Lag ditt eget enkle, barnespill

En rødmalt liten stue i de svenske skoger.

Har høstferien startet for dere ennå? Har har vi tilbragt helgen på hytta som noen venner av oss har i Sverige.

Min neste fototapet?

Dagene ble tilbrakt med å lete etter elg-spor i skogen, spise godis, se på naboens kuer og spille spill. Venninnen min lagde like gjerne et spill til barna (jepp, hun er pedagog) som jeg synes var så kult at jeg klør i fingrene etter å dele det med dere. Utfordringen for de minste barna er jo nettoppp lære seg å vente på tur, og å øve på det er topp.

Det enkle er ofte det beste: Barna digget bananchips-spillet!

Alt du trenger er:

  • Ark (Vi brukte pappen fra en vinkartong)
  • Tusj (eller kulepenn eller blyant)
  • Noe snacks (vi brukte bananchips, men du kan like gjerne bruke rosiner, druer, små kjeks eller hva enn dere har for hånden som barna liker)

Jammen godt restene av den vinkartongen kunne brukes til noe nyttig!

Slik gjør du:

Klipp ut kort av arket og skriv forskjellige tall (fra 1-6 funker fint for små barn) på arket med både symbolet og riktig antall prikker. Ha flest av kortene med lave tall.

Når dere har en pen bunke kort legger du dem i en bunke på bordet, og heller bananchipsen på en tallerken ved siden av. Nå skal barna trekke et kort, lege kortet på bordet, si eller telle seg fram til hvilket tall det er og så telle seg fram til samme antall bananchips og legge oppå kortet. Når de har gjort det kan de spise bananchipsen og legge kortet ved siden av seg. Mens alt dette foregår må det andre barnet vente på tur.

Det er det hele! Barna syntes det var kjempestas, fordi de både fikk vist hva de kan i forhold til tall OG fikk godteri (som de kalte bananchipsen) i tillegg. Jeg var imponert over stor effekt et så lettlaget lite spill hadde på de små, og hvor flinke de ble til å vente på sin tur.

Senere lagde Mariann også et liknende spill, bare med bokstaver på kortene og bokstavkjeks, så variasjonsmulighetene er mange!

Har du tips til enkle leker det går ann å gjøre med barna inne på hytta eller en regnværsdag?

Vi lekte detektiver i skogen. Har elgen vært her, montro?

0

Ukas helgetips: Besøk Oslos nyeste park, lag minidrivhus eller potetpuff

Torsdag åpnet omsider den nye folkeparken på Ekeberg, etter årevis med tautrekking, planlegging og høylytt debatt. Knut Olav Åmås i Aftenposten kaller parken «fantastisk» og beskriver den som «et Vigelandsanlegg for vår tid».

Til helgen kan altså alle komme og besøke Oslos nyeste attraksjon, og siden yr spår deilig høstvær er dette en perfekt tur også for de små.

Morsomme skulpturer som den hengende «The Couple» er gøy å se på for små og store.

En god helgeutflukt er for eksempel å starte dagen med ponniridning på bondegården på Ekeberg. Hvis dere drar oppover på søndag er det også mulig å ri med hest og kjerre mellom klokka 12 og 14.  Når magen så smått begynner å rumle kan dere tusle gjennom skogen ned til Ekebergparken og Ekebergrestauranten. Her får barna små poser med fargeleggingsark og puslespill mens dere venter på maten, og nyter den fantastiske utsikten over Oslofjorden og byen. Etterpå kan små føtter få løpe rundt og utforske den nye parken og skulpturene i fri utfoldelse.

Ekebergparkens barneklubb heter Hakkespettene, og ligger mellom de to trevillaene i Kongsveien. Utenfor huset ligger en sandkasse for «arkeologiske utgravinger».

Underholdning for barna mens de venter på pizzaen sin, på Ekebergrestauranten.

Lørdag er det også familiedag på Nobels fredssenter med lekebyttebutikk, besøk av levende høner, en mulighet til å lære hva som skjer med det vi kaster og mye mer.

I Fotoutstillingen «Hva spiser verden» på Nobels Fredssenter, viser forskjellige familier fram matforbruket for én uke. Foto: Peter Wenzel / Fredssenteret.

Den påfølgende uken – høstferien – blir det også mye spennende aktiviteter for de små. Blant annet:

  • Lag ditt eget minidrivhus -Og ta det med hjem
  • Matpyramiden -Fest matvarene der du synes de skal være
  • Skrotbyen -Bygg en by med skrot du finner
  • Prøv deg som fugleskremsel -Og ta et bilde av deg selv
  • Alle spiser brød -Gjett hvor forskjellige typer brød kommer fra i verden

I Bhutan bruker familien Familien Namgay 29,11 kr. per uke på mat. Foto: Peter Menzel / Fredssenteret.

Med det er ikke alt! Helga og høstferien byr på mer moro for alle som skal være i Osloområdet! Fra søndag til søndag arrangerer nemlig Norsk Folkemuseum potetferie for alle besøkende. Her kan man bli med på en trøndersk 50-tallsgård for å ta opp poteter, lage potettrykk, gå potetsti (en natursti basert på poteter) og steke «potetpuff» (en slags stekt potetmos.

Ønsker dere alle en riktig strålende helg!  Skal du noe hyggelig i helgen?

0

Sunn hverdagsdessert på 1-2!

I går feiret jeg utgivelsen av kokeboka mi, noe som ble en veldig hyggelig affære. Jeg ble både rørt og glad over hvor mange som tok turen, både av lesere, bokhandlere, venner, gamle kollegaer og ikke minst mammaen og pappaen min som reiste fra Drammen for å få med seg sitt livs første forlagsfest.

De fine folka i Press hadde ordnet alt det praktiske, og mens jeg var der slo det meg at dette var første gang siden konfirmasjonen min at jeg kunne ha en fest, uten å først rydde, organisere, lage mat i timevis og ikke minst: slippe å rydde opp alt sammen etterpå. For en herlig luksus!!

Ferdige! Fineste, flinkeste fotograf Mette Møller og meg.

Mange av dere husker sikkert at da jeg ennå holdt på å jobbe med Juksekokeboka,  spurte jeg dere her inne på bloggen om råd. Hva var deres beste jukseoppskrift? Jeg likte tanken på at boka mi ikke bare ville bli fylt med mine beste og kjappeste hverdagsmiddager, men også deres vellprøvde oppskrifter.

Noen av innspillene ble med i tipsbolkene i boka, men flere av dem det faktisk også til at jeg brukte i boka, fordi de både var veldig gode og veldig kjappe!

En av disse er dagens hverdagsdessert, som er den lett å lage -også for barn- og inneholder bare to -TO-ingedienser. En varm takk til flinke, fine Jona fra bloggen Mammalivet (som før het Tyskertøsa) for at hun tipset meg om denne geniale pannekakeoppskriften.

Trykk på bildet så får du opp hele oppskriften i egen side:-)

Prinsippet er enkelt: Du moser altså modne bananer med egg og steker som pannekaker i smør på middels, lav varme til de er gjennomstekt. Grunnen til at jeg liker oppskriften så godt er at den også er veldig lett å variere. Du kan smakssette med kardemomme eller kanel, ha i reven kokos, servere alene, med syltetøy eller som her: Med friske bær, skyr naturell og reven mørk sjokolade. De er glutenfrie, men har du eggeallergikere i vennekretsen (eller bare har lyst til å eksperimentere)  binder banane så bra at du faktisk kan bytte ut eggene med havregryn.

Og det beste av alt? Desserten er så sunn at du med god samvittighet kan spise den hver bidige dag! Blir det no’ bedre?

Hva liker du å spise til dessert i hverdagene?

0

Barn nummer to blir oversett

I går leste jeg en undersøkelse i den britiske avisen The Telegraph, som jeg kjente meg litt for godt igjen i.
Mens 9 av 10 mødre i undersøkelsen sa seg enig i at de fotograferte hver minste milepæl i den førstefødtes liv, innrømmet 87 prosent at de hadde vesentlig færre bilder av nummer to,-og at de få bildene som ble tatt nesten alltid inkluderte storesøskenet. Tre fjerdedeler hadde ingen detaljbilder av små føtter eller en liten hånd med sykehusbånd rundt,-i motsetning til med eldstemann.

2000 mødre var spurt i den britiske undersøkelsen, som også avslørte at 6 av 10 ikke har spart på minner de har fra barn nummer en, typisk ting som hånd og fotavtrykk, den første hålokken eller den første tegningen.
Kremt. Dette høres litt for kjent ut.

Din hånd i min: Far og datter. Merkelig nok ser det ut til at alle de HUNDREVIS av like bildene vi tok av far og sønn på mystisk vis er blitt borte..

Et kjapt titt i albumhylla avslører at vi har tre tjukke album fulle av sirlig innlimte bilder fra det første halvåret med datteren min. Bilden fra de 6 første månedene med lillebror fikk rikelig plass i ett.

Er det greit? Eller vil lillebror -når han får et mer bevisst forhold til slikt- ta en titt på albumene og konkludere med at vi brydde oss mer om søsterens  hans de første månedene enn ham?

August 2007: Første trilletur noensinne, knipset med mobilkameraet til mannen min. Jeg -fortsatt i gravideklærne jeg hadde med på sykehuset, siden de var de eneste som passet -og hånden manisk beskyttende over hun i vogna. Du kan også skimte myggnettingen jeg hadde på den første måneden, av irrasjonell angst for at det skulle komme en bie oppi vogna og stikke det uskyldige barnet mitt. Den myggnettingen tror jeg ikke jeg har sett siden ca oktober 2007.

På den annen side: Hvor sunt er det egentlig for de førstefødte å få et kamera stukket opp i ansiktet hve bidige gang de trekker ansiktet i en grimase som likner på et smil? Kanskje det er like greit at mange av oss blir mer avslappet med nummer to? Årsaken er sannsynligvis at vi bare har for mye å annet å gjøre med to småbarn i huset til å løpe rundt og knipse med speilreflekskamera hele tiden, men kanskje det også får oss til å være mer til stede i øyeblikket?

Hva tenker du? Kjenner du deg igjen i tallene i undersøkelsen? Og i så fall: Hva tror du er årsaken til at milepælene til andremann går for lut og kaldt vann sammenliknet med storesøskenet? 

 

 

0

5 magiske og realistiske barnebøker

God morgen! Har dere hatt en fin helg? Formen min har vært litt dårlig i helga, så etter en aktiv lørdag formiddag med bruktmarked i hagebyen, ansiktsmaling og insektsjekking på Folkehelsedagene og eplekakebaking på Geitmyra sto søndagen i innekosens og høytlesningens tegn.

Hoho! Moro for unga! (Nevnte jeg at min mentale alder er 8 år?)

6-åringen og jeg er i gang med å lese Harry Potter. Som den Harry Potter-nerden jeg er (sto i kø midnatt da de tre siste bøkene kom, eier hele serien på norsk og engelsk, har hatt Gryffindor skjerf i 10 år, dro på Harry Potter Studio Tour sist jeg var i London) har jeg gledet meg til hun skulle bli gammelt nok til disse bøkene omtrent siden før hun lå i magen min.

Jeg ville nok ikke funnet de fram på et par år ennå, hadde det ikke vært for at en gutt i klassen hennes -som har en eldre søster – har vært gjennom flere av bøkene allerede og har dermed vekket interessen hos de andre elevene også.

Nå er vi kommet til side 155 og vi koser oss like gløgg begge to. Hun vil ikke at jeg skal slutte å lese, -og jeg vil for en gangs skyld ikke slutte å lese heller, fordi det er så mange detaljer jeg har glemt og det er så stas å gjennoppdage hele serien på nytt, når jeg vet hva som skjer videre og dermed kan plukke opp alle frempekene J.K Rowling har lagt inn.

Så får vi heller se ann hvor mange bøker vi leser i første omgang. De blir jo skumlere og skumlere og mer og mer rettet mot tenåringer ettersom Harry og vennene blir eldre og kampen mot Voldemort tilspisser seg. Dere som har eldre barn: Hvordan har dere løst dette? Har dere lest alle bøkene i en fei eller har dere drøyd noen år mellom bok nummer 1 og nummer 7?

Det aller helligste: Rektor Humlesnurrs kontor i Harry Potter Studio Tours utenfor London.

Lillebror på 3 er imidlertid altfor liten til å lese bøker uten bilder ennå. Hans favoritter om dagen er to bøker i hver sin ende av skalaen: En hverdagsrealistisk serie og en eventyrlig magisk.

Fine bøker for barnehagebarna av svenske Sanna Töringe.

Den hverdagsrealistiske er en søt liten svensk barnebok-serie som heter «Katt Kan».  Katt er et lite barn -ontrent 2, 3 år vil jeg gjette- som «kan selv!» Hjemme hos oss er den «klare sjøl!» en veldig gjenkjennelig setning enten det dreier seg om å sjenke melkeglasset sitt «sjøl!»eller trekke opp glidlåsen «sjøl!». Som hos Katt skjer dette med blandede resultater.

I berget av nostalgiske barnebøker er det og også lese noen som speiler barnas egen samtid. Men akkurat denne situasjonen er det vel ingen som kjenner seg igjen i eller…?

Vi har to av bøkene: Katt Kan i parken og Katt Kan om morgenen og her er gjenkjennelige tannbørstekamper «Katt kan! Katt kan!» og mammaer som sitter på benken i parken og er så oppslukt av mobiltelefonen at hun ikke får med seg hva barna egentlig holder på med (overhodet ikke gjenkjennelig! ehm….) Lillebror fryder seg og ler hver bidige gang Katt gjør noe mammaen ikke synes er greit og roper entusiastisk med «Katt Kan!».

Katt er veldig hjelpsom,men kanskje ikke helt slik mamma hadde trengt..

Den andre favoritten er en nydelig eventyrserie med vakre illustrasjoner og masse små fingre kan ta og føle på.

Serien er laget av Fortellerforlaget – og det finnes en rekke klassiske titler å velge mellom: Katten med støvlene, Askepott, Hans og Grete, Den Stygge Andungen, Snøhvit og Rødhette.

Ting popper opp, rører på seg og lar seg åpne i fortellingen om Katten med støvlene.

Lillebror er særlig glad i fortellingene om Lille Rødhette og Katten med støvlene. Han digger å kjenne på grov kanvas eller myke puter mens han hyler «så store ører du har bestemor!» eller humrer av den smarte katten som lurer den onde greven.

Fantastiske illustrasjoner og morsom tekstur i denne papp-bok serien som passer perfekt for nysgjerrige små fingre.

Bøkene er topp å ha liggende som gaver, siden de er spennende både fra man akkurat så smått begynner å lese for barna -med sterke farger, tydelige illustrasjonerog lite tekst på hver side- samtidig som de er magiske og annerledes nok til også å fange interessen til småskolebarna som har begynt å lese selv. 

Hvilke bøker leser dere om dagen?

Mens Askepott-boka er storesøsters favoritt.

0

Ukas helgetips: Epler, hester og hoppeslott

Fredag! Hurra!

Har dere noen planer for helga? Bortsett fra at det kalde været gjør meg skikkelig fysen på å være inne og steke pannekaker, ligger helga vår åpen og avslappet foran oss.

Godt er det, for om vi skulle begynne å kjede oss etterhvert er det masse gøy å velge mellom for familier denne helga.

Elleville Folkehelsedager! (Ja, de kaller det faktisk det..)

Lørdag er det fest på Folkehelseinstituttet på Adamstua. Arrangementet varer fra 11-17 og det blir blant annet hoppeslott og ansiktsmaling for barna. De små oppfordres til å ta med sin egen bamse som kan få vaksine, barna kan leke CSI-agenter eller lage sitt eget virus. I tillegg blir det uteleker som

  • Sekkeløp
  • Hoppetau
  • Rokkering
  • Og styler

Et fiffig grep er at barna vil kunne få ta pulsen før og etter lekene.  I mens kan de voksne som er interessert høre på foredrag om alt fra barnevaksinasjonsprogrammet, hodelus hos barn eller diagnostisering av barn med ADHD.

Å være et eple eller ikke være et eple -det er spørsmålet.

Og når man først er i nabolaget: På Geitmyra gård, et kvarters gåtur fra Folkehelseinstituttet er det epledag på lørdag. Har du epler i hagen selv kan du ta dem med og få dem presset til saft eller du kan bare smake på et utall forskjellige eplesorter som Geitmyra byr på. Barna kan få være med å bake eplekake. Alt gratis så klart! Arrangementet varer fra 12.00 til 15.00.

Rytterkorpset viser sine kunster søndag fra 12-14.

Lørdag og søndag er det også Oslo Åpne Hus, hvor en rekke bygg som vanligvis er lukket for publikum -deriblant Høyblokka for første gang siden 22. juli– er åpne for en titt. Programmet er stort, og du finner den komplette oversikten her. For barna er kanskje et av høydepunktene oppvisningen til politihestene ved Rytterkorpsets Ridehus i Rådhusgata 32B.

Hva er deres planer for helga? Vet du om noe gøy som skjer der du bor?

0

Den beste gaven jeg har gitt barna mine

Bøllefrø Kaluza 1 og 2.

Det var tidlig på morgenen denne torsdagen i august. Ute har det bare så vidt begynt å lysne, men jeg står fullt påkledd på rommet til datteren min, -med tårer i øynene.
Magen rumler. Jeg har ikke spist siden i går ettermiddag, og ikke drukket siden midnatt. Rumle er forresten ikke det eneste magen min gjør. Den strekker seg, buler, blir sparket innenfra. Noen skal ut,-og jeg har dårlig samvittighet.

Lite ante Karoline (3) hva som ventet..

Dårlig samvittighet når jeg ser på den sovende treåringen min, som slett ikke vet at livet slik hun kjenner det neste gang vi sees vil ha forandret seg for alltid.

Det er ikke hun som har bestemt at familien vår burde bli større. Hun er mer enn fornøyd nok med familien vår akkurat slik den funker i dag. Likefullt: Resten av livet vil oppmerksomheten hun er vant med å få fra meg, fra pappaen sin, ja til og med fra tante, onkler og besteforeldre være halvert.

Tårene triller der jeg stryker henne over det myke håret før jeg haster ut døra.
Hvordan kan jeg egentlig gjøre dette her mot henne?

En søster å finne på leker med.

Tre og et halvt år senere har jeg forlengst konkludert med at et søsken ikke bare var ok å gi datteren vår, -det var også den beste gaven vi kunne gitt henne noen gang. Ja, alenetida med mamma er krympet. Ja, hun får ikke like mye oppmerksomhet lenger, men det er egentlig helt greit. Den fokuserte tida og energien vi kunne vie vårt eneste barn, og mormor og Opas eneste barnebarn, var det egentlig veldig greit at hun ikke måtte være i midten av for lenge.

Er delt mormor nødvendigvis halv mormor?

Jeg har hatt dårlig samvittighet for lillebror og, jeg. For at han ikke på langt nær fikk den en-til-en tida som storesøster nøt da hun var baby. Mye fokus i barseltida gikk bort på å følge henne i barnehagen, trille til byen og kjøpe gummistøvler hun trengte, hente henne i barnehagen, leke med lego med henne så hun ikke skulle føle seg tilsidesatt av en lillebror og lese nattabok for henne.

Han fikk bare bli med på lasset. Mens hun ble plukket opp det sekundet hun gråt, måtte han pent vente til vi hadde fått satt henne trygt inn i bilstolen/vasket bort malingen fra fingrene hennes/løftet henne ned fra bokhylla hun hadde klatret opp i. Det gjorde vondt i foreldrehjertet, men burde jeg føle meg som en dårlig mor av den grunn? Næh.

For mens lillebror rett nok har fått mindre voksenoppmerksomhet, har han fått utrolig mye av noe datteren min aldri fikk: storesøsken-oppmerksomhet.

En søster jeg kan få til å le.

Allerede fra han var noen uker gammel var det hun som var flinkest til å underholde ham så han lå i ro mens vi skiftet bleie. Fra han kunne sitte i vippestol satt han alltid på gulvet på barnerommet og fulgte henne med blikket mens hun bygget lego, og hun jabbet og småpratet og elsket å være den store barnehagejenta som kunne forklare hva hun gjorde.

Denne storesøsteroppmerksomheten er ikke blitt mindre med årene. Når vi var på Sicilia i forrige uke kunne både mannen min og jeg ligge på solsenga og lese bøker i lange tider i strekk, fordi barna var i full gang med å arrangere sin egen hoppekonkurranse fra bassengkanten eller bygge sandslott sammen på stranda.

Faktisk tenker jeg ofte at det er mindre slitsomt å ha to barn enn ett. Ikke bare fordi det intense fokuset på det ene mennesket blir sunnere fordelt, men også fordi barna rett og slett ikke trenger meg like mye når de har en annen å gå til. Storesøster kan hente et glass vann. Lillebror kan blåse på tåa som er vond. Sammen kan de finne den puslespillbrikken som er borte.

En søster til å passe på meg da vi gikk i barnehagen.

Når jeg er sliten etter en lang arbeidsdag, drar de alle stolene ut på gulvet og leker tog, de bygger hytte av sofaputer og tepper eller de slår opp alle parpalyene de kan finne og leker sandstrand. I mens kan jeg lage middag, eller (la oss være ærlige her) legge meg på sofaen, drikke en kopp te og lese Aftenposten i fred.

Ofte blir det også til at jeg -med lyden av Sabeltann-syngende piratbarn som hojer i bakgrunnen- tenker på den morgenen jeg sto med stor mage og gråt ved datteren min sin seng. Dette med søsken, løste seg visst ganske fint allikvel.

Er jeg den eneste som har hatt dårlig samvittighet fordi oppmerksomheten storesøsken og småsøsken får føles så forskjellig? Hva synes du er det beste -og det verste- med å ha flere barn? Og hvilke tanker gjør du selv deg om å få flere barn?

«Og den storesøskenoppmerksomheten blir ikke mindre med årene..»

0

Ukas niste: Når pappa leker ninja

Jeg får ofte spørsmål om det bare er meg som lager nister i huset vårt. Jeg tror spørsmålet bunner ut i at mange fortsatt tror at matpakker -og særlig de som består av mer enn en kneipskive brunost og en kneipskive gulost- ikke er tilstrekkelig maskulint.

Min erfaring er det motsatte. Hos oss deler vi matpakkesmøringen 50/50, og forsøker å inkludere barna så ofte som mulig. Som regel ser nistematen ganske rett fram ut, med unntak av at vi alltid passer på å sende med noe grønt (sukkererter, paprika, oliven o.l) og noe protein (hardkokt egg, yoghurt, cottage cheese, fiskekaker) i tillegg til grovt brød.

Men når mannen min først får inspirasjonen over seg, trekker han den myyyye lenger enn meg.

Dagens niste består av Babybel ost, plommetomater, oliven, brød med leverpostei og gulrot.

Mens jeg gjerne forsøker å ha én hyggelig ting i hver niste, men forsøker ellers å holde det så nedpå og enkelt som mulig, vil mannen min komponere komplette kunstverk.

Dagens niste oppsto da min kjære syntes den halvåpnede BabyBel osten så ut som et ninjafjes. Kanskje det gikk ann å gjøre noe mer gøy ut av det?

To kakestrø ble morske ninjaøyne, tomater og oliven ble bomber. En gammel utstikker vi hadde liggende gjorde leverposteiskiva til en stilisert ninjamann, og prikken over i’en ble det lille sverdet han skar ut av en gulrot. Helt koko så klart, men moret både far og sønn stort!

Everybody was Kung Fu Fighting!

Andre fine papper som har delt sine beste matpakketips er blant annet trebarnsfar  og matskribent Andreas Viestad og  Godt.no sjefen Jon Krog Pedersen som smører matpakker til sønnen Even (3).

Mindre matfokus, men imponerende innsatsvilje viser er den grafiske designeren David Laferrie og videospillmakeren David Benson som har delt matpakkekunst på hver sin Tumblr blogg i årevis.

Hvem er det som smører nistematen hjemme hos dere? Og er det noen forskjell på matpakkene om de er laget av mamma eller pappa?

 

0

Jordmødrene møter Downton Abbey

Rett etter at datteren min ble født begynte NRK å sende Jordmødrene på TV. For meg, som ennå var høy på barselhormoner (og som uansett ikke hadde særlig annet valg enn å sitte i sofaen og amme de kommende ukene) var det topp TV å se på barn etter barn bli født, og vekselsvis misunne folk fine fødsler (husker dere henne som ikke så et ord når hun fødte? Bare lå med øynene igjen og så pen ut og plopp så var ungen født? Imponert!) eller være skikkelig, skikkelig glad for at det ikke var meg denne gang.

(Serien er forøvrig fortsatt tilgjengelig på nett TV for dere som ikke har fått med dere denne.)

Downton Abbey er en hit simpelthen fordi jeg er anglofil på min hals, og fordi britene er veldig flinke på å lage historisk TV drama.

Og så tar vi nytt bilde til Instagram-kontoen vår dere!

Nå har jeg fått en ny favoritt. Call the Midwife -eller Nytt liv i East End som serien heter på norsk – er som om Jordmødrene skulle møtt Dowton Abbey en sensommer dag og født et kjærlighetsbarn.

Serien er basert på den bestselgende selvbiografien til Jennifer Worth, som var 22 år da hun begynte å jobbe som jordmor i Londons fattige østkantstrøk på 50-tallet.

Boka hennes er forøvrig oversatt til norsk, og er strålende lesning, uavhengig om du har sett TV-serien eller ikke.

Perfekt , lærerrik feel-good lesning for regnfulle høstdager.

Det fine med serien er at selv, om den til en viss grad idylliserer 50-tallet, med kul styling, høye hæler og fengende musikk, er den langt fra idylliserende når det kommer til å skildre forholdene for gravide og fødende kvinner.

Sjelden har jeg vært så glad for å leve i 2013!

Her er lystgass eneste smertelindring (og da bare om du har flaks), her barn som blir født med ryggmarksbrokk fordi man ennå ikke har oppdaget viktigheten av noe så enkelt som folat tilskudd under svangerskapet, her er kvinner som dør av svangerskapsforgiftning, eller fordi de føler seg presset til illegale aborter.

Motstandere av retten til fri abort glemmer ofte at loven faktisk redder liv.

Det er virkelig så du forstår hvorfor sykehusfødsler ble den nye normen, når det ble mulig 10 år senere.

Det er ikke for å si et vondt ord om hjemmefødsler i dag. Under kontrollerte former, med friskt mor og barn, har jeg flere venninner med gode opplevelser med dette. Men det er jammen lett å glemme at svangerskap var en reell dødsrisiko for både mor og barn for bare to generasjoner siden, og at innføringen av fødeavdelinger med leger i nærheten var en vellsignelse for overlevelsesraten til både mor og barn. Selv om det også førte med seg mindre hudkontakt mellom mor og barn,-og noen veldig sære ammeregler. 

Mens vi diskuterer for eller mot to gratis ultralyder i svangerskapet, måtte bestemødrene våre stole på jordmødrenes hørsel. Både tvillinger og seteleie kunne dermed komme brått på.

Serien går på NRK på torsdager, og er tilgjengelig på nett TV. Det er også mulig å få tak i både første og andre sesong på DVD. 

Og hvis du trenger en liten oppkvikker på en trøtt mandag, finnes den lystige musikken til TV-serien på Spotify i spillelista  «Baby Boomers- 50 hits of the 50s featured in the TV series Call The Midwife».  Den er blitt mitt faste soundtrack når jeg trenger en oppkvikker. Virkelig musikk å bli glad av!

Har du sett «Nytt liv i East End»? Hva synes du om serien og hvordan de portrettere livet som gravid og fødende på 50-tallet? 

0

Ukas helgetips: Dans med Fantorangen

Denne helga er det bokfestival i Oslo, med masse liv og røre for både små og store!

Lørdagen blir det blant annet familieshow med Ronja Røverdatter, Pulverheksa og Tonje Glimmerdal på Hovedscenen i Spikersuppa fra klokka 11-12.30. I salgsteltene langs Karl Johan kan barna blant annet bli med på ansiktsmaling, krimkonkurranse med gratis bok til alle (passer fra 7 år) og barnetime for de minste.

Fantorangen inviterer til familiefest på Sehestedsplass. Han vil dra i gang allsang og disko .I tillegg vil barna få hilse på Lillesøster, Tambar, og få være med å feire Roald Dahls bursdag.

Cappelen Damm arrangerer Bok&Bolle-festival i det gamle Dagblahuset i Akersgata 49. Her kan barna blant annet få gratis popcorn, fiske i fiskedam, møte Albert Åberg (klokka 12) Tassen og vennene fra Vennebyen (13.15)

På årets festival er jeg blitt spurt om å delta både som programleder og gjest. Så er du i byen lell, så etikk gjerne innom Hovedscenen i Spikersuppa klokka 10:30. Da blir det intervju på scenen med Jon Frede Engdahl (som har gitt ut boka «Frokost med Kolonihagen»), Ida Frosk (som er aktuell med boka «Leik med maten») og meg (om I Boks og Juksekokeboka, så klart). Etterpå vil det selvsagt bli mulig å snike til seg en signert bok for de som skulle ønske det!

Siden arrangementet sparker i gang hele festivalen den dagen, vil også bli litt smaksprøver på enkel frokostmat å få i teltet. Kom gjerne bort og si hei!

Etterpå er jeg bedt om å være programleder på scenen på Last Train og intervjue Irina Lee (som har skrevet boka Shoppingfri) og Mari Grinde Arntzen (som er aktuell med «Kleskoden» om moteindustrien og forbrukersamfunnet klokka 12.30.

Hele programmet for Bokfestivalen finner du her. 

I tillegg arrangerer Skiforeningen familiedag i Holmenkollen på søndag. På plassen foran Skimuseet vil de ha spennende aktiviteter for barn, blant annet et DryTrack skispor der de små kan teste skigåing uten snø.  I tillegg vil det være eventyrstund for barna klokka 12 og klokka 13 inne på Skimuseet.

Ønsker dere alle en nydelig helg!

0