6 enkle tips for en grufull Halloween

Knask eller knep! I dag planlegger jeg å hente barna tidlig i barnehagen, ta med to små venner hjem og la de leke og kle seg ut som grusomme monstre før vi går og banker på og skremmer naboene.

Du bestemmer selvsagt selv hvor mye eller lite du vil gjøre ut av en slik amerikansk, importert tradisjon, men selv synes jeg en hver anledning til å finne på noe gøy (og gjerne også kle meg ut!) er topp.

Mange venter med Halloweenfeiringen til helga, noe som gjør det enklere å finne på morsomme ting som å lage en ekkel saft med krympede hoder. 

Men det finnes fortsatt plenty med små grep du kan ta for å få Halloween-stemning på selveste dagen uten å stresse.

I går satt barna og jeg og tegnet skumle gresskar-ansikter på klementiner med svart tusj. Moro, lettvint og ikke minst: billig.

En ting jeg liker med Halloween er at imotsetning til jula – som kommer med en masse tradisjoner og forventninger – er alt du gjør denne dagen en bonus. Lar du barna kle seg ut og gå fra dør til dør? Topp! Har du et gresskar i tillegg? Superpappa!

Er du på utikk etter flere raske knep for å lage monstermoro uten å slite deg helt ut, kan du sjekke ut disse idéene:

– Hjernemasse-snacks

Spyende paprika:

Avkuttede pølsefingre med skåledede mandler:

Horrorsaft med dødmannshånd:

 

Skal dere feire Halloween i dag, venter dere til helgen eller dropper dere denne skikken fullstendig?

0

Det perfekte barselbesøk

I dag sitter jeg syltet ned i bokjobbing. Deadline for Aschehougboka jeg lager sammen med andre flinke bloggere kryper faretruende nær. Det er moro å redigere andres tekster, men den virkelige oppturen i dag kommer ved lunsjtider. Da har jeg nemlig satt av tid til å stikke innom en venninne som akkurat har fått baby. Åh som jeg gleder meg! Kose på bløte babykinn og tjukke, bollelår. Nusse på dunete nyfødthår, og høre hvordan sykehusopphold og foreldrelivet har vært så langt for min førstegangsfødende venn.

Min favoritt barselgave. Barna mine hadde knapt på seg noe annet enn de ullpysjene fra Nøstebarn hele høsten og vinteren når de var babyer.

Men hva er egentlig et hyggelig barselbesøk? Jeg innrømmer det gjerne. Før jeg fikk barn selv visste jeg fint lite om behovene til babyer eller nybakte foreldre for den saks skyld. Det var ikke viljen det sto på: Jeg ville gjerne glede venninnene mine, men visste bare ikke helt hvordan. Da jeg fikk barn selv gjorde jeg meg derfor mentale notater over hva jeg selv ble ekstra glad for på barselbesøk. 6 år og ørten venninner med barn senere har jeg en masterplan klar:

  1. FØR: Besøke en gang etter jobb når babyen er som mest sliten, ammer eller gråter nonstop og alle andre i familien og vennekretsen også kan og vil stikke innom. NÅ: Forsøke så godt det lar seg gjøre å legge visittene til lunsjtider eller andre tidspunkt når mor er alene med barnet og ønsker selskap.
  2. FØR: Bli i timesvis NÅ: Satser heller på kortere, men hyppigere besøk.
  3. FØR: Ha med en blomsterbukett. NÅ: Si ifra at jeg tar med mat så den nybakte mammaen ikke styrer med servering. Gjerne spekeskinke, en god ost, røkelaks eller annet hun ikke har kunnet sette tennene i på 9 måneder.
  4. FØR: Gi bort en kortermet babybody i størrelse 50, til et barn født midt på vinteren. Gjerne med en artig, ironisk tekst. NÅ: Ulltøy i størrelse 62 eller en annen stor størrelse som foreldrene ikke får lassevis av fra alle andre. Tilpasset årstiden babyens faktisk er født i. Eventuelt bøker som er lette å bytte.
  5. FØR: Sitte i sofaen og skravle og drikke glovarm te. NÅ: Tilby å holde babyen så mor kan dusje/gå på do/drikke glovarm te selv.

Har du andre tips du ville føyd til denne lista? Hvilke barselbesøk satte du mest pris på?

Perfekt gave til baby født i oktober, eller hva….?

0

Krympede hoder for Halloween

Skal dere feire Halloween i år? Jeg innrømmer det gjerne: Jeg elsker en hver unnskyldning for å gjøre noe litt mer moro ut av en eller grå og vanlig hverdag. Derfor skulle jeg gjerne feiret både Guy Fawkes Day og Svenske Flaggans Dag om jeg kunne. (Og om en måned skal vi feire Thanksgiving sammen med min halvt amerikanske venninne.)

Gresskar-kutting er derfor en fast tradisjon hjemme hos oss, men det er ikke til å komme bort i fra at dette er og blir en voksenjobb. Gresskaret er steinhardt å skjære i, og det må skarpe kniver og presisjon til for å få dem fine.

3-åringen bestemte skrikemunn, mens 6-åringen gikk for huggtenner.

Hjemme hos oss løser vi det ved at barna enten tegner eller forteller hvordan de vil at gresskaret skal se ut. I år ble det derfor et hylende-monster-vampyrgresskar.

Men selv om gresskar er harde å skjære ut, finnes det annen frukt som er perfekt også for små hender: Epler.

Litt mykere å jobbe med enn gresskar, gitt..

Vi begynner med å skrelle eplene, fjerne kjernehusene og dele dem i to. Deretter legger vi de i vann blandet med sitron i et minutt eller så, slik at de holder på fargen.

Hvem kan lage det ondeste monsterfjeset?

Deretter er det bare å gå bananas og lage de skumleste, fæleste monsteransiktene dere kan tenke deg. Melonkulejern (koster omtrent 20 kroner i en kjøkkenbutikk) er perfekt for å lage gapende tomme øyehuler og hylende munner og har ingen skarpe kanter for de små.

Epleansiktene kan brukes som de er, eller «krympes» i ovnen for en grøssende effekt.

Deretter er det bare å bake eplene på lav varme til de ser passe rynkede og «krympede» ut. 100 grader i en time eller halvannen pleier å gjøre susen.

Nellik gjør ansiktstrekkene mer synlige. Også lukter det så herlig!

Tilslutt kan dere pynte øyne, nese og/eller munn med nellikspikre. En perfekt jobb for de aller minste!

Indiana Jones ville vært stolt.

Eplene serverer vi som velkomstdrikk. Jeg pleier enten å blande eplemost med Bris, lage varm eplegløgg eller enkelt og greit: bare ha i eplejuice (barna elsker det jo!). De tørkede eplehodene passer også veldig bra opp i hylleblomstsaft.

Pleier dere å feire Halloween? Har du noen enkle tips å dele?

Kan jeg friste med et krympet hode?

 

 

0

Ukas helgetips: Bamser og bæsj

Asker kulturhuset er verdt en liten familieutflukt. Denne helgen er det flere fine ting som skjer der.

Lørdag er det Teddybjørnens dag, der alle barna kan ta med bamsen sin og møte Bamsedoktoren. Det blir både bamseverksted og eventyrstund. Arrangementet er gratis (hurra!) og varer fra klokka 12 til 14.

Søndag setter kulturhuset opp favorittboka til barna mine som teaterstykke. Det dreier seg selvsagt om barnas yndlingstema: Bæsj og den lille muldvarpen som vil finne ut hvem av dyrene som har vært frekke nok til å -BÆSJE (ler barna deres også høyere og høyere hver gang det ordet nevnes i en setning?)- i hodet hans.

Stykket varer i 50 minutter og går to ganger, én klokka 13 og én klokka 14.30.  Aldersgrense: 4 år

Billettene koster 150 kr, og her tipper jeg det lønner seg å bestille på forhånd, for å unngå skuffede små når søndagen kommer.

Det er også gratis kreativt verksted for barna i vestibylen på kulturhuset fra klokka 12.00–15.00.

Ønsker dere alle en riktig strålende helg!

0

Burde babyer ha eget flysete?

I Amerika foregår nå en debatt om det egentlig er trygt for barn under 2 år å sitte på fanget til mor eller far under en hel flytur.

Organisasjonen Safe Seats for Every Air Traveler ble opprinnelig stiftet av flyvertinnen Jan Brown, som var med i en stor flyulykke i Iowa i 1989 der 111 mennesker døde og 185 overlevde. Da det begynte å brenne ombord satt et 23 måneder gammelt barn løst på fanget til moren sin. Når flyet krærsjlandet ble mor og barn skilt fra hverandre, og Brown fikk senere jobben med å fortelle moren at barnet hennes hadde mistet livet.  Flyulykken ble begynnelsen på kravet om at alle barn -uavhengig av alder bør ha sitt eget flysete ombord.

hjemmesiden til det amerikanske luftfartstilsynet FAA står det at armene våre ikke er i stand til å holde barna trygt på plass, særlig ikke under uventet turbulens, og at barna er tryggest i et eget sete, med barnetilpassede sikkerhetsbelter.

Det finnes også egne seter for de mindre barna, ala bilseter, men spesialtilpasset fly. Du kan lese mer om dette på hjemmesiden til luftfartstilsynet

Likevel er slike flyseter for småbarn altså bare en anbefaling, og ikke et standardkrav til alle flyselskap.

For å være ærlig hadde jeg aldri tenkt over problemstillingen før jeg leste dette, men ble jeg sittende med en uggen følelse av at vi om tjue år vil riste like mye på hodet av at vi satt med barna løst på fanget i flyturen, som det vi i dag gjør av at foreldra våre satte vognbagen løst på gulvet av bilen og kjørte avgårde til hytta. I den hvite, lille Subaruen vi kjørte de første årene av mitt liv, fantes det ikke sikkerhetsbelter i baksetet en gang.

Jeg har selv flydd med barna mine mange ganger, også når de var under 2 år og satt på fanget mitt, med bare det lille ekstrasetebeltet rundt magen under avgang og landing.

Argumentasjonen mot et krav om at alle passasjerer, uavhengig av alder, må ha sitt eget sete når de flyr er selvsagt pris. Det er ikke til å stikke under en stol at det er digg å fly gratis eller for bare noen hundrelapper så lenge barna er under 2 år og ikke «må» ha eget sete. Motstanderne av loven argumenterer med at den økte kostnaden vil gjøre at flere familier velger bilen istedenfor, noe som statistisk sett høyere ulykkesrisiko enn å fly. Flyulykker skjer tross alt, svært svært sjelden.

Hva tenker du? Har du flydd med baby på fanget før? Tenkte du noe over sikkerheten da? Og hva synes du forslaget om at alle barn bør ha eget flysete ombord?

0

What The Fox Say?

Nå er hypen rundt Ylvis-låta omsider på vei til å legge seg i størsteparten av befolkningen. For oss som har barn betyr imidlertid det nadaniks. Her er «Gagnasty» fortsatt en stor hit, både på lillerommet i barnehagen og hjemme. (Mamma Mia feberen har jommen ikke gitt seg helt den heller)

Det betyr at rever -hva de sier og hvordan de danser- fortsatt i stor grad opptar barna mine. På skolen til datteren min hadde de til og med danset den i aulaen her om dagen.

Derfor synes jeg denne enkle idéen til å lage revestreker en dag det er ruskevær var så kul. Tipset kommer fra barnehagen til en venninne av meg.

Alt du trenger er blader, lim og noe som kan funke som øyne og ører. Har du ikke sånne fancy plastøyne fra hobbybutikken kan du bruke knapper eller tegne øyne og klippe ut. Svart papir blir ører og voila! Supersøte høstrever klare til å ta seg en dans!

Andre idéer for enkle innendørsaktiviteter for de små finner du her. 

Hva gjør dere i ruskeværet?

0

I løvens hule

Den siste uka har vært intens. Tirsdag møtte jeg en reserverende lege og en Krf-politiker til debatt hos Ole Torp på NRK, torsdag møtte jeg sjefen sjølv -partileder i KrF Knut Arild Hareide til TV-debatt i første innslag av Aftenpostens nye web TV satsning «Agenda».

Jeg skal ærlig innrømme jeg var skikkelig nervøs før debatten. Hariede er jo en medietrent partileder med et helt partiapparat i ryggen, og kom da også til debatten sammen med infofolk fra KrF. Jeg er en engasjert mamma med en blogg og en Twitterkonto.

Men vi holdt en god tone. Hareide fortalte at han ofte leste bloggen min, -og til og med hadde sitert fra den i en tale han holdt for noen måneder siden. Knut Arilds kronargument i denne saken var at dette dreide seg om samvittighetsfrihet. Han lurte på om det ikke var viktig for meg å verne om? Og det synes jeg jo virkelig det er.

Det er et viktig prinsipp at en stat ikke skal kunne tvinge borgerne til å handle mot sin samvittighet. Og det er nettopp tvangen som er essensen her. For det hender staten tvinger oss til ting. Da jeg var barn hadde vi for eksempel et fag som het kristendom. De som av samvittighetsgrunner ikke ville ha et fag som vektla én religion så sterkt, fordi de enten var med i en annen religion eller var meldt ut av statskirken, kunne få fritak. Da hadde de et fag som het «Livssyn» i stedenfor. (Muligheten for «Livssyn» falt forøvrig vekk når kristendomsfaget byttet navn til «Kristendom, Religion og Livssyn», så det skal jammen bli interessant å se hvor viktig samvittighetsfrihet er for KrF nå som 55 prosent av faget atter skal dreie seg om nettopp kristendommen..)

Vi har også lang tradisjon for allmenn verneplikt i dette landet. Det betyr at staten har «tvunget» gutter på 18 år til å bruke ett år av livet sitt i militæret. Fordi samvittihetsfrihet  er et viktig prinsipp kunne pasifister så lenge verneplikten faktisk var almenn, få fritak fra å være i militæret og heller bruke året på siviltjeneste. Dermed hadde for eksempel barnehagen min i oppveksten alltid noen langhårede 18-åringer som heller lekte med oss barna i et år enn å lære seg å skyte. Et viktig prinsipp, som sagt.

Men tvang er altså nøkkelen. For det er ingen som tvinger medisinstudenter til å søke seg til en fastlegejobb. Vet de at de har så store moralske kvaler med abort at de ikke vil klare å skrive en henvisning, kan de velge å drive som privatpraktiserende almennlege utenfor den offentlige fastlegeordningen. De kan jobbe som barneleger, geriatriske leger eller på akutten.

Samtidig har KrF alltid vært åpne på at de har programfestet et vedtak på at de vil avskaffe selvbestemt abort. Det er en ærlig sak. Høyre gikk imidlertid slett ikke til valg på dette. De sa til velgerne at de var mot å gi fastleger reservasjonsrett, så Hareide har i alle fall sitt på det tørre.

Fredag hadde jeg ærlig talt tenkt til å ta meg en fridag og gå en tur med mannen min i solskinnet ute på Bygdøy, men da jeg spiste frokost og leste Aftenposten i senga fikk jeg en telefon fra Audun Lysbakken. Jeg ble for å si det mildt veldig overrasket (ingen politikere har noensinne ringt meg før, hvis ikke jeg har ringt dem først og bedt om et intervju), men han fortalte at SV ville legge fram et representantforslag noen timer senere for å bevare abortloven, og ikke gi fastleger utvidet reservasjonrett hverken i lov eller forskrift. Dette måtte jeg jo få med meg!

Det ble Stortingsdate istedenfor Bygdøydate for mannen min og meg. Og da Karin Andersen fra SV gikk på talerstolen og la fram det første representantforslaget i denne Stortingssesjonens historie om nettopp saken vi har jobbet sånn for de siste ukene kunne jeg ikke dy meg for å glise oppe fra publikumsgalleriet.

Flere av Stortingsrepresentantene til KrF har nemlig gjort et nummer ut av at henvisningsnekt-saken ikke vil komme til avstemning blant representantene, siden de planla å løse dette som en forskriftsendring, utenom de folkevalgte organer.

Nå kommer saken i det minste opp i Stortinget, med full høringsrunde slik at alle berørte parter blir hørt. Det er en viktig del-seier! I en høringsrunde vil for eksempel Pasientforeningen, Legeforeningen eller Norsk Gynekologisk forening som har vært krystallklare og prinsipielle i sin kamp for å bevare reservasjonsretten slik den er i dag:

«Vi oppfatter det som en klar krenkelse av en kvinne, dersom en lege (eller annet helsepersonell) nekter å bistå henne dersom hun søker hjelp i forbindelse med f. eks. prevensjon, svangerskapsavbrudd eller infertilitet. Bortfall av henvisningsplikt eller adgang til reservasjon uthuler pasientens lovfestede rettigheter og er med på å signalisere overfor pasienten at legen hever seg moralsk over dem.»

Andre innspill på relevante organisasjoner som bør få si sitt mottas med takk! Nesten hele forslaget er forøvrig underholdende nok, klippet direkte ut fra Høyres glitrende argumentasjon mot reservasjonsretten. Du kan lese hele forslaget her. 

Flere av stortingsrepresentantene tittet da også opp på publikumsgalleriet, smilte eller ga tommel opp da forslaget ble lagt frem, så vi er slett ikke alene i denne kampen!

Etterpå pratet jeg med politikerne i Vandrehallen om hva som skjer videre i saken. Jeg passet på å takke Trine Skei Grande for ryggraden hennes da hun sa nei til samarbeidspartnerne KrF, Høyre og FrP i denne saken. 

Tidligere helseminister Jonas Gahr Støre kom bort og gratulerte oss og presiserte hvor viktig det er at vi som samfunn er tydelige på at pasientens behov veier tyngst i slike saker, selv om vi har forståelse for legenes dilemma. Jens Stoltenberg slo av en prat og sa han hadde lest både blogg og kronikker og takket for innsatsen for å sette denne saken på dagsordenen.

Men jeg snakket også med folk som ikke nødvendigvis støtter vårt syn, både i Høyre og KrF. Til og med Knut Arild kom bort og smilte og takket for sist.

Veien videre blir spennende. Det kan ta uker eller måneder før saken kommer opp til votering, men jeg skal i alle fall følge på tett. Det blir også veldig spennende å se om Høyre velger å la representantene sine stemme etter egen overbevisning i det de selv kaller et «viktig moralsk spørsmål» eller om de ser ironien i å tvinge dem til å stemme slik partiet har bestemt.

En ting ser i allle fall ut til å være klart: Mens Høyre tidligere har sagt at reservasjonsretten også skal gjelde blant annet assistert befrukning og «p-piller som kan ha aborterende effekt» sa KrF-politikeren på Aktuelt -og dette har flere KrF politikere bekreftet på mail etterpå også- at reservasjonsretten nå bare vil dreie seg om abortspørsmålet. To små seire verdt å feire bare der!

For å oppklare: Dette er altså ikke en kamp FOR abort i seg selv, men for at alle kvinners som trenger det skal kunne få enkelt tilgjengelig, lovlig og selvbestemt abort. En stor undersøkelse utført av WHO og publisert i det anerkjente medisiske tiddskriftet The Lancet viser da også at land der abort er illegalt har omtrent like høy abortrate som land der abort er selvbestemt.

Lege og abortmotstander Marianne Mjaaland, som forøvrig er for abortloven argumenterer også godt og nyansert for hvorfor abort må få bli kvinnens valg. Hun sier:

«Jeg kan ikke ta det valget for andre, når du jobber i helsevesenet, skal du ikke stille deg selv i sentrum.»

KrFs forslag om reservasjonsrett fjerner selvsagt ikke kvinners rett til selvbestemt abort. Men den uthuler den. En utvidet reservasjonsrett stikker kjepper i hjulene for norske kvinner som ønsker å benytte seg av sin lovfestede rett til svangerskapsavbrudd før uke 12.

Senest i helgen publiserte Aftenposten to nye historier der kvinner forteller om hvordan de opplevde å bli avist hos fastlegen. Deres historier smerter å lese. 

I stemmerettsåret kan jeg ikke hjelpe for å undres: Ville vi akspetert at politikerne uthulte retten vår til almenn stemmerett også? Bare sånn bittelitt? Stemmerett er jo heller ikke «bare» en kvinnesak, men også en sak om religiøse dogmer, makt og politikk.  Skal konservative menn ved valgurnene få lovfestet rett til å be oss gå til et annet stemmelokale fordi de har prinsipielle problemer med kvinner som taler i forsamlinger? De fjerner jo ikke stemmeretten vår for det: Vi får jo fortsatt stemt?

Noen ganger blir jeg oppgitt over at vi i det hele tatt må argumentere for dette i Norge i 2013.

En lov er en lov, og den skal være lik for alle!

0

Ukas helgetips: Lam og film

Det blir et litt sent helgetips denne uka, siden jeg brått fikk måtte ned på Stortinget i går. (Mer om det senere)

Vil du finne på noe gøy denne helgen er det blant annet barnekino på Litteraturhuset på søndag. Der viser de klokka 13 den herlige historien om den engelske bjørnen Paddington som er så glad i brød med syltetøy. Filmen passer for barn fra 4 år og forestillingen er gratis.

Søndag er det også lammetid på Geitmyra gård.

Da kan alle som vil komme på besøk og få smake et utvalg av lammeretter fra land som Somalia, Norge, Kina, Marokko og India. Barna kan også få se hvordan man parterer et helt (ferdig slaktet, ellers hadde nok jeg holdt meg hjemme..) dyr og  lære hvilke deler man bruker til hva. (Man kan til og med bruke hodet!)

I tillegg blir det gratis smaksprøver på lammekjøtt fra ulike steder i Norge, og så kan barna selvsagt løpe rundt  på tunet og se på hønene.

Hele arrangementet  er gratis, åpent for alle og varer fra kl. 13-16.

Ha en strålende helg!

 

0

Ukas niste: Den andres brød

Det skal ikke så mye til å variere matpakka. Barna mine elsker brødskiver med kaviar og leverpostei, men i blant går de trøtt av å spise det samme og får lyst på variasjon. Da vi var i butikken her om dagen etter en vellykket tur sjekk hos barnetannlegen (null hull!) så datteren min en pakke pitabrød og insisterte på at vi tok med oss noen pakker i kurven.

Det har vi ikke hatt på lenge, så dagens niste fikk hun være med å lage selv.

Skolejentas fargerike niste med korn, protein og grønt.

Den består av: Pitabrød med jarlsberg, spesialsalami og baguetteskinke. Sukkererter. En klementin. Og hasselnøtter.

Enkelt, men variert, siden hun både får to slags grønt, masse proteiner som pålegg, og nøtter å småspise på til slutt.

Hva slags brød bruker du når du skal varierere matpakka litt?

0

Svar fra Knut Arild Hareide i KrF

Så langt har aksjonen vår fått svar fra Venstre, Arbeiderpartiet, SV, MDG og én dame i Senterpartiet som alle støttet oss i ønsket om å beholde fastlegeordningen slik at alle fortsatt pasienter forvente den samme hjelpen, uansett hvem de er og hvor de bor. Høyre har også svart, selv om jeg gjerne skulle lest svar fra flere Høyrekvinner, som jeg mistenker fortsatt er enige med oss og Høyreveteran Astrid Nøkkelbye-Heiberg i denne saken. FrP har det vært stille fra.

Dagsavisen har fått øynene opp for #minkropp.

Før helgen fikk jeg et brev fra Knut Arild Hareide. Han står ikke overraskende på at det er en glimrende idé å tillate leger å nekte å henvise kvinnelige pasienter videre til den helsehjelpen de trenger.

Ikke noe sjokk, når det kommer fra et parti som har vedtaksfestet at de vil erstatte loven om selvbestemt abort med en lov som sikrer «livsrett for ufødt liv» og som bruker 7 linjer til å mumle seg fram til et «muligens ok» på spørsmålet: «Er det greit med abort ved voldtekt?»

I brevet sitt skriver KrF-lederen blant annet:

«Legers reservasjonsmulighet ved henvisning til abort kan også settes inn i et større perspektiv, det vil si det prinsipielle ved å kunne følge sin overbevisning. Hvordan stiller vi oss til fastlegers reservasjonsmulighet til å henvise pasienter til aktiv dødshjelp, dersom det en gang i fremtiden skulle bli en pasientrettighet?»

Kjære Knut Arild: Dødshjelp er forbudt i Norge og i de fleste andre europeiske land. Det er ikke noe parti som kjemper for å tillate dette nå heller. På samme måte er tortur forbudt. Dødsstraff er forbudt. Vi må forholde oss til det lovverket vi har når vi lager nye regler. Det lovverket sier at selvbestemt abort er tillatt i Norge og har vært det siden 1978.

Hvis vi trekker KrF-lederens argumentasjon videre:

Skal leger kunne nekte å gi pasientene sine blodoverføring fordi det strider i mot deres religiøse og moralske overbevisning? Nekte å ha svangerskapskontroll  på lesbiske gravide?

Det er noe søkt med å innføre en rettighet som bare funker dersom veldig få benytter seg av den. Loven må være lik for alle.

«Denne saken dreier seg ikke om selvbestemt abort.» Godt å høre! Du mener altså at vi bør bevare retten til selvbestemt abort da, Knut Arild?

Videre skriver Knut Arild:

«Fastlegenes ønske om en reservasjonsmulighet bunner imidlertid i at de ikke mener kvinnen er den svakeste parten i saken. De mener fosteret er den svakeste parten.» 

Jeg er glad vi kommer til kjernen av saken. Et muligens én dag gammelt befruktet egg er viktigere å beskytte enn kvinnen som ber om p-piller. Det er en helt greit å mene det. Jeg har som sagt stor forståelse for at abort er et vanskelig, moralsk og personlig spørsmål. Men norske kvinner har altså rett til å få både p-piller og selvbestemt abort i Norge i dag. Mon hvordan vi hadde reagert om det var konservative muslimske leger som nektet å skrive ut resept på ppiller til norske ungjenter? Ville FrP, Høyre og KrF da kjempet for at lovverket skulle endres for å tilpasse oss disse holdningene?

Eller hva hvis en lege insisterte på å bestille time til abort hos en kvinne (la oss si hun er rusmisbruker eller i et voldelig forhold) som tydelig ga beskjed om at hun ønsket å beholde barnet? Ville vi akseptert at legen lot sin moralske overbevisning være førende over pasientens rett til å bestemme over egen kropp?

Del gjerne bildet vår på Instagram og Facebook!

Selve kronargumentet til Knut Arild er imidlertid at leger allerede i praksis allerede har henvisningsnektet i en årrekke uten at dette har gått utover pasientene:

En kartleggingsstudie utført av Helsedirektoratet på oppdrag av Helse- og omsorgsdepartementet, viser at ikke en eneste pasient har klaget på leger som ikke har henvist til abort. Det betyr at leger finner gode praktiske løsninger som både ivaretar pasientens rettigheter og samtidig respekterer legens samvittighet.

Selv har jeg den siste uka lest en rekke historier fra kvinner som forteller det motsatte. De deler sine egne, smertefulle erfaringer med hvordan de ble møtt da de ba fastlegen de stolte på om abort.

I kommentarfeltet til bloggen forteller for eksempel en leser denne historien:

«tune says:

På slutten av 90-tallet var jeg 20 år og hadde et forhold til en jevnaldrende gutt. Han var min aller første kjæreste. Vi visste godt hvordan barn ble til, men vi var uforsiktige én gang – og jeg ble gravid.

Rett før testen viste positivt, så hadde jeg funnet ut at kjæresten min var narkoman. Han brukte heroin og hadde gjort det i mange år. Det var ingen som visste det, bortsett fra meg da, som måtte se på da han satte sprøytene.

Jeg spurte om han trodde han kom til å slutte med heroin. Det kunne han ikke love. Jeg tenkte at om han skulle dø, så ville jeg helt sikkert klare å oppdra barnet alene. Men etter mange vanskelige avveininger kom jeg likevel fram til at jeg ville ta abort.

I uke 6 gikk jeg til fastlegen og forklarte situasjonen. Jeg hadde bestemt meg. Jeg hadde lest om medisinsk abort, og ville gjerne avslutte svangerskapet så snart som mulig.

Fastlegen var selv høygravid. Hun hadde “ikke tro på” medisinsk abort. Og dersom jeg virkelig ville ha abort, så “måtte jeg vente til uke 11, for da var det lettere å få med alt i en utskrapning”.

Dette var før google og internett. Jeg var ung, sårbar og i min vanskeligste situasjon så langt i livet. Jeg trodde på henne, en godt voksen lege, såklart gjorde jeg det – selv om jeg ikke skjønte helt hvordan det hun sa kunne stemme.

Så i fem uker fortsatte jeg å være gravid med et foster jeg visste skulle bort. Det var fem smertefulle og vanskelige uker, og jeg skjønner ikke hvordan jeg kom gjennom dem.

Da aborten var gjennomført var jeg bare lettet. Det ble slutt med min narkomane kjæreste rett etterpå. Og så fikk jeg vite at han var død av en overdose. Da angret jeg på aborten. Foreldrene hans kunne hatt et barnebarn igjen etter han.

Femten år senere er jeg mamma til to barn. Den ene av dem brukte vi to år på å lage. Jeg kunne aldri tatt abort igjen. Men jeg har stor respekt for den 20-årige versjonen av meg selv og det valget jeg tok den gangen. Men det er ikke lett å tilgi min daværende fastlege.

Å ta abort er et vanskelig valg. Fastlegen burde ikke få lov til gjøre det enda vanskeligere.»

I dagens VG svarer jeg Knut Arild i en dobbeltsiders kronikk, og forteller også historien til en 19-åring som skrev til meg og fortalte hvordan hun opplevde møtet med fastlegen den dagen hun -i et voldelig forhold- oppdaget at hun var uplanlagt gravid. Kronikken står på trykk i papiravisa til VG  i dag, og er nå også tilgjengelig på nett. 

For meg koker saken ned til dette: Hvem bør vi som samfunn sørge for at får vår beskyttelse gjennom lovverket i slike situasjoner, – disse kvinnene eller fastlegen deres?

PS: Har du også opplevd å bli avvist hos fastlegen når du ba om hjelp? I så fall, send meg gjerne en mail -anonymt om du vil det- på susannekaluza(at)gmail.com 

0