Hvordan forberede barna til skolestart?

Da jeg skulle gå på min første skoledag i klasse 1C på Brandenga Skole i 1988 var jeg skeptisk. Veldig skeptisk.

Storesøsteren min Karoline hadde alt gått på skolen i to år og fortalt meg alt jeg trengte å vite:

1) Skole er KJEDELIG.

2) Du får MASSE lekser.

3) Læreren din er KJEMPESTRENG.

Dommedagsbrevet. Som 7-åring kunne jeg ikke reagert med mer angst om jeg var amerikaner i 1969 og ble innkalt til militærtjeneste.

Jeg husker jeg satt med piggene ute hele dagen, skulende og mistenksom. Uansett hvor bredt Frøken smilte eller hvor hyggelige de andre virket, var jeg fast bestemt på å ikke la meg lure så lett. Jeg hadde jo gjennomskuet hennes lumske hensikter. Jeg visste sannheten!

I dag skal datteren min begynne på skolen for første gang (snufs!) og jeg tror og håper hun har en litt mer positiv holdning til dette nye enn jeg hadde for 25 år siden.

Jeg satte meg med vilje bakerst i klasserommet, lengst mulig bort fra læreren, og mens de andre barna var blide og spente så Susanne (7 år) pottesur og mistenksom ut hele dagen.

For det første har hun allerede gått på SFO i nesten to uker, og blitt kjent med både skolebygningen og flere av de nye klassekameratene. Jeg fikk tips av erfarne fjellfolk (dvs foreldre med eldre barn) om at det var lurt å gi de så mye tid på SFO som mulig før skolestart, så hun startet 1. august, og har heller hatt kortere dager og ekstra fridager innimellom.

Vi har øvd på et annet triks jeg lærte av min kloke barneskolelærervenninne Tonje, nemlig å følge beskjeder. Langt viktigere enn å lære seg å lese eller skrive er det nemlig at de nye skolebarna klarer å lytte når de får en beskjed, -og å gjennomføre den. Litt sånn: «Nå skal dere legge matboksene i sekken, hente skrivebøkene i hylla og begynne å fargelegge bokstave A.»

(Andre viktige ting: Klare å ta på og av ytteklærne sine selv, inkludert sko og utejakke. Og å si i fra at de må på do selv, tørke seg selv, flushe og vaske henda.)

Dette har vi gjort til en lek her hjemme. Jeg spør: Er du klar for en skolebeskjed? Også sier jeg flere ting hun skal gjøre etter hverandre. F.eks «Pusse tenna, ta av klærne og legge i skittentøykurven, ta på pysjamas og finne en bok du vil pappa skal lese».

Sammen med Karoline, før vi drar hjemmefra. Ser du skrekken lyse i øynene mine?

Bortsett fra det har vi bare snakket om at det er gøy å lære, og vi har ryddet skrivepulten hennes slik at det blir plass til lekselesning, -selv om det var mest en symbolsk handling for å forberede henne på at skole også er noe hun skal jobbe med hjemme. De fleste småskolebarna ender opp med å gjøre lekser på kjøkkenbordet eller hvor enn familien til en hver tid befinner seg likevel.

Bestemor og bestefar har høytidelig tatt henne med for å velge ransel selv, mens hun valgte penal og bokbind sammen med mormor.

Jeg har gitt henne en lekse i disse første dagene på SFO og skole, nemlig å forsøke å snakke med minst én person hun ikke kjenner fra før. Også har vi snakket om at alle er like usikre, og at alle blir glade for en ny venn.

 Jeg har også fortalt henne hvor gøy jeg synes det var med skole. Det viste seg nemlig at søsteren min hadde overdramatisert litt. Jeg elsket å lese og skrive. Elsker å lære nye ting. Leksene fikk meg til å føle meg som en stor jente, og innen de begynte å bli slitsomme hadde jeg forlengst etablert en rutine om å regne litt lenger enn jeg ble bedt om i matteboka i helgene, slik at leksene ble færre i hverdagen. Sist men ikke minst var Ellen Borgersen kanskje en streng Frøken, men hun var også varm og morsom.

Noen av mine erfaringer tar jeg likevel med til datteren min når vi går sammen inn i skolegården i dag. I Tyskland har vi nemlig noe som heter Schultüte. Det er et stort kremmerhus fylt av godteri som barna får første skoledag. Jeg husker jeg var såå stolt over å bære det tunge kremmerhuset slik jeg hadde sett søsteren min gjøre tre år i forveien, og mormor og Opa har forlengst sørget for å bestille en minst like stor til denne dagen fra Amazon.de

Om noen timer begynner alvoret. Ønsk oss lykke til!

Hvordan var din første skoledag? Og har du noen råd til skolestartere (eller foreldrene deres)?

 

Karoline før første skoledag. PS: Dette er også det endelige bildebevis for at hennes schultüte var mye større enn min.

No Comments
  • Camilla

    19/08/2013 at 06:44 Svar

    Lykke til! 🙂

    (P.S. Jeg tror kanskje det har sneket seg inn et ekstra avsnitt mellom de to siste bildene :))

    • Susanne Kaluza

      20/08/2013 at 09:54 Svar

      Var visst en bildetekst som hadde hengt seg opp. Tusen takk!

  • Marianne SW

    19/08/2013 at 07:17 Svar

    Lykke til med skolestart i dag. Jeg var den som gråt og ikke ville gå fra mammas side for å hilse på rektor første skoledag. Var veldig skeptisk generelt sett og fikk en streng kristen übergammel lærer….kremt….det vil si hun var sikkert ikke mer enn 45, men jeg husker henne som pensjonist 😉

    Vi debuterer forresten kaluza-matboks i barnehagen i dag. Veldig happy med at BÅDE yoghurten og det hele eplet fikk plass i smårommene 🙂

    • Susanne Kaluza

      20/08/2013 at 10:01 Svar

      Hahaha, jeg husker også læreren min som UR-gammel, men da jeg slo opp alderen hennes i folkeregisteret for et par år siden var hun ikke mer enn noenogseksti: Ergo kan hun også maks ha vært førti da vi startet. Rart hvordan aldersbegrepet endrer seg med tiden!

      Og veldig hyggelig at Kaluzaboksen slo ann hos lille snupp!

      • Marianne SW

        20/08/2013 at 20:32 Svar

        Det var faktisk hele 5 kaluza-matbokser å se i kjøleskapet på avdelingen ved dagens slutt i dag. Tre som tilhørte barna og to som tilhørte personalet. Ikke ille «markedsandel» det på en avdeling med 14 stk

  • MaiaHelene

    19/08/2013 at 07:36 Svar

    Gratulerer med førsteklassingen! Her var det ei spent andreklassejente med Kaluzamatboks under armen! 🙂
    Jeg husker også Ellen som streng, jeg glemmer bla aldri en dag jeg satt på steintrappa utenfor skolen, og hun kom bort å sa at hvis jeg satt der fikk jeg blærekatarr, og det er som å «pisse piggtråd»!! Det hadde hun jammen rett i, det er jo så kanskje vondt, og jeg må innrømme at jeg har brukt replikken hennes mot eldstedatter her noen ganger :p Ellen har reddet min kalde rumpe mange ganger, hihi! Selv hadde jeg Ingrid Bakkerud, husker du henne? 🙂

    • Susanne Kaluza

      20/08/2013 at 10:05 Svar

      Ingrid Bakkerud ja! Hun var snill!

      «Frøken» (som jeg alltid vil kalle Ellen) var streng, men jeg tror hun likte det strenge imaget. Som klasseforstander var hun både varm og morsom.

      Grattis med andreklassing forresten! Så stas!

  • Livet i Casa Didriksen

    19/08/2013 at 09:21 Svar

    Så morsom tradisjon. Slikt kremmerhus må jo være fantastisk å få. Lykke til med skolestart i dag!

    • Susanne Kaluza

      20/08/2013 at 10:13 Svar

      Ja, husker ennå hvor stlt jeg var! Og lillemor var stolt som en hane der hun gitt rundt i skolegården med ransel og schultüte. En fin måte å markere en helt spesiell dag på 🙂

  • Rune Bjugan

    19/08/2013 at 12:50 Svar

    Artig å lese om hvordan du prøver å både overføre og vike unna egne erfaringer fra første skoledag 🙂
    Her i huset er eldstejenta førskolebarn, og tråkker dermed inn i sitt siste barnehageår.
    «Er du klar for en skolebeskjed?» skal jeg jommen innføre her i huset også, for der har vi en lang vei å gå! Har kanskje noe med at pappa i huset innimellom har problemer med å huske mer enn èn ting om gangen, jeg vet ikke 😀

    Lykke til ihvertfall, spennende tider!

    • Susanne Kaluza

      20/08/2013 at 10:51 Svar

      Hehehehe. Klassisk mann 😉 ?

      «Skolebeskjed» funker veldig bra her. Må bare passe på å ikke utelukkende bruke det for kjedelige ting som å gå og legge seg eller rydde rommet, men også positive beskjeder:
      «Nå vil jeg du skal ta på deg skoene, ta på deg jakka, hente fotballen og bli med pappa ut i hagen og sparke fotball.»

      Lykke til!

  • Kine Marie

    19/08/2013 at 13:45 Svar

    Her har mellombror første skoledag i dag han også! Såå stolt da han våknet i dag tidlig. Jeg lagde Schultüte til han, for det fikk storebroren av fadderen sin i fjor. Storebror er kvart tysk, det er ikke mellombror, men han fikk Schultüte alikevel, fin tradisjon som vi har tatt til oss! 🙂

    • Susanne Kaluza

      20/08/2013 at 11:08 Svar

      Så koselig at du fører tradisjonen videre. Og proft å lage Schultüten selv! Grattis så masse med mellombror! Håper dagen gikk fint!

  • Tyskerfrua

    19/08/2013 at 15:27 Svar

    idag så jeg en gjeng barn gå forbi er med schultütene fulle av godteri – og en bamse hver. Alle så så glade og spente ut, hehe. Skulle ønske vi hadde noe slikt i Norge også 🙂

    Jeg husker jeg var veldig spent og nervøs første skoledag 🙂 Har egentlig ikke gode råd å komme med, haha. Det er tross alt mange mange år siden jeg var skolebarn, og ikke har jeg noen barn heller 😉

    • Susanne Kaluza

      20/08/2013 at 18:35 Svar

      Så koselig! Datteren min var også stolt som en hane der hun gikk og bar på sin! Veldig fin tradisjon synes jeg og 🙂

  • Ellen

    19/08/2013 at 17:39 Svar

    Ja, en ting har jeg å si til nybakte skolebarnforeldre: Tredelte beskjeder a la de du nevner over er alt for komplisert for veldig mange 6-åringer. Dersom unger ikke fikser så kompliserte beskjeder, men trenger en beskjed om gangen, så er det helt normalt. Og lærere gjør lurt i å ikke gi for mange flerleddede beskjeder – det skaper veldig store forskjeller på mestringsfølelsen hos 6-åringer, og det er ikke bra!

    • Susanne Kaluza

      20/08/2013 at 18:33 Svar

      Her tenker jeg foreldrene må se ann barna sine. For mine har det blitt en morsom lek å vise at de klarer å følge flere beskjeder etter hverandre, og jeg så er det en veldig nyttig ferdighet for senere i livet. Synes det var et praktisk og godt tips fra min lærervenninne. Når det gjelder hvordan lærerne bør gir beskjeder til 6-åringer, tror jeg du har helt ret i at enkelt er bra!

  • C.

    19/08/2013 at 18:14 Svar

    Tar de med seg den schultüten på skolen? Og deler med klassen liksom. Eller blir den hjemme?

    • Susanne Kaluza

      20/08/2013 at 18:34 Svar

      I Tyskland har jo alle barna med, så da bytter de. I Norge har vi valgt å ta den med først når skoledagen er over, og så la de dele med de vennene som er der da.

  • […] AKTIVITETER « Hvordan forberede barna til skolestart? […]

  • Linda

    20/08/2013 at 21:21 Svar

    Så gøy å se gamle bilder fra Brandengen 🙂 Jeg gikk også der, men det var førsteklassing i 1982. Fine minner fra tida der og bodde like i nærheten. Husker skolekorpset hadde jevnlig øving i skolegården og at jeg stod i vinduet og hørte på. Kjenner igjen Karoline for hun gikk i klasse med lillebroren min.
    Har kjøpt matboksen din, og den er genial 🙂 Slår an både hos 7 åringen og blandt mine klassekamerater på høgskolen 😉

  • […] meg som har en skolejente er det også kult at de samme bøkene kan lastes ned både på engelsk og på norsk, noe som […]

  • Ingeborg

    19/07/2015 at 21:22 Svar

    Hehehe, jeg må flire 🙂 morsomt innlegg og artige bilder fra barndommen din. Måtte le da jeg så at din storesøster hadde fått større kremmerhus enn deg. Nå høres det kanskje ut som ondskapsfull mobbing fra meg, men jeg ler bare av humoren og selvironien din altså 🙂 Jeg har selv en datter (min førstefødte) som begynner på skole nå. Vi bor på en liten plass, og hun er den eneste førsteklassingen i år. Så det blir litt spesielt. Men tror det skal gå bra..håper jeg. Klart det er ekstra skummelt når man er alene, og at hun attpåtil er kjemperedd(mye mer enn normalt) for nye folk og situasjoner. Men hun tilpasser seg nok. Tvitvi!! Lykke til med din 1.klassing . PS: Ble litt inspirert av det tyske kremmerhuset, kanskje vi skal prøve på noe sånt her også? 😉

Post a Comment