Shoppingfri i høst

Høsten er en dyr årstid, kanskje særlig for de av oss som har barn i barnehagen eller på skolen.

Ny sekk, nye høstklær og joggesko som er blitt for små over sommeren og trengs utskiftning. Regntøy, gummistøvler, raggsokker, vindjakke,-alt må kjøpes inn for et nytt barnehageår.

Og så er det alle de andre små tingene barna trenger: vannflaske, bokbind, penal, nye blyanter og fargestifter. Og alt jeg får følelsen av at jeg bør handle inn når vi først er i butikkene: Trenger ikke lillebror nye sokker? Eller flere boxershortser? Vi leter alltid etter hårstrikker på morgenen, her kan jeg ta med meg en neve nye fra H&M.  3 for 2 på ulltøy ja, -det burde jeg definitivt slå til på! Det er snart høst! Samtidig burde jeg jo være smart og handle litt sommertøy når alt er på tilbud, -det blir jo sommer igjen om et år.

Irina Lee har gitt ut en underholdende, lærerrik og inspirerende bok om året hun og to venninner bestemte seg for å slutte å shoppe.

 

Midt i dette shoppingkaoset har frilansejournalist og forfatter Irina Lee gitt ut boka Shoppingfri. Jeg leste den i et jafs i helgen, og ble supertinspirert til å ta grep om mine egne shoppingmønstre. Irina er selv mor til to småjenter og har nå levd halvannet år uten å kjøpe noen ting. Jeg må si jeg kjenner meg igjen i beskrivelsene hennes:

» Å handle inn nødvendigheter når ting er på salg er forsåvidt ganske smart. Det er først når man innser at 4-åringen ikke kom til å passe inn i den svindyre Reima-dressen midt på sommeren at man ikke føler seg like smart..»

Irina ønsker å være et godt forbilde for sine to døtre.

Mens jeg ville tenkt at nettopp småbarnslivet gjør shoppe-stopp mer vanskelig gjennomførbart, var det tanken på døtrene som var motivasjonen for Irina.

«I januar 2012 var yngstejenta akkurat fylt 3, mens storesøster var 4 1/2 år. Hva slags forbilde ønsket jeg å fremstå som? Skulle jeg være en mor som kjøpte noe nytt hver gang lysten dukket opp? Eller ville jeg være et forbilde for andre typer verdier? Ønsket jeg at de skulle betrakte kjøpesentre som et sted der vi skulle tilbringe fritiden vår, og shopping som hobby? Overhodet ikke. Men hvordan skulle jeg klare å begrense deres innfall og lyst på stadig ny eleker, flere ting og finere kjoler?»

Resten av boka er fylt med en underholdende gjennomgang av utfordringene, oppturene, smellene og lærdommen Irina tok med seg i sitt kjøpefrie år, pluss kloke innspill med alt fra reklameekspert Trond Blindheim, Framtiden i Våre Hender-leder Arild Hermstad, økonomijournalist Hallgeir Kvadsheim fra Luksusfellen og den amerikanske forfatteren Judith Levine som har skrevet boka «Not Buying It».

«Mye tyder på at min lyst til å shoppe stiger i takt med min frustrasjon på andre områder i livet.» Høres kjent ut…?

Irina og venninnene hun gikk inn i Shoppingfri-prosjektet sammen med bestemte seg for mat og andre forbruksvarer var unntatt, det var den tankeløse shoppingen de ville til livs. Ved slutten av året har Irina ikke bare spart 2 hele månedslønner, hun er også gladere, et bedre forbilde for barna, har mer plass i skapene og har frigjort seg fra forestilingen om hva hun «må» kjøpe for å føle seg oppdatert og vellykket.

Og hun bestemmer seg for å fortsette kjøpestoppen sin på ubestemt tid. Hun ønsker å forbli shoppingfri – fordi hun fortjener det! Inspirerende? Veldig!

Jeg hadde sittet og plaget mannen min med å lese høyt hver gang jeg kom til et interessant avsnitt (og det var omtrent hvert femte minutt!) så når jeg klappet sammen boka etter å ha lest ned siste side, tok vi hverandre i hånden på at vi skulle ha kjøpestopp på impulskjøp på ubestemt tid.

Selv hadde jeg planlagt et shoppingraid i helgen. Med første skoledag på mandag var planen å handle inn siste rest av hva 6-åringen trengte. Eller skulle det vært «trengte»? En kjapp runde i skuffer og skap avdekket plenty av kontormateriell, viskelær og linjaler. I stedet for å dra ut og kjøpe nytt samlet vi samtlige tusjer, fargestifter og blyanter i en haug på bordet, og sorterte dem i hver sin boks. Haugen med nyspissede og fine blyanter var mer enn nok til at vi begge konkluderte med at noen shoppingrunde var det siste vi trengte. Her er nok til barna begynner i femte klasse, -minst!

En time senere hadde vi kastet inntørkede tusjer, spart på de som funket, sortert dem, fargestiftene og nyspissede fargeblyantene i hver sin eske. Trenger vi å kjøpe mer tegnesaker før skolestart? Tru’kke det.

Et strålende tips fra boka til Irina, som vi allerede har iverksatt er å ha ønskelister hengende framme for alle i familien.

«Når jentene maser om at de vil ha ditt eller datt, så tar jeg ønskene deres på alvor ved å skrive dem opp. Nå har de hver isn ønskeliste klistret fast på kjøkkenveggen, og de kan når som helst be meg skrive opp nye ting. Innimellom glemmer de hva de allerede har ønsket seg, og vil at jeg skal lese opp det som står der. Da her det de finner ut at forrige måneds innfall om ny prinsessekjole eller rosa tåspiss-sko ikke er livsviktige likevel. Ønskene som overlevere diverse redigeringsrunder er tingene de virkelig vil ha. Det gjør det enklere når jul og bursdag nærmer seg, og tanter og onkler og besteforeldre lurer på hva barna ønsker seg.»

Kunne du klart å holde deg shoppingfri i en måned, et halvt år, et år? Synes du barn gjør det mer eller mindre vanskelig å unngå å shoppe unødige ting? Har du kjøpt noe du egentlig ikke trengte i det siste? Og har du noen triks for å unngå det?

Første skritt mot et shoppingfritt liv: Lære oss å se forskjell på det vi ønsker oss og det vi faktisk trenger.

No Comments
  • CC

    20/08/2013 at 09:51 Svar

    Hei Suzanne!

    det synes jeg var et svært fint og viktig innlegg!

    Da jeg ble gravid og skulle begynne å handle inn alt vi trengte til den første tida, ble jeg overveldet av den enorme kommersialiseringen og kjøpepresset rundt det å få barn. Det provoserte meg at det satt noen markedsførere en eller annen plass, om ikke i direkte, så i overført betydning som gned seg i hendene over at nok et barn skulle bli født og nok en mamma og pappa dermed skulle gå bananas med bankkortet. Jeg ville ikke at barnet mitt skulle bli et kommerst objekt allerede før hun var født, det gjorde meg rett og slett sint på både hennes og våre vegne. Foreldre ønsker det beste for barna sine, men på en eller annen måte har det blitt en slags subtil greie om at «kjærlighet er å kjøpe (dyrt)».

    Så vi lånte og fikk og handlet brukt på nettet og på Fretex, og det funket helt fint. Nå er datteren mit halvannet år og nettopp begynt i barnehagen, og jeg har forsøkt, så langt det har vært mulig, å ikke handle inn nytt og dyrt- dersom jeg ikke har fått tak i det lånt eller brukt har jeg handlet på salg. Det tar litt mer tid å sjekke ut Fretex og Finn enn å gå rett i butikken når en trenger noe, men du verden så mye penger en sparer og du verden så mye bedre en føler seg…både av miljømessig og etiske hensyn. (Og du verden så mye nær ubrukte «merkeklær» en kan få på Fretex for en slikk og ingenting- ikke minst for barn!)

    Jeg har kjørt samme prinsipp på meg selv- kun Fretex og bytting/låning/overtakelse med mindre det er helt dønn nødvendig å handle nytt (på salg), og ikke minst – ikke kjøpe med mindre en faktisk trenger det!

    Det deilig er at det frigjør masse mental energi og tid å slutte å tenke på shopping- ikke bruke tid på å gå i butikker, ikke tenke over hva en kan og burde kjøpe, ikke finlese tilbudsaviser, ikkje MÅ sjekke tilbudsstativet når en går forbi for det er jo så billig….

    Og ja, jeg tror det er viktig for å være et godt forbilde. Om ikke mange år kommer datteren min til å møte en verden full av kjøpepress og statusjag. Selv om hun må finne veien gjennom det selv (og jeg kommer ikke til å tvinge henne til å gå i klær hun ikke selv vil, så pass husker jeg av gruppepresset i den alderen…) så håper jeg at jeg ihvertfall kan gi henne en spirende bevissthet og at det er så mye annet som er så mye viktigere i livet enn shopping….og ikke minst mye annet som er mye gøyere å bruke penger på!!! (mat! reising!)

    Så lykke til, støtter opp om tiltaket!

    • Susanne Kaluza

      20/08/2013 at 10:12 Svar

      Så fantastisk! Blir veldig glad og inspirert av å høre at det er flere som tenker sånn! Jeg har også som prinsipp å kjøpe så mye som mulig brukt. Særlig når datteren min var i magen, ble jeg -osm deg-kvalm, av alle listene over ting babyene «MÅ» ha. Alt en baby «må» ha er pupp eller tilsvarende om amminga ikke funker, egen dyne (trenger ikke egen seng), bleier, sinksalve, noe å forflytte seg rundt i (Vi brukte bare bæretøy første året,hun skrek som en stukken gris i vogna) og litt klær. (LITT. De vokser jo ut av størrelsen sin annen hver uke i starten!)

      Det er som du sier utrolig hvor mange fine ting folk ikke ønsker/trenger lenger. Alt fra lego til sykkelvogn, barnevogn, vognpose osv har vi kjøpt brukt når behovet har oppstått. Bokstavelig talt gull verdt!

      • CC

        20/08/2013 at 10:37 Svar

        Ja de «MÅ HA» listene er ganske overveldende, og ikke minst økonomisk anstrengende for mange foreldre i etableringsfasen- særlig om en skal kjøpe alt nytt. Tror mange ender opp med å følge listene fordi en (naturlig nok) er ganske usikker på hva en trenger og må ha og så ender det opp med å fylle skuffer og skap til ingen nytte…

        Vi endte også opp med å bare bruke bæretøy det første året- datteren min var også dypt ulykkelig i vogn og glad som en lerke (og sovende som et murmeldyr) i bæresjal- så jeg er jammen glad for at vi ikke investerte mer enn en knapp 1000-lapp på Finn i den vognen- for den ble stående nede i kjelleren og støve ned gitt…

        Gleder meg til å høre mer om prosjektet, ikke minst om hva barna dine tenker og sier om det! Lykke til!

  • Mari - Bokblogger.no

    20/08/2013 at 09:53 Svar

    Jeg syntes Irina Lees prosjekt er utrolig inspirerende, og jeg tenker at det kunne vært spennende å forsøke seg på det samme. Boken fikk jeg veldig lyst til å lese, men da må man jo shoppe da 😉

    • Susanne Kaluza

      20/08/2013 at 10:09 Svar

      Ja, hahaha, hun begynner med å skrive litt om det. Er jo et kompromiss. Men jeg anbefaler alle å kjøpe boka -som sin siste ting før Shoppingstoppen inntrer?- eller å låne den på biblioteket 🙂

  • Marta

    20/08/2013 at 10:02 Svar

    Takk for superinnlegg!

    • Susanne Kaluza

      20/08/2013 at 10:09 Svar

      Glad du likte det 😀 😀

  • Une

    20/08/2013 at 11:11 Svar

    Bra innlegg! I fjor hadde en venninne og jeg shoppestopp i 8 måneder. Det var lærerikt og på mange måter befriende. Man slipper å stadig vekk ta stilling til «skal/skal ikke».

  • Stine

    20/08/2013 at 13:59 Svar

    Jeg hadde et kjøpefritt år for 3-4 år siden, og det var en veldig nyttig erfaring! Utrolig hvor lite man egentlig trenger, og hvor mye tid som blir frigitt til andre ting. Treffe venner, drikke kaffe og lese aviser på kafé, stresse ned rett og slett. Og når det var bursdag eller jul kunne jeg for en gangs skyld øyeblikkelig komme med gaveønsker til de som spurte. Gavene jeg fikk det året har vært masse i bruk, og skapene ble ikke fylt opp av bomkjøp og unødvendige gaver. I ettertid har jeg blitt mye flinkere til å spørre meg selv om jeg virkelig trenger det jeg kjøper.

    Jeg fikk mange rare blikk og kommentarer i løpet av mitt kjøpefrie år, så det er gøy å se at Irina har klart å sette dette på dagsordenen!

  • Notisboka

    20/08/2013 at 14:56 Svar

    Eg har shoppestopp på klede, sko og anna tilbehør dette året. Det har gått over all forventning. Åtte månadar ut i prosjektet har eg gjort meg mange fine erfaringar, eg set mykje større pris på dei kleda eg har og har det meir moro med å finne antrekk.

    Eg har også byrja å ta betre vare på klede og sko. Målet er å bli ein meir bevisst forbrukar som kjøper langt færre ting og av betre kvalitet. Miljøaspektet var i utgangspunktet det viktigaste, men eg merkar og kor herleg det er å vere i nærleiken av butikkar, motemagasin etc. og sleppe kjensla av å måtte kike etter kupp og småting «fordi eg fortenar det». Det er kort og godt deilig å sleppe kjøpepresset!

  • Beate

    20/08/2013 at 18:48 Svar

    Så fantastisk! Tusen takk for tips, den boken skal jeg kjøpe 😉

  • Kaisa

    20/08/2013 at 20:07 Svar

    Har hatt tilnærmet shoppestopp et par år, og det går helt fint. Handler lite i Norge, men tar litt igjen på reise. Det har kommet naturlig som følge av boligøkonomi, men det er ikke noe stort savn å ikke handle masse rart.

  • Marie

    20/08/2013 at 21:47 Svar

    Er det egentlig mulig å ha total shoppestopp når man har små barn som vokser ut av det ene og det andre? Skjønner det med blyanter og fargestifter og sånt, altså, og at de ikke trenger å ha 30 par med sokker – men hva når gummistøvlene eller vinterdressen ikke passer lenger?

    Mulig jeg ikke forstod «greia».

  • veronica

    21/08/2013 at 09:29 Svar

    Jeg lurer og på hvordan det er mulig med små barn som vokser ut av tøy/sko….
    Hva gjør man da? Er det lov til å handle brukt? Greit å ikke handle nytt til de voksne i familien, men man MÅ da faktisk shoppe til ungene…..Her er det stort sett storesøster som får nytt, siden vi har tatt vare på alt fra henne, så lillesøster arver. Men hun trenger da virkelig nye sko og tøy i løpet av året!!

    Spennende livsstil da! Lykke til:-)

  • Åh, så flott innlegg <3 Her har jeg såvidt begynt litt på dette. DVS vi kjøper ikke noen nye leker og unødvendige ting om ikke det er til bursdag. Til minstemor så arver hun alt fra storesøster, og Storebror han arver av sønnen til ei jeg jobbet sammen med. Eneste vi kjøper er undertøy og sokker når jeg ser at det er for smått.

    Så nå er det bare gummistøvler, høstsko, vintersko og regntøy til størsten som må kjøpes ellers har jeg funnet løsninger på alt det andre jeg trodde vi manglet. (Visst jaggu passer Reima dressen i str 98 selv om hun bruker 104 i klær).

  • […] På bloggen skriver Kaluza at hun har latt seg inspirere til å ta shoppingfri. Om boken skriver hun: […]

  • Karin Rutherfurd

    22/08/2013 at 13:35 Svar

    Sjekk også ut og bli med i Facebook gruppen Shop stopp 2013 🙂
    Karin

  • Lisa

    02/09/2013 at 22:58 Svar

    Hei! Jeg tror jeg kommenterte på dette innlegget for en ukes tid siden.. Ikke at det betyr så utrolig mye, men kan du ha glemt å godkjenne noen kommentarer?

    • Susanne Kaluza

      03/09/2013 at 08:10 Svar

      Hmm.. Jeg har ikke forhåndsgodkjenning, så det var merkelig..?

  • […] Moralist eller ei? Jeg tygde på det, og kjente at jeg egentlig ikke er så redd for det ordet. Det er rett og slett vår jobb som foreldre å være de kjedelige og dølle som tenker på de lange linjene i blant. Derfor forsøker jeg å unngå å gi barna mine bollene de maser om hver bidige gang vi går hjem fra barnehagen, selv om jeg også har skikkelig lyst på en sjokoladebolle og det hadde gjort livet mitt lettere å gi etter. Derfor kjøper jeg ikke alt de peker på i lekebutikken, fordi jeg tenker vi gjør barna en bjørnetjeneste ved å skjemme de bort, og heller lar dem sirlig notere ønskene sine på en liste til jul.  […]

Post a Comment