20 ting som endrer seg når du får barn

Hvordan forandrer livet seg når du får baby? Før jeg reiste til Sicilia møtte jeg en ny-gravid venninne til lunsj, og mens hun pepret meg med spørsmål og alt fra fødeplass til trening og ferier med barn tenkte jeg på hva jeg skulle si. For hvordan kan du forklare hvordan livet forblir akkurat likt, men likevel endrer seg så vesentlig når du får barn?

Hvordan universet mitt stoppet å dreie seg om meg selv -hva jeg hadde mest lyst til – hvor mye jeg ville jobbe -hva jeg ville spise til middag-hvor jeg ville tilbringe feriene – og istedet begynte å kretse rundt en annen sol.

Fortsatt komplett uvitende om hva hun hadde i vente..

Skribenten Rebacca Wolf har oppsummert hvilke ting hun syntes endret seg mest når hun fikk barn, og leserne på BabyCenter bidro med sine innspill. Her er noen av de jeg synes var spesielt treffende:

  1. Du tenker på et annet menneske 234,836,178,976 ganger om dagen.
  2. Du gir foreldre med et skrikende barn et «Jeg kjenner følelsen»-blikk fremfor et «Kan dere ikke få den der til å tie stille»-blikk.
  3.  De tingene du ofret for å få barn virker ikke lenger som offer.
  4. Der du før trodde du var fryktløs, oppdager du nå at du er redd.
  5. Du respekterer kroppen din …omsider.
  6. Du mister kontakten med de folkene du burde ha kvittet deg med i livet ditt for lenge siden.
  7. Du oppdager at smerten til barnet ditt føles mye verre enn din egen.
  8. Du tror igjen på de tingene du trodde på da du var barn.
  9. Hjertet ditt knuser mye lettere
  10. Hver dag er en overraskelse.
  11. Du ser på babyen din istedenfor deg selv når du ser i speilet.
  12. Du blir et A-menneske.
  13. Du kjøper heller en plastikk trehjulssykkel enn de fine skoene du har ønsket deg.
  14. Du lærer at å dusje om morgenen er en luksus.
  15. Du begynner å se på Barne TV igjen.
  16. De første månedene må du slutte å se på nyhetene fordi du ser alle historiene fra foreldrenes synspunkt og blir derfor altfor emosjonell.
  17. Du oppdager hvorfor du egentlig har pupper.
  18. Du oppdager at du kan ha en superfin samtale selv om den bare består av vokallyder som oooh og aaah.
  19. Du oppdager at hunden din, som pleide å være babyen din – bare er en hund.
  20. Du får lyst til å gjøre verden til et bedre sted.

Hva ville du ha føyet til på denne lista? Hvilke ting -små eller store- synes du endret seg da du fikk barn?

Og så var verden med ett helt lik. Og helt annerledes.

 

No Comments
  • Line

    07/09/2013 at 08:40 Svar

    Veldig enig i hele listen, og punkt 16. BIG time! Klarer ikke engang å lese gjennom hele dette innlegget uten tårer å øyekroken når jeg tenker på mine to små gutter på 10 mnd og 4 år! Verden forblir den samme, men synet en får på alt forandrer seg for alltid! Ha en strålende helg!

    • Susanne Kaluza

      08/09/2013 at 08:01 Svar

      Samme her! Jeg begynte til og med å gråte av at det gikk dårlig for politikere jeg ikke hadde stemt på, for jeg syntes så synd på barna de en gang var som hadde store drømmer om fremtiden. Litt mye post-fødsel-hormoner på meg da, kan du si ja 😉

  • Charlotte K.

    07/09/2013 at 11:12 Svar

    Bloggen din er utrolig fin og spennende å lese. Jeg er ikke mor selv, men synes likevel du tar opp mange interessante temaer 🙂

    • Susanne Kaluza

      08/09/2013 at 08:02 Svar

      For en utrolig fin tilbakemelding å få! Tusen tusen takk, Charlotte!

  • Hilde

    07/09/2013 at 12:07 Svar

    Før jeg fikk barn varte en uke i en uke. Etter jeg fikk barn virker det som uken bare varer i to dager. Så jeg startet lik så greit med utdanning nå, siden 2-3 år ikke er så lenge uansett. De 3 årene med datteren min har jo gått alt for fort, så 2 år med kjemiutdanning er jo ingenting

    • Susanne Kaluza

      08/09/2013 at 08:03 Svar

      For en fabelaktig lærdom å ta av livet med barn! Du har helt rett i at tida flyr. Lykke ttil med kjemiutdanning, -jeg heier på deg!

  • Camilla

    07/09/2013 at 19:31 Svar

    Jeg har en god del ting å se frem til skjønner jeg 🙂 Kan ikke de neste 20 dagene bare løpe av gårde?

    • Susanne Kaluza

      08/09/2013 at 08:04 Svar

      Åh! Kjenner følelsen! Husker jeg tenkte at det var fint å ha noe å glede seg til og. (I hvertfall klarte jeg å tenke sånn i blant når jeg ikke var aaaaltfor utålmodig 😉 ) Spennende dager for deg da. Lykke til!!

  • Ingenting er viktigere enn å ha et smilende barn på fanget eller i armene. Leppene dine har mer lyst på små barnelepper enn voksne lepper med skjeggstikk. Du blir litt mindre interessert i andre barn (beklager om det høres hardt ut, men det er min erfaring…).

    • Susanne Kaluza

      08/09/2013 at 08:07 Svar

      For meg var det både og. Jeg ble mye mer interessert i andre menneskers barn, opplevelse av det å ha barn og dilemmaer knyttet til det å ha barn. Samtidig husker jeg at jeg den første tida -da vi tilbrakte hver våkne time med å stirre på den lille datteren vi hadde laget -syntes både mannen min og jeg oppriktig at alle andre babyer -inkludert de i Pamers reklamene- var stygge.
      Enten hadde de for store øyne (sammenliknet med hun jeg sammenliknet alt med) eller for små. For mye hår eller for lite. Hahaha. Den følelsen har heldigvis gått over nå, selv om jeg selvsagt som alle foreldre synes mine barn er finest ennå 😉

  • ATHT

    07/09/2013 at 23:06 Svar

    Helt uenig med det første punktet. Jeg har selv en datter, men blir fortsatt oppgitt over foreldre som ikke får skikk på skrikebarnene sine. Litt oppdragelse kan vel ikke være vanskelig å be om?

    • Enig

      07/09/2013 at 23:20 Svar

      Helt enig, noen foreldre tør ikke og si hysj! engang til barna sine.

      • Susanne Kaluza

        08/09/2013 at 08:11 Svar

        Er det sant? Jjeg var skikkelig enig med det punktet jeg. Som oftest når babyer eller småbarn skriker så er det jo sånne helt tilfeldige årsaker, som vi alle opplever. Enten de er bittemså og har vondt i magen eller bare er mistilpass, eller de er 3 år og noen tok på skoen de hadde tenkt i hodet sitt at de skulle ta på seg selv.
        Reiser jeg uten barn på fly og et barn skriker, synker jeg bare dypere ned i setet mitt og er sjeleglad for at det ikke er meg.

        • Claes

          09/09/2013 at 10:25 Svar

          Helt enig med deg Susanne.
          Mine 3 barn (1-5) er heldigvis svært rolige på fly. Det må vi jobbe intenst for. Men det kan og vil nok gå gale for oss også en dag. En gang gikk det skikkelig gale med de 2 eldste fikk ekstreme smerter under nedstigningen. Jeg hadde det samme som barn. Innflyningen varer heldigvis ikke så lenge. Jeg husker selv hvor ekstremt vondt dette er.
          @Enig: Ja det hjelper skikkelig å si hysj til et barn som enten skriker av smerte eller trass. Du har skjønt mye!
          Veldig enig i hele listen her. Artikler og videoer som tidligere var koselige elelr triste får meg nå til å ta til tårene. Ting jeg før kunne se på, må jeg nå slå av.

  • Haha, den var ganske så treffende egentlig 🙂

    • Susanne Kaluza

      25/09/2013 at 11:15 Svar

      🙂

  • snowjogg

    08/09/2013 at 11:54 Svar

    80% av det du skriver er rett og slett tull.

    • Elisabeths

      25/09/2013 at 11:02 Svar

      Hvis det ikke er relevant for deg, gå et annet sted da.. Unødvendig med sånne kommentarer… Kom i så fall med konstruktiv kritikk, snowjogg..

      • Susanne Kaluza

        25/09/2013 at 11:11 Svar

        Godt oppsumert Elisabeth <3

  • Pia

    08/09/2013 at 14:04 Svar

    Mye sant, men hunden blir ikke nedprioritert likevel, det er også babyen 😉

    • Susanne Kaluza

      25/09/2013 at 11:19 Svar

      Hehehe. Forsåvidt godt å høre 😉

  • Trine

    09/09/2013 at 09:53 Svar

    Helt enig med deg, utrolig morsomt! 🙂

    Jeg begynte å hulke bare jeg så små barn i nød på nyhetene, ble redd for å fly og nyter hverdagsluksusen som en dusj, litt tid alene med en tekopp og et blad eller en bytur med venninner. Før var det noe selvsagt på en fredag – det å kunne tenke litt på seg selv etter en hard ukes jobb, men nå er det noe jeg setter utrolig stor pris på 🙂 Og så nyter jeg helgen med masse familieaktiviteter som jeg elsker 🙂

    Lykke til videre med alle prosjektene dine!

    Trine
    http://www.klisjehjemmet.no

    • Susanne Kaluza

      25/09/2013 at 11:20 Svar

      Samme her! Jeg som har flydd siden jeg var 3 måneder, fikk plutselig en klo om hjertet når jeg skulle fly på en jobbreise uten datteren min første gang..

      Så nydelige bilder du har på bloggen din, forresten!

  • Frida

    18/12/2013 at 23:14 Svar

    Kjære Susanne! Jeg har forelsket meg helt i bloggen din. Har sittet i over 1 time nå og bare lest og lest og lest, og klarer ikke slutte! Jeg elsker blant annet blogginnlegget om hva barn eeegentlig ønsker seg til jul, og kjenner meg veldig igjen der. Vi vil gjerne at de skal få praktiske ting, mens de egentlig ønsker seg ting som vi gjerne vil de skal la være å ta på – som dobørsten.

    Jeg hører ofte både fra venner og kollegaer at «Frida, nå må du slutte å bry deg om den ungen…!!», fordi jeg har fått for meg at jeg, som mor selv, har et ansvar ovenfor andre mødre med å hjelpe dem med deres for eksempel gråtende barn. Det går mye i «borte- tittei» på bussen til barnehagen blant annet.

Post a Comment