"Snart tom for barneluer til 1400 kroner"

Drammens Tidende hadde i helgen et  intervju med eieren av en barnebutikk i Drammen, som fikk meg til å stoppe opp:

«Toppluene hun selger, til en prislapp på 1.400 kroner – ja de er snart utsolgt. I barnebutikken finner vi flere spedbarnsklær til høye summer. En levis-bukse koster 600 kroner og en spedbarnslue ligger på rundt 900 kroner. Jakkene til 6-åringene går for 5.000 kroner, og disse ble revet bort i en fei. Butikkeieren mener selv at de yngste barna ikke bryr seg om hvilke merker de har på seg, men at de er mer opptatt av farger.»

Derfor lurer jeg på: Er det meg det er noe galt med?? For jeg har aldri -og håper jeg aldri noensinne – kjøper ei jakke til barna mine som er dyrere enn noen jakker jeg noensinne har kjøpt til meg selv. Er det greit å bruke 1400 kroner på en ordinær barnelue? Er det vanlig? Og hva er det som får foreldre til å bruke penger på rådyre klær når barna selv ville vært like happy med en jakke fra Lindex så lenge den også var grønn?

I et intervju jeg nylig leste med en norsk modell sier hun noe jeg festet meg med: Det er viktig for henne at andre synes barna hennes er «pent og ordentlig kledd.»

Props til modellen for at hun tør å være ærlig, og snakke om egne krav til perfeksjon. Grunnen til at setningen festet seg er at jeg aldri har tenkt over før at jeg skal? burde? bruke tankekraft på hva andre mennesker måtte mene om hva barna mine har på seg eller hvordan de ser ut.

Jeg tenker at barnehageansatte og lærere-som er de utenom familien som treffer barna oftest- ser så mye ordentlig omsorgssvikt, slik at alle som faller i den store sekken merket «ordinære foreldre» ikke registrerer på skalaen deres en gang.

Mamma var som dere skjønner alltid opptatt av styling..

Jeg tenker på hvordan datteren min gikk kledd på skolen i dag. En svart tights fra H&M som hun nekter meg å kaste, fordi det er «den mykeste tightsen som finnes!». En utvasket genser hun har arvet etter tre eldre kusiner, som sannsynligvis har brukt den etter tur. Hår som var gnidd sammen til en eneste stor sove-dread og stakk rett ut av bakhodet og som pappa ikke rakk å greie ut før han hastet ut døra for å rekke å levere i barnehage og på skole før morgenmøtet.

Du vil aldri finne stoff om dyre moteklær til barn på denne bloggen, rett og slett fordi jeg synes det er helt uinteressant. Jeg vil ikke at barna mine skal få oppmerksomhet -fra hverken voksne eller andre barn- på grunn av hva de har på seg.

Det betyr ikke at jeg ikke sukker henført av nydelige kjoler i småjentestørrelse fra Monsoon eller sjarmerende røykejakker i britisk stil til smågutta. Men jeg gjør ikke noe med det. Hvis datteren min har lyst på en finkjole får hun si det til mormor og ønske seg det til jul (eller enda bedre: Rote rundt i mormors koffert full av klær hennes mor sydde til søstren min og meg!)

Ja, de ser kule ut. Men hvorfor skal egentlig at sønnen min se ut som en liten hipster?

Jeg har ikke lyst til å bruke tusenvis av kroner for at datteren min skal se velkledd ut etter min voksenstandard. Både fordi jeg synes det er absurd å bruke så mye penger på klær til noen som 1) vokser kjapt ut av dem i gjen 2) er minst like happy med plagg de får fra eldre barn og 3) har et funksjonelt forhold til klær: de skal være behagelige og gjøre det lett å hoppe tau/løpe med vennene.

For å utradere det oppkonstruerte behovet for at barna skal se ut som mini-meg har jeg forsøkt å:

  1. La mannen min bestemme hva barna skal ha på seg helt fra de var babyer. Mang en gang har jeg ledd innimeg av lyseblå babybodyer satt sammen med brunepysjbukser, men jeg har sittet på henda og aldri skiftet det han har valgt, rett og slett fordi det er god øving på å være mindre opptatt av barnas antrekk og utseende. Og når datteren min begynte å velge klær selv var dette nyttig å ha som regel at så lenge det passer til været får hun ha på seg hva hun vil («det er klart badedrakt og tights er praktisk i barnehagen, mamma!»)
  2. Kjøpe klærne deres som ferdige pakker på Finn.no («»gutteklær 104»), og takke ja til alt vi kan få av arvetøy. Dermed følger det med en rekke plagg som jeg aldri ville valgt ut selv, og som jeg rett ut sagt kan synes er stygge, men som helt fint fyller funksjonen sin: Å holde barna mine passe varme, og gi de masse rom til å leke, løpe, klatre og hoppe. Trenger de noe mer enn det jeg finner på Finn sper jeg på når det er salg (badetøy i september! vinterdress i mai!) eller fra billigkjedene.

Et argument jeg ofte ser på moteblogger og i magasiner er at «det er bedre å kjøpe dyre klær som varer enn billige klær som blir fort slitt». Men det kjøper jeg ikke. H&M og Cubus-klærne barna mine har arvet av kusinene jammen er like fine, ti år etter at hun som nå går på videregående løp rundt i dem. Og en kasjmirjakke til 600 kroner blir akkurat like stygg av ketsjup-flekker som en cardigan til 200.

Men så jobber jeg heller ikke motebransjen, og jeg skjønner at andre priorterer annerledes. Slik er det jo med oss mennesker generelt, og dermed også med foreldre. Noen kan mye om interiør og koser seg med å snekre ting til barnerommet selv, andre (som meg) har ti tommeltotter og jukser oss til hjemmelaget stil på Etsy og Epla. Selv prioriterer jeg mat, -og jeg har jo mer enn én gang fått høre at andre kan jo mene det er tullete også..

Hva med deg? Hvor mye tid bruker du på barnas antrekk? Lar du de velge selv hva de skal ha på seg om morgenen eller er det du som bestemmer? Hvor setter du grensa? Ved hull? Flekker? Eller må det være helt upassende for været for at du skal sette foten ned? 

No Comments
  • Marianne SW

    11/11/2013 at 10:39 Svar

    Merker at jeg blir litt trist. Synd at statusjaget sprer seg stadig nedover i alder. Jeg ser oftere og oftere småunger med egen iphone, med uggs, med burberry. «Skolesekk» i form av vesker fra mylberry er vanlig på ungdomskole og videregående. Selv om jeg har råd til det syns jeg håndvesker og boblejakker til 10000 er noe tull og i alle fall noe som ikke hører hjemme på unger. Må innrømme at jeg skulle ønske det var skoleuniform når datteren min begynner i f lørste klasse neste år. Det er en ting jeg savner fra mine mange år i England. Folk får selvfølgelig bestemme sitt eget pengebruk men litt ettertanke rundt hva det gjør med ungene er nok kanskje

    • Susanne Kaluza

      11/11/2013 at 11:12 Svar

      Ennå ikke noe «merkepress» i førsteklassen til datteren min, men det kommer nok.. Enn så lenge er de -som også butikkeieren sier- så lenge de kan bevege seg i klærne og det er riktig farge (for øyeblikket er svart og lilla favoritten 😉 )

      • Marianne SW

        11/11/2013 at 11:44 Svar

        Så bra å høre. Ja nøye på fargen er datteren min også….rosa, lilla, rød og til nød andre knæsje farger så lenge de er sammen med noen av de nevnte fargene. Tror mitt eget første ‘merkevare’ kjøp var i sjette klasse; Levi’s 501 bukser i en heslig olivengrønn farge (alt for å få 501…) på supersalg fra Sparkjøp på Gulskogen senter.

        • Susanne Kaluza

          11/11/2013 at 12:13 Svar

          Hehehehe. Mitt første merkevare kjøp var også Levis 501 i sjette klasse. Dog fant jeg den for 10 kroner på loppemarkedet til Tangen Kirke. #winning!

  • Marianne SW

    11/11/2013 at 10:41 Svar

    …..lurt. ble litt mye skrivefeil der gitt

  • NIna

    11/11/2013 at 10:44 Svar

    Jeg sender ikke junior i barnehagen med hullete klær og heller ikke med veldig synlige flekker. Bortsett fra flekker og hull så synes jeg ikke det er nøye hva de har på seg og jeg ville nok ikke valgt å bruke så mye penger på klær de uansett vokser veldig fort ut av – her går det i billigkjedene spedd på med litt dyrere sko og ytterklær som gjerne er kjøpt på salg. Junior er 1 1/2 så han er nok mest opptatt av at det skal være behagelige klær. Men de som velger å bruke så mye på klær til barn må jo bare gjøre det selv om jeg nok tror de gjør det mer for seg selv enn barna. Jeg bruker mye penger på andre ting som noen sikkert vil synes er tullete.

    • Susanne Kaluza

      11/11/2013 at 11:13 Svar

      Høres ut som du har funnet en fin balanse som passer for dere. Jeg tenker det er vanskelig å bli sur for at tenåringen krever dyre merkeklær om vi har kledd dem opp i baby Burberry selv fra de var født..

  • AK

    11/11/2013 at 11:03 Svar

    Jeg må si meg litt uenig. Klær fra HM og div andre billigkjeder er ikke like gode i kvalitet som litt dyrere merker, feks Polarn o Pyret. Billigkjedene bruker billige og dessverre ofte stoffer av dårlig kvalitet. Jeg har sluttet å kjøpe billige merkene fordi de mister fasong og blir mye fortere slitt enn eks P.O.P sine klær.( jeg jobber ikke på P.O.P ) Jeg er opptatt at barna mine skal bruke klær av ren bomull eller ull og kjøper aldri klær av polyester og andre syntetiske stoffer-som er meget ubehagelige å ha på seg. Akkurat der tror jeg mange foreldre kunne blitt litt bedre opplyste, det er altfor mange barn som går rundt og fryser på denne årstida i barnehage og på skole pga klær av billig-syntetiske stoffer. Ull er dyrt, men det går helt fint å kjøpe brukt og det tåler og repareres, gjør ingenting om d blir lappet og sydd så lenge ungene er varme 🙂

    • Susanne Kaluza

      11/11/2013 at 11:10 Svar

      PoP er en bra mellomløsning ja. Jeg kjøper gjerne en skikkelig vinterdress fra dem (dog helst på salg 😉 ) for at barna skal holde seg varme og tørre når de leker ute i barnehagen i timesvis. Ordentlige vinterstøvler og utedress til barnehagen er nok det jeg har prioritert å legge mest penger i, -dog lar jeg dressen de har hengende hjemme være billigere. (Og så finner jeg ofte Pop eller Troll eller Reima dresser som knapt er brukt på Finn)

      Men når det gjelder småklr som ordinære ull-luer og votter har de jo også på H&M og Cubus, og bukser, gensere etc blir for meg søkt å bruke dobbelt eller tredobbelt så mye penger på. 100 prosent bomull er 100 prosent bomull okke som, liksom

      • Synna

        11/11/2013 at 12:20 Svar

        Må si meg enig i kommentaren over at noen av billigkjedene har dårlig kvalitet. Bodyer fra HM har jeg gitt opp for lengst. det blir rimeligere i lengden og ta storshopping når Pop har salg for de holder så mye lenger.)

        Men luer til 1400 kr??? Chocking og veldig urovekkende. Takk for at du skrev om dette, Susanne!

  • JunePune

    11/11/2013 at 11:05 Svar

    Her får ikke ungene klær som jeg må ha angst for at de skal miste.. En lue til 1400 kr eller en jakke til 5000 kr hadde jeg jo fått middels hjerteflimmer av om jeg skulle sendt de på skole og barnehage i..
    ungene skal ha klær de kan være bajaser i.. 🙂 om jeg syr de selv eller kjøper på Lindex får være ett fett.. Dyre merkeklær får de kjøpe sjæl om det så skal være 😉

    • Susanne Kaluza

      11/11/2013 at 11:10 Svar

      Hahaha, godt poeng! Barna mine mister luer og votter i ett kjør. Hadde de kostet 1000 kroner stykket hadde jeg nok fått passe angst av å sende det med i barnehagen ja!

  • Inga

    11/11/2013 at 11:14 Svar

    Eg grøssa også då eg las den saka i DT. Eg har termin om nokre dagar og det er førstemann som kjem. Ergo, det er mykje som skal på plass i ein til no barnefri heim. Me har vore så heldige å arve to store Ikea-bagar med babyklede frå familie. Det meste er frå H&M og andre kjedebutikkar. Trass i at kleda har blitt brukt av minst to born tidlegare, er dei framleis i overraskande god stand. Ergo, eg er einig i at ein ikkje må nødvendigvis kjøpe dyre klede for å få alright kvalitet.

    • Susanne Kaluza

      14/11/2013 at 12:19 Svar

      Så heldig du er som har noen å arve fra! Babyer bruker jo bare klær i et par måneder av gangen, så det skal mye til før det blir slitt. Min sønn har faktisk en lue som er strikket til kusina til de 3 kusinene hans for 25 år siden, -og som har vært i kontinuerlig i bruk siden. Så dette med dyrt=kvalitet stiller jeg meg meeeeget skeptisk til..

  • underveis

    11/11/2013 at 11:21 Svar

    Ungene mine går i ordentlige klær, hele og rene – men ikke dyre. Det betyr ikke at de trenger å gå i klær som de eller jeg synes er «stygge». Det å være økonomisk bevisst betyr ikke at en ikke trenger å bry seg om hvordan en ser ut. Klærne er arvet, kjøpt på loppemarked, hjemmesydd og hjemmestrikket – eller kjøpt rimelig. Og de er reparert og holdt i orden.
    Mht noen av billigkjedene så har jeg blitt veldig forbeholden etterhvert i forhold til vilkårene en del av disse klærne produseres under.
    Med så mye av all slags vær som vi har i Norge, så synes jeg det er viktig at ungene har varmt nok tøy og tøy som tåler regn og snø osv. OG ordentlige sko/støvler. Det går også bra uten å velge dyre ting. Men vi bruker noen tusen i året på skotøy til disse tre, ja – selv om de arver seg i mellom det de kan.
    Og med barn som nærmer seg tenåra – så tenker jeg også at det er viktig at jeg er litt lydhør overfor hva de synes er fint, hva de ønsker seg. Det betyr ikke at de får alt – men at vi sammen kan finne ut av hva som er aktuelt. Hvis det er trange dongribukser som er øverst på ønskelista så trenger ikke jeg komme med lilla cordfløyel, liksom… (så da SYR jeg de trange dongribuksene, nemlig…. all satsified!) Ha en god dag 🙂
    g

    • Susanne Kaluza

      14/11/2013 at 12:21 Svar

      Godt poeng! Forskjellen synes jeg er at når barna er tenåringer, så er det krav de setter fram selv, mens når barna er i barnehage/småskolealder er 5000 kroners jakker et behov foreldrene skaper.

  • Elisabeth

    11/11/2013 at 11:31 Svar

    Er så enig. Jeg synes det er helt tragisk. Virkelig! Når jeg ser klærne jeg fornøyd gikk rundt i som liten, kan jeg ikke annet enn å gremmes over utviklinga vi har hatt i Norge. Vi oppdrar bortskjemte primadonnaer hvis forbruksvaner er så overfladiske at jeg ikke skjønner foreldrene gremmes.

    Gang på gang viser tester at billig ofte er like bra eller bedre enn dyrt. En dokumentar som ble sendt på NRK for en stund siden viste også litt av tekstilindustriens stygge bakside. («Blod, svette og T-skjorter»). På samme fabrikk sys klær til HM og Tommy Hilfiger av arbeidere som jobber under arbeidsforhold vi aldri hadde godtatt.

    JA til å arve eller kjøpe brukte klær, JA til å fikse klærne så de kan brukes lengre, JA til å kjøpe klær som er produsert på en bærekraftig måte for både arbeidere og miljø og JA til å ha fokus på klærnes funksjonalitet…

    • Susanne Kaluza

      14/11/2013 at 12:26 Svar

      Takk for gode innspill! Ja, det er desverre ingen sikkerhet mot barnearbeid å kjøpe dyrere klærne. Støtter oppsummeringen din fullt og helt:

      JA til å arve eller kjøpe brukte klær, JA til å fikse klærne så de kan brukes lengre, JA til å kjøpe klær som er produsert på en bærekraftig måte for både arbeidere og miljø og JA til å ha fokus på klærnes funksjonalitet…

  • Monica

    11/11/2013 at 11:39 Svar

    1400,- for ei lue?! Vanvidd! Jeg kjøper nesten bare barneklær på salg jeg nå. Jeg har ei jente på 2,5 år og klærne slites fort, i tillegg til at de ikke brukes så lenge av gangen før hun har vokst ut av de igjen. Mitt barn er Cubus/H&M-barn, stort sett bare der jeg handler. Skal jeg være helt ærlig, synes jeg det er dyrt til og med der om man ikke gjør som du Suzanne sier: Kjøpe badetøy i september og vinterklær i mai.

    Men jeg liker jo også å kle henne opp litt. Jeg har innsett at hun ikke er noen dukke (tror folk på gata hadde stussa mer over å se en oppstasa 2-åring i dilldall fra topp til tå, enn en 2-åring med litt skitt på buksa), men hun skal ha hvertfall ha hele og rene klær til enhver tid.

    Ellers synes jeg det er en kjempegod idè; å overlate påkledningen til far i huset. For når man klarer å sende barnet i barnehagen med rød bukse og gul genser; ja, da vet man at man har prioriteringene i orden, ved at man fokuserer på viktigere ting enn å «jåle opp» barna 🙂

  • LIFESTYLE by Sessan

    11/11/2013 at 11:53 Svar

    En lue till 1400 tycker jag är ganska bra många hundralappar över min smärtgräns, MED MINDRE det är en skinnmössa barnet kan ha närmast hela barndomen & sedan kan den gå i arv i generationer.
    Jag har själv köpt de dyra skinn mössorna från Nøstebarn för att dom har varit bäst till vår dotter, men så har små kusiner & mina kusiners barn kunnat ärva dom också.

    Jag tycker folk själva får välja hur mycket pengar dom vill lägga i kläder till barnen. Jag tycker absolut inte en som shoppar alla barnkläder på H&M & Cubus är en man applåderar mera för, för det medför ABSOLUT större konsumtion (om man skall tänka etiskt på det området). Produktionen av dessa plagg är heller inte etisk. Så tycker jag allt för många av dessa plagg ser ut som små vuxen kläder med dålig smak… mig om det…

    Till vår dotter har vi en god blandning av allt & absolut ingen skall komma till mig & säga att Cubus & H&M kläder kan ärvas till flera barn efter att ha vart goda favoriter till ett barn. Kläderna krymper, print bleknar fort, sömmar slits, sträcker går sönder osv.
    Du blir ikke kvitt det på Finn ens som gi bort, det har jag försökt. (Våra hela H&M plagg brukar gå till barnhem i Litauen, så dom kommer ju till nytta tillsammans med andra fina kläder)

    Jag köper fex MOLO ett dansk barnmärke vår dotter jag är mycket glad i, just på grund av de glada färgerna & det är kläder för glada BARN samt inte minst kvalitén!!
    Jag har ännu till gode att se ett enda print försvinna & se helt urtvättat ut. Vår dotter använder plaggen hela tiden & vi har tröjor som är två år & tvättade säkert hundratals gånger & plaggen framstår i suveränt skick. Dessa kan jag lägga ut på bloppis & Finn till en liten summa & köparen kommer bli super nöjd.

    Genom att köpa lite dyrare i lite bättre kvalité (viktig note: -Inte allt dyrare är bättre kvalitet) menar jag att jag håller konsumtionen nere, då köper man som regel lite färre plagg & jag får alltid en liten slant igen för plaggen som jag kan investera i nya.

    Jag har full respekt för att alla inte har råd helt enkelt till att köpa annat än H&M & Cubus, men det är en helt annan debatt en den du startar här.

    Hela ditt inlägg här är ju egentligen bara super trendy Susanne 😉 Det är ju super in & late som man ikke bryr sig ett dugg om hur barnen ser ut & det skall se mest möjligt tillfeldigt ut med brukte kläder. Bohem stilen är en stor trend world wide & det är också ett sätt att ta ställning för barnet.

    Jag personligen vill att min dotter skall se lika välklädd ut som jag själv & jag prioriterar alltid de bästa ute plaggen till henne före allt annat, hon skall trivas & ha det skönt ute i lek med andra barn. För mig är det absolut inte snack om att hon skall se ut som mini me, hon skall vara klädd som ett barn!!
    Personligen tycker jag det ser illa ut med föräldrar som kommer i dyra fina kläder & barnen är slafsigt klädda.
    Jag har jobbat i barnehage i många år & har sett hur föräldrar prioriterar ner barnen för att ha råd till dyra kläder skor, jackor, väskor & bil. Dom kunde bli rasande för att vi sa att barnet behövde nu dress för den barnet hade var för trång med tøy under & hade förlorat impregneringen & track vann som en sil. Eller att cherrox var för kallt i -7 för barnet så den behövde varmare skor…

    Barn & barn kläder har jag skrivit om sedan 07 så det engagerar mig kraftigt 😛 Främst utebeklädnad då, men barnkläder generellt. Så jag får nog sätta pung här före jag får rekord i längsta kommentar ever *haha*

    Kram Susanne & fin vecka till dig

  • Bøllemamma

    11/11/2013 at 11:59 Svar

    Jeg kjøper nærmest konsekvent klær til jenta mi (og den som straks kommer) på salg på PoP. Som regel har jeg en liste over hva ho trenger i hodet mitt, og så venter jeg til de annonserer salg og hiver meg rundt. Det gjør jeg av flere grunner.

    Helst kjøper jeg klær med økomerket til PoP som tidligere var svanemerkede, og jeg håper er økologiske i den grad der er mulig. Økomerkede klær innebærer at det (potensielt sett i alle fall) er bedre arbeidsforhold for de som produserer bomullen, plukker den, farger den, og syr den. Det er viktig for meg at mest mulig av tingene barna mine ikke bidrar til at verden blir en værre plass for andre.

    Jeg er enig i at vi ikke skal kjøpe ultradyre klær til barna som de gresselige klærne den her butikken selger. Samtidig sliter jeg med å skulle kjøpe klær på for eksempel HM når de er kjent for å sluntre unna når det kommer til forholdene arbeiderne som produserer klærne. Framtiden i våre hender har jobba hardt og lenge med å prøve å få dem til å være mer ansvarlige på den fronten, og inntrykket mitt er at HM kjemper mot så mye de klarer. Det er ikke rart siden de selger klær til en så billig penge at det er gibortpriser.

    En annen ting jeg foretrekker med PoP er at fargene ikke er rosa/lilla for jenter og grønn/blå til gutter, og at mange av klærne er unisex. Det syns jeg er veldig bra. I tillegg holder de form, fasong og farge gjennom vask etter vask. Siden vår policy er at det er veldig lov å bli skitten, må klærne tåle en støyt.

    Arveklær er et innmari godt alternativ, forresten, og vi hiver oss på det når det dukker opp en mulighet.

  • Cathrine

    11/11/2013 at 12:05 Svar

    Hei,
    jeg har en datter på 15 og merker at presset blir større og større. Jeg er alenemor til 2 tenåringer (sønnen er heldigvis bare opptatt av å holde varmen…) og økonomien tilsier ikke at de får dyre merkeklær. Min datter fikk en del penger til konfirmasjonen og ønsket å kjøpe «ett grått Acne-skjerf». Ettersom jeg ikke viste hva et Acne skjerf var, sjekket jeg dette ut på nett og fant ut at dette var et helt vanlig grått strikket skjerf til den nette sum av nesten 1,400,-! Vi hadde en lang diskusjon om dine og mine penger, men det endte med at fornuften hennes seiret. Hun fant seg et sort strikket skjert på H&M til 169,- :o) Jeg er forberedt på å ta kampene etterhvert som de dukker opp.

    • Tuva

      12/11/2013 at 14:03 Svar

      Det høres ut som en fin måte å angripe problemstillingen på.

      (Forøvrig: Acne-skjerfene anbefales på det varmeste. De er i fantastisk kvalitet, den mjukeste ulla, og er klassiske. Til voksne.)

      • Kristin

        13/11/2013 at 14:30 Svar

        Jeg kan også på det varmeste anbefale Acne-skjerfene, iallfall det grå av typen «Canada»; klassisk og av den beste type ull. Jeg bruker det hver dag!
        Disse skjerfene koster forresten ikke 1400, kostet vel rundt 800 kr da jeg kjøpte det til ordinær pris i Acne butikken i sommer. Men kanskje det var et annet Acne-skjerf for alt jeg vet 😉
        Men uansett: til en tenåring ville jeg også vært veldig betenkt med å kjøpe et så dyrt skjerf. Erfaringen tilsier jo at det både er mye tyverier på skoler av slike «statement»-plagg, samt er de jo lett å glemme/miste/forbytte. På den annen side kan det være fin lærdom for en tenåring å ha spart seg til en dyr ting man gjerne blir glad i. Da tar de kanskje ekstra godt vare på den og lar vær å kjøpe flere, billigere varianter som ikke varer sesongen ut.

  • Aase

    11/11/2013 at 12:14 Svar

    Uff ja, dette er en trist utvikling. Blir både trist, men også sint! Hva er det med foreldre? Ser ikke de(vi) at det bidrar til å øke det materialistiske (og ikke minst overflatiske) presset ved å ha et så sterkt fokus på hva man har på seg??

    Jeg har vært redd for dette presset siden jeg fikk barn, og det har gjort meg veldig bevisst på hvor jeg ønsker å bo. Har hørt mange skrekkhistorier fra flere skoler allerede fra 1.klasse. Eldste datter her i huset går i 1.klasse, og her er det heldigvis ikke ytret noen ønsker om forskjellige merker (enda). (Annet enn at hun ønsker seg sin egen Ipad :-O, og da har jeg sagt hun kan spare til det selv, for det får hun ikke av oss.)

    Synes jo egentlig det er ille nok det «presset» jeg føler på selv, om at man helst skal både ha vesker, jakker, sko og ikke minst interiør fra spesielle merker. Nå føler jeg meg trygg nok til å ikke «gi etter», men skjønner jo godt at det ikke er like lett for verken seksåringer eller sekstenåringer.
    Synes det er trist og kritikkverdig at foreldre bidrar til å lære barna våre at det er viktigere hva man har på, enn hvordan man ER.

    • Mamma Mø..

      11/11/2013 at 22:56 Svar

      Åh..det hørtes deilig ut…å velge hvor man vil bo utfra hvor presset kanskje er minst. Kan jeg spør hvor i landet du bor? Og var det vellykket? 🙂
      Har mange ganger tenkt tanken om å ‘røske opp’ og prøve noe nytt…flytte hoen i vold 🙂

  • Trine

    11/11/2013 at 12:29 Svar

    Denne artikkelen er så skremmende, at nakkehårene reiser seg. Jeg tror nesten ikke på det.
    Jeg har aldri kjøpt et eneste «klassisk merkeplagg» til noen av barna mine. Men jeg bryr meg om at plaggene passer sånn høvelig sammen. Det praktiske og komfortable kommer uansett alltid først! Jeg var nokså nøye med at ting var rene og hele til første jenta. Litt mindre nøye med jente nr 2. Og da tvillingene kom, kom det med flekker og sånt helt ut av fokus!

    De to eldste jentene har ikke brydd seg særlig om hva de har på seg. De har ikke hatt noe forhold til dyre merker og designerklær. Jeg kunne kjøpe klær til de, helt til de ble tenåringer – og fikk stort sett aksept for det jeg kom hjem med.

    De to minste jentene på 5 år har derimot allerede nå en annen tilnærming til hva de skal ha på seg. De har en MENING…det skal helst være rosa – eller iallefall yndlingsfargen…det skal helst være litt glitter…. Og huff a meg, jeg er ikke så veldig tålmodig med dette kjenner jeg. Det er så uventa – og veldig anderledes enn det jeg har vært gjennom før. Men de får bestemme selv – så lenge det er «innafor» temperaturmessig.

    De eldste jenta er nå 19. Hun er fremdeles ikke så opptatt av hva hun går i – så lenge det er praktisk og deilig. Til jul i fjor ønsket hun seg for første gang i historien, et moteplagg som kosta det hvite ut av øyet. Jeg hadde dårlig samvittighet for at vi har flytta fra henne og at hun ikke skulle feire jul med oss – så hun fikk den Canada G dunjakka. Hun kunne jo ikke være både foreldreløs og kald og utrendy! 😉 I år bruker vi pengene på å ha henne her hos oss i Korea. Det føles mye finere!

    • Trine

      11/11/2013 at 14:15 Svar

      Når alt det er sagt; Jeg er opptatt av kvalitet (og miljøaspektet). Kvalitet koster litt ekstra. Men designerklær/dyre merker er ikke ensbetydende med kvalitet. Nøstebarn feks er dyr kvalitet, men både praktisk, pent i fargene og holbart. Så det bruker jeg gladelig noen ekstra kroner på.

  • AG

    11/11/2013 at 12:34 Svar

    Grensa for meg går om det er blitt store hull eller mange stygge flekka – utover det er det kun vokst ifrå som er grensa i heimen. Ullstrømpebukser får fort hull på kneet, og dei syr eg bare sammen så dei helde ei stund til. Huska min glade barndom på 80-talet; det var ikkje om å gjere å ha den finaste buksa, men flest og kulast lappebøter (sorry, ana ikkje kva det heite på bokmål.. Men du skjønna kva eg meina. I hope ;-))

  • Ida

    11/11/2013 at 13:00 Svar

    Wow, jeg ble ganske imponert når du skriver at du aldri noensinne har tenkt på hva andre måtte tenke om hvordan barna dine ser ut. Aldri vært stolt over hvor fin jenta di er i en fin kjole på julaften eller hvor fin babygutten var med en søt strikkejakke? Jeg er milevis unna å kjøpe lue til 1500 osv, men må jo innrømme at jeg synes det er koselig når barna er litt fine, på 17. mai, til jul, i bursdager osv. Og jeg liker jo bedre at de har gensere jeg synes er fine enn gensere med flammer, monstre osv… I det ligger det vel et lite element av at jeg tenker over hvordan de fremstår. Ingen stor greie dette her, men ble rett og slett imponert over at du klarer å være så lite opptatt av det, hvis det er riktig, – herlig!

    • Susanne Kaluza

      11/11/2013 at 15:04 Svar

      Tja, jeg synes jo hun er nydelig på julaften i kjolen jeg husker jeg selv brukte som barn, eller han er kjekk i en mini smoking-heldress fra Cubus, men da er det jo bare jeg som ser dem 🙂 Og kanskje jeg synes de ser ekstra flotte ut da fordi jeg lar de labbe rundt i halvslitt arvetøy til vanlig?

      Men ja, jeg kan med hånden på hjertet si at det å gi far ansvar for påkledning fra barna var små har kurert meg for trangen til at barna skal se fine ut når de går ut døra til vanlig. Det er rosa mot rødt og umake sokker til den store gullmedalje. Men deilig å bevege seg i er klærne lell!

      Jeg får nok LYST til å kjøpe klær jeg selv synes er fine, kule tunikaer etc når jeg går i butikker, men når jeg vet det er uendelig mye billigere på Finn eller ny dose fra kusinene venter, så har jeg for lengst blitt vant med å la kortet bli i lomma. Unntak for helt spesielle anledninger som første skoledag ,-selv om hun da fikk bestemme selv, og ergo valgte noe helt annet og mye mer neonfarget enn jeg hadde plukket ut..

  • Hannapanna

    11/11/2013 at 13:43 Svar

    Hvorfor kan ikke datteren din kikke i farmors skap? Hun har kanskje ikke, eller gjenspeiler din mors klær i større grad dine verdier?

    • Susanne Kaluza

      11/11/2013 at 15:06 Svar

      Hmm. Skjønte ikke helt hvem det var rettet mot? Men jeg svarer lell 🙂

      Mammaen min har spart på kofferter fulle av mitt barnetøy fra jeg var barn, så nesten alt pentøyet til datteren min er «Made in West Germany». Ferdig vasket, fritt for kjemikalier og best av alt gratis.

      Fra farssiden arver vi masse fra kusinene. Verre med sønnen min, siden han er eneste gutt i familien. Jeg har dratt grensa for hans arvetøy ved ting det står «Princess» på med paljettbokstaver, men noe rosastripete bodyer har det definitivt blitt 😉

  • Marie

    11/11/2013 at 13:59 Svar

    jeg synes det er viktig at barneklær er fargerike, og så synes jeg det er viktig at de ikke er laget av andre barn….(og så kan jeg ikke fordra duse grå-beige-pudderrosa barneklær som ser ut som miniatyrer av voksne moteklær – tror jeg er nokså alene om det, men jeg prøver altså å unngå å kle barna SÅ pent som det blir med slike klær….) Miljøaspektet kommer også veldig høyt opp på min prioriteringsliste, så hvis vi bruker bomull, må den være økologisk. En side av miljøaspektet er det skyhøye forbruket vi har idag, og derfor synes jeg det er nokså uspiselig med slike eksempler som er nevnt i den artikkelen du lenker til. I prinsippet synes jeg det er viktig at ting har god kvalitet og kan brukes lenge/på nytt, så jeg har sånn sett ikke en rasjonell grunn til å mislike luksussegmentet. Men det er noe med de signalene det sender om betydningenn av forbruk og utseende og image som jeg ikke er komfortabel med. Men jeg må si jeg har litt problemer med billigkjedene også, både pga tvil om etikk i produksjonen, men også fordi jeg synes det er et problem i vår tid at klær er så enormt billig, og konsumet og vokumet blir så enormt høyt. Så jeg handler mest hos de danske merkene som har økologisk bomull, f.eks Katvig. De er fargerike klær av god kvalitet, og prisnivået er verken billig eller luksuriøst. Jeg er ikke flink til å kjøpe brukt, men jeg er nøye med å behandle kvalitetsklær pent, slik at de kan selges når vi er ferdige med dem.
    Ellers, jeg bryr meg om hvordan barna ser ut, men jeg har ingen problemer med å la dem gå med merkelige kombinasjoner som de selv eller pappaen har klekket ut. Jeg har heller ingen problemer med at et barn insisterer på å gå med sommerklær i vinterkulden, for erfaringen er at de lærer VELDIG fort hvorfor det ikke var lurt. Ellers kan man jo alltid kompromisse med et ballerinaskjørt utenpå en parkdress 🙂

  • indian

    11/11/2013 at 14:35 Svar

    Stakkars foreldre som ikke har råd til å kjøpe frukt til barna. 🙂

  • Stine

    11/11/2013 at 14:38 Svar

    Jeg blir helt svett når jeg ser populære bloggere vise frem barna i daglige stylede antrekk. Og leser om moteklær til små barn til sinnsyke priser. Hva slags signaler gir vi barna – og hva slags verdier lærer vi dem da? Det sies jo godt i artikkelen (løst sakset):

    «Dette fenomenet sier noe om den allmenne velstanden i Norge. Nå selvrealiserer vi oss gjennom barna. Barna er det nye statussymbolet, og det er åpenbart at mødre realiserer seg gjennom barna, forteller sosiologen. Han legger også til at foreldrene kjøper tingene til seg selv og barna, for å kompensere for en sosial usikkerhet.»

    Barneklær skal ikke først og fremst se bra ut, men være behagelige å ha på og leke i. De skal være varme (nok) og giftfrie.

    La barn være barn og driv selvrealisering og posering på andre områder…

  • Ellen

    11/11/2013 at 14:48 Svar

    Den dagen jeg fant ut at ungene mine holdt seg like varme på hender og føtter selv om vottene og sokkene ikke var par, da ble livet mye lettere å leve. Noen flekker bryr vi oss ikke om heller. Ungene finner stort sett klær i skuffen selv. 90% er arvet.

    1400 spenn for ei lue? Da kjenner jeg det rykke i pekefiger’n!

    • Susanne Kaluza

      11/11/2013 at 15:11 Svar

      Hahahaha! True! Den erkjennelsen har jeg gjort og!

  • Jona (www.mammalivet.com)

    11/11/2013 at 14:59 Svar

    Jeg syns det er urovekkende at barneluer til 1400 går som varmt hvetebrød.. Jeg ville aldri kjøpt en så dyr lue til meg selv engang.
    Men som du sier, -hver sin smak.
    Personlig så ser jeg på det som en del av utviklingen til et barn, det å få bestemme hvordan de vil kle seg. (ok, babyer og 1åringer trenger ikke å bestemme det, men fra to år og oppover hadde jeg selv sterke meninger om hvordan jeg ville kle meg)
    Jeg vil helst ikke påvirke dem i noen bestemt retning, men la dem leke seg og prøve ut det de vil av klær og stiler. Jeg kjøper bevisst allslags farger til dem, og så får de selv velge hvilke plagg de vil gå med i barnehagen, så lenge det passer til været selvfølgelig.
    Et lurt triks for å unngå kleskriser er å pakke bort alt tøy som ikke passer til sesongen. Slik unngår vi (for det meste) å måtte diskutere antrekk med barna. De velger selv fra de klærne som er aktuelle for denne årstiden.
    Selvfølgelig har vi også episoder hvor barna nekter å ha på seg vinterdress selv om det er -10 grader ute, men da lar vi dem heller teste et par sekunder utenfor ytterdøren om det holder med en fleecejakke. Som regel ombestemmer de seg og krever å ha på seg dressen før vi har kommet ned andre trappetrinn;)

    Vi kjøpte nesten utelukkende second hand klær til barna da vi bodde i Berlin. Utvalget er jo enormt der, og det er litt vanskeligere å få til dette i like stor skala ute på landet i Norge. Men som du nevner, så er Finn.no ofte en gullgruve for oss som ikke er så nøye på flunkende nye merkeklær 🙂

    Jeg har fått en del kommentarer og spørsmål på om jeg ikke bryr meg om hvilket intrykk folk får av barna mine. (Den eldste på 4år liker ganske spesielle antrekkskombinasjoner) Men jeg mener det er helt ok at folk ser at de har satt sammen antrekket selv. Det er på ingen måte flaut for meg å levere en selvstendig fireåring i barnehagen som har plukket ut en stripete genser, blomstrete kjole og prikkete tights og kledd på seg selv. Jeg er faktisk ganske stolt 🙂 Så lenge de holder seg varme og klærne er rene og behagelige å leke i, så er vi fornøyde, både barna og jeg.
    Flekker og hull prøver jeg jo å vaske ut eller fikse så fort jeg finner dem, men jeg kan godt innrømme at jeg er en sånn mamma som ikke flyr etter barna med vaskeklut om de søler litt på seg. Barn må få være barn, og flekker og grønske hører til barndommen syns jeg 😉

    • Susanne Kaluza

      11/11/2013 at 15:09 Svar

      «Jeg har fått en del kommentarer og spørsmål på om jeg ikke bryr meg om hvilket intrykk folk får av barna mine. (Den eldste på 4år liker ganske spesielle antrekkskombinasjoner) Men jeg mener det er helt ok at folk ser at de har satt sammen antrekket selv. Det er på ingen måte flaut for meg å levere en selvstendig fireåring i barnehagen som har plukket ut en stripete genser, blomstrete kjole og prikkete tights og kledd på seg selv. Jeg er faktisk ganske stolt Så lenge de holder seg varme og klærne er rene og behagelige å leke i, så er vi fornøyde, både barna og jeg.
      Flekker og hull prøver jeg jo å vaske ut eller fikse så fort jeg finner dem, men jeg kan godt innrømme at jeg er en sånn mamma som ikke flyr etter barna med vaskeklut om de søler litt på seg. Barn må få være barn, og flekker og grønske hører til barndommen syns jeg »

      Her oppsummerte du min holdning på en prikk, Jona.

      Jeg går ikke INN for at de skal ha på seg flekkete klær, men søler de med tannkremen rett før vi skal løpe ut døra tenker jeg som oftest «Jeje, den lille flekken kunne de lett fått etter 3 min i barnehagen og» 😉

  • Alice

    11/11/2013 at 15:08 Svar

    Må være fint å ha så mye pænga at man kan sløse dæm bort på sånt tull 🙂 godt å se at mange foreldra også har prioriteringen sine i orden…! 🙂 Hær i huse e d pappa like så ofte som mæ sjøl som kler på begge guttan våres. Klærne e kjøpt hovedsaklig på cubus og lindex og vi går som regel for ull. No bor vi i tromsø, så hær e d rimelig kaldt uansett årstid 🙂 vinterklær e viktig at e av god kvalitet, så dæm vi har e fra » isbjørn». No har vi vært så heldig at begge guttan (2år og lillebror e 4 mnd) e født på samme årstid. Nokka som jo gjør d super greit når lillebror skal arve både utetøy og sko etter sesong. Jobbe sjøl i barnehage og syns d aller viktigste e at klærne e behageli for ungan. Æ har i tillegg oppdaga at de klærne som æ like å kjøpe til dæm ofte e de som ligg midt på treet når d gjeld pris. Fine bamse klær fra lindex og kule gensra me star wars og avengers 🙂

    • Susanne Kaluza

      11/11/2013 at 15:11 Svar

      Ja, for meg er det ikke bare et spørsmål om prinsipper: Jeg har rett og slett ikke råd til å bruke 5000 kr på ei jakke til 6-åringen. Men om jeg hadde det tror jeg ikke jeg hadde hatt samvittighet til det heller. Synes det er herlig å se at Kate Middleton fortsatt bruker klær fra Zara etc selv om klesbudsjettet hennes nå er tilnærmet uendelig. Det er da mer enn fine nok -og god nok kvalitet – på mye av hverdagsklærne i kjedebutikkene og!

  • Pernille

    11/11/2013 at 15:46 Svar

    Hei!
    Tusen takk for fornuftig lesing! Det er så deilig å høre slike tanker fra en mor 🙂

    • Susanne Kaluza

      14/11/2013 at 12:28 Svar

      Takk!!

  • k.

    11/11/2013 at 15:48 Svar

    Har aldri hatt noen interesse for moteklær eller desingermerker selv, så akkurat det fokuset har jeg ikke. Jeg bruker kanskje litt ekstra på ullklær fordi det er det eneste hun bruker i barnehagen rundt 9 måneder av året (takk, bodø!) og de er det ganske stor kvalitetsforskjell på, pluss at jeg har kjøpt et par ting på pomp delux, men da bare når de har 70% avslag gjennom salg. Jeg liker å kle datteren min fint, men hvor klærne kommer fra er ikke så viktig egentlig og det å kle seg opp vil jeg ikke at hun skal synes være nødvendig, men gøy (om hun ender opp med å like det, om hun ikke gjør det vil det være like greit for meg! jeg var som sagt ikke noe glad i det og måtte tvinges i klesbutikken selv som tenåring). kvalitet derimot er viktig, og da blir det en anbefalt vinterdress (men noen ganger er det coop, ikke reima! prisen er ikke alltid det som bestemmer kvalitet) istedet for den billigste jeg finner, men det tror jeg kanskje man faktisk kan spare på, selv om jeg er enig i at klær fra h&m godt kan vare like lenge som de fra en eller annen spesialbutikk. spesielt siden slike klær også blir skitne og dermed ødelagte. så nei, jeg har aldri brukt store summer på et barneplagg annet enn en julegave vi kjøpte på kjærestetur i fjor (vinterkåpe i ull fra zara i københavn, men det var ikke snakk om flere tusen altså, tror den kostet 4-500 kroner..).

  • Myk Start

    11/11/2013 at 15:58 Svar

    Så bra du skriver om dette! Og at du klarer å holde deg såpass saklig. Det vet jeg nesten ikke om jeg hadde klart! FOr jeg synes at det er usannsynlig latterlig å kle opp barna sine i så dyre klær! Jeg tar Østerås-banen til dagen ,og får der se både det ene og det andre av den slags. Både barn og tenåringer i dritdyre klær.. med og uten pels.
    Jeg synes litt synd på de barna jeg. Synd på dem fordi det blir lagt så utrolig mye vekt på det som er utapå. Å så fin du er… såå fin jakke du har. Se på henne da, Hunterstøvler og greier før hun kan gå ja.
    Vi kaster jo ikke klær selv om det har kommet en liten flekk på dem som ikke går vekk. Så ja.. de har nok gått avgårde med en og annen flekk ja.
    En ting er klær.. noe annet er duppeditter og dingser.. man hører jo mo barn som får nyeste iPhone selv om den de har, som også er siste modell funker helt fint.
    Ja, til arvet tøy! Ja til loppis! Ja til å kjøpe brukt! Og toppers at du skriver om dette.

  • uff

    11/11/2013 at 16:17 Svar

    Folk har nu så mye penger i Norge at det tar helt av.
    Takket være aap, hvor vi tar 40% av utbetalt sykepenger, fra de syke og gir til de rike. slik at de kan skape arbeidsplasser og kjøpe bla. Merke klær til barn o0 !? wtf

  • Marit

    11/11/2013 at 20:51 Svar

    Fantastisk bilde a deg, mor di og søstra di i sandkassa!! haha.. lo godt!
    For min del så skal lille jenta mi være rein i tøyet og uten hull når hun sendes inn i barnehagen, men ellers har jeg ingen klesregler.. JO!! Forresten! hu er bare 1,5år, men når a blir større og vil bestemme sjøl, så går grensa ved rosa prinsessekjole! Fikser ikke dissa grelle greiene..

  • Pia

    11/11/2013 at 21:15 Svar

    Å kjøpe ei lue til over tusen kroner er jo galskap. Også å kjøpe ei jakke for 5000, selv til voksen er det altfor mye.
    Min fireåring trikser og mikser klær og antrekk til den store gullmedaljen. (Nå skal det sies at akkurat hun har mer enn nok av klær…) Gutta arver av hverandre, og jeg er stolt av at til og med på ungdomsskolen går det greit uten dyre merkeklær.

  • Ine

    11/11/2013 at 21:18 Svar

    Dyre merkeklær til barn synes jeg er vanvittig. Men jeg synes ikke det må være enten luer til 1400 kr eller det billigste man finner. Som flere har nevnt her, finnes det jo andre grunner enn snobberi til at man velger å handle andre steder enn H&M. Jeg synes heller ikke det er noe galt i at barn er fint kledd, men det er alltid viktigst at klærne er behagelige, passe varme og ikke hemmer under lek osv.

  • Nann Karin

    11/11/2013 at 21:22 Svar

    He, he jeg ser jakkene med ketchupflekker for meg….
    og som jeg sa på facebook så synes jeg at velkledd ikke er det samme som merkekledd. Jeg er nok over gjennomsnittet opptatt av påkledning fordi jeg etter mange år i barnehage har erfart at barn med klær som gir rom for bevegelse, som er godt kledd på føttene og som har ull innerst mot kroppen er også de barna som ikke klager over å være ute. Så jeg er nøye på fottøy og på at det er ull på kroppen vinterstid. Men vi arver mye og vi gir videre etter oss. Det handler også om å lære barn at det er greit å bruke ting som er brukt før og jeg håper at jeg føre gode holdninger videre med hensyn til gjenbruk og økonomi.
    Og, min erfaring er at jeg ikke ofret hva barna hadde på seg en tanke,så fremt de hadde klær som passet og trivdes. Favoritt tights eller et virrvarr av fargemiks spiller ingen rolle bare barna trives…
    Morsomt sandkassebilde forresten 🙂

  • C.

    11/11/2013 at 21:27 Svar

    Også går det ann å ha flere tanker i hodet på en gang. Jeg hadde aldri hatt råd til kjøpe luer til 1400,-, og om jeg hadde hatt det, så tviler jeg sterkt på at jeg hadde gjort det alikevel gitt!
    Jeg synes Charlott Pettersen sier mye fornuftig i dette innlegget om kostnadene av å produsere klær:
    http://www.mamma.no/charlottpettersen/en-fotoserie-vintageskatter

    Det er kanskje noe grunnleggende galt når en genser koster 79,-. Jeg synes ikke kjedeklærne holder seg like godt på noe som helst vis, som de som bare koster *bittelitt* mer. Og jeg vil ha klær som kan arves videre, evnt. gis til Fretex.
    Det beste jeg vet er strikkede klær, i ren ull dog, ikke noe akryl. Men jeg kjøper generelt bare rene produkter som bomull, lin, bambus, ull. Jeg får fnatt av akryl og polyester ol. så det kjøper jeg aldri. Men, de blir jo større, og får gaver. 10 åringen har et favorittskjerf i en nydelig lilla farge, det er selvfølgelig akryl, men hun bruker det såklart så mye hun vil så lenge hun er varm nok fordi hun elsker det.
    Så fort de får egne meninger så bestemmer de selv hva de tar på, og det eneste kravet er at det passer med været, at de er varme og tørre altså, og ellers kan de ha på hva de vil for min del. Guttungen hadde en periode hvor han gikk i alvekjole eller tutuskjørt hver dag, be my guest. Nå er vi i neglelakk perioden, straight from hårstrikkperioden. Stas.

    Men, 2.5 åringen bryr seg ikke om hva han har på seg sånn generelt sett, neglelakk er fint uansett. Og ja, jeg innrømmer glatt at jeg bryr meg om hva han har på seg. Det har jeg gjort hele veien. Som sagt er strikk det beste, fint å bo i Norge hvor man bruker ull stort sett hele året. Jeg bryr meg om at det er rene råvarer, jeg bryr meg om at det ikke er produsert av barn eller andre under veldig dårlige forhold, jeg liker økologiske produkter, jeg elsker second hand og arvetøy. Fretex Unika er stas, og jeg skulle gjerne hatt mange, mange loft å plukke vintageskatter på.

    En annen ting jeg lærte av Charlott en gang i tiden var pentøy som kan brukes til hverdags. Vi har ingen plagg som ikke kan brukes til hverdags også. Selv festplaggene. Jeg tar ikke på 2.5 åringen skjorte i bhg hver dag, men akkurat nå har det mest med temperaturen å gjøre. Skjortene ble brukt masse i sommer foreks, også i bhg ja. Jeg vil jo heller at ting brukes enn at de henger der og blir brukt kanskje et par ganger før de er for små. Ullnikkersene som er min soleklare favoritt over ullundertøyet i bhg til hverdags er like fint til fest med riktig hodeplagg, fine strømper, og enten ulltrøye og ullvest, eller skjorte og strikkejakke. Og alt det kan også brukes i hverdagen.

    Jeg hater klær med masse trykk, superhelter, monstere og grelle greier. Og det er jo stort sett det man får i de billige kjedebutikkene. Og utvalget til gutter? Det er jo himla labert. Spesielt over babystadiet.
    Og jeg vil ha unisex klær som kan arves.
    Jeg liker å kle på de klær jeg synes er fine før de bestemmer selv. Men jeg kommenterer det aldri, og er supernøye på at holdningene de får med seg er rene produkter så man er varm nok. For det er egentlig det jeg er opptatt av. Og miljøaspektet.
    Vi har aldri hatt klær som ikke er praktiske og behagelige å bevege seg i, og som ikke kan vaskes (altså lekes i).
    Jeg kjøper heller litt dyrere plagg fordi de da også varer lenger, jeg ser alltid etter ting som kan brukes i mer enn et halvår, jo lenger jo bedre, to/tre år er supert! Og de favorittplaggene vil jeg heller ha få av som er litt dyrere, enn mengder av billigklær. Det er jo også et miljøspørsmål. Så kan de arves og selges videre og glede flere. Finn.no er supert, og andre mødre med eldre barn jeg kjenner. Det meste av de litt dyrere klærne er kjøpt på salg, eller brukt.
    Uteklær er noe jeg alltid vil prioritere, jeg finner stort sett Reimadressene til halv pris på finn, eller på salg. Det er så viktig at de er varme og tørre så de liker seg ute. Og barnesko vil alltid være dyrt, men det er sånn det er. De får aldri arve sko (pensko som er brukt en gang eller to er unntaket), og det er jo sjelden salg når man trenger de nye skoene for den sesongen.
    Og jeg er faktisk ikke enig i at luer og votter fra billigkjedene er helt ok. Mine unger blir iskalde på hendene av slikt, de må ha ordentlige votter med 100% ullfor og vind/vann avstøtende utenpå til snøen, og tovede/tjukke ullvotter før det. Det får man bare ikke overalt. Og luer og skjerf, det er ikke mye ull i omløp i billigkjedene, og det er det eneste som duger på vinteren her i huset. Men det handler ikke om merker. Jeg ble overlykkelig da jeg fant gode ullvotter på POP her i høst! Det har forsåvidt aldri handlet om merker for min del, jeg hater faktisk når merkene er synlige, så jeg prøver å unngå det. Og disse superdyre merkene har jo altid det klistret godt synlig.

    Oj guri, snakk om verdens lengste kommentar. Litt engasjert i det her. :p
    Og jeg føler at det ble litt vel rotete og jeg aner ikke om jeg fikk frem hva jeg virkelig mener, hah.
    Jeg er nemlig enig i at den artikkelen der fikk meg til å nærmest sette kaffen i vrangen, det er jo helt vanvidd.

  • Ikke opptatt av status

    11/11/2013 at 21:39 Svar

    Her er det sagt så mye fornuftig at jeg ikke trenger å utdype så mye. Men som lærer har jeg noen tanker om det med flekkete og hullete klær. Barn SKAL leke og utfolde seg, og vi kan ikke kjøpe nye hverdagsklær hver gang det kommer en flekk eller et lite hull på de de har. Og der tror jeg det er viktig at vi lærere (og andre som jobber med barn) er tolerante. Det er ikke veldig hyggelig med barn som går med de samme skitne klærne mange dager på rad, og som har matrester nedover haka. Men dersom klærne bare blir vaska jevnlig og ansiktet får hilse på vaskekluten, så spiller det da INGEN rolle om grønskeflekken på buksekneet ikke går bort i vask og ribben på genseren begynner å bli litt slitt! Jeg syns det er viktig at vi voksne signaliserer til barna at praktiske klær er viktigere enn moderne klær, og at det fint går an å leke videre med flekker og hull!

    Så blir det selvfølgelig mer viktig med hele og pene klær til barn etter hvert som de blir eldre, men å utruste barna med god selvtillit vil alltid være viktigere enn dyre merkeklær!

  • Mamma Mø..

    11/11/2013 at 22:24 Svar

    Jeg er innom Fretex en gang i uka..der finner jeg MASSE fine klær… Jeg kjøper sjelden nye klær til dattera mi som nå er 14 mnd..ser ikke vitsen med det, isåfall er det på salg. Og dersom hun har såkalte merkeklær i skapet, ja så er de arvet eller kjøpt på Fretex…til en brøøøøkdel av hva de koster til vanlig. Jeg reagerte også på artikkelen om luer til 1400kr… Og det som slo meg var: Når forandret JEG egentlig min holdning til merkeklær? Når sluttet jeg å bry meg om hva ‘andre mente’ og hva ‘alle de andre hadde’..? Husker jeg misunte alle jentene rundt meg, som på tidlig 90-tall spradet rundt i Ball-genser og levi’s 501….hvor viktig var det ikke den gangen..? Men nå kunne jeg ikke bry meg mindre om hvilke merker jeg selv går med…eller barnet mitt. Jeg jobber i barnehage, og vi hører ofte fra foreldre: ‘Disse skal ikke brukes UTE i barnehagen!’ Og jeg tenker hver gang..HVORFOR IKKE? Hvorfor har du det da med? Om det er luer, sko, votter, jakker eller hva det er…hva er det med dette fantastiske plagget som gjør det uegnet for bruk av barn…? Kan det ikke henge på knaggen hjemme heller…:-) Jeg har vært veldig nøye med at personalet på min datters avdeling er fullstendig klar over at vi ikke bryr oss døyten om hvordan hun ser ut når hun blir hentet, så lenge hun er i live 🙂 Dersom klærne ser dyre ut, forsikrer jeg de om at de ikke er det…! De skal brukes, og jo skitnere de er, jo mer er jeg overbevist om at hun har hatt det kjekt…det er jo det viktigste!

  • Speiltvillingene

    12/11/2013 at 00:42 Svar

    Jeg er 22 år og ble mamma til to samtidig, tvillinger ja. De er fremdeles bare babyer (7mnd) så ting forandrer seg nok veldig når de blir litt større. Men fra de ble født har jeg elsker å kle de likt, men som dere sikkert skjønner blir det dyrt. Så hva gjorde jeg som ikke interesserer meg for moteklær til stive priser? Lommeboka mi er heller ikke skapt for dette. Jeg fant frem symaskinen og begynte å sy, pysjamsaer = 30,- fleecedresser = 50,- bukser = 25,- ullsett = 60,- jeg får det akkurat slik jeg vil og kommentarer som kommer gir meg selvtillit mye sterke enn hva de moteklærne hadde gjort ^^,
    Godt innlegg, Susanne!

  • Litt nøye på det

    12/11/2013 at 01:04 Svar

    Det kommer vel an på hvordan en ønsker å fremstå. Må innrømme at jeg syns det er merkelig å sende ungen i bursdag i noe jeg aldri ville sendt ungen i i barnehagen… En pynter seg da i det fine en har når en skal i noens bursdag?? Vi opererer med fritt klesvalg, men har skoleklær og penere klær. Ikke luksusklær, men gjerne et lekkert plagg kjøpt på salg. Samtidig snakker vi om hva som passer å leke ute i, og hvilke farger som passer sammen. Dessuten passer ikke alle klær til alle unger. Stutt og brei college-genser på en lang og tynn unge er ikke stilig. Akkurat som at vi lærer om sunn mat og bokstaver lærer vi om hva som funker sammen av klær.

  • Ståle

    12/11/2013 at 10:55 Svar

    Paradoksalt nok bunner problemet i samme årsak som at du skriver om det:

    Vi bryr oss for mye om hva andre mener om oss.

    Du bryr deg så mye at du bare MÅ skrive om det. Akkurat som at de som kjøper seg luene bryr seg så mye om signalene de mener det sender ut, at de bare MÅ kjøpe de.

    Hele motebegrepet hviler på et kjempe paradoks: Det snakkes om å skille seg ut, å være seg selv, å vise sin individualitet og selvstendighet etc etc, samtidig som man blir fortalt hvordan man bør kle seg – via publikasjoner som masse-distribueres til hundretusener.

    • Susanne Kaluza

      12/11/2013 at 11:59 Svar

      Tja. Jeg skriver ikke om det fordi jeg bryr meg om hva andre gjør i livene sine, men jeg bryr meg om hvordan andres handlinger legger unødig kjøpepress på mine og andres barn. Med andre ord: Handlinger som kun rammer en selv er langt mindre relevant å skrive om enn handlinger som får en ringeffekt også for barna i nærmiljøet. I tillegg er det interessant på et samfunnsplan at merkepress kryper stadig lenger ned i aldersgruppene, og fordi jeg når mange foreldre på bloggen føler jeg et ansvar for i det minste å mane om refleksjon: Hvorfor kjøpe jakka til 5000 til førskolejenta når hun blir like glad for ei jakke til en femtedel av prisen, så lenge den er lilla? Jeg skrev også innlegget for å være en motvekt til utviklingen artikkelen skisserer, og minne om at man får mye fint brukt også. Uansett takk for at du engasjerer deg, Ståle! Mange klemmer fra Susanne

      • Elisabeth

        12/11/2013 at 14:38 Svar

        Er så enig med deg Susanne! Er av og til innom bloggen til f.eks fotballfrue, og gang på gang leser jeg kommentarer av typen «hvis du har råd og lyst til å kjøpe masse nye klær og stæasj til babyen, så hvorfor ikke?», «hvis du ikke har noe positivt å si, så bare slutt å lese bloggen da!». Men det er jo ikke hvor vidt man har råd eller ikke som er poenget. Det er signalet sånne blogger sender, om at ekstrem materialisme og at alt skal være i orden og på plass, og rent og pent til en hver tid er det som gjør oss lykkelige. Det er helt greit at enkelte fikser alt dette, og har alt på stell. Men realiteten er at veldig mange jenter sitter og leser sånne blogger hver dag, og til slutt tror at alle fikser å ha sånne liv. Og det tror jeg ikke veldig mange greier! Jeg ser på meg selv som en relativt ressurssterk og oppegående person, med jobb, to små og to hunder. Selv har jeg ikke sjans i havet til å vaske huset hver uke og alltid sende barna i barnehagen med rene klær. Men når jeg leser bloggen din tenker jeg at det er helt greit det også. Så takk for det 🙂

        • Susanne Kaluza

          13/11/2013 at 09:12 Svar

          «Selv har jeg ikke sjans i havet til å vaske huset hver uke og alltid sende barna i barnehagen med rene klær. Men når jeg leser bloggen din tenker jeg at det er helt greit det også. Så takk for det :)»

          Om ikke det er greit ligger hvertfall jeg tynt ann 😀

  • Eva

    13/11/2013 at 08:16 Svar

    Hei,
    Er det noen andre enn meg som tenker på hvordan klærne er blitt produsert når de er veldig billige?
    Jeg tenker at veldig billige klær neppe er sydd sammen av voksne arbeidstakere på lønninger man kan leve av i godt ventilerte og brannsikre fabrikker på maskiner som er godt vedlikeholdt. Jeg skjønner at det har man ikke noen garanti for selv om man kjøper veldig dyre klær. Og jeg synes det er vanskelig å vite hvilke merker som er ok med tanke på arbeidsforhold i produksjon og distribusjon. Men det er noe med det evige og blinde jaget etter billigere og billigere produkter som legitimerer utnyttelse av fattige mennesker i andre land.

  • Hanna

    13/11/2013 at 09:53 Svar

    Det virker som noen rett og slett har litt for mye penger 😉 På den ene siden er det signalet vi sender til barna våre (og alle andre rundt dem igjen) om at det er viktig med merker og dyre ting, på den andre siden er det hva det egentlig har kostet å produsere de billige klærne. Men så har vi jo også dyre klær der pengene heller ikke går til den syersken som faktisk lager klærne, men til den som har navnet sitt på, og rådyre, flotte vinterjakker der dyr har blitt pint for så å måtte bøte med livet for å bli en kant rundt hetta.

    Jeg kommer i hvert fall til å fortsette å ta i mot alt jeg kan av arvetøy, og kjøpe parkdresser på sommeren 🙂

  • Cristina

    13/11/2013 at 14:31 Svar

    Her er det litt av hvert. Kjøper masse klær fra H&M/KappAhl, men av og til kjøper jeg et merkeplagg også, bruker også å ønske litt merkeklær i bursdagsgave og til jul,men aldri i verden om jeg kommer til å bruke flere 1000kr på en jakke til sønnen min, det er galskap spør du meg.

  • Elin

    15/11/2013 at 14:33 Svar

    Jeg er enig i at lurer og klær til den prisen er hull i hodet. Jeg er opptatt av estetikk, men overhodet ikke av merkeklær, som er like masseproduserte og like lite unike som kjedeklærne. Det jeg derimot er villig til å betale for, er at de nye klærne vi kjøper er fairtrade, at de ikke er produsert av barn og bidrar til en bærekraftig utvikling i samfunnet de er produsert i. Dessverre er verken de store kjedebutikkene eller de dyrere merkevarene veldig opptatt av dette (så sant de ikke kan gjøre det til et salgspoeng), og det er vanskelig å finne.

  • WV

    17/11/2013 at 13:45 Svar

    Min mor sa alltid at barneklær skulle ha masse farger -fordi da så man ikke flekkene så godt. Vår regel var alltid at jeg fikk velge hvilke klær jeg ville gå med så lenge det var ok etter værforholdene. Det førte til at jeg helt opp til 11års-alderen gikk I guttebukser, fordi jentebuksene var så immari stramme. Mamma har nesten aldri sagt noe på klesvalget mitt, Og jeg synes det har gått veldig fint 🙂

    • Susanne Kaluza

      18/11/2013 at 09:26 Svar

      Mammaen din høres ut som en klok, klok dame 🙂

  • Trine

    17/11/2013 at 21:24 Svar

    Jeg tror jeg bryr mig litt om hva lillepiken går kledd i, men også litt. Hun er dog i en fase nettopp nå som sier «jeg bestemmer selv takk» – så.. Det går mye i rosa/røde nyanser, for å si det slik;)
    Tøyet her hjemme er en god blanding av litt dyere gaver fra besteforeldre, og ellers går det mye i arvetøy. Det er flott med tøyet hun arver fra kusinen, og ellers er det masser fra da jeg var liten.. Og her snakker vi altså om 1-8 barn som har brukt tøyet! Merker sier meg ikke så mye, men det skal være kvalitet på det..

    Jeg «hiver» minst et par bukser i uken oppi «sykurven» min fordi hun slår hull på dem, og jeg har ikke pengene til å kjøpe bukser så ofte som hun ødelegger dem;)
    Jeg kan godt finne på å kjøpe merkeSKO dog.. Der er jeg litt mer kresen – man SKAL ha ordenltig skotøy..

    Og Lindex har forøvrig virkelig flott tøy;)

    Om det skal suppleres opp med tøy, er guloggratis, dba og trendsales her i Danmark super for brukt tøy, og man kan virkelig få noen skatter i slike «tøy jente 5 år» poser:D:D

    Og hva er lillepikens absolutte yndlingstøy? Et «fe» skjørt fra HM hun fant på loppemarket for en 5er, en underkjole med glimmer fra da min mor var liten og et par viiirkelige slengbukser hun har arvet fra min lillesøster som nå er 20.

  • Anniken

    18/11/2013 at 10:15 Svar

    Jeg bryr meg om hva barna mine har på seg! Og ja de har som regel på seg klær som matcher! God blanding av billig og dyrere klær… Vi kjøper litt store klær og bruker de lenge… Syns faktisk at mye av billig klærne har grei kvalitet men ser jo at dyrere ofte er bedre… Uteklær prioriteres her, da er kvalitet viktigst!
    Mine barn arver ikke tøy, pga av meg. Jeg liker det ikke for føler at det er møkkete tøy! Helt tullete ja, men sånn er jeg. Men sender vårt tøy med glede videre…
    Hadde aldri kjøpt så dyr lue, og det vi har av dyrt tøy er kjøpt på salg. Lommeboka tillater ikke noe annet…
    Det som er viktigst for meg er klær uten disney ( og lignende) mønster! Merker allerede at det begynner å bli vanskelig med gutten på 3 men det kommer fort nok. Om han vil velge klær å ha på selv, så er det bare gøy. Og uansett så inneholder skapet hans bare klær som passer sammen på en måte uansett… (Som at den Oransje tskjorta har en blå bil på seg som matcher buksa)
    Jeg mener at klær er viktig og alle må finne sin stil. Og da må man jo eksperimentere litt. Men man kan jo ha orden på utvalget. Blir jo noe annet når de er med å handler…

  • Anne

    19/11/2013 at 10:41 Svar

    Synes det må være opp til hver enkelt, og så mener jeg andre egentlig ikke har noe med det. Før kjøpte jeg alt på HM, Lindex ol. Det gjør jeg fremdeles, men kan også kjøpe noe litt dyrere. Jeg personlig hadde aldri kjøpt en lue til 1400kr, men det er meg. Hva andre gjør er opp til de. Så må man heller lære barna sine at man kan ikke få alt det de andre har.
    Tror at hvis man ikke hadde vært så opphengt i hva andre brukte sine penger på og passet sine egne saker, hadde det ikke vært så mange problemer. Akkurat som med din bok og lidenskapen for matpakker. Mange kritiserte den, blant annet med at det skapte et klasseskille og forskjellsbehandling av barn. Jeg synes det er helt greit og mener det også må være opp til hver enkelt.

  • Lise

    20/11/2013 at 22:00 Svar

    Jeg er nok litt gjerrig når det kommer til barneklær; junior får klær fra H&M, Cubus og Lindex, og jeg synes de koster nok 😉
    Vi arvet endel merkeklær til ham (bl.a Hacket, Diesel og Polo), og jammen ble jeg skuffet over kvaliteten! Mistet fargene på null komma niks… Klærne fra spesielt Lindex derimot, de holder. Og har flotte farger, som JEG synes barneklær skal ha (fint lite beige og grå og lyseblått her i gården) 😉
    Nå er jeg heldig og har en (snart 6åring) som ikke sliter noe særlig på klærne, men min erfaring hittil tilsier at dyrt ikke er lik kvalitet.
    Luer og votter kjøper jeg på billigkjedene. Én ting er at det omtrent er forbruksvare når det kommer til bhgbarn, en annen er at jeg heller ikke der synes dyrt = best. Dresser derimot, der kjøper jeg ReimaTec (på salg). Der er billigdresser prøvd, men de holdt ikke mål.
    Selvfølgelig vil jeg at barnet mitt skal se ordentlig ut, men det går mer på hele og rene klær. Han får kle på seg selv, kanskje er det shorts med stillongs under og penskjorte over; javel.
    Jeg får bare krysse fingrene for at han er like enkel i klesveien når han blir eldre også! (Kjenner nemlig en treåring som nekter å gå i joggebukse, for han synes ikke det er ordentlige klær, hehehe!)

  • Siri Nilsen

    24/11/2013 at 23:24 Svar

    Hei,

    forstår at dette temaet er meget aktuelt for tiden.

    Her i huset handler vi bevisst ting som strømpebukser, teskjorte bodyer, sokker o.l. basisplagg på kjedebutikkene. Men, det er ett stort men. Jeg er ikke fan av at kjedebutikkene mikser så mange farger og trykk på ett plagg – det blir rotete. Så ja, her i huset høyner vi lappene på klesplaggene og kjøper gjerne færre plagg som enkelt lar seg kombinere med resten av garderoben fordi det er enklere å kjøpe plagg som har 1)finere farger 2) ikke mix av for mange farger. Og forøvrig – plaggene våre fra f.eks Gro holder seg mye finere enn plaggene fra Nameit. Cubus er mega ut her i huset, jeg prøvde meg på to gensere der fra i sommer, det var ikke mange vaskene før fargen var famlet og nuppene tok sin ankomst.

    Siri

  • […] at jeg skrev blogginnlegget om luksusklær til småbarn, ringte VG for å be meg utdype hva jeg mente. Før helga sto intervjuet på trykk, og deretter […]

  • […] ukene har fått belyst dette temaet godt og fått fram mange nyanser i kommentarfeltene til de to innleggene jeg har skrevet om saken. Men det jeg gjerne kunne tenke meg var at vi sammen knuste myten om at […]

  • Sten

    30/11/2013 at 23:26 Svar

    hvorfor er dette ett tema gentlig?? folk må jo selv bestemme hva de vil bruke av penger på klær til barna sine…:-D om naboen her bruker 17.000 på ett par sko til sin 8 årige datter så må man jo bare gjøre det 😀 det er ingen her i verden som bestemmer hvor mye penger du skal bruke på klær til englene dine…seriøst!!!!!!!!!!!!!

  • Ingrid Spidsø

    10/12/2013 at 11:48 Svar

    Må le litt da jeg sitter hjemme og har mamma/datter kose dag med en jente som er 11 mnd i dag, så litt erfaring med barneklær har jeg jo. samt har jeg og vært bonusmor i sanrt tre år til en jente som blir seks neste sommer. NEI dyre klær er ikke så fantastisk mye bedre enn de billige! der er jeg så ufattelig uenig som det blir! Jeg kjøper yttertøy av god kvaltitet (føler med på best i test resultater/Tv2 hjelper deg)har kjøpt brukt tøy som er som nytt! og billige klær som ungene ødelegger alikevell. Hvorfor skal jeg kjøpe en bukse til 2000 kr som ungen revner når hun klatrer i et tre eller hvis huntilfeldigvis skulle dette av sykkelen? disse foreldrene må jo slite med ekstrem stress og angst! gud forby om ungen rører på seg og ødelegger for ja bokstavelig talt millioner. så var det kansje ikke så dumt med ei bukse på 50 kr på salg alikevell kontra ødelagt bukse ala 2000 kr i dass….. eller?

  • Anonym

    15/11/2014 at 22:38 Svar

    Beklager at jeg er anonym…
    Jeg går i klær uansett flekker og hull:) klær er for å holde varmen, ikke for å fremstå rik eller se perfekt ut. Barna fryser jo ikke fordi det er litt grøt på buksa:)) Et hull i skjorta merker jo ingen. Ville satt foten ned hvis det ble shorts i -20 grader og hvis plagget nermest var delt i to eller mer hadde jeg bare sydd igjen.
    Helt enig med deg! Stå på videre. Klær er klær uansett. Er verdt å kjøpe dyre klær hvis det er fair trade(?) men da går jeg heller for billige Fretex:)

  • Oda

    23/11/2014 at 22:01 Svar

    Hvis noen bruker 35000 på ei skjorte til babyen sin så plager ikke det meg. Babyen merker ingen forskjell.
    Kjøper du derimøt en jakke til 35000 til en 14- åring blir det kanskje merkepress, fordi de forstår(forhåpentligvis) at det er mye penger. De vil kanskje føle seg bedre i jakken.
    En baby skjønner ikke om den har en loppemarkedjakke eller en designerjakke så da gjør det ingen tin;)

Post a Comment