Og plutselig var det skolestart..

Var ikke dette sånn omtrent i forigårs??

Om jeg lukker øynene husker jeg det som i går hvordan jeg svevde en halv meter over bakken da jeg gikk hjem fra legen etter å ha fått bekreftet at jo da, De to positive graviditetstestene jeg hadde tatt hjemme stemte: Jeg var gravid. Jeg husker følelsen av å se bulen på magen flytte på seg fordi det lille mennesket som lå inni snudde seg eller sparket. Og jeg husker det dypblåblikket fra ei nyfødt lita jente som ligger på brystet mitt og blunker forvirret. Fortsatt varm fra min kroppsvarme.

Så lukker jeg opp øynene. Jenta som står foran meg har det samme fine blå, blikket, men nå har hun høy og slank. Det lange håret har hun gredd selv og danser i en hestehale når hun suser av gårde foran meg på sparkesykkelen sin. På ryggen henger en skolesekk.

Hvordan gikk tida så fort??

Aller første skoleoppgave, tatt med hjem.

August betyr barnehagestart og for oss i år også skolestart. Mens bursdager rett nok markerer at ett år er gått, føler jeg den praktiske forandringen er størst om høsten. Det er da det minste barnet som fram til nå bare har vært hjemme med mamma og pappa plutselig skal ut i verden på egen hånd og begynne i barnehage. Det er lillebroren som skal på storbarnsavdeling eller (gulp): skolestart.

Enten det er snakk om deltidsarbeid eller pappapermisjon blir det i slike stunder ekstra tydelig for meg hvor viktig det er at vi prioriterer tid med barna våre, for barndommen suser av gårde mye raskere enn vi kan forestille oss når vi vagger rundt med stor mage og synes dagene frem til termin snegler seg uendelig sakte av sted.

Den tidligere palliative pleieren Bonnie Ware jobbet i mange år tett på mennesker som visste de skulle dø. Hun snakket med dem om hva de angret mest på i livet, -og gjett hva? Ingen av dem satt på dødsleiet og angret på at de hadde jobbet for lite og sett barna for mye..

«De savnet å få med seg mer av barnas oppvekst, og tida med partneren», sier Bonnie til britiske The Guardian.

Jeg har nå fulgt datteren min på SFO for første gang. Stolt og spent, men en splitter ny, lilla skolesekk hun har fått av bestemor og bestefar på ryggen. 6 år har sust forbi i en fei. Jeg kan ikke hjelpe for å lure på hvor fort de neste seks vil gå?

Har noen av dere barn som skal begynne i barnehage eller på ny avdeling nå? Hva tenker du om det? Gleder du deg? Gruer du deg? Og får du som meg også bittelitt klump i halsen?

No Comments
  • vigdis

    05/08/2013 at 11:13 Svar

    heia!
    jeg sitter her hjemme nå etter å ha levert lille maria til sin andre dag med barnehagetilvenning, og jeg skal love deg at klumpen i halsen er der! plutselig er litt over ett år i mammaperm over og den lille babyen min er plutselig blitt barnehagejente..heldigvis skal jeg bare jobbe deltid, slik at hun fortsatt kan være hjemme med meg noen dager i uken+at vi kan ha rolige morninger og hente tidlig. det hjelper litt på klumpen i halsen:) lykke til med skolestart for dere!* vigdis

    • Susanne Kaluza

      05/08/2013 at 11:22 Svar

      Tenk at hun er blitt så stor så fort! Er det samme barnehage som storebror går i eller? Høres uansett ut som hun får en myk start med kortere uke og kortere dager. Husk hvor heldig hun er som kan ha det slik! Lykke til med klumpen i halsen. Jeg har alltid grått mer enn barna mine på barnehageinnkjøring 😉

  • Ellen

    05/08/2013 at 11:56 Svar

    Hei!
    Tror jeg er i samme situasjon som deg, en jente som jeg leverte for første gang på AKS i dag, og lillebror som skulle for første gang på storebarnsavdeling i dag. Det gikk heldigvis bra med begge to, men jeg tror både jeg og jenta mi var ordentlig spente. Hun ble litt usikker da jeg skulle gå, men det så ut som hun taklet det greit. Heldigvis mange kjente venninner fra barnehagen. Og gutten min, han gikk rett inn i utelek og var helt klar på at jeg kunne gå. Litt forvirret over å ikke skulle inn på den gamle avdelingen, men han forstår det nok i løpet av dagen 😉 De får det nok fint, disse dyrebare skattene våre. Fin dag og uke til deg! Ellen

    • Susanne Kaluza

      05/08/2013 at 13:29 Svar

      Ja, vi er mange foreldre med nervene skrudd litt ekstra opp i disse ukene tror jeg. Datteren min gledet seg stort til AKS, men det skulle ikke mye til (sko som var vanskelig å dra på, sekk som var tung med alt skiftetøyet som skulle med) før frustrasjonsgrensen var nådd. Så det gjelder å være empatisk og huske på at det er en overgang for dem, selv om alt tilsynelatende går greit. Hun gleder seg masse til å få nye venner da, så tror dette skal gå veldig fint. Krysser fingrene for at dine små også får det topp! Stor klem

  • Hanna

    05/08/2013 at 12:04 Svar

    Åh, de vokser så altfor fort! Her har vi byttet avdeling så og si hver høst (bare ikke den høsten da hun var 1,5 år), og nå er barnehagen inndelt sånn at de må bytte hver høst (jeg liker ikke den ordninga!). Lillemannen begynner i barnehagen på ondag, og jeg gruer meg masse! Ikke bare den vonde tilvenninga, men også det å ikke få være sammen med han hele dagen. Lille babyen min!

    • Susanne Kaluza

      05/08/2013 at 13:31 Svar

      Det var en rar ordning ja.. Hvordan argumenterer de for den?
      Og tenk at din lillemann skal begynne i barnehagen allerede.. Heldigvis har en storesøster der fra før eller hva? Krysser fingrene for at det hjelper litt <3

  • Huff, her er det fortsatt 2 år til skolestart på størsten, og jeg kjenner det allerede presser på med tårer når jeg ser hvor fort tiden går. Jeg som gikk i begynnelsen av året og lengtet etter å bli ferdig med graviditeten, har nå insett at de 4,5 siste mnd har flydd avgårde.

    • Susanne Kaluza

      05/08/2013 at 13:32 Svar

      Skolestart kommer på et blunk! Plutselig er det 1 voksen på 25 barn og masse ansvar til de små. Gulp..

  • Trine Lise

    05/08/2013 at 12:20 Svar

    Omg, er hun skolejente alt! Ja, du har helt rett, når man får barn opplever man at tiden bare flyr. Eldste min har begynt på stor avdeling nå, og akkurat spnn du beskriver det følte jeg det også, gå bak henne mens hun farter av gårde på sparkesykkel med musefletter og egne meninger. vi prøver å nyyyte hver dag og de små øyeblikkene. Ikke gråt for mye på første skoledag da,husk hvor flaut slik var, he he. sier jeg som griner av alt sånt;-)

    • Susanne Kaluza

      05/08/2013 at 13:33 Svar

      Hahahahahaha, datteren min har allerede sagt: «Du og mormor får stå sammen mamma, for dere griner like mye begge to» 😉 Men skal prøve å ikke være den teite mammaen, selv om det nok blir enda verre når de begynner (gulp) ungdomsskolen, som jo bare er litt over seks nye år til..

      • Trine Lise

        05/08/2013 at 17:36 Svar

        huff ja, vips så er vi der også, med en fjortis som synes mamma er skikkelig avleggs og teit;-)

        • Susanne Kaluza

          05/08/2013 at 18:28 Svar

          Grøss….. Mye med den fjorttis tida jeg gruer meg til altså :-p

  • Jona ( Mammalivet.com )

    05/08/2013 at 13:10 Svar

    Åh sukk! Det er så spennende og vemodig på samme tid å se de små vokse og modnes!
    Jeg oppdaget til min skrekk her en dag at det kun er to år igjen til skolestart for oss! Det blir nok kjempestas også, men det er jo slutten på småbarnstida med eldstejenta mi også, så jeg forstår deg godt!

    Våre jenter skal begynne i ny barnehage om et par uker til, og vi gleder oss! Det er samme greia her som hos dere -det er ikke SÅ gøy å bare være med mamma (og venner i helgen da) dag ut og dag inn.

    I dag ligger det forresten et innlegg om tips og erfaringer med barnehagestart på bloggen min 😉

    • Susanne Kaluza

      05/08/2013 at 13:34 Svar

      Ja, leste innlegget, det var kjempefint og grundig!

      Og du har helt rett i at det er vemodig. Nå kan jeg ikke lenger holde henne hjemme en dag om jeg har tid og lyst til det. Nå «eier» skolevesenet tida hennes de neste 13 årene, gulp…

  • Marianne SW

    05/08/2013 at 13:20 Svar

    Kan tenke meg det er rart med skolestart. har du ordnet en Schultüte? To nye kapitler her også. Leverte eldstemann til første dag av siste år i barnehage så neste år er det skolestart (klump i halsen). Når man har desemberbarn går tiden til skolestart enda raskere. Og så er jeg nå en uke unna termin med nummer to. Vet allerede nå at reisen med nummer to betyr mer tid hjemme og mindre på jobb. Litt skyldfølelse i forhold til førstemann men livet og foreldrerollen er jo en reise – noe som former seg etterhvert. Eldstemann får jo også glede av en mamma og pappa og mormor som er mer hjemme.

    • Susanne Kaluza

      05/08/2013 at 13:37 Svar

      Ojojoj! Spennende! Jeg hadde masse dårlig samvittighet når jeg gikkog ruget på lillebror, men vet du hva? Et søsken er virkelig en fantastisk gave. Jeg hadde både dårlig samvittighet for lillebror for at han ikke fikk så mye tid med oss som søsteren hadde fått når hun var baby, og ikke minst ovenfor storesøster for at det kom et nytt barn som stjal av den allerede knappe tiden vår. Men det går så fort før den babyen helt reellt er en kilde til glede og lek for den store og vice versa. Det har vært så kult å se dem underholde hverandre nå i sommer, med 1 måned fri sammen. Å få søsken er virkelig den beste gaven jeg kunne gitt dem! Ønsker deg masse lykke til 😀

    • Susanne Kaluza

      05/08/2013 at 18:29 Svar

      PS: Schultüte er i boks! Mormor og Opa bestilte en riktig fin en på Amazon.de 😀

  • Carina

    05/08/2013 at 18:45 Svar

    Åh! Her har mini også skiftet avdeling.. Og da hev kom for å hente henne (pappaen leverte), og i garderoben ble møtt av både ny plass og ny plassering..så var ikke den klumpen bare bitteliten.. Jeg måtte virkelig ta meg sammen før jeg gikk opp til henne. Det føles jo som å starte helt på nytt, for den lille jenta som er så glad i rutiner. Heldigvis virket det som om hovedpersonen selv tok overgangen bedre enn foreldrene. Lykke til med skolejenta!! Snakk om overgang;) stor klem

    • Carina

      05/08/2013 at 18:47 Svar

      Hev, betyr jeg. Kommentering på knust mobil er ikke bare bare;)

  • Liz

    06/08/2013 at 09:44 Svar

    3 dag på SFO i dag og for en stor og fin gutt som gjerne viser følelser så har det blitt litt tårer. Samtidig som jeg ser at han «tar seg sammen» og vil takle det. Usannsynlig tøft for mammahjertet. Selv om jeg vet at jeg er akkurat lik når det gjelder å takle store endringer, jeg synes det er vondt og tøft og så går det seg til. Slik jeg vet det vil gjøre det for ham. Han er en gutt som får med seg det meste og alt han listet opp av inntrykk i går gjorde meg neste svimmel selv. Han blir sliten og sovner tidlig, masse inntrykk som skal bearbeides. Men mye positivt også, han liker friheten, ansvaret og at han ikke blir behandlet som et lite barn.

  • Suz

    11/08/2013 at 23:47 Svar

    Lykkelige meg som har tatt et ekstra år hjemme (ulønnet perm) 😉 gruer meg allerede til august 14 og barnehage! Men da er hun over to år og vil ha veldig godt av det ❤
    Lykke til 🙂

  • […] dag skal datteren min begynne på skolen for første gang (snufs!) og jeg tror og håper hun har en litt mer positiv holdning til dette nye enn jeg hadde for 25 år […]

Post a Comment