Ukas helgetips: Ansiktsmaling, filmfest og pepperkaker

Vil du være med på 100 års dag? Lørdag feirer Filmens Hus at norsk animasjonsfilm fyller 100 år, og kan få være med på

Fra kl. 12 og utover inviterer blir det utstillingsåpning med orkestermusikk, ansiktsmaling, animasjonsverksted med Pirk Animasjon, ballonger, filmer og mye moro for barna.

Programmet ser slik ut:

Kl. 12.00 Åpning av utstillingen Animert i 100 år
Kl. 13.00 Den danske dikteren og Min bestemor strøk kongens skjorter av Torill Kove
Kl. 13.30 Servering av boller og drikke
Kl. 15.00 Flåklypa Grand Prix av Ivo Caprino

Billetter til filmvisningene kan kjøpes på cinemateket.no eller i skranken på Filmens Hus. Alle billetter koster 20 kroner. Ved kjøp av billetter på nett er det lurt å hente dem minst én time før filmen starter.

Kaluzas regel nummer 1 om pepperkakebaking: Det kan aldri bli for mye pynt!

Lørdag er det også gratis pepperkakeverksted på Egertorget fra klokka 11 til 16. Alle får utdelt ferdigbakte pepperkaker som de kan pynte selv. Når «kunstverket» er ferdig, blir kunstneren tatt bilde av sammen med pepperkaken. Bildet kommer opp på en storskjerm midt på Karl Johan. Bildene legges også ut på Pepperkakegalleriet.no. I tillegg blir det minikonsert med barnerockebandet Plopp som spiller den splitter nye låta «Pepperkaker».

Vet du om noe koselig som skjer der du bor i helga? 

0

Vis meg barnas favoritt-bruktklær!

For noen dager siden var jeg i debatt hos Ole Torp, og diskuterte merkepress mot småbarn med FrP politikeren Aina Stenersen. 

Dit hadde jeg blant annet med favorittlua til barna mine: En jordbærlue med navnelappen «Malene Krogstad» inni. Siden Malene Krogstad i dag er en 26 år gammel lærerstudent vet jeg at lua har vært flittig brukt av minst 5 barn (Malene er kusina til mine barns tre kusiner, og har forøvrig 3 småsøsken selv som den lett også kan ha vært innom). Det er nesten så jeg skulle ønske vi alle hadde satt navnelapper i, så vi kunne fulgt luas gang gjennom årtiene!

Når det gjelder designerklær til småbarn føler jeg vi de siste ukene har fått belyst dette temaet godt og fått fram mange nyanser i kommentarfeltene til de to innleggene jeg har skrevet om saken. Men det jeg gjerne kunne tenke meg var at vi sammen knuste myten om at det er et automatisk likhetstegn mellom at alle rimelige klær har dårlig kvalitet, mens bare de med skyhøy prislapp varer.

På Instagram oppfordret jeg derfor følgerne mine til å dele bilder av barneklær som har holdt lenge, selv om det hverken hadde noe designermerke eller var spesielt dyrt i utgangspunktetet. Bildene blir merket #brukttilbarna, og det er kjempegøy å se hvor mye fint og hvor mange søte historier om arvetøy som kommer inn!

Her kommer historier om mosters gamle kjole, vognposer 8 barn har sovet varmt i så langt og vinterjakker som lyser tidlig 90-tall lang vei! Noen tagger bilder de allerede har på kontoen sin, mens andre knipser nye. En klassisk historie er denne:

«Genser strikket av min mormor for 23 år siden. Under skimtes en pologenser som er like gammel, kjøpt på Domino. Det synes ikke, men det er tilhørende stilongs, og så matcha vi hele antrekket med olabukse fra H&M, kjøpt brukt. Disse klærne er brukt av 4 jenter før tulla mi.»

Drammen anno 1986 og Oslo anno 2013. PS: Flere som hadde bildekkhuske? Elsket den!

Siden jeg har vist fram jordbærlua til 3-åringen tenkte jeg å finne fram de mest brukte bruktplaggene til datteren min og. En kjole som har vært i tung rotasjon både sommer som vinter er min gamle, blåstripete kjole «Made in West Germany». Mens den storblomstrete Cubuskjolen fra de tre kusinene var det soleklare valget til 6-årsdagen, selv om den egentlig er to størrelser for stor. (Pytt sann! Rekker den til leggen nå, rekker den til knærne neste år!)

Kjolen er fra Cubus, den håndløse apekatten er et familieklenodie. Gudmora mi er nemlig gift med barnebarnet til han som lagde disse barnelekene, og barna mine har elsket dem fra de var små.

Så håper jeg flere av dere også vil være med å dele historier om klær som har vart og blitt brukt under #brukttilbarna. La oss se hvor mye fint barnetøy som finnes der ute som ikke koster skjorta!

Har barna dine noe favorittplagg de har arvet eller som er kjøpt brukt?  

24

Er du ferdig med julekalenderen?

I forrige uke spurte TV2 om jeg kunne komme på God Morgen Norge og dele noen tips til hvordan en kan lage pakkekalender til barna uten å skrape kontoen helt.


Nå skal det sies at høsten her har vært så hektisk at jeg har valgt bort pakkekalender i år. I stedet kjøpte jeg en ferdig adventskalender når de var på salg på Lekmer for over en måned siden. Ser forøvrig nå at kalenderne de har igjen (Lego, Disney Planes, Star Wars) er på tilbud igjen, så om du er sent er det åpenbart fortsatt mulig å gjøre et kupp.


Men så var det pakkekalender da. Mange av dere har skrevet til meg og spurt om jeg kan dele tipsene jeg snakket om på God Morgen Norge her inne. For meg er klare kategorier viktig for å slippe å bruke penger på ting barna overhodet ikke trenger, ting som er for dyrt eller det verste jeg vet: plastikkting som blir ødelagt etter én time lell.

Her er tingene jeg leter etter når jeg lager kalender til barna. Om du mangler noen gaver finner du kanskje noen nye idéer?

  • Ting barna trenger likevel trenger: Sokker, lue, hals, boxershortser etc.
  • Toalettsaker: Ny fin tannbørste, badekuler, badeskum, kluter, lebepomade
  • Leker som brukes opp: maling, perler, plastelina, hobbysaker, tegneblokker, fargeark, tusjer, fargestifter, blyanter.
  • Spisegaver: Små rosinbokser, bokstavkjeks, smoothiebokser, friske bingebær eller blåbær etc.
  • Juleting: Pensko til julaften, slips eller tversover sløyfe, ny hvit skjorte i riktig størrelse, julemusikk, leie en julefilm på iTunes (eller enda billigere: Se en julefilm på Netflix!)
  • Småting: Armbånd, kjeder, sløyfer, spenner, hårstrikker, klistremerker, dyrefigurer, sangkort, småbiler, reflekser.
  • Aktiviteter: (Som oftest enklest med aktivitetskort i helgene)  Bake brød, lage pepperkakehus, tegne julekort, bestemme middag, gå på kino, gå på teater (pleier å gå på et julestykke i desember, så billettene pakker jeg da inn samme dag og legger i kalenderen), dra på Leos Lekeland, ta med kakao og ake en dag vi har god tid etter barnehagen (sånne lapper legger jeg gjerne inn dagen før om jeg ser at vi har litt ekstra pusterom), overnattingsbesøk, tegne julekort eller bestemme middag.

For å spare penger er jeg fan av å dele opp gavene i flere pakker. En pakke tusjer kan f.eks være 4 gaver. En pakke klistremerker kan deles i tre. Det samme funker for Lego, plastelina, sangkort osv.

Jeg liker også tradisjonen med adventsgaver, som flere av vennene mine med eldre barn benytter. Altså at barna eller ungdommene får velge mellom ordentlige pakker 4 dager i måneden eller småtteri 24 dager.

Hjemme hos oss har vi kart inni pakkekalenderen slik at barna må lete etter gaven. Det er dagens høydepunkt! Det er litt hassle å tegne kartene så klart, men vi tegnet de bare én gang, og så resirkulerer vi de år etter år. Siden vi droppet gavekalenderen i år foreslo 6-åringen at vi kunne hjemme kalenderne i helgene og så bruke kartene til å lete. Det syntes jeg var et godt kompromiss!
Jenny Jensen og den superskjønne datteren hennes Tilje var også i studio.  De hadde en hobbykalender, der man hver dag fikk en ny liten julepyntting man kunne pusle og male sammen. Det så ut som en hyggelig tradisjon. Sjekket på Panduro, og kalenderen de brukte på TV koster 399 (egentlig 499, men satt ned nå). Jeg synes likevel det er myyye penger, men kul idé om man f.eks er flere søsken som bytter på å åpne annen hver eller tredje hver dag?

Hva slags kalender skal dere ha i år? Er du ferdig? Og har du tips til flere rimelige steder man kan finne kalendergaver eller andre fine tradisjoner som ikke skraper lommeboka?

0

Er det moralisme å være skeptisk til høyt forbruk?

Etter at jeg skrev blogginnlegget om luksusklær til småbarn, ringte VG for å be meg utdype hva jeg mente. Før helga sto intervjuet på trykk, og deretter eksploderte debatten på nett, radio og TV.

En Frp politiker sa til VG at «foreldre kun ønsker det beste for barna» og at «ingen barn tar skade av å gå med Chanel»

For meg handler problemstillingen om nettopp unødig dyre designerplagg, –som boblejakka til 6-åringer til den nette sum av 5000– ikke om det å kjøpe en Polarn O Pyret vinterdress. Det er ingen kritikk av mellomklassemerker som er litt dyrere enn f.eks H&M, men også mer vind- og vanntette (selv om pris ikke nødvendigvis betyr bedre kvalitet her heller. I Foreldre&Barns store test av utedresser til barn kom KappAhl sin 800 kroners dress bedre ut enn Reimas parkdress til 500 kroner mer)

For meg blir spørsmålet: Selv om vi kan ha råd til høyt forbruk, er det derfor automatisk også riktig?

Psykolog Peder Kjøs uttalte til VG:

«Jeg forstår ikke hvorfor det skal være mindre legitimt å være opptatt av mote enn av fotball. Jeg syns det er billig å moralisere over andres forbruk som man selv ikke har råd til»

Da jeg møtte Peder til debatt i NRK Ukeslutt gjentok han at han mente det var moraliserende å kritisere luksusforbruk til barn. Voksne kan jo kjøpe seg en rådyr bil, så hvorfor skal det være mer problematisk å bruke uhorvelige pengesummer på mote til småbarna?

Moralist eller ei? Jeg tygde på det, og kjente at jeg egentlig ikke er så redd for det ordet. Det er rett og slett vår jobb som foreldre å være de kjedelige og dølle som tenker på de lange linjene i blant. Derfor forsøker jeg å unngå å gi barna mine bollene de maser om hver bidige gang vi går hjem fra barnehagen, selv om jeg også har skikkelig lyst på en sjokoladebolle og det hadde gjort livet mitt lettere å gi etter. Derfor kjøper jeg ikke alt de peker på i lekebutikken, fordivi gjør barna en bjørnetjeneste ved å skjemme de bort, og derfor heller en den dørgende kjedelige mammaen som lar dem sirlig notere ønskene sine på en liste til jul. 

Bør alle foreldre ha lov til å shoppe som de vil? Selvsagt. Men det er også så fritt fram å mane til ettertanke rundt forbruket vårt, og minne om at vi som voksne generelt og foreldre spesielt har ansvar for andre enn oss selv.

Det er ikke alt vi har råd til det er like lurt å bruke penger på. Rikfolk i det gamle Romerriket hadde råd til spise til de spydde, -så de kunne fråtse litt mer. En viss fransk kongelig er sitert på at hun mente folket burde spise kake eller broiche om de var tomme for brød. En holdning det er lett å kalle hodeløs..

Det finnes plenty av historiske eksempler på at luksusforbruk ikke alltid er så lurt..

Men noe Kjøs sa i Ukeslutt, har han helt rett i: Det er flere enn de som kjøper barnejakker til 5000 kan bruke halvparten så mye og gi resten til veldedighet.

Derfor vil jeg anbefale alle å ta en titt på verdensgavene til organisasjoner som Røde Kors og Unicef, og se om ikke det kan være en idé for årets julegaver.

Hos Røde Kors kan du for eksempel:

Unicef har et enda større utvalg veldedige gaver:

Hos oss har vi tradisjon på at størsteparten av gaven fra oss foreldre er en verdensgave. De små får jo gjerne mer enn nok leker og klær fra besteforeldre, tanter, onkler, faddere og venner, så en rådyr gave fra oss i tillegg blir smør på flesk. Jeg prøver å finne alderstilpassede gaver, den første jula med datteren min fikk hun derfor «terapautisk melk til underernærte barn», mens det i år sannsynligvis blir skolebøker på eldstemann. På julaften pleier vi å lese opp hele Unicefkortet høyt og snakke litt om det som står.

«Foreldre må få bestemme selv hva de vil bruke pengene sine på»

 Det finnes også andre måter å hjelpe på. For eksempel kan det være ok å ta med barna på en ryddesjau på barnerommet deres noen ganger i året og gi bort (pent brukte) leker, bøker og varme klær til andre som trenger det. Jeg leste nylig at Frelsesarmeen  ikke lenger tar i mot pakker, bare penger, men i fjor laget jeg en liste over andre steder du kan ringe og høre om trenger gaver. Aktuelle steder er f.eks asylmottak eller krisesenter.

Hva tenker du om debatten rundt designerklær til småbarn? Og har du tips til flere steder som tar i mot pent brukte leker og klær i disse dager? Eller andre måter å lære barna at ikke alle er like heldige?

0

Ukas helgetips: Kuer og Kaluza!

Lørdag er det klar for sirkuskuer på Litteraturhuset. Heidi Marie og Mads leser fra boka Sirkuskua, skrevet av Trond Ole Paulsen og illustrert av Per Dybvig.I tillegg utforsker Heidi Marie og Mads en rekke ting de lurer på: Er ikke kuer på sirkus omtrent like vellykket som hester i middagsselskap? Kan alle dyr som vil, være med på sirkus? Kan alle finne sin plass? Hva slags sirkusnummer kan for eksempel en hai gjøre, en meitemark eller et australsk nebbdyr?

Arrangementet starter klokka 13 og koster 30 kroner for billetten. Du kan forhåndskjøpe billetter her.

Og hvis dere først er i byen på lørdag, så sving innom Eldorado bokhandel i Torgata 9, da vel! Der er jeg fra 13 til 14 og snakker om bøkene mine, hvordan de ble til og hvem de passer for og svarer på spørsmål. Jeg vil også signere en pen bunke Juksekokebøker og I Boks-bøker om noen har lyst til å gi bort en signert utgave til jul.

For barna vil det være en klovn som går rundt og gir ballonger til barna.

Oom du ikke trenger bok er det kjempehyggelig om du kommer bort og sier hei lell. Alltid hyggelig å møte dere som leser bloggen min «live»!

Hva er deres planer for helgen da?

0

Skole bøtelegger mor for hjemmelaget niste

Hvordan tror dere dette hadde slått an hjemme i Norge? En delstat i Canada har innført nye retningslinjer for å sørge for at barna får i seg variert og sunn mat i løpet av skoledagen. I Manitoba  har departmentet bestemt at alle skolemat, må inneholde:

  • 1 porsjon melk
  • 1 porsjon kjøtt
  • 1 porsjon korn
  • og 2 porsjoner frukt eller grønnsaker.

En mor som sendte med barnet sitt en hjemmelaget matpakke bestående av roastbiff, poteter, gulrøtter, appelsin og melk fikk derfor refs for å ha sendt med barnet et «ubalansert» måltid, melder nettstedet Gawker. «Korn» manglet i følge skolen, og barnet fikk derfor Ritz-kjeks for å gjøre måltidet mer «balansert», mens mor fikk brev med hjem og en bot på 60 kroner.

Sukk… Hvor skal en begynne? I utgangspunktet er det jo slett ingen dum idé å øke bevisstheten rundt viktigheten av variert skolemat for alle barn. En undersøkelse fra Norges Forskningsråd av 15 000 elever på 300 norske skoler viste i 2011 at bare 29 prosent av elevene spiste frukt på skolen og enda færre -12 prosent- spiste grønnsaker. 9 prosent spiste yoghurt. 1 prosent spiste nøtter.

Men her har det bikket helt over. Hvis vi ser bort fra at Ritz-kjeks er et næringsmessig null, pakkfull av mettet fett og salt som denne kjeksen er (Men god i blant da!) vil jeg si hele idéen om å straffe foreldre økonomisk for skolematen gir meg en dårlig smak i munnen. Vi vet fra før at mat forsterker sosiale forskjeller, og at barn fra lav-inntektsfamilier sjeldnere har med skolemat, og generelt får mer usunn mat og mindre grønnsaker.

Jeg tror derfor mer informasjon, -og gjerne også tiltak som å fjerne momsen på frukt og grønnsaker, tilby frukt og grønt på skolen eller enda bedre:  varm skolemat til alle – er en mer -ehm- fruktbar vei å gå.

Enkel pastasalat av middagsrester. Korn kommer fra pastaen, protein kommer fra kyllingbitene. Grønt kommer fra aspargesrestene, gulrøtter og mais. Sønnen min liker å plukke og spise hver del av salaten for seg, mens datteren min foretrekker å ha med dressing, gjerne i en boks ved siden av.

Farsen blir komplett av at nista til denne moren med poteter, kjøtt, melk og to slags grønnsaker var en eksepsjonelt variert og bra matpakke. For det trenger slett ikke være hverken vanskelig eller dyrt å gi barna variert og sunn mat i de timene de er på skolen eller i barnehagen. I matpakkeboka mi «I Boks» har jeg en lettere huskeliste. Hver matpakke skal forsøksvis inneholde noe:

  • Korn
  • Protein
  • og Grønt.
Enkelt og greit.

Barna mine er veeeldig glad i riskjeks og i blant lar jeg dem få med det som en variasjon i nista. Protein fra hardkokt egg, Babybel og skinkeost de kan smøre på selv. Grønt fra agurk og gulrot.

Korn kan for eksempel være brødskiver, poteter som for eksempel potetsalat eller resten av potetbåter fra middagen om barna liker det, knekkebrød, pastarester, tacolomper, pitabrød, byggris-rester, bagels osv.
Protein kan for eksempel være kjøtt (men det ikke være det. Vi nordmenn får i oss mer enn nok kjøtt som det er. Tall fra Helsedirektoratet viser at forbruket vårt av kjøtt har steget fra 53 kilo i året i 1989 til 75 kilo i 2011. I snitt får norske menn i seg dobbelt så mye rødt kjøtt i uka som helsemyndighetene anbefaler..) som skinke, salami, yoghurt, fiskekaker, rester av kyllingvinger eller kyllingbiter fra middagen, fiskepudding, falukorv, cottage cheese, hardkokte egg eller ost.
Grønt kan for eksempel være agurk, paprika, gulrot, eple, vannmelon, pære, plommer, rips fra hagen, rosiner, cherrytomater, kålrot, blåbær, tørket aprikos eller tranebær, kikerter (lett å spise for små barnefingre og fin nøytral smak), sukkererter, en kvart maiskolbe, eller en smoothie.

Hva tenker du om å bøtelegge foreldre for «ubalanserte» matpakker? Synes du det er en god idé med tydeligere retningslinjer fra helsemyndighetene? Heier du på gratis frukt og grønt på skolen, eller er det andre tiltak du har mer troa på? 

0

Hurra for vaksine mot omgangssyke!

De første par årene som mamma syntes jeg det var sykdom non-stop i heimen. Fra å ha hatt jernhelse og knapt vært syk en dag siden barndomsskolen, var det med ett den rene virusparaden i det Kaluzaske hjem. Krabbende rundt og ivrig bitende på alle slags halvskitne helsestasjonsleker dro datteren min med seg den ene uhlumskheten etter den andre og etter at hun hadde vært syk var det gjerne en av oss foreldrene sin tur: Omgangssyke, kikhoste (en i barselgruppa var smittet av en uvaksinert onkel før de små rakk å få vaksina) feber, øyebetennelse, oppkast, diaré, munn-og fotsyken (!), vannkopper, ny runde omgangssyke og slik gikk no’ dagan.

Jeg følte knapt det gikk én uke uten at jeg måtte tekste sjefen min i Magasinet og melde inn nok en dag hjemme med sykt barn, og det gamle stamstedet vårt på Kunstnernes Hus var for lengst byttet ut med like mange timer tilbrakt på Oslo Legevakt, -særlig når feberen krøp mot 40 grader og kvalmen herjet. Spiste hun nok? Fikk hun i seg nok væske? Heldigvis ble vi alltid møtt med forståelse på Legevakta (de har nok møtt noen førstegangsfødende før..)

Derfor husker godt nyheten om at ei halvannet år gammel jente i Oslo var død av dehydrering fra diare etter å ha blitt sendt hjem fra legevakta og bedt om å «drikke saft». For selv om omgangssyke sjelden er særlig farlig i Norge, fører rotaviruset til over 1000 sykehusinnleggelser av småbarn hvert år. Sykdommen er verst for barn under fem år, og  forekomsten er høyest i aldersgruppen 6-24 måneder (noe jeg tror alle som har hatt småbarn kan skrive under på!). Selv om vi -heldigvis- har vært forskånet fra mer alvorlige konsekvenser, er det tungt nok for både små og store å gå gjennom dagevis (og nattevis!) fylt av oppkast, feber og tårer.

Da jeg gikk gravid med lillebror leste jeg i at Folkehelseinstituttet vurderte å innføre en vaksine mot rotaviruset i barnevaksinasjonsprogrammet. Vaksinen har vært i bruk siden 2004, ble godkjent i Europa i 2006, er allerede innført i 43 land og regnes i følge Helse- og Omsorgsdepartementet for å være trygg og gi få bivirkninger.  I Amerika førte innføringen av vaksinen i 2006 til at antall sykehusinnleggelser av småbarn ble redusert med 84 %.

Jeg syntes dette hørtes lovende ut, men oppdaget at det ikke holdt å vente tålmodig på at vaksinen skulle bli endel av det vanlige barnevaksinasjonsprogrammet som foreslått. For at vaksinen skal ha effekt må den nemlig gis første gang når barnet er eldre enn seks uker og siste gang før fylte 8 måneder. Hvis ikke blir beskyttelsen vesentlig redusert. Jeg var alt høygravid vei da jeg leste artikkelen.

Derfor forhørte jeg meg med helsesøsteren på helsestasjonen vår hva hun tenkte om å gi sønnen min en slik vaksine. Jeg fryktet hun skulle se på meg som en gal mor, som vurderte å gi barnet mitt flere sprøytestikk enn nødvendig (Jeg har sprøyteangst nok som det er..) Men det viste seg at hun hadde god erfaring med vaksinen, som hun hadde gitt i en årrekke til foreldre som ønsket å ta med babyene sine til hjemlandet. I tillegg viste det seg at det dreier seg om en drikkevaksine, slik at det slett ikke fører til noe ekstra stikk.

Vi bestemte oss derfor for å gi lillebror rotavirusvaksinen. Effekten var ikke til å kimse av. Mens storesøster var syk omtrent hele høsten og vinteren gjennom da hun året, har lillebror kastet opp to ganger i sitt liv, -og begge ganger ble han frisk igjen på noen timer.

Nylig leste jeg at noe av det siste Jonas Gahr Støre gjorde som helseminister var å sørge for finansiering i statsbudsjettet slik at rotavirusvaksinen endelig blir endel av det alminnelige barnevaksinasjonsprogrammet.

I går fikk jeg bekreftet fra helsedepartementer at de blå har beholdt dette forslaget også i sitt statsbudsjett, slik at alle norske babyer fra og med juli 2014 vil få tilbud om denne vaksinen gratis.

Det er beregnet at vaksinen årlig vil spare 900 sykehusinnleggelser, 7200 legekonsultasjoner og 29.000 sykdomstilfeller. 

Jeg tenker alle får vurdere selv hva de ønsker for sitt barn, men selv er jeg ikke i tvil om at det å gi sønnen min denne vaksinen når han var liten er noe av det lureste jeg har gjort som mor, og jeg synes det er strålende at andre barn nå vil få samme mulighet.

Har dere vært plaget av omgangssyken hjemme hos dere? Og ville du takke ja eller nei til å gi barna den nye vaksinen?

0

Shoppingfunn: 7 fine familieskilt

Jeg husker ennå følelsen den dagen min barndomsvenninne Nina og jeg signerte leieavtalen på en 3-roms, rett overfor Journalisthøyskolen på Bislett i Oslo. Tenk at jeg var blitt så voksen at jeg hadde mitt helt eget sted å bo!

Min ringeklokke!

Enda sterkere var følelsen da min kjære og jeg tre år senere gikk over terskelen til den knøttlille 2-romsen vi hadde vunnet budrunden på. Vår vask! Vårt kjøleskap! Vår balkong å ha 17. mai frokost på!

Når barna kom ble tilknytningen til hjemmet enda sterkere. Både fordi man -la oss være ærlige her -tilbringer ørtenhundre flere timer hjemme etter at man har fått baby, men også fordi barna etterhvert la sin elsk på hver krik og krok av barndomshjemmet sitt. Kurven der nattabøkene vi leser om dagen ligger. Hagen med huska og lekehuset. Balkongen til Turid og Trond i tredje, der det en dag kom flyvende is ned til oss da de lekte i hagen. Klesskapet der storesøster og lillebror fremdeles akkurat får klemt seg inn når de skal spise Safari-kjeksen de tror jeg ikke har sett at de har rappa fra godteskapet.

Kanskje er det ikke så rart jeg synes det er på tide å inkassere 20 000 voksenpoeng og finne et ordentlig familieskilt å ha på døra vår?
Her er de 7 fineste jeg fant på Etsy:

Dalloway Place lager et familietre der du kan velge farger, navn, dato og antall voksne fugler og småfugler selv. Koster 200 kr inkludert shipping til Norge.

Grafisk navneskilt fra RAWkonversations i California koster 63 kroner. Du får tilsendt bildet som en grafikk-fil på e-post, slik at du kan printe den ut selv. Dermed er dette også en gullidé for de gangene du er sent ute med gave til folk.

King Soleil broderer nydelige, nostalgiske familieskilt som koster 375 kr inkludert shipping til Norge.

Stilisert familieskilt i vinyl fra dumbdogdesigns koster 310 kroner inkludert shipping.  I tillegg til riktig etternavn og ønskede farger kan du her legge til så mange menn/kvinner, barn og kjæledyr dere er i familien. Skriver du omtrentelig høyde vil de lage familien så alle er omtrent proposjonalt riktig størrelse i forhold til hverandre. Nyfødte vil være representert ved en barnevogn.

Romantisk champagneskilt fra SincerlyMePrints i Minnesota koster 190 kroner inkludert shipping. Her velger du farge, navn og dato selv. En bryllupsgave til venner, kanskje?

Pikselert, brodert familiebilde fra weelittlestitches i Canada koster 335 kroner inkludert shipping. Send bilde av familien din, så broderer hun en gjeng som likner. Prisen inkluderer en valgfri tekstlinje der du kan skrive familienavn.

Mens dette monogramskiltet fra RKGracePrints koster i underkant av 200 kroner inkludert shipping.

Silhouettskilt fra CustombyBernoli i Tyrkia koster 177 kroner. Etter at du har sendt designeren bilder av familien din, navn, alder, kjønn og fargevalg sender hun deg et forslag, og godkjenner du får du en høyoppløslig versjon av bildet på e-post slik at du kan printe det ut selv.

Hvilken var din favoritt? 

0

Ukas helgetips: Revestreker

«Wa-pa-pa-pa-pa-pa-POW!»

I går skulle vi for første gang ha «vennegruppe» hjemme hos oss. Det er noe skolen holder på med, for at elevene skal bli ordentlig kjent med hverandre. Derfor deler de opp de nye klassene i grupper på fire eller fem barn, også får man beskjed om å invitere hele gjengen hjem til seg etter skolen minst én gang hver seg.

Det var ikke fritt for at jeg grudde meg litt. En ting er det praktiske: Hvordan i det hele tatt få med fire 6-åringer med skolesekker og lekseark og regntøy og jakker pluss lillebror på tre og et halvt hjem fra barnehage og skole? Og hva skal vi gjøre når de først er her? To 6-år gamle gutter vi ikke kjenner og en 6-år gammel jente vi bare har hilst på ved henting og levering, i flere timer? Gulp.

Men i går formiddag møtte jeg på en kollega, som ga et bra tips: «Alle liker musikk», sa hun. «Bare sett på noen kule sanger høyt og la barna danse.»

Det viste seg å være tidenes icebreaker. Etter at vi hadde fått opp blodsukkeret deres med innbakte pølser fra fryseren, var det derfor opp med YouTube på TV-en, av med lyset og fullt disco i stua.

Tre runder av «What the Fox Say» senere var hele gjengen varme i trøya og mannen min og jeg kunne lene oss tilbake i sofaen, mens barna halte fram utkledningstøy og lekte butikk-brannmenn-riddere inne på barnerommet.

Denne helga er litt sånn ordne-og-fikse helg for oss. Det kan være kjedelig å drasse med seg barna til byen for å finne bursdagsgaver, vinterstøvler og julekalenderfyll. Derfor ble jeg glad når jeg så at Tanum Karl Johan planla revestreker på lørdag.

Klokka 13 kommer illustratør Svein Nyhus, som har laget de elleville, detaljrike tegningene til Ylvisguttas nye barnebok «Hva sier reven?» , for å lese og vise bilder fra det som garantert blir årets harde pakke under juletrær rundt i det ganske land.

I tillegg kommer ansiktsmalere for å male reveansikter på barna. Alt helt gratis, selvsagt.

For mer revemoro sjekk ut denne enkle aktivitets-ideen eller shoppingtips ala Mikkel.

Hva er deres planer for helga?

Boka som avslører mysteriet alle har lurt på denne høsten..

0

Juksemiddag: Tomatgratinert squash

Som jeg har fortalt om tidligere har bokhandlerkjeden Ark i høst en konkurranse gående inspirert av boka mi. I god Juksekokeboka-ånd ble leserne bedt om å sende inn sin beste og enkleste hverdagsmat.  I finalerunden vil jeg plukke ut de 5 beste oppskriftene som jeg lager og presenterer her på bloggen, og i forrige uke delte jeg den superenkle vrien på innbakte pølser. 

Dagens finalist gjorde meg ekstra glad, fordi den ikke bare er vegetarisk, men også ekstremt lavterskel å lage: Du trenger i og for seg bare ha tre ingredienser for hånden:

Squash har den nyttige egenskapen at den tar til seg alle smaker den er i nærheten av.

Jeg lar Janne, som sendte inn oppskriften forklare:

«Del en økologisk squash i to, og legg den i en lidfast form. Smør på ICA I love eco økologisk pastasaus på de halve delene. Vri over Santa Maria chiliexplosjon, og strø over tørket oregano.Dekk med skiver av Jarlsberg eller Norwegia. Kan vri over Santa Maria chiliexplosjon og/eller strø over tørket oregano på toppen også. 20 minutter i ovenen og godsakene er klar til å spises. Verdens raskeste og beste middag!»

Etter 5 minutter er maten er straks ferdiglaget!

Som sagt så gjort.

Jeg fant ikke økologiske squash i min butikk, så jeg brukte vanlige squash. Disse var så lange at jeg skar de i to, før jeg skar de på langs igjen. Om du vil ha jevnere ratio av squash og ost/saus kan du skjære hver squash i tre på langs.

(Og har du ikke squash ville denne oppskriften også smakt nydelig med skiver av kjapt grillet aubergine.)

Fordi squash i seg selv har en ganske nøytral smak saltet jeg før jeg hadde på tomatsausen. Så tok jeg på chili på de vi voksne skulle spise og droppet chili på barnas porsjon. Ferdigrevet ost er en genial tidsbesparer. Jeg pleier å ha det liggende i fryseren, og strø frossen ost rett på mat som skal i ovnen. Både konsistens og smak holder seg strålende! Jo mer smakssterk ost du bruker jo bedre. Selv er jeg fan av ridderost, parmesan eller vellagret Norvegia.

Så bar det altså inn i ovnen på 200 grader i cirka 20-25 minutter.

Så sunt og så godt!

Fordi jeg hadde fersk oregano liggende hadde jeg det på etter steking, men om du ikke liker oregano funker denne retten også nydelig med for eksempel basilikum, timian eller litt salvie. Du kan også enkelt variere ved å ha for eksempel oliven eller skinke under osten.

Den tomatgratinerte  squashen er topp som den er, -jeg har allerede laget den flere ganger bare som en deilig kveldsrett- men den er også en super siderett til kylling eller kjøtt.

Denne gang lagde jeg en kjapp salat av kikerter (fra boks), cherrytomater, fetaost, urter (Jeg brukte timian, men basilikum, persille eller oregano ville også funket), pinjenøtter, sitron, salt og olivenolje. Du kan også ha i pastarester eller couscous eller servere med deilig ferskt brød.

Squashen holdt seg også fint i kjøleskapet til dagen etter. Da varmet jeg de bare lynkjapt opp under grillen i ovnen igjen, så var middagen klar!

Lager du noen gang middag uten kjøtt? Hva er din enkleste grønne, hverdagsoppskrift?

Deilig, varmende hverdagsmiddag og 5 av 5 om dagen, -minst!

0