Er det moralisme å være skeptisk til høyt forbruk?

Etter at jeg skrev blogginnlegget om luksusklær til småbarn, ringte VG for å be meg utdype hva jeg mente. Før helga sto intervjuet på trykk, og deretter eksploderte debatten på nett, radio og TV.

En Frp politiker sa til VG at «foreldre kun ønsker det beste for barna» og at «ingen barn tar skade av å gå med Chanel»

For meg handler problemstillingen om nettopp unødig dyre designerplagg, –som boblejakka til 6-åringer til den nette sum av 5000– ikke om det å kjøpe en Polarn O Pyret vinterdress. Det er ingen kritikk av mellomklassemerker som er litt dyrere enn f.eks H&M, men også mer vind- og vanntette (selv om pris ikke nødvendigvis betyr bedre kvalitet her heller. I Foreldre&Barns store test av utedresser til barn kom KappAhl sin 800 kroners dress bedre ut enn Reimas parkdress til 500 kroner mer)

For meg blir spørsmålet: Selv om vi kan ha råd til høyt forbruk, er det derfor automatisk også riktig?

Psykolog Peder Kjøs uttalte til VG:

«Jeg forstår ikke hvorfor det skal være mindre legitimt å være opptatt av mote enn av fotball. Jeg syns det er billig å moralisere over andres forbruk som man selv ikke har råd til»

Da jeg møtte Peder til debatt i NRK Ukeslutt gjentok han at han mente det var moraliserende å kritisere luksusforbruk til barn. Voksne kan jo kjøpe seg en rådyr bil, så hvorfor skal det være mer problematisk å bruke uhorvelige pengesummer på mote til småbarna?

Moralist eller ei? Jeg tygde på det, og kjente at jeg egentlig ikke er så redd for det ordet. Det er rett og slett vår jobb som foreldre å være de kjedelige og dølle som tenker på de lange linjene i blant. Derfor forsøker jeg å unngå å gi barna mine bollene de maser om hver bidige gang vi går hjem fra barnehagen, selv om jeg også har skikkelig lyst på en sjokoladebolle og det hadde gjort livet mitt lettere å gi etter. Derfor kjøper jeg ikke alt de peker på i lekebutikken, fordivi gjør barna en bjørnetjeneste ved å skjemme de bort, og derfor heller en den dørgende kjedelige mammaen som lar dem sirlig notere ønskene sine på en liste til jul. 

Bør alle foreldre ha lov til å shoppe som de vil? Selvsagt. Men det er også så fritt fram å mane til ettertanke rundt forbruket vårt, og minne om at vi som voksne generelt og foreldre spesielt har ansvar for andre enn oss selv.

Det er ikke alt vi har råd til det er like lurt å bruke penger på. Rikfolk i det gamle Romerriket hadde råd til spise til de spydde, -så de kunne fråtse litt mer. En viss fransk kongelig er sitert på at hun mente folket burde spise kake eller broiche om de var tomme for brød. En holdning det er lett å kalle hodeløs..

Det finnes plenty av historiske eksempler på at luksusforbruk ikke alltid er så lurt..

Men noe Kjøs sa i Ukeslutt, har han helt rett i: Det er flere enn de som kjøper barnejakker til 5000 kan bruke halvparten så mye og gi resten til veldedighet.

Derfor vil jeg anbefale alle å ta en titt på verdensgavene til organisasjoner som Røde Kors og Unicef, og se om ikke det kan være en idé for årets julegaver.

Hos Røde Kors kan du for eksempel:

Unicef har et enda større utvalg veldedige gaver:

Hos oss har vi tradisjon på at størsteparten av gaven fra oss foreldre er en verdensgave. De små får jo gjerne mer enn nok leker og klær fra besteforeldre, tanter, onkler, faddere og venner, så en rådyr gave fra oss i tillegg blir smør på flesk. Jeg prøver å finne alderstilpassede gaver, den første jula med datteren min fikk hun derfor «terapautisk melk til underernærte barn», mens det i år sannsynligvis blir skolebøker på eldstemann. På julaften pleier vi å lese opp hele Unicefkortet høyt og snakke litt om det som står.

«Foreldre må få bestemme selv hva de vil bruke pengene sine på»

 Det finnes også andre måter å hjelpe på. For eksempel kan det være ok å ta med barna på en ryddesjau på barnerommet deres noen ganger i året og gi bort (pent brukte) leker, bøker og varme klær til andre som trenger det. Jeg leste nylig at Frelsesarmeen  ikke lenger tar i mot pakker, bare penger, men i fjor laget jeg en liste over andre steder du kan ringe og høre om trenger gaver. Aktuelle steder er f.eks asylmottak eller krisesenter.

Hva tenker du om debatten rundt designerklær til småbarn? Og har du tips til flere steder som tar i mot pent brukte leker og klær i disse dager? Eller andre måter å lære barna at ikke alle er like heldige?

58 Comments
  • underveis

    25/11/2013 at 10:52 Svar

    Jeg synes er et billig poeng å kalle moral for «moralisme» – så er liksom det noe en skal rakke ned på også. Og forøvrig er jeg helt enig med deg.

    • Susanne Kaluza

      25/11/2013 at 11:31 Svar

      Ja, jeg tygde litt på det og konkluderte med at det var en merkelapp jeg i denne sammenhengen ikke var så redd for gitt..

    • REMY FINK

      24/11/2017 at 02:28 Svar

      Kjære lån søker,

      XMAS LÅN ER HER NÅ TIL LOW RATE 1% {REMY.CREDIT111@gmail.com}

      trenger du et presserende lån for å starte opp en bedrift før Xmas trenger du et Xmas lån? Vi gir til både selskap og enkeltperson, så hvis du trenger et presserende lån nå innen 12 timer kan vi gi deg et lån uten forsinkelse okay
      Xmas lån er tilgjengelig nå lav rente på 1%: vennligst kontakt oss direkte på følgende adresse: [REMY.CREDIT111@gmail.com]

        Fullt navn:…………..
        Land:……….
        Stat:……….
        Beløp:………………
        Lånets varighet: ……….
        Telefonnummer:………….
        Okkupasjon:…………
        Fødselsdato:…….
      ,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,
      Firmanavn: REMY.FINK CREDIT
      Firmaets e-postadresse: {REMY.CREDIT111@gmail.com}
      Jeg ønsker deg alt godt,
      REMY.FINK …

  • Camulen

    25/11/2013 at 11:05 Svar

    Jeg er så enig, så enig med deg, Suzanne! Det med overforbruk er problematisk på så mange plan og nivåer. Det handler om alt fra familiens verdier og pengebruk til verdens økonomi og ansvar for mindre priviligerte land og folk. Det handler slettes ikke om å moralisere overfor andre, men å tørre å stille spørsmål ved vår egen livsstil. Vi har et spesielt ansvar som foreldre ved å vise barna våre en sunn og bærekraftig livsstil. Ikke minst ved å vise hva det er verdt å bruke pengene våre på, vi som faktisk kan velge det. Det er noe riv ruskende galt med verdier og holdninger når man kan forsvare kjøp av barnejakker til kr.5000,-, mener jeg. Det må man da kunne si uten å bli kalt moralist?

    • Susanne Kaluza

      25/11/2013 at 11:32 Svar

      Glitrende oppsummert, Camulen!

      • Camulen

        25/11/2013 at 12:26 Svar

        Og en ting til, jeg synes heller ikke noe om å kjøpe seg en rådyr bil eller andre rådyre ting bare fordi man har lyst og tilfeldigvis har råd til det (ref. Kjøs). Ja til fornuftig bruk av penger for både voksne og barn, så får vi bedre råd til å hjelpe dem som virkelig trenger det! :o)

        • Susanne Kaluza

          25/11/2013 at 13:44 Svar

          Enig! Det var det jeg ville vise med dette innlegget. Jeg stiller også STORE spørsmålstegn ved etikken i å kjøpe en SUV til 2 millioner 😉

  • Lattermild

    25/11/2013 at 11:43 Svar

    Jeg synes det er helt sprøtt (og ja, moralsk forkastelig) å kjøpe jakker til voksne til 5000 kroner også, jeg. Det kan under tvil forsvares om du kjøper en jakke av skikkelig kvalitet som du bruker i 10 år eller mer. Og nettopp derfor er det helt uaktuelt med noe så dyrt til et barn, som uansett vokser fra jakka ila et år eller maks to. Og hvis det er moralistisk, ja så er jeg vel det, da.

    • Susanne Kaluza

      25/11/2013 at 11:51 Svar

      Det er et godt poeng. Jeg har faktisk klær fra slutten av tenårene som jeg bruker ennå (blant annet en jakke jeg tror kostet 1500 som jeg arvet fra min rikere, men veldig snille venninne. Var heldigvis inn med litt for store plagg på 90-tallet 😀 ). Mens barnehage og barneskolebarna mine bruker vinterjakka si i én sesong før den er for kort på armene..

  • Anniken

    25/11/2013 at 12:19 Svar

    Jeg er helt enig med deg!

    • Susanne Kaluza

      25/11/2013 at 18:40 Svar

      Godt å høre 🙂

  • Marianne SW

    25/11/2013 at 12:22 Svar

    Viktig presisering du kommer med her. Poenget var vel aldri at alle skulle kjøpe alt billigst mulig. Det er ingenting moralsk feil ved å kjøpe skikkelig ull o.l eller å velge fra kvalitetsprodusenter som ikke masseproduserer i lavkostland. Men «merkeklær» er noe annet. Ingen kan fortelle meg at baby Polo o.l. er bedre kvalitet enn flotte alpakkaplagg o.l. Det største problemet er når man overfører en tankegang til relativt små barn om at man er bedre enn andre på grunn av det man har på seg, eller må ha på seg noe spesielt for å få aksept. I utgangspunktet har jeg ikke problem med om noen i barehagen kjøper dyre klær hvis de ikke hadde gjort noe ut av det. Problemer er , som man ser i avisdebatten, er at foreldre snakker over hodet på ungene om hva ulike unger har på seg og hva som er bra og ikke. Jeg blir sjokkert over hvordan enkelte foreldre og da gjerne mødre kommenterer utseendet til andres unger. De små snapper det opp så mye raskere enn man tror.

    • Susanne Kaluza

      25/11/2013 at 13:43 Svar

      Det er sant. Det er tankegangen og presset designerklærne sprer rundt seg i barnehage og småskole som er problemet, ikke et enkeltstående tante-gave-plagg fra DKNY i seg selv.

  • Klara

    25/11/2013 at 12:41 Svar

    Takk for gode perspektiver. Vi har alle og enhver ansvar for hvilke signaler vi sender egne og andres barn (og foreldre) gjennom vårt forbruk av klær eller leker eller hva det skulle være.

    Jeg synes forøvrig at Peder Kjøs bommer kraftig. Det er lov å ha to tanker i hodet på en gang (det kan til og med være en fordel), og se at voksne heller ikke er unndratt kritkk for sitt unødvendige luksusforbruk. Man blir ikke akkurat premiert for godt gangsyn om man som voksen anskaffer seg en diger, dyr og forurensende Porche Cayenne. Voksnes forbruk er da i aller høyeste grad gjenstand for kritikk og vurdering. Å stille spørsmål ved eget og andres forbruk er ikke bare rett og rimelig, det er nødvendig om vi ønsker et samfunn som ikke har materialisme som fremste «verdi».

    • Susanne Kaluza

      25/11/2013 at 13:45 Svar

      Ja, det var et søkt argument. Voksne som fyrer av millioner på fester eller biler må da også ofte tåle å svare for etikken i forbruket sitt?

  • Camillan

    25/11/2013 at 13:00 Svar

    Hvis det er å være moralist når an nekter å kjøpe rådyre klær til barna og seg selv, så joiner jeg lett klubben! Jeg synes det er galskap å kjøpe jakker til 5000kr. Jeg finner det oppsiktsvekkende at en psykolog kaster seg inn i debatten og kaller de som ikke er med på trenden for moralister. Når ettåringen min er voksen husker ikke han hvor klærne hans var kjøpt og evt prislapp på de. Han vil huske hva vi gjorde sammen som familie og at han hadde foreldre og søsken som var veldig glad i han! Så som protest har vi to fadderbarn i SOS barnebyer. Ett på Haiti og ett i Mexico. Det er alltid like stas å få oppdatering ob bilder om barna «våre». Ett pluss er det også at barna mine ser hvor heldige de faktisk er. Luksusfellen vil få det travelt i årene som kommer om denne galskapen fortsetter!

    • Susanne Kaluza

      25/11/2013 at 13:46 Svar

      Ja, fadderbarn er veldig bra! Både for barna som faktisk får hjelp, men også som en jevnlig påminner til egne barn om at ikke «alle» har Nintendo DS…

  • Camilla

    25/11/2013 at 14:33 Svar

    Jeg klarte aldri å engasjere meg i denne diskusjonen om merkeklær.
    At naboen og mange andre bruker enorme summer på merker, er helt greit for meg.
    Jeg bryr meg rett og slett ikke.
    Har barn som heller ikke bryr seg, for jeg tror faktisk at jeg har klart den jobben med at de føler seg verdifulle uavhengig av hva de kler seg i. Verdien er forankret i noe annet enn hvilket merke som er på klærne.

    Jeg vet også at jeg bruker mer penger enn jeg gjorde når jeg var student, eller når jeg var alene.
    Bedre økonomi fører ofte til større forbruk. Hvem er jeg til å moralisere over hva andre folk bruker penger på? Jeg har sikkert 50 kokebøker, kunne klart meg med en. Jeg har mer enn jeg trenger.
    I forhold til mange andre har jeg MYE, i forhold til andre er jeg en fattiglus som ikke har vært i utlandet på mange år. Men spiller det noen rolle ? Jeg trives.

    Jeg tenker at du sitter i glasshus, Susanne. Ta en titt på tagsene dine. Jeg tør påstå at du reklamerer og promoterer merker innen matbokser. En matboks til 3-400 kroner, med flere rom. MUST HAVE, ifølge flere av blogginnleggene dine. Så laget du en ny matboks – en ny MUST HAVE. Hvilke signaler tenker at du at sender til de som ikke har råd til dette ? Er det forskjell på å promotere en dyr merkematboks eller en dyr merkelue ? Og i såfall.. Hva er den moralske forskjellen ?

    Jeg har forstått at du ikke bryr deg om merkeklær, men hvordan står det til med kjøkkenbokser og duppedingser ? Hvor går skillet ?
    Det var vel noe av dette Peder Kjøs forsøkte å si noe om.
    http://www.psykol.no/Fag-og-profesjon/Fagblogger/Pingpong/Hvorfor-saa-sinna

    • Susanne Kaluza

      25/11/2013 at 15:36 Svar

      Da jeg begynte bloggen skrev jeg om nister avbildet i den ene matboksene datteren min hadde. Nettopp fordi mange -inkludert meg selv-mente den matboksene var dyr (selv om jeg altså kjøpte den rimelig på Amazon), lagde jeg en egen og langt rimeligere matboks til 59 kroner. Sammenliknbare matbokser selges for fire ganger så mye. Det samme var viktig for meg når jeg lagde familiebrødet mitt, at det skulle koste lite slik at så mange som mulig fikk råd til sunn mat. Så for å svare på spørsmålet ditt: ja, jeg synes det er forskjell på å skrive om rimelige matbokser og rimelig mat og å skrive om designerklær til småbarn.

      Mange klemmer fra Susanne

      • Camilla

        25/11/2013 at 16:06 Svar

        Flott at du fronter rimelige matbokser.

        La oss snakke om de dyre matboksene.
        Uansett hva du bruker som grunn, så har du frontet dyre merkematbokser, har du ikke ?
        Og i den perioden var det sikkert en del mødre som ble påviket av det du skrev. Du hadde gode argumenter og la ut lekre bilder. Debatten var jo også tilstede den gangen, om at du la et press på andre mødre/foreldre om både fancy matbokser og innhold.

        Skulle jeg ha fulgt ditt eksempel, så er det greit å fronte dyre merker, så lenge du også fronter rimeligere merker noen år etterpå?

        Mine barn arver klær og får noe nytt. Jeg blir mest provosert over de som føler de må hive seg på kjøpebølgen.

        Er det ikke utrolig skummelt at så mange mennesker føler seg truet og mindreverdig av at andre kjøper dyre klær til barna sine? Debatten burde dreie seg om dette, istedet for å dømme de foreldrene som har råd og lyst til å kjøpe dyre klær.

        • Susanne Kaluza

          25/11/2013 at 18:30 Svar

          Kjære Camilla. Jeg «frontet» slett ikke fancy matbokser med fancy innhold. Det jeg har argumentert for siden jeg startet bloggen for snart to år siden er at flere burde ha med grønnsaker og frukt i nista: Kålrot, eple, gulrot, paprika, pære og agurk er rimelig mat alle har råd til. Det er også fiskepudding, fiskekaker, hardekokte egg og annen mat jeg skriver om i slike innlegg. Når jeg etter 3 måneders blogging lagde matboksboka mi gjorde jeg det til et poeng å bruke en rekke ulike matbokser nettopp for at ingen skulle føle de måtte kjøpe én spesiell matboks for å å dra nytte av rådene. Spurte noen om hvor jeg kjøpe matboksen min gjorde jeg det til et poeng at man -slik jeg hadde gjort -kunne finne den til under tohundrelappen på Ebay, eller brukt til 80 kroner.

          Jeg har alltid økonomien i bakhodet når jeg skriver innlegg her inne, nettopp fordi jeg ikke ønsker å bidra til en økt forbruks karusell. Derfor finner du heller innlegg om hva du IKKE trenger kjøpe når du har barn ( http://www.susannekaluza.com/?p=4387 ), nettopp fordi jeg ønsker å bidra til å bremse det kommersielle presset, som allerede er altfor stort.

          Jeg synes du har helt rett i at det er trist at noen føler seg presset til å kjøpe dyrere klær til barna sine, men jeg synes ikke det gjør kritikken mot luksusjakker til 5000 kroner til en 6-åring noe mindre relevant. På samme måte som jeg også synes det er etiske betenkeligheter ved å kjøpe en SUV til 2 millioner. Når det er sagt er forskjellen på voksne (eller tenåringer) som bruker penger på dyre ting til seg selv og å lasse ned barna i luksusvarer enkel:
          Voksne vet verdien av pengene. Voksne kan ønske seg ting og kjøpe når de har råd. Barnehagebarn hverken ønsker seg designerjakker eller har noen som helst idé om hvor mye de koster. 14-åringen kan gå avisrunden for å få råd til ønskene sine, 4-åringen kan ikke. Jeg synes også vi som foreldre har et ansvar for hva slags signaler vi sender til barna om hvilke verdier som betyr noe, og hva slags press vi legger på de andre barna i barnehagenn og skolen.

          Mange klemmer fra
          Susanne

          • Mamsi

            26/11/2013 at 14:51

            Kjoler fra Cecilie Melli, da? Helt ok? 😉
            Det er helt greit for meg altså, og jeg gleder meg faktisk over å ha anledning til å kjøpe f.eks. vinterklær til barna som er dyre men GODE. Har vinterjakker som har kostet en del men som blir brukt i flere år uten å slites.Pluss at jeg aldri har kalde eller våte barn. Har ikke problemer med det….ei heller om jeg skulle komme på å finne og kjøpe en dyr matboks.
            MEN siden du fronter så voldsomt en måteholden og bevisst pengebruk, «gode» verdier og no pressure whatsoever til kidsa…. Hvorfor fronter du så latterlig dyre kjolekjøp? Er det helt ok hvis det kommer i form av gave fra mannen?
            Klem.

          • Susanne Kaluza

            27/11/2013 at 09:01

            Som jeg skrev over: Denne debatten dreier seg ikke om litt dyrere klær som er varmere og mer vindtette, ala Polarn O Pyret vrs H&M. Den dreier seg om absurd dyre designerklær til barn som er så små at de på ingen måte ytrer noe ønsker om slikt selv. Merkepress har alltid finnes, men jeg synes det er en vesensforskjell mellom 14-åringen som ønsker seg Peak Preformance jakke som klassekameratene har, og som er gammel nok til å ta seg en avisrunde for å spare opp penger selv, og en 4-åring som på ingen måte har noe behov for annet enn varme, myke klær i yndlingsfargen sin, og som er mer fornøyd med en genser til 200 enn en til 2000 hvis det er Spiderman på 😉

            Når det gjelder Cecilie er hun en av mine eldste venninner, så å gå med kjoler hun har sittet og laget til meg er meg en glede og en kjærlighetserklæring, på samme måte som å ta på meg kjolene mormor sydde til meg i sin tid, eller genseren svigermor har strikka.

            Da jeg møtte Cecilie var hun alenemor til to små gutter, hadde sagt opp jobben på Lene V og satt på kjøkkenet og sydde kjoler fordi hun ville bli deprimert om hun ikke forsøkte å følge drømmen sin, trang økonomi og forsørgeransvar til tross. Hun kunne ikke steke middag en hel uke om hun jobbet på en brudekjole fordi da ville kjolen få stekeos. Siden har hun bygget sten for sten, og nå sitter hun og et knippe andre, voksne jenter med syutdanning og syr hver kjole som selges for hånd nede i Sentrum. Hun bli ikke rik, men der andre designere setter ut produksjonen til lavkostland har Cecilie i løpet av de drøye ti årene som har gått klart å skape en arbeidsplass for seg og fire, fem andre her i landet og jeg heier på henne til månen og tilbake.

            Når det er sagt: Jeg kjøper ikke Melli-kjoler til datteren min heller jeg 😉

      • KristinB

        27/11/2013 at 20:35 Svar

        En stor klem til deg, Susanne! Jeg beundrer virkelig hvordan du svarer så flott og saklig for deg deg uansett hvor lavmåls og usaklige (og personlig retta) kommentarer du får!! Du har virkelig blitt en klok og tøff samfunnsdebattant – det har vi virkelig trengt, så hjertelig takk for at du stiller opp i media og fronter gode og sunne verdier og holdninger!!!!!

  • Myke minutter

    25/11/2013 at 14:47 Svar

    Jeg synes det er bra at du også nevner parkdresser i denne sammenhengen, fordi det liksom har vært opplest og vedtatt at barn «bør» ha Reima dresser i barnehagen. Pussig at ingen reagerer på prisen da. Jeg har t.o.m sett barnehagepersonell nevne i nettdebatter at de dyreste er best. Tror folk er litt for lite kritiske til at de dyreste merkene alltid er de beste. Selv har jeg mange ganger endt opp med å kjøpe parkdress og regntøy på billigkjedene etter å ha lest hva som kom bra ut i test. Jeg mener ellers at de som tror designerklær er laget under mer etiske forhold enn H&Ms klær, er naive. Sist, men ikke minst, hva mener du om hva vi voksne signaliserer til barn gjennom egne klær? Det kan lett bli sånn «do as I say, not as I do». Egentlig burde ikke vi voksne heller kjøpe dyre klær eller forbruksvarer i det hele tatt, hvis vi skal gi barna best mulige verdier. Nå er ikke jeg noe luksusdyr akkurat, men jeg tror ikke-verbale signaler er ganske sterke, mer og mer etter hvert som barna vokser til.

  • Emmi

    25/11/2013 at 15:10 Svar

    Hvis jeg hadde visst at mine foreldre hadde brukt tusenvis av kroner over mange år på unødvendig luksus til meg som baby og småbarn, i stedet for å sette pengene inn på en sparekonto som jeg kunne bruke på studier, BSU, reiser eller hva som helst når jeg ble voksen, da hadde jeg lurt litt på prioriteringene deres. Selv om mange sikkert har råd til både luksusting og spare til barna, har jeg inntrykk av at dette er noe som også de med ikke så god råd prioriterer.

    Det er lettvint å bruke merkelapper som moralisme, og appellere til retten vi alle har til å ta frie valg når det gjelder forbruk. Selvsagt er alle tilhenger av frie valg, men de aller fleste valg vi tar har konsekvenser for andre på et eller annet vis, og disse konsekvensene bør sette grenser for friheten. Når det gjelder forbruk på et helt overordnet plan, er det dessverre slik at det ikke er økonomiske begrensninger eller behov som i dag kan sette grenser for et ødeleggende overforbruk, men moral.
    Det er selvsagt ikke slik at en body fra chanel har et større klimaavtrykk enn en fra lindex. Dersom de som er opptatt av merkeklær ikke handler flere klær (noe jeg mistenker at de nok gjør), men bare dyrere, er det derfor andre konsekvenser enn de for miljøet man har i tankene når man reagerer moralsk.
    Da er det vel først og fremst tanken på de signalene man sender barna. Mot dette kan man si at ingen babyer tar skade av å gå i bodyer fra chanel. Nei, selvsagt ikke. De gulper og bæsjer ut den bodyen åkke som. Men på et tidspunkt blir barna store nok til å forstå at mamma (det er vel oftest mamma) er veldig opptatt av at de ser pene og moteriktige ut. Og jeg tviler på at disse foreldrene da brått legger om stilen og går over til fuknsjonelle og mindre snobbete klær. Barn senser slike ting tidlig! Da vil barna fort lære seg at mamma syenes det er viktig hvordan de tar seg ut. Jeg tror heller ikke at barn i en jakke til 5000 får leke like fritt som et barn i en jakke som er arvet eller en til 500 kr. Hvis vi hadde gått forbi en lekeplass, hadde jeg ikke latt ungen skli ned en møkkete sklie i en jakke til 5000 kr. Sånn tror jeg de fleste ville ha reagert. Altså blir bevegelsesfriheten i hverdagen innskrenket. Selv om ungene går i funksjonelle klær i barnehagen eller på lekeplassen, er jo barn i lek hele tiden.

    I en diskusjon om forbruk sitter vi vel alle i glasshus. Vi kunne vel alle kjøpt litt mindre, kjøpt brukt litt oftere, og vi har vel alle kjøpt en ekstra fin kjole til veslejenta som hun egentlig ikke trengte. Man må uansett ha lov til å reagere når noen legger seg på et forbruk så langt unna normalen som dette. Det er en vesentlig forskjell på å kjøpe en fin jakke til seg selv, og en superdyr jakke til ungene. Hvis man kjøper dyre merkeklær til barna handler det ikke om deres behov eller ønsker, men om de voksnes behov som man overfører på barna. Dermed gjør man barna til små trofeer eller utstillingsdokker, noe de burde slippe. Det presset kommer tidsnok, og bør ikke komme fra mamma.

    Dette er også en vesentlig forskjell på det å si nei til en bolle, og det å avstå fra å kjøpe dyre merkeklær: En bolle er barnets ønske lyst på noe godt der og da, en dyr merkejakke er noe som er påført av mamma fordi de skal ta seg best mulig ut. Derfor er det også mye mindre farlig om du gir etter for den sjokoladebolla, Susanne, enn om du dresser opp kidsa i merkeklær til tusenvis av kroner.

    • Camilla

      25/11/2013 at 15:46 Svar

      Du skriver:
      «Hvis man kjøper dyre merkeklær til barna handler det ikke om deres behov eller ønsker, men om de voksnes behov som man overfører på barna. Dermed gjør man barna til små trofeer eller utstillingsdokker, noe de burde slippe. Det presset kommer tidsnok, og bør ikke komme fra mamma.»

      Er det virkelig kun merkeklær og prisen på klærne som gjør barna til små trofeer eller utstillingsdokker ? Det er her vi er grunnleggende uenige. Jeg mener at om du «kjøper en ekstra fin kjole til veslejenta, hun egentlig ikke trengte», så gjør du vel akkurat det samme. Det eneste som skiller er prisen.. ? Resultatet er det samme. Du overfører jo ditt behov for å pynte henne.
      Gjør det deg til en bedre mamma med bedre verdier bare fordi du betalte mindre for kjolen?

      Jeg er mer nygjerrig på de foreldrene som velger å kjøpe dyre merkeklær og som ikke har råd til det. Hvilke verdier og signaler sender de til barna sine ?

      • Emmi

        25/11/2013 at 16:04 Svar

        Ja, det er det jeg mener med at vi alle sitter i glasshus, vi er vel alle opptatt av klær, også til barna, på ett eller annet nivå. Men det er grader av det. En ting er å kjøpe en fin kjole til bruk for jul, bursdager ovs, noe annet er å være opptatt av å pynte opp barna til daglig. Det sagt, jeg tror debatten er satt på spissen og det er sikkert mange av de som er opptatt av merkeklær til barna også bare pynter de opp til spesielle anledninger. Men jo mindre pynting og stæsjing av barna. jo bedre tror jeg. Og da er det ikke prisen på klærne det handler om, men om man signaliserer til barna om man synes det er viktig hvordan de ser ut. Men sjansen for at barnets antrekk handler om pynting og å «vise frem» er vel sørre hvis klærne er dyre, hvis ikke hadde man vel aldri kjøpt de klærne.
        Og om man prioriterer dyre merkeklær på bekostning av noe annet, er jo også det et signal verd å tenke over.

        • Emmi

          25/11/2013 at 16:24 Svar

          …og bare så det er sagt, jeg skriver ikke noe sted i innlegget at prisen på barneklærne gjør meg til en bedre mamma. Jeg tror det er en lang, lang rekke ting som avgjør av om man er en god mor.

      • Susanne Kaluza

        25/11/2013 at 18:32 Svar

        1) Jo mer fancy klær barna har, jo mer positive kommentarer vil de få på utseendet sitt fra de er bittesmå.
        2) Jo mer du vektlegger dyre merkeklær jo viktigere signaliserer du selv til barnet at «rette merker» og utseendet deres er for deg.
        2) Rådyre desigenerklær til barnehage og småskolebarn er med på å øke merkepresset nedover i aldersgruppene.

  • Vilde

    25/11/2013 at 15:23 Svar

    Jeg er enige i mye av merkeklærdebatten selv om den til en viss grad bærer preg av polariseringer og «storm i et vannglass». Det jeg savner i overforbrukdebatten er refleksjoner fra de som kjøper mengder i billigbutikkene. På noe vis fremstår det som mer ok enn å kjøpe rådyre merkeklær. Jeg har selv stått i kassen hos h&m og vært med å «pushe» tonnevis av klær og nips til barn og voksne, vel vitende om at mye av det aldri vil bli brukt, ev være utslitt etter kort tids bruk. Og dette er klær hvis fremstilling og produksjon skader miljø og mennesker i Asia før de fraktes med fourensende transport over halve kloden før det (plastinnpakket) når våre butikker hvor vi kan kjøpekjøpekjøpe til øyet blir stort og vått.

    Av omfang og konsekvenser for mennesker og miljø er dette et langt større problem enn kjøp av designertøy til barn. Sistnevnte bissniss er av mindre omfang og flere (men ikke alle) er produsert i Europa under ok (i alle fall bedre) arb. forhold.

    Hvis man skal hisse seg opp over noe forbruk er det i min mening langt mer hensiktsmessig å rette fingrene mot klær som er billige enn de som er dyre. Det er nettopp billige klær som oppfordrer og stimulerer til overforbruk.

    • Susanne Kaluza

      25/11/2013 at 15:40 Svar

      Hjertens enig i at overforbruk er en uting. Derfor heier jeg i det opprinnelige innlegget om saken varmt på arvetøy og Finn.no 🙂

    • Emmi

      25/11/2013 at 15:46 Svar

      Helt enig i at i det store bilder er overforbruk av billige klær og dilldall mye verre. Noe å tenke på på vei inn i julekalendertiden. Derfor handler ikke debatten om luksusjakker osv egentlig om overforbruk i forhold til klimaproblemet, men om signaler, idealer osv. Men begge tendensene er har jo å gjøre med at vi har mye penger vi kan bruke på ting vi ikke trenger, og spørsmålet om det er ok å blande seg inn i hvordan andre folk bruker pengene sine.

      Jeg har selv arvet tonnevis med klær til barna, og ender opp med bare å bruke en brøkdel, og det er som regel de litt finere tingene som ulltøy og det som holder seg vask etter vask (ala POP).

  • Linda

    25/11/2013 at 18:39 Svar

    Da blir det snille barn til besteforeldrene i år. Fantastisk gavetips!

    Jeg er en av de såkalte moralistene og stolt av det. Men noe jeg er lei av og som jeg ser andre skriver om er dette med å ha råd eller ikke. Jeg har fint råd til merkeklær, men jeg velger å ikke kjøpe det likevel.

    På samme måte har jeg råd til mange gaver, men vi skal ikke ha en dyr gavekalender. Vi skal ikke ha gavekalender i det hele tatt selv om jeg også kan finne haugevis av billige ting. Jeg vil ikke at mitt barn skal få gaver hver eneste dag i desember. Hun skal slippe å forholde seg til ting hele tiden.
    Den kalenderen jeg satte mest pris på som barn var den med små, vakre malerier. Jeg kunne sitte å se på alle de åpnede lukene og nyte bildene.
    Jeg kunne wsitte og drømme meg bort og lage lange historier til hvert bilde. Jeg fikk drømmer og kreativitet hver morgen i kalenderen min.
    Nå har jeg funnet en slik kalender og gleder meg til vi skal åpne første luke sammen.

  • ML

    25/11/2013 at 21:50 Svar

    Denne debatten synes å være svært aktuell, også for andre aldersgrupper. Jeg har observert at ungdom i 14-15 årsalderen fra «middelklassen» er veldig opptatt av merkeklær av typen Acne, Ralph Lauren, Gant osv. Og argumentene er at de vil ha disse merkeklærne fordi de er redde for å ikke bli godtatt av vennene sine og ikke være bra nok som de er. I tillegg argumenterer de selv at de ser klassiske ut og pent kledd, og ikke kler seg «trashy» slik det fort kan bli med klær av billigere merker… Jeg vet ikke, men noe skurrer veldig her. Jeg har ennå små barn, så ungdomstida er et stykke fram i tid for vår del, men jeg håper at fokus på andre verdier må bli «det nye» i framtida. Skal ungdom bli elitistiske snobber som bruker hver ei oppspart krone på «å passe inn»…? Nå skal det jo sies at jeg minnes ei tid der Levis var det eneste rette, så dette er jo ikke nytt. Men jeg tror ikke mine foreldre måtte punge ut med penger de ikke hadde for å imøtekomme mine krav til garderoben. Når 15 åringen går ut døra med klær på seg for over titusen kroner… da spør jeg meg selv; er jeg virkelig så gammeldags når jeg ville sagt ALDRI I LIVET? Har ingenting i mot merkeklær som sådan, men det er mentaliteten jeg reagerer på.

  • Josefine

    26/11/2013 at 00:02 Svar

    Hei. Dette innlegget får meg til å tenke på da jeg selv var 10 år gammel og barna i klassen begynte å interessere seg for klær. Det var spesielt en lyseblå dunjakke til over tusen kroner (enda mer på den tiden), som plutselig ble veldig populær. Moren min var den gang alenemor med to små barn og brukte mesteparten av lønna på husleie, og heldagsskole. Jeg ville aldri bedt henne om å kjøpe den jakka til meg, og ærlig talt så hadde jeg ikke så lyst på den heller.

    Året etter begynte broren min og jeg på Steinerskolen. Jeg vet ikke hva mamma betalte for at vi skulle gå der, men vi kunne nok fått en del dyre klær for den summen. Mamma visste ikke så mye om Steinerskolen, så det var ikke pedagogikken som gjorde at vi begynte der. Hun ville rett og slett ikke at vi skulle gå på en skole der det var såpass mye fokus på klær og dyre ting. Det hjalp heller ikke at en av de andre foreldrene en dag påpekte at broren min kanskje ikke burde gå i så «fillete joggebukser» på skolen. Broren min gikk i joggebukser på skolen, fordi de var gode å leke i (han var 7).

    Nå skal det sies at både broren min og jeg gjerne ville bytte skole av helt andre grunner enn at de andre barna hadde «finere klær» enn oss. Likevel er jeg den dag i dag glad for at mamma heller brukte penger på å «fjerne» oss fra det usunne miljøet enn å kjøpe oss inn i det…

  • Line

    26/11/2013 at 02:02 Svar

    You go girl!

    Lov meg at din tilsynelatende utrettelige kamp, for kvinnerettigheter og mot forbruk, ikke stilner. Vi trenger slike som deg. Du taler det svært mange tenker, men ikke orker/greier/kan uttrykke. Tusen takk for det.

    Stå på. Det du gjør betyr mye for mange. Du når også frem til et bredere lag av befolkningen, både oppad og nedad. Din stemme er viktig!

    Hilsen ei som tenker som deg, men som ikke har ordet i sin makt eller evnen til å nå ut med budskapet.

    • Susanne Kaluza

      26/11/2013 at 09:19 Svar

      Tusen takk! Det var virkelig fine ord å få! Da jeg jobbet i Dagbladet var det i spaltene jeg forsøkte å kjempe den lille manns sak, nå er det på blogg og i debatter. Liten sjanse for at jeg lukker munnen med det første, med andre ord 😉

  • Siri

    26/11/2013 at 10:34 Svar

    Så enig med Line 🙂 skulle ønske jeg hadde kapasitet til å ta disse «kampene» – er desto mer glad for at du gjør det Susanne! Så det på Aktuelt igår, dyktig!! Jeg er hjertens enig med deg i denne saken, kjenner at jeg gruer meg litt til døtrene mine blir større og dette presset starter. Nå er alt poppis så lenge det er rosa og gjerne med litt glitter (hvor kommer det fra egentlig…? ikke meg ihvertfall!!)
    ha en fin dag!!

  • Marie

    27/11/2013 at 01:47 Svar

    Hei Suasanne 🙂

    Takk for en fin blogg. Det er alltid en glede å lese den.

    Først og fremst: Jeg kler barna mine i ren kjærlighet; det kan være arvetøy, cubus, eller merkeklær. Jeg liker å pynte datteren min, og jeg synes det betryggende å vite at hun er god og varm når hun leker ute. Det finnes da mange som kan dømme meg: De som ser ned på meg som bruker arveklær og de som synes at jeg er flink. De som synes at jeg er en skikkelig dust som har kledd datteren min i en polobody, som jeg forøvrig har fått… Men, jeg bryr meg ikke. Jeg ser på datteren min. Hun er et lykkelig lite menneske, og det er det som er målet mitt. Hun skal bli en fornøyd, selvstendig og frittenkende voksen dame en dag.

    Å lese at noen har kalt andres barn for «cubus- unger» sjokkerte meg mye mer enn å høre om en jakke til 5000 kr. Jeg visste ikke at så dyre jakker fantes en gang.- Men, jeg bryr meg om at man skal behandle datteren min pent. Dersom andre barn skal erte henne for å bruke klær fra cubus eller Ralph Lauren- så er det jo dette som må tas tak i.

    Jeg ønsker å sitere Kardemommeloven:

    Man skal ikke plage andre, man skal være grei og snill, og for øvrig kan man gjøre hva man vil

    Folk er rystet over at man bruker så mye penger på barnetøy. Men, jeg liker ikke at man peker finger. Jeg har også mine svakheter og det hadde føltes litt klamt om man viftet fingeren foran meg da.

    Det finnes verre måter å oppdra barna sine enn å gi dem dyre vaner? For hvorfor brenner denne saken så mye om det ikke er misunnelse? Hvis folk ikke liker at andre skyver sine egne unger foran seg som små statussymboler, så har vi vel selv et ansvar for å være et motsvar?? Og det være seg å ikke gjøre statusjegeren til noe mer enn det personen nettopp er- en statusjeger.

    Ha en riktig god natt 🙂

    • Susanne Kaluza

      27/11/2013 at 09:08 Svar

      Hei Marie,
      som jeg skriver i innlegget over: Denne debatten dreier seg ikke om mer regntett/vindtett Polarn og Pyret vrs H&M til alle. Den dreier seg ikke en gang om Ralp Lauren t-skjorta til 600 kroner som en tante eller venninne syntes var sååsøt å gi bort i barselgave. Det dreier seg om eksempler på absurd dyre designerklær til småbarn som på ingen måte ytrer noe ønske om en 5000 kroners jakke fremfor en til halve prisen. Jeg ønsker ikke å peke noen finger, men når det gjelder å innføre så rådyre klær til barn som vokser ut av dem på en sesong oppfordrer jeg foreldre til å tenke seg om en ekstra gang.
      For meg handler saken om forbruksvett. På samme måte som jeg håper vi som foreldre kan ta en prat i klassen og tenke oss om før vi kjøper iPhone til stadig yngre barn eller setter i gang andre dyre trender som sprer seg i vennekretsen, håper jeg vi kan reflektere sammen også om behovet (eller det ikke-eksisterede behovet) for designerklær i småskolen.
      Så er jeg helt enig med deg i at «Hvis folk ikke liker at andre skyver sine egne unger foran seg som små statussymboler, så har vi vel selv et ansvar for å være et motsvar??» Det er det jeg håper og forsøker at denne bloggen kan være.

      Mange klemmer fra
      Susanne

  • Line Konstali

    27/11/2013 at 13:50 Svar

    Jada, det er moralisme å si at det er feil å bruke merkeklær for statusens skyld. Men jeg synes også det er moralisme å si at å overforbruke fordi man får tak i billige klær på Hennes og Maurits. I begge tilfeller vil jeg gjerne være moralist.

    På mange av klærne til mine barn står det «Made in Bangladesh». Kanskje er de sydd av de som ble rammet av den enorme tragedien da bygningen raste i Dhaka i vinter. Kanskje er mitt behov for billige klær til skade for fattige mennesker i den 3. verden. Det er etter min mening like galt som å kjøpe en jakke til 5000 fordi det er «kult.»

    Da betaler jeg gjerne et par hundrelapper ekstra for at andre skal få en rettferdig lønn.

    • Susanne Kaluza

      27/11/2013 at 14:25 Svar

      Enig! Men dyre klær er ingen garanti for etikk. I denne undersøkelsen kommer f.eks H&M godt ut, mens VErsace får stryk..
      http://dagensoutfit.blogg.no/1281441077_child_labor__you_thin.html
      Skal man være sikker på at klærne er laget etisk må man se etter Fairtrade eller økologisk-merket og slike serier har mange av kjedebutikkene nå også.

  • Marie

    27/11/2013 at 15:40 Svar

    Takk for svar.

    Jeg er helt enig med dere, Line og Susanne, at man skal som forbruker gjøre seg bevisst på hva man indirekte støtter eller ikke. Så lenge det ikke går for langt. Jeg liker ikke tanken på at en hel haug med mennesker skal påberope seg retten til å vifte med pekefingeren på alle og enhver… det går jo en grense, og man kan fort ende opp med å kaste sten i glasshus. Klarer man selv å leve helt korrekt 100 %?

    Jeg må innrømme at selv om jeg prøver å leve bevisst, så faller også jeg iblant for minste motstandsvei. Jeg tror vi alle er sånn.

    Det blir diskutert så mange ting i denne debatten, så vet ikke om jeg denne gangen også havnet på et sidespor…

    Uansett, takk for en spennende diskusjon. Ha en fin dag 🙂 Mange klemmer

  • […] føler jeg vi de siste ukene har fått belyst dette temaet godt og fått fram mange nyanser i kommentarfeltene til de to innleggene jeg har skrevet om saken. Men det jeg gjerne kunne tenke meg var at vi sammen […]

  • Eva

    28/11/2013 at 11:39 Svar

    Hei,
    Vi har litt kultur for at noen ting er ok å bruke penger på i dette landet, mens andre ting er sløsing. Selv har jeg blitt kritisert for at jeg liker å gå ut å spise på litt bedre restauranter, jeg er veldig glad i godt og spennende tilaget mat. En av dem som har kritisert meg mest for dette har ingen problemer med å bruke titusen kroner på stilige felger til sin bil. Slik er det kanskje litt med denne debatten også. Noen er jo mer opptatt av klær til seg selv enn andre og da er det kanskje ikke så unaturlig at de bruker litt tid og penger på klær til barna. Kanskje andre bruker penger på noe som en slik person finner helt forkastelig? Ser Peder Kjøs sitt poeng.
    Ellers så synes jeg absolutt det er bra hvis folk vil bidrar til veldedige organisjoner slik som du nevner. Men når man samtidig jager etter billige klær hele tiden så synes jeg at vi her tar litt med den ene hånda og gir litt med den andre hånda. Fattigdommen rundt i verden er ikke oppstått i et vakum. Vårt jag etter billigere og billigere produkter, store selskaper sitt jag etter større og større profitt er en del av bildet her. Jeg tenker at veldig billige klær neppe er sydd sammen av voksne arbeidstakere på lønninger man kan leve av og forsørge en familie med, i godt ventilerte og brannsikre fabrikker på maskiner som er godt vedlikeholdt. Jeg skjønner at det har man ikke noen garanti for selv om man kjøper veldig dyre klær. Og jeg synes det er vanskelig å vite hvilke merker som er ok med tanke på arbeidsforhold i produksjon og distribusjon. Men det er noe med det evige og blinde jaget etter billigere og billigere produkter som legitimerer utnyttelse av fattige mennesker i andre land. Men så letter man på samvittighetene med å sende noen kroner før jul…

  • Anderson Morris

    06/03/2017 at 11:47 Svar

    Er du tenker på å få et lån? Du må seriøst presserende lån til å starte din egen bedrift? Er du i gjeld? Dette er din sjanse til å oppnå dine ønsker, vi tilbyr personlige lån, business lån og bedriftslån og alle typer lån med rente på 2% for mer informasjon kan du kontakte oss via e-post (andmoris38@gmail.com)

  • anita

    15/07/2017 at 09:49 Svar

    Mitt navn er Anita fra USA. Jeg vil gjerne takke alex jack Loan Company, som har hjulpet meg å få et lån. I de siste tre månedene har jeg vært på jakt etter et lån for å betale min gjeld, har alle prøvde å lure meg pengene mine før jeg endelig møtte Tiny lån selskapet. Jeg var i stand til å gi meg et lån på $ 200.000 USD. Jeg kan hjelpe deg Jeg har også hjulpet noen andre kolleger av meg. Hvis du trenger økonomisk hjelp, kontakt hans selskap på e-post:
    (Alexjack0813@gmail.com) Jeg tror han kan hjelpe deg. Kontakte ham for å få hjelp, som han har hjulpet meg. Nedenfor er hans ord til oppmuntring for dem som har en legitim og ærlige private lån långivere

  • frank queens

    01/08/2017 at 10:12 Svar

    Jeg heter joan Jeg vil takke frank queens Loan Company som hjalp meg med å få et lån. I de siste tre månedene har jeg søkt etter et lån for å betale meg gjeld, alle prøvde å ta meg av pengene mine til jeg endelig møtte Frank Queen Loan Company. Han var i stand til å gi meg et lån på $ 25.000 USD. Han kan også hjelpe deg. Han har også hjulpet andre kolleger av meg. Hvis du trenger økonomisk hjelp, vennligst kontakt firmaet hans via e-post: (frankqueens64@gmail.com) Jeg tror han kan hjelpe deg. Kontakt ham for å få hjelp akkurat som han hjalp meg. Nedenfor er hans ord med oppmuntring til de som søker en legitim og ærlig privat lånegiver

  • magret james

    01/09/2017 at 17:25 Svar

    Hallo,
    Trenger du et presserende lån ?? Er du i gjeld? Har du dårlig kreditt? Har du blitt avvist av banker, trenger du et lån for å starte opp en egen bedrift? Vi gir ut lån til People til tross for dårlig / dårlig kreditt score. Vi gir ut både forretnings- og personlån med lang og kort varighet av ditt valg med lav rente på 2% per annullering for enkeltpersoner og selskaper. Vår låneprogrammerer er rask og pålitelig, gjelder i dag og får ditt øyeblikkelige svar. Våre lån er godt forsikret, 100% garantert og kunder er sikret maksimal sikkerhet. For ytterligere henvendelser kontakt oss via vår e-postadresse: (MAGRETJAMES321@GMAIL.COM) og få lånet ditt i dag.
    Fru Magret James MD / CEO
    E-post: (MAGRETJAMES321@GMAIL.COM)

  • Mr Josh Hawley

    10/09/2017 at 14:58 Svar

    Hallo,
    Jeg er Mr. Josh Hawley, en personlig låneutlåner som gir lån av levende mulighet til enkeltpersoner, institusjoner, organisasjoner osv. Bare ved 2% rente uten sikkerhet. Har du behov for et øyeblikkelig lån for å betale din gjeld eller trenger du et lån for å forbedre virksomheten din? Du har blitt avvist av banker og andre finansinstitusjoner? Trenger du et konsolideringslån eller et boliglån? Alle dine bekymringer er over, fordi vi er her for å gjøre alle dine økonomiske problemer til en fortid.
    Kontakt oss via e-post på (Joshhawleyloanfirm@gmail.com) for mer informasjon ..

    Hilsen!

  • Felix George

    28/10/2017 at 14:04 Svar

    Slutt dine økonomiske bekymringer
    Vi er lån akkreditert selskap. Vi tilbyr lån til enkeltpersoner på
    lav rente på 2%, Vi tilbyr personlige lån, virksomheten lån,
    huslån. Eiendomslån.Vennligst for ytterligere informasjon gjør
    ikke nøl med å kontakte oss via: (felixgeorge958@gmail.com)

  • Mrs. Mary Judy

    07/11/2017 at 10:29 Svar

    Kjære investorer / finanssøkere.

    Vi er en registrert privat investorer / långiver, trenger du finansiell assistanse? Er du i økonomisk rot eller gjeld? Vi tilbyr lån til 3% rente innen 1 år til 30 år tilbakebetaling varighet periode til enkeltpersoner og selskaper som trenger økonomisk hjelp og til noen deler av verden.Vi gir ut lån som spenner fra $ 5000 til $ 500.000.000, VALUTA: USD, CAD, KWD, OMR, SGD, RUB, GBP, AUD, MYR, ZAR, IDR, UAH, PHP, MUR, EURO. Våre lån er godt forsikret for maksimal sikkerhet er vår prioritet, mister du søvn om natten og bekymrer deg for hvordan du får en legit lån utlåner? Er du i fattigdom? Trenger du økonomisk assistanse (LOAN) for å sette opp en bedrift? Vi kan hjelpe deg økonomisk.

    Interesserte enkeltpersoner eller firmaer bør kontakte oss via: E-post: {mary.judy555@gmail.com}

    Fullt navn:
    Beløp som trengs:
    Lånets varighet:
    Formålet med lån:
    Kontakt nummer:
    Land:
    Stat:
    Kjønn:
    hilsen

    Du er i Service,
    Mrs. Mary Judy
    E-post: (mary.judy555@gmail.com)

  • Anette Anita Ann

    07/11/2017 at 10:30 Svar

    Vitnesbyrd om hvordan livet mitt ble transformert (mary.judy555@gmail.com)

    Hei venner!!! Jeg heter Anette Anita Ann. jeg vil vitne om den gode låneutlåner som viste meg lys etter at jeg ble lurt av 2 forskjellige internasjonal internasjonal utlåner, de lover alle å gi meg et lån etter at jeg har betalt mange avgifter som gir ingenting og utgjorde ingen positive resultater. jeg mistet mine harde tjene penger og det var totalt 8000USD. En dag da jeg surfer på Internett, så jeg frustrert da jeg kom over en vitnesbyrdskvinne som også ble scammed og til slutt knyttet til et legitimt lånefirma kalt Mary Judy Financial Loan Service og e-post (mary.judy555@gmail.com) hvor hun endelig fikk lånet hennes, så jeg bestemte meg for å kontakte det samme lånefirmaet og deretter fortalte dem historien min om hvordan jeg har blitt scammed av 2 forskjellige långivere som gjorde noe annet enn å lære meg mer smerte. Jeg forklarer for virksomheten via post og alt de fortalte meg var å gråte ikke mer fordi jeg vil få lånet mitt i deres firma, og jeg har også gjort det riktige valget om å kontakte dem. Jeg fylte på søknadsskjemaet og fortsatte med alt som ble bedt om meg, og til mitt sjokk fikk jeg et lån på $ 65,000.00 Dollars av dette flotte selskapet (Mary Judy Loan Service) ledet av fru Mary Judy Gud fryktende kvinne og her er jeg i dag glad fordi dette selskapet har gitt meg et lån så jeg gjorde et løfte til meg selv at jeg vil fortsette å vitne på internett om hvordan jeg fikk lånet mitt. Trenger du et lån raskt? vennligst kontakt dette flotte firmaet nå for lånet ditt via e-post: (mary.judy555@gmail.com) hun er snill oppmuntre. Lykke til.

  • Sandra Kalniete

    07/11/2017 at 13:56 Svar

    Hvordan fikk jeg ønsket Ønsket beløp fra et Pålitelig lånselskap (chillwellfinancialhome@gmail.com)

    Hei alle, jeg heter Sandra Kalniete, jeg er fra Alabama, United States, er her for å vitne om hvordan jeg fikk mitt lån fra Chillwell Loans Company {(chillwellfinancialhome@gmail.com)} jeg refererer til dette mitt vitnesbyrd om at i Sør-Amerika fordi jeg har hørt om folket at det er fallende for feil lånselskapet, og er i ferd med å bli hardt opptjente penger, etter at jeg søkte to ganger fra ulike lånegivere som hevdet å være långivere her dette forumet, trodde jeg deres utlån var ekte og jeg søkte, men de ga meg aldri lån før en venn av meg introduserte meg til James Peterson World Loans Company, som lovte å hjelpe meg med et lån av mitt ønske og han gjorde det som han lovet uten noen form for forsinkelse , Jeg hadde tvil, men jeg griper aldri til å tro. Jeg trodde aldri at det fortsatt er pålitelige lånegivere før jeg møtte Mr Chill Well, som virkelig hjalp meg med lånet mitt og forandret livet mitt til det bedre. Jeg vet at det fortsatt er mange gode långivere der ute, men jeg vil råde deg der ute for å finne pålitelig lånegiver for å prøve Mr Chillwell Loans Company, han er omsorgsfull og forståelse. Jeg vet ikke om du har behov for et presserende lån også eller ønsker finansiering til prosjektene dine, så vær så snill å kontakte Mr Chillwell Company i dag. hans e-postadresse er (chillwellfinancialhome@gmail.com)

  • raymond million

    08/11/2017 at 01:48 Svar

    RAYMOND MILLION | Hei, Ser du etter en legitim og pålitelig finans / utlåner? Trenger du et lån? Trenger du akutt økonomisk hjelp? Trenger du et presserende lån for å tilbakebetale gjeld eller trenger du et kapitallån for å forbedre virksomheten din? Vi tilbyr alle typer lån med 2% rente til enkeltpersoner, bedrifter og selskaper på klare og forståelige vilkår. Vi leverer lån av noe beløp til alle destinasjoner, så kontakt oss i dag for å få et øyeblikkelig lån i dag. Send oss en epost til: (raymondmillionloanfirm@gmail.com)

  • REMY FINK

    24/11/2017 at 02:28 Svar

    Kjære lån søker,

    XMAS LÅN ER HER NÅ TIL LOW RATE 1% {REMY.CREDIT111@gmail.com}

    trenger du et presserende lån for å starte opp en bedrift før Xmas trenger du et Xmas lån? Vi gir til både selskap og enkeltperson, så hvis du trenger et presserende lån nå innen 12 timer kan vi gi deg et lån uten forsinkelse okay
    Xmas lån er tilgjengelig nå lav rente på 1%: vennligst kontakt oss direkte på følgende adresse: [REMY.CREDIT111@gmail.com]

      Fullt navn:…………..
      Land:……….
      Stat:……….
      Beløp:………………
      Lånets varighet: ……….
      Telefonnummer:………….
      Okkupasjon:…………
      Fødselsdato:…….
    ,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,
    Firmanavn: REMY.FINK CREDIT
    Firmaets e-postadresse: {REMY.CREDIT111@gmail.com}
    Jeg ønsker deg alt godt,
    REMY.FINK …

Post a Comment