av tid til å amme morgen, ettermiddag og kveld.

        • Susanne Kaluza

          02/08/2013 at 21:25 Svar

          Mamma: Tror du må lese det Karin skrev nøyere. Når hun skriver at hun begynte med kopp ved 6 mnds alderen mente hun ikke at hun kuttet pupp. Hun skriver jo at hun ammet til barna var 3 år! Men ved 6 mnds alderen begynner man med fast føde, og da er anbefalingen at barna får vann som tørstedrikk ved siden av måltidet. Om det er flaskebarn får de som regel vannet i flaske, mens puppebarna våre altså har hoppet over flaske og begynt rett på tutekopp. Dette har altså ikke noe med ammingen å gjøre. Den kommer etter måltidet i tillegg, slik Ammehjelpen osv anbefaler:-)

      • Susanne Kaluza

        02/08/2013 at 21:22 Svar

        Wow! Ammet du i 3 år?? Bøyer meg i støvet 😀

        • Karin

          02/08/2013 at 21:52 Svar

          Ja, men det var bare kos, ikke noe særlig jobb – (rent bortsett fra at andre rynker på nesen etter at barnet blir ett år, men tror det var lettere fordi de var jenter enn hva det ville vært om det var så lenge med min sønn.- det her er jo en egen debatt. Sluttet amming i offentlighet etter fylte ett år da). Ammet mest på morgenkvisten på sengekanten det siste halvannet året 🙂 Som du skriver over kommer vann i tillegg til pupp/morsmelk, ikke i stedet for.

  • Steinsdotter`s Saga

    02/08/2013 at 17:50 Svar

    Jeg vet ikke helt hva jeg synes om saken egentlig.
    Men jeg vet jeg har en mann som nok ikke er den typen som vil gå hjemme med barn. Han er en arbeidskar og får helt «adhd» hvis han har f.eks friuke fra jobben. Da er det raskt avgårde på fisketurer, jakt eller teltturer. Han takler rett og slett bare ikke og måtte være hjemme for lenge, uten å «gjøre noe særlig manneting».

    Forstå meg rett, han hadde elsket, og ville vært sammen med sitt barn. Tatt han/henne med seg på turer ut i naturen osv. Og hjulpet til med nattevåk, bleieskift, kost seg og lekt masse med barnet osv. Men nei, hadde nok ikke trivdes med å være hjemmepappa.

    Så jeg stemmer nok for valgfrihet. Det som fungerer for en familie, fungere kanskje ikke for den neste. Det er store forskjeller der ute, på både mammaer og pappaer.

    • Susanne Kaluza

      02/08/2013 at 19:27 Svar

      Ja, det er tricky det der. Men det jeg tenker om det er at å være forelder handler om å sette sine behov til side. Det er masse ting ved det å ha barn som ikke er gøy: Bytte bleier, tiss i senga, gulping, raserianfall, bilturer der du må stoppe hver halvtime fordi noen spyr etc etc. Men så ligger det mye lærdom i å legge egne behov til side for barnet sitt. Og den tida man bruker med barnet som baby -selv om det er kjedelig- er med på å øke fars selvfølelse som pappa og bidrar til at han med større naturlighet bidrar i hverdagen også i de neste 18 åra, fordi også han har hatt hovedansvar for å kle på hver morgen, matet, trøstet, lagt til å sove etc Så jeg tenker det er kanskje en ekstra bra erfaring å ta med seg for disse mannemenna. Også er det jo bare å ta med babisen på å hogge ved, gå tur i skogen og fiske. Min kompis pusset opp hus i barselpermen og hadde med sønnen rundt i trevarehandler og lot han se på mens han snekra. Opptil en hver å fylle disse betalte friukene som man vil 🙂

    • Katja

      02/08/2013 at 19:39 Svar

      Jeg har flere ganger lest om pappaer som tok med seg ungene i sin permisjonstid på såkalte «manneting», som jakt og teltturer, ja, til og med slåing og stell av kyr og andre husdyr. Heller ikke alle mammaer er «hjemmemødre», mange går ut om dagen og finner på forskjellige aktiviteter, dog sammen med babyen. Hva er forskjellen da? Tror den eksisterer bare i stereotypiene våre.

      • Susanne Kaluza

        02/08/2013 at 20:00 Svar

        Nettopp! Ta ungen i bæremeis og gjør din daglige dont. De «trenger» ikke babymassasje og sanggrupper, de trenger alminnelig hverdagstid med mammaen og pappen sin.

    • Elisabeth

      04/08/2013 at 21:54 Svar

      Jeg blir provosert over uttalelser som «han er ikke typen til å gå hjemme med barn…». Det er jo virkelig ikke sånn at absolutt alle kvinner er «typen til å gå hjemme med barn» heller. Jeg elsker å være sammen med ungene mine, men innrømmer glatt at i begge permisjonene ble jeg til tider helt skrullete av å bare gå hjemme og ikke få gjort voksenting. Men det er akkurat det som er greia med å få barn; at man må slutte å tenke så mye på seg selv, og gjøre det som er best for barna. Folk må slutte å være så egoistiske, og tenke at det er barna som er viktige her, og ikke hvem som har lyst og ikke lyst, eller «typen til» ditt eller datt… Og da tror jeg det er best for barna at de får ordentlig alenetid med pappa over en lengre periode!

      • Steinsdotter`s Saga

        06/08/2013 at 20:59 Svar

        Jeg sa ikke at alle kvinner er typen til å gå hjemme med barn. Eller at man kun skal sitte inne og leke med klosser eller gå på babysang i permisjonen.

        Så lenge EN av foreldrene har lyst til å gå hjemme, betyr det noe hvem av dem det er? Jeg tror man kan være en god pappa også på ettermiddagen, helger og ferier.

        Det er helt tåpelig at alle skal tvinges under samme kam.
        Hvis ikke pappa vil ha permisjon å gå hjemme i flere uker, så er han egoistisk og en dårlig pappa?

        Virker som det blir mindre og mindre rom for forskjeller!!!

  • Lise

    02/08/2013 at 17:54 Svar

    Jeg er helt enig med deg, Susanne. Fjerner vi fedrekvoten er det MANGE fedre som ikke vil/»får lov» til å ta ut perm, eller ihvertfall så mye perm de vil. Hvor mange fedre er det f.eks i dag som tar MER enn fedrekvoten? Det heter FORELDREpermisjon (selv om alle kaller det mammapermisjon) av en grunn…

    Da vi fikk førstemann var jeg student, og hadde ikke krav på annet enn engangsstønaden fordi jeg ikke hadde fått støtte fra Lånekassen i 6 mnd først. Da tok jeg de 6 ukene jeg måtte (mødrekvoten) etter fødsel, og far tok resten av foreldrepermisjonen ,mens jeg gikk ut i 100% studier. ammet delvis, pumpet på skolen og poden fikk flaske ellers.
    Fedrekvoten mistet vi fordi jeg ikke hadde opptjent retten -og det er jo dette som er så forbanna tåpelig!!- men far fikk jo permisjon uten problem. Nåja; de kunne jo ikke skjønne på hans jobb hvordan han kunne ta over MAMMApermisjonen da… Hun på NAV hadde heller ikke peiling, så der var det jeg som måtte drive opplæring i deres eget lovverk.

    Dessverre er det fortsatt sånn i veldig mange bedrifter at menn helst ikke skal være borte fra jobb, og det er DERFOR vi trenger en egen fedrekvote. Jeg vet faktisk om et tilfelle der pappaen fikk beskjed fra jobben om at han ikke kunne være sikker på å ha samme stilling når han kom tilbake, eller at kontoret hans fortsatt var ledig… Jepp, i 2013! Så han har jo ikke LYST til å være borte i 14 uker, og han er helt sikkert ikke alene om å ha det sånn på jobb! Det er jo ikke tvil om at det fortsatt er behov for å ha dette fastsatt ved lov, mener nå jeg.

    • Lise

      02/08/2013 at 18:09 Svar

      Kan jo legge til at førstemann ble født via keisersnitt, jeg var IKKE i topppform etterpå. Begynte på skole etter 6 uker, pendlet 3 timer hver dag, ammet morgen, kveld, natt, pumpet på skolen for å holde produksjonen vedlike, og ellers tok poden flaske. De første ukene fikk han mm/mme på kopp for å ikke bli sugeforvirret. Det meste går om man vil og er innstilt på det.
      Mye henger på at mor ikke VIL. VIL ikke tilbake på jobb, VIL ikke la far ta ansvar alene (hvor mange er det ikke som tar ut ferie eller ulønnet perm mens far har sin tilmålte kvote?), osv.
      Uff, jeg har mye på hjertet i denne saken, haha!

    • Susanne Kaluza

      02/08/2013 at 19:45 Svar

      Word! Jeg kjenner desverre altfor mange eksempler på det samme. Og når det gjelder NAV fikk jeg også beskjed om at tidskonto kunne man ikke ta ut (det somnå heter fleksibelt uttak): «Permisjonen er ett år», og konsekvent omtalte NAV-dama det som at jeg skulle GI far av «din MAMMAPERMISJON». Argh. Men så må man stå på sitt og kreve å snakke med NAV Forvaltning da. Så litt mer info om de mulighetene som faktisk finnes er defintivt en viktig start!

  • Steinsdotter`s Saga

    02/08/2013 at 18:00 Svar

    Men, nå har jeg ikke helt satt meg inn i saken heller.
    Skummet litt oppover etter innlegget mitt, og jeg ser jo, at pappaer ikke trenger å ta ut permisjon, OG som en skriver lenger opp at en pappa gjorde, var å ta ut en fredag her og der over lenger tid som fridag. Det kan jo forsåvidt også fungere.

    • Susanne Kaluza

      02/08/2013 at 19:29 Svar

      Nettopp 🙂 Glad du leste videre 🙂

  • Steinsdotter`s Saga

    02/08/2013 at 18:03 Svar

    MEN, jeg har nok ikke satt meg helt inn i saken.
    Etter å ha skumlest litt oppover etter jeg skrev mitt innlegg ser jeg jo at det ER valgfriheter. Pappaer MÅ ikke ta ut permisjonen sin. OG som en har skrevet litt lenger opp, om en pappa hadde tatt ut fredager som fridag i en periode. Det kan jo også fungere.

    Spennende å lese så mange meninger.

    • Steinsdotter`s Saga

      02/08/2013 at 18:05 Svar

      Skjedde noe gærnt her, innlegget forsvant og kom plutselig opp igjen. Så ble dobbeldose. Slett gjerne det ene Susanne 🙂 Beklager.

      • Susanne Kaluza

        02/08/2013 at 19:30 Svar

        Ikke no stress 🙂

  • […] I mellomtiden benytter jeg anledningen til å varmt og oppriktig anbefale bloggkollega Susanne Kaluzas post om pappaperm i dag. Dame som er over middels opptatt av barn rett i strupen på Høyre. Love it! (I tillegg kan […]

  • Siv

    02/08/2013 at 19:37 Svar

    Jeg er i permisjon nå med sønnen min som er syv måneder gammel. Om to uker begynner jeg å jobbe igjen. Mens jeg var gravid, fikk jeg tilbud om en kjempespennende jobb utenlands i fire måneder. Dette var noe jeg hadde veldig lyst til, men med tanke på at jeg var gravid og at mannen min også hadde noe han skulle ha sagt, var det en del brikker som skulle falle på plass. Enden på visa er at den ferske familien reiser til fjerne himmelstrøk om to uker, der jeg skal jobbe, mens pappa’n tar sin egen permisjon, litt av felles permisjon og noe ferie.

    Det viktigste her er at dette hadde ALDRI latt seg gjøre med mindre vi hadde hatt den flotte pappapermisjonsordningen som vi har her i landet! I så tilfelle hadde mannen min måttet kjempe mot vindmøller på jobb om han hadde bedt om «fri» i fire måneder. I tillegg er jeg redd for at han ville blitt stemplet som tøffel. Mannen min er ingen tøffel, han er bare veldig glad i sønnen sin – og opptatt av at barn forplikter både mor og far.

    • Susanne Kaluza

      02/08/2013 at 19:48 Svar

      Sant!!
      Er desverre altfor mange konservative sjefer rundt omkring. Gratulerer så masse med ny jobb forresten. Det hørtes ut som et supert eventyr for hele familien!

      • Ida L.

        03/08/2013 at 13:24 Svar

        Og derfor er avsatt papperperm så utrolig viktig!

        Både min mann og mine mannlige venner sier det er ikke populært å ta ut pappaperm, spesielt ikke utover den tilmålte tiden de allerede har fått. Hvordan skal det da gå dersom den forsvinner?

        Lykke til med reisen, forresten, Siv. Hørtes utrolig spennende ut!

  • Anne

    02/08/2013 at 19:57 Svar

    Ble så glad da jeg leste denne kronikken, for har gått og tenkt det samme i mange dager nå! Har så mange frilanser venninner, og de klarer jo å ordne til en barselpermisjon, selv om det er vanskelig å være borte fra kunder etc når man ikke har fast jobb. Det er ikke lett, men når de får det til er det noe forbanna tull at ikke far også skal klare det! Det er jo en gave å få 70 ekstra feriedager du kan ta ut fram til barnet er 3! Også klager de??

    • Susanne Kaluza

      02/08/2013 at 19:58 Svar

      Ja, det er virkelig pussig at menn ikke skal klare det når kvinner som har eget selskap klarer det..

  • Linda Thorbjørnsen

    02/08/2013 at 20:09 Svar

    Heia Susanne!!! Utrolig bra kronikk idag, jeg leste den høyt og begeistret for mannen ved frokostbordet idag – mens vi prøvde å få frokost i 3 stk håpefulle…
    Hvordan få far til å ta ut mer enn de 14 ukene? Går dette an; legg sammen mors og fars lønn, del denne på to og la dette være lønnen det beregnes permisjonspenger av??! Da spiller det ingen rolle økonomisk om det er mor eller far som er hjemme. Så lenge kvinner tjener 85 kr for hver hundrelapp menn tjener vil det sjelden bli til at familier tar seg råd til at far tar ut mer enn mor.

    • Susanne Kaluza

      02/08/2013 at 21:35 Svar

      DU BURDE BLI POLITIKER! Gullidé!!

  • Susanne

    02/08/2013 at 20:14 Svar

    Elsker dette innlegget.

    • Susanne Kaluza

      02/08/2013 at 21:36 Svar

      Så hyggelig å høre! Fint navn har du og 🙂

  • bea

    02/08/2013 at 20:39 Svar

    Fantastisk innlegg!

    • Susanne Kaluza

      02/08/2013 at 21:36 Svar

      Takk!

  • Sture

    02/08/2013 at 20:58 Svar

    Folk har innsett at vi ikke trenger heltidspolitikere til å detaljstyre våre privatliv – de kan knapt nok styre landet og de oppgaver de egentlig skulle være ansvarlig for. Til tider virker det som om de som roper på mer og mer permisjon og styring mener at penger vokser på trær. Verdier skapes ved arbeidsinnsats – de vedtas ikke på politiske møter. Og nå som SSB har bevist at kvinner jobber 7 timer mindre i uken enn menn må dere kvinner slutte å mase om at menn tjener mer enn kvinner. I den grad du kaller deg journalist har du et ansvar for et minimum av objektivitet og kildeundersøkelse – ikke bedrive ideologisk kamp.

    • Susanne Kaluza

      02/08/2013 at 21:31 Svar

      Mangelen på likelønn skyldes mer enn at kvinner i snitt jobber mindre enn menn. Det er det tatt høyde for i statistikken. Det er altså kvinners timelønn som i snitt er lavere enn menns timelønn. Jeg er utdannet fra Journalisthøyskolen i Oslo, og har jobbet 11 år som journalist. Du vil ikke ta meg på faktafeil.

      Når det gjelder mer og mer permisjon, så står vi ikke så langt fra hverandre. Jeg mener vi har en strålende ordning i Norge med over 40 uker permisjon til mor. Og at de 14 ukene til far er en fantastisk raus gave vi kan velge å takke ja eller nei til.

  • Sture

    02/08/2013 at 21:01 Svar

    Og hvorfor i all verden er det kun personer som støtter deg som publiseres. Påfallende med alle positive tilbakemeldinger og i sterk kontrast til andre debattsteder. Ærlig eller uærlig spill mon tro?

    • Susanne Kaluza

      02/08/2013 at 21:32 Svar

      Hm? Kanskje du må lære deg å trykke «refresh»? Alle kommentarer kommer opp her med en gang. Det er ingen forhåndsmoderering.

  • Brit

    02/08/2013 at 21:27 Svar

    Jeg er også selvstendig næringsdrivende/frilanser, men har valgt å ikke jobbe noe særlig etter at jeg fikk barn. Det går faktisk helt fint å leve fire stykker på en inntekt (450 000,-), men allikevel får jeg til stadighet høre «…ja dere som er så heldige å ha muligheten…». De fleste har mulighet til å tilbringe mere tid med barna sine, hvis de bare er villige til å ofre noe for det! Hele debatten handler om mor og far og hvem hvem som har mest rettigheter til- eller plikter i forhold til denne lille bylten de har satt til verden. Hva med barnets beste? Å få barn er den største, viktigste oppgaven man får i livet, og da blir det ganske uvesentlig om far og mor er nøyaktig likestilte i forhold til antall uker de tilbringer med barnet i løpet av det første leveåret (og hva med barnets behov etter dette – hvorfor synes majoriteten at det er «normalt» å levere fra seg en 1-åring i mange timer hver dag?), eller om man greier å opprettholde inntekten sin (og forbruket!) de første 2-3 årene etter at barnet er født. Jeg blåser en lang marsj i hva folk måtte mene er riktig i forhold til likestilling eller samfunnsøkonomi; vi greier oss på beste måte slik vi ønsker det, og det viktigste for meg er at vi kan gi barna våre den beste starten på livet. Barna er de sårbare, det er de som trenger å få møtt behovene sine, så får det så være at jeg har valgt bort pensjonsopptjening i noen år.

    • Susanne Kaluza

      02/08/2013 at 21:35 Svar

      Heia deg! Jeg sa senest det samme til en journalist i Side2 i dag, ifbm at Anne Eskild sier at «lønnsinntekt i dag er blitt en forutsetning for å bli mor». Nei. Det er en forutsetning for at samfunnet skal kompensere inntektstapet ditt ved fødsel. Men bestemødrene våre fikk ikke noe foreldrepenger, de hadde mindre forbruk.
      Og jeg tror også at langt flere (dog selvsagt ikke alle) f.eks fedre kunne hatt råd til å tatt seg fri en dag i uka for å se barna mer. Men da må man altså kjøpe mindre ting..

  • Benedicte

    02/08/2013 at 23:36 Svar

    Takk for god kronikk, Susanne. Det er meg fortsatt en stor gåte hvordan Høyre tror de skal vinne valget på fjerning av fedrekvote og formueskatt. Kan de ikke heller finne noe som bringer landet fremover?
    Takk for at du trekker inn arbeidsgivervinkelen. Når min datter stiller på jobbintervju etter endt utdannelse vil jeg at det skal være en viss tilnærmet «risiko» å ansette hennes mannlige motkandidat i etableringsfasen.
    Hos oss har jeg, og vil trolig alltid ha, den høyeste inntekten. Vi delte permen 50/50 m eldstemann, og jeg jobbet en dag i uken (med far i 20 perm) fra 3 mnd, før full pappaperm v 8 mnd m nummer to. Det var en merkedag da pappaen tok over logistikken på hjemmebane. Og ja, jeg ammet flaskenektere.
    Ikke alle har denne muligheten. Men jeg vil helst ha en lov som fremmer fleksible arbeidsgivere (som våre) og en arbeidskultur der mannen forventes å være pappa, utover mellom 17-19.
    Full frihet legger mye på skuldrene til hver enkelt far og ansatt. Menn bør konsentrere seg om barna, ikke om hva de eventuelt skal kjempe seg til fra sjefen og kona.
    Og vi mødre bør juble hver gang en mannlig kollega går ut i perm!

    • Susanne Kaluza

      04/08/2013 at 21:46 Svar

      Ja, det er spørsmålet vi må stille oss. Ikke hva er best for meg selv akkurat nå, men hva slags samfunn vil jeg at døtrene våre skal overta?

  • Fru Grantre

    03/08/2013 at 00:10 Svar

    Jeg er verken venstreorientert eller sammen med en myk, urban mann. Jeg tror faktisk at mange par ikke klarer å velge dette selv. Har rett og slett ikke trua «på folk flest». Høres litt barnslig og satt på spissen ut? Og det er det også, men jeg tror faktisk at mange vil la mor få det meste av permen. Og for å provosere: hvis nybakte fedre ikke vil være hjemme med barnet sitt, det finner jeg merkelig. Men mødre må også la menn få være i fred med sine barn! helt fra de er nyfødte (de dier ikke 24t i døgnet). De aller, aller fleste liker det og blir trygge på livet med baby. Fisketurer og hogst og motorsykkel…hvis det er mye mer interessant enn 14 uker (gjerne fordelt utover mange mnd) med sitt eget kjøtt og blod, ja da tenker jeg faktisk at kanskje burde ikke den mannen bli far riktig ennå? Det er som Susanne sier; noe må man gi avkall på. Det blir mindre av alt. Sånn er det bare. PS far her er selvstendig næringsdrivende, vi har 3 barn.

    • Susanne Kaluza

      04/08/2013 at 21:58 Svar

      Min fine venn Geir Anders, som har tre barn, sa det slik:
      «Barn er som en hvilken som helst mannehobby som fotografering eller fluefiske: Jo mer tid du bruker på det og jo mer erfaring du får, jo gøyere blir det».

  • Missy

    03/08/2013 at 11:58 Svar

    Jeg ser stadig flere pappaer som leverer barn i barnehage og er hjemme og gjør andre ting. Set var vel ikke sette pappa permisjonen skulle brukes til.

    • Fru Grantre

      03/08/2013 at 23:19 Svar

      Helt enig. Jeg synes at det er merkelig at det er ok å ha barnehageplass (bruke den) samtidig som man får betalt permisjon av staten for å være sammen med barnet sitt. I noen tilfeller må man vel takke ja til plass for ikke å miste den igjen…men uansett forringer man hensikten med permisjonsordningenom om man kan levere i barnehagen under permisjonen 🙂

      • Susanne Kaluza

        04/08/2013 at 21:48 Svar

        Det er sant. Samtidig vet jeg mange bruker de siste ukene av permisjonen på å gi barna en myk barnehagestart. Hente tidlig/kortere uke etc. Det kan jo være lurt 🙂

  • Kvinnelig direktør i næringslivet

    03/08/2013 at 16:16 Svar

    Tusen takk for en veldig god artikkel (endelig!)

    Vi må spørre oss hva vårt politiske mål er. Hvis et mål er å legge til rette for reell likestilling og likelønn ved at at også kvinner kan ta godt betalte jobber, så er det helt nødvendig med lovfestet pappaperm som virkemiddel. Jeg hører nesten daglig menn si at «i deres stilling er det helt umulig å ta ut pappaperm». Dette er typisk menn i direktørstillinger, partnere i advokatfirmaer, kollegaer i finansbransjen og det private næringsliv. Det de i realiteten sier er at det helt umulig å være kvinne i deres stilling! (hvis man vil ha barn på lik linje med mannlige kollegaer).

    De som tror at dagens sjefer innenfor næringsliv og finans synes det er greit med pappaperm/mammaperm (og komme tilbake i samme jobb), bør ta seg en tur ut i den virkelige verdenen.

    Hvis det videre er et mål at menn skal ta like mye ansvar hjemme og for hverdagens logistikk som mor, kan man jo bare drømme videre hvis en tror at det skjer dersom ikke fordelingen allerede starter barnets første leveår (det er nedsiden for alle mammaer som helst vil ha all permisjon for seg selv).

    Å fastsette pappaperm ved lov er overhodet ikke ønskelig, men desverre nødvendig dersom reell likelønn og likestilling målet.

    Jeg er så skuffet over Erna i denne sammenheng. Hun burde vist bedre.

    • Susanne Kaluza

      04/08/2013 at 21:27 Svar

      Takk for fine ord og for et veldig godt poeng: Så lenge vi tillater at menn har jobber de bare ikke «kan» ta seg foreldrepermisjon fra, så er vi også med på å hindre våre egne døtre fra å kunne ha samme jobb i fremtiden. Er det en slik verden vi vil de skal arve?

  • Mari

    03/08/2013 at 20:38 Svar

    Du fikk virkelig satt ord på dette! Tusen takk:)
    Selv er jeg frilanser og mor til en ett åring, og selvfølgelig har ting måtte ofres. Men alt man får igjen er så utrolig mye bedre enn det man gir opp. Det er befriende å skifte fokus, selv om man elsker jobben sin over alt på jord. (hadde man ikke gjort det hadde man aldri vært frilans i dette landet.)
    I vårt tilfelle er ikke bare mor frilans, men far også… Få den kabalen til å gå opp du!
    Men det å få barn er en valgfri sak, man velger det og må ta konsekvensen. Selv var jeg fullt klar over at dette ikke var en «dans på roser» økonomisk, i tillegg aner du ikke om du har en jobb å gå til etterpå. (Om kundene venter på deg?!) Selv tok jeg ingen sjangser. Penger ble spart i god tid, og full permisjon ble kunn til babyen var 3mnd. Gjør dette meg til en dårlig mor? Ikke tror jeg, men du skal tro jeg fikk mange rare kommentarer og stygge blikk. Barnet vårt hadde meg hjemme i 3 dager i uken og far i 2 dager i uken fra 3mnd alder til 9mnd. Det var selvfølgelig ikke bare lett, men jeg er sikker på at babyen ikke led under det. Den det nok var mest slitsomt for var meg! MEN alternativet var så utrolig mye verre. Skulle jeg starte helt på nytt etter ettår hjemme? Jobbe døgnet rundt i flere år for å bygge opp igjen det jeg hadde startet?
    Det hele er en prioriterings sak, både i tid og penger!
    Vi må ikke glemme at vi er heldig som har permisjons muligheten så lenge som vi har.
    (Og utrolig nok ble reglene for like rettigheter for dette, dvs for selvstendig næringsdrivende og ansatte, først like i 2008!!! Tenk på det? )
    Og mannen min, han fikk følge babyen sins utvikling over tid og attpåtil fikk han betalt for det! Noe han i seg selv synes er fantastisk -utlending som han er!

    • Susanne Kaluza

      04/08/2013 at 21:39 Svar

      Hei Mari! Ja din historie høres helt lik ut som de selvstendig næringsdrivende mødrene jeg kjennner. Man jobber som en gal i svangerskapet så man har litt jobb «å gå på», og de færreste tar sjansen på at faste kunder blir værende, så man snekerer og lapper sammen en løsning med noen dagers arbeid i uka fra ganske tidlig. Som du sier: Det er en prioriteringssak! Og du: ikke la noen tro at du er noe annet enn en fantastisk mamma, som bøyer deg tredobbelt for å få til både å tjene et livsopphold og få tid til barnet ditt samtidig. Applaus!

  • Lena

    03/08/2013 at 22:23 Svar

    GO ERNA SIER BARE JEG!!!

    Folk må få bestemme SELV hvordan de vil dele permisjonen! Om det er mor eller far som har mest spiller ingen rolle, men la nå dette være opp til hver enkelt familie. Jeg kjenner flere fedre som faktisk ikke kan ta ut permisjonen sin, da de har høyere lønn (og høye utgifter) enn det som er maxgrensen av det du får i permisjonspenger. De taper da masse penger i permisjonen, og får dermed ikke betalt alt som skal betales i mnd. Dermed sitter familien igjen med kun mor sine uker, og barnet må myyye tidligere i barnehage.

    • Nina

      03/08/2013 at 22:33 Svar

      Jeg tjener også mye mer enn maxgrensen og har høye utgifter. Det får man planlegge for hvis man vil ha barn. Og det er vel ikke akkurat Erna og hennes parti som har sørget for økningen i foreldrepermisjon de siste tiårene.

    • Susanne Kaluza

      04/08/2013 at 21:42 Svar

      Det er jaggu sant. Her er en grei historisk oversikt over utviklingen av foreldrepermisjon i Norge. Fra 12 uker fri til 49 uker fri på 35 år, og hvilken regjeringer som har utvidet den: http://www.dagsavisen.no/nyemeninger/alle_meninger/cat1003/subcat1018/thread280120/

  • Lars

    04/08/2013 at 06:35 Svar

    Det er ikke rart det Norske samfunn er på vei utenfor stupet med alle disse sosialistkommentarene her. Hvis folk ikke klarer å finne ut hvordan de vil disponere statlige goder på egen hånd kan de like gjerne flytte til ett kommunistland. Jeg hjelper gjerne til med flytting!

    • Susanne Kaluza

      04/08/2013 at 21:44 Svar

      I følge amerikanere flest bor alle skandinavere i sosialistland allerede, så kanskje det er du som skal flytte om du har så mye i mot velferdsstaten?

      • Lars

        08/08/2013 at 00:43 Svar

        Ser poenget ditt. Er ikke mot en velferdstat men mot den sosialismen som brer seg som ett ondt teppe rundt dette landet. En velferdsstat er avhengig av att folk bidrar ikke bedrar dessverre. Dessverre så refererer du til amerikanere i din retorikk. Verdens yngste kultur og dessverre for spakt for meg selv med dine «11» år som journalist eller hva du hevder.

  • Siv

    04/08/2013 at 19:16 Svar

    Jeg er s utrilig enig med deg, Suzanne. Jeg kjenner flere menn som klager over at de ikke får til å ta ut pappaperm. Kvinner som får barn er nødt til å ta ut noe perm, i det minste, og vi ser at kvinner i alle mulige stillinger får barn. Audun Lysbakken tok ut perm som statsråd. Det er mulig for alle! Utfordrende for mange, men de går. Spesielt med fleksibelt uttak.

    • Susanne Kaluza

      04/08/2013 at 21:44 Svar

      Jepp. Se på damene sier jeg bare!

  • Emmi

    05/08/2013 at 00:11 Svar

    De som tror på at Høyre er opptatt av kvinners og familiers frihet til å velge å være hjemme med barn, og få økonomisk støtte til det, bør spørre seg hvor mange av fødselsperm-ukene dette partiet har kjempet frem. Den valgfriheten vi har i dag handler om mye mer enn hva foreldrene kan gjøre med de siste 14 ukene av perisjonen (fedrekvoten). Den handler om kvinners mulighet og rettighet til å være borte lenge nok fra jobb til å ta vare på helsa si og ammingen, men samtidig retten til å komme tilbake til jobben når barnet kan begynne i barnehagen, eller far overtar.
    Å bruke ordet «tvang» om muligheten til å ta imot et raust velferdstilbud, er absurd. Snart får vi vel en debatt om de pengene staten bruker på å sponse barnehageplasser, burde kunne gå som «kontantstøtte» til familiene i stedet. Det vil sikkert komme de som får seg til å si at staten «tvinger» foreldre til å sende barna i barnehage, siden de ikke kaster penger etter dem som de kan bruke på hva som helst.

    Da vårt første barn ble født var jeg hjemme i 8-9 mnd, og min mann i ca 6 mnd etter det. Han var selvstendig næringdrivende, men med litt god planlegging og endel kveldsjobbing så gikk det. Det var hardt, men belønningen er en mann som skjønner når man må kjøpe nye bleier og som vet hvor sokkene er. Og som forstår fullt ut at det kan være kjedelig og slitsomt å være hjemme med en baby dag ut og dag inn. Jeg synes dette momentet er litt underbelyst, i debatten høres det så fantastisk ut å være hjemme med babyer. Det er jo ikke alltid morsomt. Å være på jobb er rene ferien i forhold, særlig når man slipper stresset med henting og levering, og har en hjemme som tar seg av huset. Tror nok mange menn som ikke «kan» ta seg permisjon fra jobb egentlig ikke har så lyst. Og jeg skjønner dem på et vis godt. Men hva de går glipp av i manglende tilknytning til barnet er det umulig å forklare når man ikke har opplevd det selv.

  • Ray Ban 2185 Sunglasses

    07/08/2013 at 23:38 Svar

    Have you ever heard of Whipple Van Ness Jones, III?

  • […] under vårflommen. Ikke minst fins det mange andre gode stemmer i denne debatten denne gangen, som for eksempel Suzanne Kaluza, som medfører at jeg kan lene meg godt […]

Post a Comment