Helseministeren grillet i Stortinget

De siste ukene har det strømmet på med tilbakemeldinger og sterke historier i innboksen min i forbindelse med aksjonen #minkropp. I tillegg til mange unge som skriver at denne saken har vekket deres politiske enagsjement, eller deler sine egne erfaringer med abort, får jeg også en rekke mail, telefoner og brev fra damer i pensjonistalder.

En klassisk historie er denne:

«Kjære Susanne!

Etter å ha sett debatten med Hareide, føler jeg meg som kvinne satt over 50 år tilbake i tid. 

Jeg var den gangen bare 18 år, uskyldigheten selv, men falt for en rundbrenner av en gutt og det endte med graviditet. Det var aldri snakk om noe delt ansvar og jeg hadde ingen mulighet til å fostre opp et barn alene. Og det var ikke snakk om å søke om abort da jeg gikk til en lege i Oslo by. Jeg hadde heldigvis en venn som hjalp meg til en annen lege som var villig til å søke for meg. 

Jeg kommer aldri til å glemme den nedrige dagen jeg ble innkalt på Rikshospitalet, satt foran 6 alvorlige leger som diskuterte min person og hvor måtte fortelle alt om hva som hadde hendt og alt om meg selv… Etter 1 time forhør og 1 times venting på venteværelse fikk jeg endelig beskjed om at det var innvilget abort med 4 mot 2 stemmer.
Men dette er det mest nedverdigende jeg har vært med på i mitt liv – jeg følte at jeg var totalt overkjørt, bare gråt og jeg var helt og holdent i hendene på 6 strenge menn som skulle bestemme over meg og resten av mitt liv fordi jeg hadde vært uvettig og dum.»

Jeg synes det er viktig at vi har vår nære historie friskt i minne, for å forstå hvorfor så mange nå reagerer sterkt på at leger atter en gang, -med loven i hånd – skal få markere sin moralske overlegenhet overfor kvinner som er uønsket gravid.

Nå er det selvsagt ikke slik at dagens forslag om å gi leger lov til å nekte å henvise til abort vil fjerne retten til selvbestemt abort. Men hvor mange hindringer er det akseptabelt å legge i veien?

I går skulle helseminister Bent Høie for første gang svare på spørsmål i Stortinget om reservasjonsrett-avtalen Høyre har inngått med KrF og FrP, så sammen med legen Gro Nylander, som jeg møtte da vi var i Debatten sammen om dette temaet på NRK–  troppet jeg opp for å følge opp svarene hans.

Forrige gang Gro var på Stortinget var forøvrig for over 30 år siden, da hun hadde gått fra å være ung gymnasiast og abortmotstander til å bli voksen og se for en belastning og helsefare forbudet mot selvbestemt abort førte til blant kvinner, og derfor var med å kjempe fram retten til selvbestemt abort.

Showdown..

Med Gro og meg på galleriet gikk den ene unge, kvinnelige stortingsrepresentanten etter den andre -pluss én småbarnsfar!- opp på talerstolen og stilte helseministeren til veggs. Et av mine favorittspørsmål var fra småbarnsfaren Torgeir Micaelsen:

«Daværende stortingsrepresentant Bent Høie sa i Vårt Land 27. februar 2012 om reservasjonsretten for fastleger: » Det er nok arbeid for leger i Norge. Har en så sterke motforestillinger mot å henvise til lovlige helsetilbud, så bør en søke arbeid alle de stedene en ikke utsettes for dette.» Er statsråd Bent Høie enig med stortingsrepresentant Bent Høie? «

Du kan forøvrig lese hele Høies glitrende, prinsipielle kronikk argumentasjon mot å gi leger mulighet til henvisningsnekt her. 

Helseministeren svarte Clintonsk at «Høyre og FrP har inngått en samarbeidsavtale med KrF og er enige om å gi leger en reservasjonsmulighet. En avtale jeg vil oppfylle. Nå som før er jeg mot en reservasjonsrett, men en reservasjonsmulighet er ikke en reservasjonsrett»
Stortingsrepresentant Jette Christensen stilte helseministeren et oppfølgingsspørsmål nettopp om aksjonen vår:
Høies svar?
» Ut fra min kontakt med de kvinnene som er engasjert i dette spørsmålet, tror jeg ikke de trenger råd fra meg om hvordan de skal gå fram for å påvirke det politiske miljø. Det tror jeg de er veldig i stand til selv. Jeg har inntrykk av at de jobber veldig effektivt politisk med å bidra i denne saken»

Sammen er vi sterke!

Michaelsen fulgte opp med å spørre om helseministeren ville ta høringsuttalelsene til følge dersom det skulle komme sterke motforestillinger fra sentrale aktører mot å gi fastleger mulighet til henvisningsnekt, og om mulig endre eller skrote forslaget.

Her var Høie imidlertid krystallklar:

«Vi har inngått en avtale om å gi fastleger en reservasjonsmulighet. Innholdet i den muligheten vil forankres ved endring i lov og forskrift. Endring i lov og forskrift er det som vil bli tema for høringen, men det vil bli innført en reservasjonmulighet.»

Dermed må vi kjempe videre..

I spørsmålene som fulgte forsøkte helseministeren å fremstille forslaget om  å gi fastleger mulighet for henvisningsnekt som «en betydelig forbedring for pasientene»(sic) fordi enkeltleger har snikpraktisert henvisningsnekt i en årrekke lell.

Ministeren hopper dermed elegant bukk over det faktum at det aldri noensinne etter at abortloven kom i Norge har vært tillatt for norske leger å nekte å henvise kvinner som ber om det videre til abort. Her er abortloven krystallklar (sjekk særlig paragraf 6)  At enkelte har krenket pasientens rettigheter og brutt loven –og fortsetter å bryte loven den dag i dag– gir slett ingen grunn til premiering i min bok.

Helseministeren understreket forøvrig at inntil hans lovforslag er på plass har ingen norske fastleger rett til å nekte å henvise til abort. Gjør noen det kan man altså med loven i hånd klage de inn for Fylkesmannen eller Fylkeslegen. Har man ikke blitt avvist selv, men vet om helsepersonell som bryter loven har man i følge en jurist jeg snakket med fortsatt mulighet til å varsle samme instans.

Tilsammen preget reservasjonsdebatten omtrent halvparten av høstens første spørretime på Stortinget. Du kan lese samtlige spørsmål og svar her. 

Etter at helseministeren var ferdig grillet ville han gjerne møte oss og ta en prat om våre innspill og innsigelser i nettopp henvisningsnekt-saken. Honnør til Høie for at han lytter!

Mitt hovedproblem med henvisningsnekt er avvisningen og merbelastningen det fører med seg av kvinner som allerede er i en vanskelig situasjon. Innboksen min er  full av historier som denne:

«Jeg var 21 år da jeg traff min nåværende eksmann. Vi hadde vært sammen i 3 mnd da jeg ble veldig uplanlagt gravid. Vi veide for og imot og bestemte til slutt at det beste for oss var abort.

Jeg ringte legekontoret og ba om å få en akuttime. Jeg troppet opp, nervøs og litt flau og ble overhodet ikke møtt med forståelse. Fastlegen min ønsket ikke å henvise til KK ( Kvinneklinikken i Bergen ) dette måtte jeg gjøre privat. Jeg spurte om jeg hadde lest feil, men han forklarte da at han ikke støttet selvbestemt abort og ikke ville hjelpe meg å «kvitte meg med problemet»….Resten av den dagen husker jeg ikke så mye av, jeg var så skamfull. Han hadde fått meg til å tro og føle at jeg tok livet av en liten baby, ikke en celleklump.

Jeg ringte Volvat Medisinke senter og fikk komme til med en gang. Der var de ikke annet enn kjempehyggelig og jeg gråt meg gjennom hele timen. Jeg var inne hos en mann og han spurte om jeg angret på valget om å ta abort siden jeg bare gråt. Jeg fortalte om opplevelsen min hos fastlegen og da ristet han på hodet og gav meg et klapp på skulderen. Han fant ut jeg var 6 uker på vei og viste hvordan embyoet så ut da.

Kort tid senere tok jeg medisinsk abort. Jeg kommer nok alltid til å huske den dagen, ikke så mye pga anger, men på grunn av den nedlatende holdningen jeg ble møtt med hos min fastlege. «

(Flere slike historier kan du lese her, her, her og her.)

Jeg synes selvsagt det er langt bedre at vi har en helseminister og en statssekretær som i utgangspunktet er enige med oss i at det er galt å la fastlegens personlige meninger veie tyngre enn hensynet til den enkelte pasient. Jeg synes også det er flott å se at Høyre nå ikke lenger brukere ordene «reservasjonsrett», men «reservasjonsmulighet» og signaliserer at de ikke alle fastleger vil få innfridd ønsket sitt om å henvisningsnekt. Vi er altså på rett vei. Men vi er ikke i mål.

Helseministerens forklaring for hvordan han ser for seg å innføre denne «reservasjonsmuligheten» gir flere problemer enn den gir løsninger.

– Legene som reserverer seg skal sende et brev til pasientene og informere om dette: Skal brevet sendes én gang? Årlig? Hvert femte år? Til alle over den seksuelle lavalder? Over 14? Fastleger vikarierer ofte for hverandre: Skal brevet gå til alle i kommunen eller bare egne pasienter? Skal brevet oversettes til urdu? Somali? Og hva med de unge? Et brev sendt fra mors fastlege når du er 14 trekker du kanskje bare på skuldrene av. Kan vi forvente at jenta har oversikt over fastlegens personlige meninger når hun er fylt 17 og blitt ufrivillig gravid?

– Kommunene skal selv få bestemme hva som er «akseptabel reisevei» til neste ikke-reserverende fastlege: Jenta som er avvist skal altså til to fastlegetimer på to forskjellige dager, istedenfor én. (Snakk om god ressursbruk…) I en på forhånd konservativ bygd der kommunestyret er negative til fri abort og mange reserveende leger (uproposjonalt mange av brevene jeg har fått er fra sørvestlandet..) risikerer kvinnene en systematisk opphopning av hindringer når hun vil benytte seg av sin lovfestede rett til selvbestemt abort. I en kommune vil kanskje grensa gå ved kollegaen på samme legekontor, en annen kommune tenker kanskje en halvtime på bussen er tolererbart for kvinner som har «havnet i uløkka», eller én time til nabobygda. Hva slags hjelp du kan forvente hos fastlegen din blir dermed avhengig av nettopp hvor du bor i landet.

Jeg synes dette er å innføre unødig byråkrati i en sak som de siste 30 årene har vært rett fram, i etter loven: Du går til legen, ber om henvisning og får henvisning videre. End of story.

Alle norske kvinner burde ha lik rett til enkelt tilgjengelig og fordømmelsesfri selvbestemt abort. Inntil helseministeren kan love at ikke én jente blir avvist av fastlegen og må tusle ut igjen av legekontoret med bøyd nakke og uforrettet sak, vil hvertfall jeg fortsette kampen videre.

Synes du det er greit å gi legene denne «reservasjonsmuligheten»? Hva tenker du om fortellingene som har kommet fram i media i det siste, -og om helseministerens svar?

No Comments
  • underveis

    07/11/2013 at 15:07 Svar

    Jeg synes det er så viktig at jenter og kvinner har fått denne muligheten hos deg til å sende inn sine historier om ydmykelse, avmakt og avvisning gjennom tidene. Dette er en del av kvinnehistorien som ofte ikke fortelles – fordi det er så mye skam!

    Og når det ikke fortelles – og ikke synliggjøres – så kan politikere som Hareide stå og fortelle at «det har ikke vært rapportert om problemer». Nei, for hvor stor ydmykelse og skam skal den avviste jenta bære – skal vi forvente at hun også skal fylle ut en formell klage.

    Jeg har vært skjermet – jeg har ingen slike historier å berette. Men jeg er jente og mor og mor til ei jente – og vi må fortsette å snakke og skrive. Det er greit med ulike politiske standpunkter. Men retten til å ydmyke og avvise og overlate til skam – det er ikke greit.

    • Morten Horn

      11/11/2013 at 14:55 Svar

      «underveis»,
      Du har gode poenger. Det er viktig at slike historier kommer fram, ikke minst fordi nettopp fraværet av slike historier har vært en viktig grunn til at mange har villet tolerere fastlegers adgang til reservasjon. Og fortsatt viktig – fordi hele ordningen med reservasjonsadgang (som nå ligger an til å videreføres) er kritisk avhengig av at nettopp slike historier om avvisning og ydmykelse ikke blir tallrike.
      Det er så mange helsearbeidere, så mange pasienter, så mange situasjoner, i norsk helsevesen, at vi blir aldri helt kvitt dette at noen blir dårlig behandlet. Men dersom legers reservasjonsadgang fører til tallrike slike historier, da henger denne adgangen i en tynn tråd.

      Den historien Susanne Kaluza innleder denne bloggposten med – den er forresten bare delvis relevant for dagens debatt om reservasjonsadgangen. Det later til å være historien om en kvinne som søkte om abort i tiden før abortloven, før det ble selvbestemt. Hun hadde ikke da, slik kvinner i dag har det, muligheten for å troppe opp på gynekologisk avdeling og be om abort.
      Og den ydmykende situasjonen – den handlet ikke om 1 lege som avviste henne – ikke pga. «det dumme hun hadde gjort», men pga. legens egen overbevisning, helt uavhengig av kvinnens handlinger.
      Det som også er viktig, det er at den gang fantes en helt annen seksualmoral – og ikke minst seksual-moralisering – enn vi har i dag. Dagens samfunn er gjennomsyret av åpenhet, dyrking av seksualiteten, idolisering av den frie seksualitet – det er egentlig vanskelig å tro at denne kvinnen ville opplevd det akkurat på samme vis, dersom hun i dag hadde blitt ufrivillig gravid.

      Hvorfor er dette viktig å pirke på? Jo, fordi det å nekte fastlegers mulighet til å reservere seg mot aborthenvisning (forutsatt at kvinner får et fullverdig alternativ) – det kan for en del leger utgjøre et alvorlig inngrep i deres liv, gjøre at de må slutte i en jobb de ellers skjøtter bra, og har investert mye tid og læring i. Og det innebærer at vi gjør inngrep i legers samvittighetsfrihet – og i verste fall en nedvurdering av hele begrepet samvittighetsfrihet. Må vi, så må vi. Men da må det i det minste begrunnes med relevante historier fra dagens Norge. Det var mye som var ille for 50 år siden – men som ikke nødvendigvis kan legge føringer for hva vi gjør i dag.

  • Siv G

    07/11/2013 at 15:11 Svar

    Tusen takk for ditt engasjement og arbeid i denne saken.

    Helseministerens nye forslag reiser, som du skriver, en rekke nye problemer. Kanskje også for reservasjonslegene som får et ansvar for å bestille time hos en annen lege og dermed hjelpe kvinnen videre i prosessen, men det kan de sikkert uttale seg om selv.

    For meg er et hovedproblem at ansvaret for å få oppfylt retten til fri abort uten ydmykende hindringer på veien for noen kvinner, helt vilkårlig utvalgt, flyttes fra legen og helsevesenet og over på kvinnen selv. Og fordi det er vilkårlig hvilke det gjelder (og fordi nye kvinner vokser opp og flytter på seg), blir dette noe alle kvinner som kan komme til å bli uønsket gravide må forholde seg til.

    Forslaget legger opp til at den abortsøkende kvinnen må drive research før hun bestiller legetime for å unngå at hun blir avvist på legekontoret. En voksen kvinne kan kanskje takle dette, men er det rimelig å forvente av en tenåring i livskrise at hun skal vite at hun selv må forsikre seg om at hun kommer til en lege som kan hjelpe? Det holder ikke å si at hun kunne ha byttet lege. Før hun bestiller legetimen må hun faktisk vite at hun må sjekke legens status, at hun kan bytte, og hvordan hun gjør det. Helst bør hun ha ordnet dette i god tid før hun ble uønsket gravid for å unngå at ukene løper av gårde.

    Jeg vil gjerne vite hvordan helseministeren har tenkt å sikre at tenåringsjenter har den nødvendige kunnskapen om hvordan de finner ut om en lege er reservasjonslege og hvordan de eventuelt kan bytte? Jeg synes ikke det holder at legen en eller annen gang har sendt et brev. Kanskje til hennes foreldre. Når vi lærer unge kvinner at de har rett til selv å bestemme om de vil bære fram et barn, må vi etter dette samtidig lære dem at de i så fall må unngå å gå til en lege som har reservert seg mot å hjelpe dem.

    Det vil med regjeringens forslag kanskje bli færre kvinner som opplever å bli avvist av sin fastlege enn det var slik det ble praktisert tidligere. Det vil imidlertid i stor grad bli opp til kvinnen selv å sikre seg mot dette. Jeg er redd for at det dermed særlig vil bli unge kvinner eller kvinner fra mer ressurssvake grupper, som ikke kjenner eller har tenkt over sine rettigheter, som vil bli rammet. Dette er neppe heller de som klager høyest etterpå, og derfor mener jeg det er viktig å ta særlig hensyn til dem.

    Selv om en kvinne har gjort alt man kan forvente, kan hun likevel komme til en vikar som har reservert seg, og da er vi like langt. Jeg mener det er bedre å beholde dagens ordning uten reservasjonsmulighet. Det handler faktisk om hvor vanskelig det skal være å få oppfylt retten til fri abort for den enkelte kvinne uansett hvem hun er, hvor hun bor eller hvor godt hun har forberedt seg på å bli uønsket gravid.

    • therese

      08/11/2013 at 11:58 Svar

      Word!

    • Morten Horn

      11/11/2013 at 14:36 Svar

      Siv G,
      Du peker på et grunnleggende problem, som norske lovgivere dessverre er seg alt for lite bevisst: Dersom man – i lov – gir noen en rettighet, da må man også sørge for at «noen» pådrar seg en PLIKT – en plikt til å sørge for at den andres rett kan oppfylles. Hvis ikke blir det en papirrettighet.

      Dette er en slags «sykdom» blant norske politikere, ikke minst innenfor helse- og omsorgsfeltet, hvor det ukritisk tildeles rettigheter uten at man har noen realistisk plan for hvordan rettigheten skal oppfylles.

      Din beskrivelse av dette forslaget rimer ikke med hvordan det har blitt presentert av Bent Høie og Legeforeningen. Tvert om – det har blitt sagt, gjentatte ganger og eksplisitt, at denne reservasjonsmuligheten ikke skal gå ut over kvinners mulighet til å få selvbestemt abort. Ikke minst har det vært fokusert på at kvinner (alt i dag) kan henvende seg direkte til gynekologisk avdeling, og dermed gå utenom hele leddet med fastlegen.

      Jeg forstår din bekymring på vegne av (typisk unge eller «ressurssvake») kvinner som ikke kjenner systemet, vet hvor de skal henvende seg. Jeg tar for gitt at DERSOM en lege skal få adgang til å reservere seg, så vil han/hun måtte ha PLIKT til å informere (f.eks. en kvinne som uanmeldt tar opp under konsultasjonen at hun ønsker henvisning til abort) kvinnen om at hun i så fall kan henvende seg direkte til gynekologisk avdeling.

      Hvem vet – kanskje en hardbarka abortmotstander ville føle at også det ble å gå for langt? Men det er her dette med pragmatisme kommer inn. Helseministerens, og Legeforeningens, standpunkter bygger nettopp på dette: At det skal være en reservasjonsadgang, men at dette forutsetter smidighet og en pragmatisk innstilling fra de som benytter seg av den.

      Ellers er det altså slik at vi IKKE har en ordning i dag uten reservasjonsmulighet. Snare tvert om – som omtalt i et annet innlegg her: Det har vært en ordning med reservasjonsmulighet, helt siden abortloven kom, stadfestet av offentlige myndigheter (se her: http://www.vg.no/nyheter/innenriks/norsk-politikk/artikkel.php?artid=10069587). Meg bekjent har departementets innstramming fra 2011 ikke fått særlige konsekvenser; jeg har så langt ikke hørt om fastleger som faktisk har måttet endre sin praksis og begynne å henvise til abort i strid med sin overbevisning.

  • Carina

    07/11/2013 at 15:25 Svar

    Vet du, tårene triller når jeg leser historiene du gjenforteller. Tusen takk for at du bringer disse historiene ut, og for at du er en stemme for alle kvinner.

    Jeg ser også absolutt flest hindringer ved helseministerens forslag. Og gjorde meg mange av de samme tankene som Sv oppsummerer over her!

  • Emmi

    07/11/2013 at 16:55 Svar

    Mon tro om dette er et eksempel på hva Høyre mener er «nye ideer og bedre løsninger» (jf deres valgkampslagord)? «Løsningen» fra helseministeren vil føre til massevis av unødvendig byråkrati – søknader fra fastleger, saksbehandling i kommuner, brev til pasienter, rutiner for rettigheter til å bytte leger osv osv. Og vil det være en klageadgang? Altså, hvis jeg som pasient mener at mine rettigheter ikke er oppfylt hvis min fastlege reserverer seg, og jeg mener det er for kronglete å gå til en annen lege? Det blir fremstilt som så enkelt å finne ny lege i urbane / tettbygde strøk, men her jeg bor er alle legelister stappfulle. Hva er akseptabel ventetid for å komme til ny lege? Hva hvis fristen for abort (12 uker) nærmer seg, og noen få dagers ekstra venting gjør at retten til abort er utløpt? Hva med områder hvor legelistene er fulle? Hvordan sikre en ordning som er smidig for pasienten? Hvordan kontrollere at dette systemet av viderehenisninger osv fungerer uten på noen måte å uthule kvinners rett til abort? Skal legene rapportere til kommunene? Skal kommunene kontrollere legers praksis, og hvordan?
    Mitt poeng er: De partiene som gikk til valg på mindre byråkrati og enlkere løsninger dumper rett uti en symboltung sak de vil løse med masse byråkrati og kronglete løsninger.

    Et annet poeng: en rekke leger har praktisert reservasjon mot henvisning lenge. Dette avklarte Helsedeministeren i den forrige regjeringen at de ikke har adgang til. Jeg synes en slik presisering er viktig, fordi den sender noen signaler om hvordan du som lege kan tillate deg å behandle dine pasienter. Er det ok å møte sine pasienter med det som i praksis vil oppleves som moralsk fordømmelse? (De legene som reserverer seg vil selvsagt ikke vedgå at det er dette de gjør, men i praksis er det jo slik det vil oppleves). Fordi enkelte allmennleger dessverre ikke forstår at dette ikke er en forsvarlig måte å møte sine pasienter på, var myndighetene nødt til å presisere hva kvinner etter loven har rett til. En lege som ikke forstår at en reservasjon mot henvisning i en gitt situasjon kan oppleves som krenkende og svært ubehagelig av en kvinne, har ikke de egenskaper (som empati) som skal til for å praktisere som lege. Om de forstår dette, men allikevel av overbevisningsgrunner vil reservere seg, er en ærlig sak, men da bør de finne seg en annen jobb. (Synes for øvrig man bør snakke om overbevisning i stedet for samvittighet, fordi det kan høres ut som det kun er den ene parten i denne saken som har samittighet).

    Til sist: Det er mulig denne lovendringen vil gi leger rett til å reservere seg mot visse typer prevensjon, dvs de typene der et befruktet egg hindres i å feste seg/utvikle seg. Dette har ikke vært mye fremme, men Dagrunn Eriksen åpnet for en slik tolkning i Debatten. Et av de vanligste prevensjonsmidlene for kvinner som har født, kobberspiralen, har en slik virkning (i tillegg til at den gjør det vanskeligere for sædcellene å svømme, hindrer den befruktede egg i å feste seg).

  • Birgitte

    07/11/2013 at 22:25 Svar

    Jeg er så fantastisk imponert over innsatsen din i denne saken, Susanne!! Takk på vegne av alle damer i landet! Blir mer og mer provosert dess mer jeg setter meg inn i dette. Det er lett å overse KrFs farlige holdninger i all sjarmen til Hareide…Ille at Høyre og FrP er så maktkåte at de svelget denne kamelen. Imponert over Venstre som sto i mot.

  • Millacamilla

    08/11/2013 at 09:50 Svar

    Kjære Susanne

    Jeg har nettopp kommet hjem fra nattvakt, hvor jeg ivrig har argumentert overfor mine kollegaer om min motstand mot denne reservasjonmuligheten regjeringen nå ønsker å innføre for fastlegene. Jeg kom hjem og rakk å lese intervjuet med deg i A-magasinet før jeg krøp under dyna. De siste ukene har jeg lest innleggene dine, beretninger fra kvinner som er ydmyket i det norske helsevesen og sett politikerdebatter hvor jeg har reist meg og gått i sinne. Jeg har til og med vært en av «spammerne» som har skrevet mail til stortingspolitikerne om denne saken (og dessverre ikke fått de svarene jeg ønsket, men argumenter for det motsatte). Jeg er imponert over engasjementet ditt og måten du har gitt folk økt bevissthet omkring dette temaet. Bra jobba! Noen måtte ta opp kampen og du var rett kvinne på rett sted! God helg til deg!

  • Ida

    08/11/2013 at 09:51 Svar

    Hei! Ikke apropos dette innlegget – men ville bare si at du er en bra dame! Startet morgenen med å lese intervju med deg i A-mag, og ble glad av det! Du inspirerer! Her i huset er vi feks flinkere til å gå på ski enn å drive med formingsaktiviteter, og det er jo likegreit at vi ikke er like! Heia livet, kule jobber, glade mammaer og ekte meninger. Ha en fin fredag!

  • Anne Marte

    08/11/2013 at 12:11 Svar

    Jeg beunderer ditt engasjement! Inspirende å lese, og kunne ikke blitt mer enig i det du skriver. Takk for at du tar opp kampen med vårt statsapparat og setter det på agendaen. Min kropp – mitt valg – ikke legens valg!!!

    • Morten Horn

      11/11/2013 at 14:23 Svar

      Hei Anne Marte,
      Det er helt riktig – det er din kropp, ditt valg. Men det utfordrende her er å huske at det også er legens kropp, legens valg, hva legen foretar seg. Legen din er også et menneske, et individ, og akkurat som seg står legen ansvarlig overfor seg selv. Det kan ikke være slik – det er ikke slik – at legen bare er en maskin som videreformidler ditt valg. Enten legen utfører en helsetjeneste du ber om, eller ikke gjør det – så er det legens valg om hun skal/skal ikke. Også legen som gjør det du ber om, uten å mukke, har gjort et selvstendig valg.

      Ingen mennesker, ingen statsansatte, er bare tanketomme dukker som gjør det de er satt til å gjøre. Heldigvis – og de gangene det virkelig går skeis her i verden, det er jo ofte når folk som tjenestegjør i et system reduserer seg slik til objekter, til tannhjul, uten å ta ansvar for egne handlinger.

      I spørsmålet om legers reservasjonsadgang er det komplisert, fordi disse legene reserverer seg mot noe som de aller fleste av oss (inkludert meg selv) ikke helt forstår at kan være nødvendig eller riktig å reservere seg mot. Men vi bør i hvert fall være forsiktige med å fordømme dette at de tenker selv, at de fokuserer på sitt eget valg. Det er for det første en god egenskap menneskene har, for det andre er det egentlig en helt uunngåelig egenskap.
      Det kan ha uheldige bieffekter noen ganger – sånn som her. Men da bør vi heller prøve å løse dette gjennom dialog, pragmatiske løsninger – enn å late som om eller forlange at enkeltmennesker skal la seg redusere til tannhjul i maskineriet.

      • Roger

        02/01/2014 at 00:16 Svar

        Hvis legen ikke har overbevisningen som kreves til å utføre sitt arbeide så burde legen finne seg ett annet arbeid.

        Å arbeide som fastlege for staten er IKKE PÅTVUNGET! Ingen tvinger legen til å jobbe for meg, men når de jobber for meg så forventer jeg at de utfører den jobben de er satt til å gjøre!

        Jeg kan ikke bare velge bort arbeidsoppgaver som jeg ikke liker i jobben min.

        Hele argumentet ditt viler på at legen er tvunget inn i sitt arbeid og ikke har noen valgmuligheter. Det er direkte løgn.

  • ida

    10/11/2013 at 18:44 Svar

    Det er jo egentlig veldig enkelt. De er vel leger for å HJELPE folk?!

  • Morten Horn

    11/11/2013 at 13:57 Svar

    Susanne, du har lagt vekt på å underbygge din sak med lenker og dokumentasjon. Dette er den moderne måten å debattere på – saksrettet og rasjonelt. Men da bør du også justere argumentasjonen, dersom det påvises feil og svakheter. Her kommer en anledning til dette:

    Du skriver i bloggen: «Ministeren hopper dermed elegant bukk over det faktum at det aldri noensinne etter at abortloven kom i Norge har vært tillatt for norske leger å nekte å henvise kvinner som ber om det videre til abort. Her er abortloven krystallklar (sjekk særlig paragraf 6) At enkelte har krenket pasientens rettigheter og brutt loven -og fortsetter å bryte loven den dag i dag- gir slett ingen grunn til premiering i min bok.»

    Men dette er i beste fall upresist. Les denne VG-artikkelen: http://www.vg.no/nyheter/innenriks/norsk-politikk/artikkel.php?artid=10069587

    Her framkommer det at statlige myndigheter – Statens Helsetilsyn – i 1979, 1995 og 2005 har gjort det klart at almenleger KAN reservere seg mot henvisning til abort, forutsett at en kollega kan henvise (dvs. tilnærmet identisk med det Helseministeren og Legeforeningen går inn for nå). Attpåtil har Helsedepartementet (under Aps ledelse) stadfestet at fastleger kan reservere seg (det gjaldt assistert befruktning til lesbiske) så sent som i 2009.

    Det blir grunnleggende uredelig å beskylde disse fastlegene for å ha brutt loven, all den tid statlige myndigheter har gitt sin godkjenning til slik praksis. Som du sikkert er enig i, så er det mange regler som gis gjennom forskrift etc. og som utfyller lovverket.

    I tråd med din øvrige argumentasjon, som skal være kunnskapsbasert, synes jeg du bør oppdatere retorikken din her. Det Helsedepartementet gjorde i 2011 innebar en reell innstramming av regelverket – og det er vel også en viktig årsak til at denne saken har blitt så omdiskutert nå. Det burde være et tankekors – særlig for Arbeiderpartiet, men kanskje også for deg? – at dette forsøket på innstramming i 2011 nå kan munne ut i en de facto konsolidering av legers reservasjonsmulighet ift. abort. Dårlig politisk håndverk, kan det også kalles.

  • Morten Horn

    11/11/2013 at 14:14 Svar

    En annen mulighet til nyansering:

    Jeg er en av flere som har sagt at denne innstrammingen var vanskelig å forstå, all den tid det var få historier om kvinner som faktisk hadde blitt nektet abort, og avskåret fra å få oppfylt sin rett til abort, pga. «reservasjonsleger». I kjølvannet har det framkommet flere slike eksempler, kvinner som ikke har stått fram tidligere. Du har selv bidratt til å gi disse kvinnene spalteplass i bloggen din.

    For meg, og trolig for flere andre (f.eks. Høyre-politikerne, tenker jeg) er disse historiene viktige: Dersom det blir mange, mange slike eksempler, da kan det vise oss at dette med fastlegers reservasjonsadgang bare ikke lar seg gjennomføre. Dette med reservasjon er eksplisitt sagt – både fra Bent Høie og fra Legeforeningen – at må forutsette pragmatisme og smidighet fra både fastlegenes og kommunens side. Det kan ikke aksepteres at kvinners rettigheter neglisjeres.

    Men altså: Når vi da vet hvor viktige disse historiene er, om kvinner som nektes – da blir det desto viktigere: Hvor mange er de, og hvor relevante er de. Du har altså bidratt til at disse historiene har gått fra omtrent null til «en god del», men det er fortsatt et fåtall historier. Når vi vet hvor mye som kan skjære seg – og som skjærer seg – i et enormt og mangfoldig helsevesen, så blir det veldig vanskelig å skulle gjøre store strukturelle endringer på grunnlag av kun et fåtall kasuistikker.

    Et eksempel: Hvor mange historier har vi om kvinner som har blitt nektet abort – sammenlignet med historiene om kvinner som har blitt presset til abort, av et abort-innstilt helsevesen? Du er sikkert enig i at begge deler er like ille. Din «kampanje» vil utvilsomt kunne ha som effekt at helsevesenet skyves i pro-abort retning – hvordan vil dette slå ut for kvinner som kommer til legen først og fremst for å få aksept for å beholde et uplanlagt eller annerledes barn?

    Enda viktigere enn antallet er imidlertid relevansen. For de eneste historiene som er «lov» å bruke i denne debatten, det er de som helt konkret handler om dette: Kvinnen ønsker abort. Legen avviser, med henvisning til at han/hun har reservert seg mot henvisning. Det er disse tilfellene, og bare de, som er relevant som argumentasjon for at «legers reservasjonsmulighet hindrer kvinners rett til selvbestemt abort».

    Men det vi har fått høre, de siste månedene, det er også en annen type historier: Nemlig de som handler om kvinner som ber om abort, men som møter en lege som IKKE har reservert seg. Men som likevel behandler kvinnen nedlatende, motarbeider henne, trenerer saken. Disse legene vil IKKE rammes av din «kampanje» – fordi de ikke har reservert seg. Snare tvert imot: DERSOM leger fratas adgangen til å reservere seg, da vil vi trolig få FLERE av disse sakene.
    Da vil fastleger (dersom de vil beholde jobben de har hatt i kanskje 10-20-30 år) måtte ta imot abortsøkende kvinner, enda de selv er sterkt imot abort. Noen av dem vil sikkert håndtere dette profesjonelt og høflig, om enn i indre opprør. Men sannsynligheten taler for at vi i så fall vil få enda flere av disse historiene: Leger som IKKE har varslet pasientlista si om sin abortskepsis, som tar imot intetanende abortsøkende kvinner på kontoret – og som der i konsultasjonens lukkede rom evt. får utvist sin abortmotstand, ikke åpent, men gjennom skjulte maktmidler. Jeg kan ikke forstå at dette er en ønskelig situasjon, heller ikke for deg.

    Men da kommer vi fram til det som på en måte er den logiske sluttføring av dette prosjektet: Ikke bare et fastlege-vesen som sikrer kvinners lovfestede rettigheter. Men dertil et helsevesen der selve dette å VÆRE abortmotstander skal bli noe uønsket, nesten ulovlig. Framelsking av et helsevesen der «alle» (i hvert fall alle fastleger) er regelrett positive til selvbestemt abort.

    Mange – deriblant jeg selv – kan godt ønske seg et slikt helsevesen. Et helsevesen der vi alle er enige om at abort i 1. trimester må være etisk akseptabelt, greit. Men det er noe illiberalt over dette å bruke lover og regler og trusler om arbeidsledighet til å tvinge fram en slik enstemmighet.
    Og som vi ser: Dette kan oppfattes som meningstyranni av de som er uenige med oss – og det avføder denne veldig sterke backlashen som vi nå har sett i reservasjonssaken.
    Det å tvinge sin egen vilje, sine egne preferanser, gjennom – det er sjelden lurt. Og abortspørsmålet i særdeleshet er såpass komplisert, så mangetydig, at det er en ekstra dårlig sak å kreve full enighet om.

    Det er bra dersom du bidrar til fortsatt belysning av kasuistikker som viser at reservasjonsadgang IKKE fungerer. Men pass da på å skille mellom de hvor legen har reservert seg, og de hvor legen nettopp har latt være å tilkjennegi åpent sin abortmotstand.

  • Astrid

    11/11/2013 at 20:25 Svar

    Hei Susanne! Jeg er så for det du driver med, og jeg synes at det er for liten blæst om det på facebook! 🙁 Jeg har veldig lyst til å støtte aksjonen! Hvordan kan jeg hjelpe til?

  • Rannveig

    13/11/2013 at 10:33 Svar

    Morten. Her tar du feil. Er du offentlig ansatt som fastlege er du pålagt å hjelpe pasienten med den behandlingen og rådgivningen de har krav på i følge norsk lov. Alle fastleger visste hva de gikk til da de tok jobben. De som ikke vil henvise til abort, skrive ut p-piller osv., burde tatt en annen jobb. Det er rett og slett så enkelt: vet du at det er noe ved jobben din som strider så til de grader mot din samvittighet, så ikke ta den jobben. Det er ikke legers jobb å påtvinget pasientene sin personlige moral.
    Det er mange yrkesgrupper som av og til må handle mot sin personlige overbevisning, men som forventes å gjøre det fordi de ikke agerer som seg selv, men som offentlige representanter. Mener du at alle disse skal følge egen samvittighet? Skal politifolk som er for legalisering la være å arrestere folk som besitter narkotika. Skal de som behandler asylsaker slippe alle søkerne de får først seg inn i landet fordi de synes nordland asylpolitikk er for streng?

  • Mari

    07/12/2013 at 23:31 Svar

    Nå er #minkropp også på facebook. Sjekk ut, lik og del på http://www.facebook.com/minkropp. Sammen er vi sterkere. Denne kampen er ikke over før alle kvinner i Norge har lik rett til henvisning for abort, uansett hvor i landet du bor eller hvem du har som fastlege.

  • Magnus

    09/12/2013 at 22:51 Svar

    Jævla forkjemper for mord. Blir kvalm.

    • Susanne Kaluza

      10/12/2013 at 11:10 Svar

      Kjære Magnus. Jeg kjemper ikke «for mord», men for at loven skal følges. I følge norsk lov er selvbestemt abort tillatt fram til uke 12. (De fleste aborter i Norge i dag blir forøvrig tatt i uke 6-8) Deretter er det kun lov etter vurdering i en nemnd fram til uke 22. Deretter er det forbudt. Det er helt i orden å ville endre denne loven, men den kampen må man i så fall ta politisk og i offentligheten, ikke av den enkelte fastlege i møte med den enkelte pasient. Når det er sagt er det slik at tall fra Verdens Helseorganisasjon viser at aborttallene er like høy i land der abort er forbudt, som i land der det er tillatt. Forskjellen er at der dør mange av kvinnene og.

      Håper det var oppklarende.

      Vennlig hilsen
      Susanne

  • Tbøy

    09/12/2013 at 22:52 Svar

    En leges oppgave er å redde liv, ikke ta dem. Hvis en lege føler seg dårlig med å ta livet av små barn, hvorfor kan ikke denne personen få ha friheten til å ikke gjøre det?

    • Susanne Kaluza

      10/12/2013 at 11:12 Svar

      En lege kan selvsagt reservere seg mot å utføre en abort eller å delta ved et abortinngrep. Den rettigheten har norske leger hatt siden selvbestemt abort ble innført i 1978.

  • Tbøy

    09/12/2013 at 22:56 Svar

    #dinkropp er like mye verdt som #dittbarnskropp

  • Hilde Stensrud Andersen

    24/01/2014 at 23:03 Svar

    Hei Susanne!

    Det er godt for en opprørt sjel å se at oppropsgruppene øker, 3000 personer bare siden i dag morges. Vi ER sterke sammen!! Jeg fikk en mail i dag, heldigvis ett nei-svar. Vi jobber videre med delinger og håper på like stort engasjement rundt oss som de siste dagene av januar.

    Jeg spør derfor deg som stortingsrepresentant:

    Vil du si ja til et vedtak som innskrenker norske kvinners rett til å få henvisning til assistert befruktning, abort eller få resept på ønsket prevensjon hos fastlegen sin?

    Det er ingen som har foreslått dette så svaret er nei.

    Kari Kjønaas Kjos

Post a Comment