Hva er de største milepælene som foreldre?

Foreldrebøker og brosjyrer på helsestasjonen er fulle av informasjon om barnas milepæler i oppveksten. Når kan de holde hodet sitt selv? Når kan de sitte oppreist uten hjelp? Når kan de bruke tre ord til å danne en setning?

I mitt stille sinn tenker jeg at det er en rekke vesentlige milepæler disse brosjyrene glemmer.

Jeje. Topp at du kan stå. Men når har du tenkt å lære deg å kle på deg dressen -eller enda bedre- henge den på knaggen sin etter bruk? (Fasit i følge mammaen min er forøvrig at hun venter på at jeg skal nå den siste milepælen ennå.)

Her kommer derfor min liste over de oversette milepælene for foreldre og barn:

Første gang du får til å amme på et offentlig sted. Jeg sier bare: Godt Brød, september 2006. Var så redd for at noen av de andre gjestene skulle bli støtt, men -sjokk!- Ingen ba meg gå! Ingen stirret surt på puppen min! Barnet fikk mat, jeg fikk rosinbolle og slapp å trille hylskrikende barn hjem. Der og da følte jeg at vi kunne klare alt.

Første gang du tørr droppe ullinnleggene i BH-en. Tre ord: Lo på puppen.

Første gang du kan drikke glovarm kaffe eller te igjen. Jeg får fortsatt luksusfølelse av å kunne drikke noe skikkelig varmt uten å bekymre meg for å søle på et spebarn på fanget eller at ettåringen skal veive ned koppen min når vi spiser frokost.

Første gang du kan ha på deg klær som IKKE kan vaskes på minst 60 grader. Med andre ord: Klær som ikke tåler gulp/sviskemos/Nestles kalkungryte med grønnsaker/makrell i tomat. Eventuelt også klær med paljetter eller annet mønster som vanligvis ville blitt intendert inn i det bløte barnekinnet. Og når vi snakker om klær:

Første gang barna klarer å dra hendene gjennom genserermene selv. Noen ganger føltes det å kle på et sprellende barn som å forsøke å klemme tannkrem inn i tuben igjen.

Første gang barnet klarer å si ifra at det skal kaste opp -før det er spy overalt. Ah! Nesten den viktigste milepælen av dem alle! Da datteren min for noen måneder siden klynket av smerte om natta kunne jeg spørre henne og hun pekte og forklarte hun at hadde vondt i den nederste tanna som datt ut noen dager ut noen dager senere. Seks år tidligere tok det dagvis -for ikke å si ukesvis- før vi kunne slå fast at den samme tannas frembrudd hadde skylda for familiens kollektive søvnmangel.

Første gang du kan gå på do alene. Eventuelt «slipper å ha noen som klemmer nesa si inntil dusjveggen når du vasker håret». Jeg venter ennå i spenning på denne milepælen.

Første gang babyen sover hos besteforeldrene. En blandet følelse det der. På den ene side: Euforisk frihetsfølelse! På den annen side: Hvorfor er det så stille i huset? Lurer på om hun har sovnet nå… Hvor lenge er det til vi kan dra og hente henne igjen?

 Er det noen flere punkter du synes burde med på en slik liste? Hvilke ferdigheter eller milepæler har du satt mest pris på at barna har nådd? 
No Comments
  • Anna

    11/12/2013 at 11:26 Svar

    Barn som kan spise selv!
    Tenkte ikke så mye over det før lillebror kom, men det er jo en fantastisk luksus å slippe å sitte med skje og mate barnet! og nå som storesøster kan smøre brødskiva si selv, for en luksus!

    • Susanne Kaluza

      11/12/2013 at 11:53 Svar

      Ja, det er luksus! Og for ikke å snakke om sjenke sitt eget melkeglass uten å søle 😀

  • Ine

    11/12/2013 at 11:31 Svar

    Nå er jo ikke barnet mitt mer enn fem måneder, men jeg er veldig glad for at han kan sitte på fanget mitt og holde hodet selv. Gjør det så mye lettere å få spist, selv når han vil være tett inntil. Ellers er jeg enig i det med å amme på offentlig sted – syntes det var kjempeskummelt først. Nå er det ikke noe stress, synes jeg. 🙂

    • Susanne Kaluza

      11/12/2013 at 11:54 Svar

      Ja, nå kan jeg ikke skjønne hvorfor jeg var så nervøs for det, men første gangen altså… Nervene utenpå meg!

  • Jona (www.mammalivet.com)

    11/12/2013 at 12:00 Svar

    Ja! Første gangen man kan gå på do uten barneflokken som publikum. -Den venter jeg spent på.

    Jeg ble veldig overrasket og glad da Lillebror bestemte seg for å begynne å sove i vogn etter å ha hatet alt om har fire hjul fra fødselen av.. Før det var det turning i senga i en time før middagsluren. Nå chiller han i vong og sovner fort -et helt ny tilværelse ;P

    Og det at jentene mine kan bruke saks (på en trygg måte..) og limstift er overraskende stort for meg. De kan nå sitte i timevis og klippe og lime mens jeg sitter der og leser og drikker lunka kaffe med Lillebror på fanget. Meget kjekt på tidlige morgninger 😉

    • Susanne Kaluza

      11/12/2013 at 13:45 Svar

      Ja, den saksa har gitt meg mange fine timer med avis og frokost i fred. Leve gamle ukeblader!

  • Henning

    11/12/2013 at 12:12 Svar

    Første gang barnet sover på eget rom, første gang barnet klarer å snyte nesen, første gang barnet klarer å sove uten bleie, første gang du opplever at det faktisk gikk fint å føre en dialog med barnet på telefon. Første gang barnet gir mor et kompliment : «du er vakker mamma» 🙂

    • Susanne Kaluza

      11/12/2013 at 13:46 Svar

      «Første gang barnet klarer å snyte seg selv» Hehehehe, SÅ sant! De derre snørrsuger-greiene fra Apoteket altså. Urrghh!

      Og selvsagt første gang barnet sier: «Jeg elsker deg.»
      Smelt!

  • Line Konstali

    11/12/2013 at 12:34 Svar

    Jeg var veldig glad for at de to eldste var 7,5 og 5 da minstemann ble født. De kledde på seg selv og størstejenta hjalp til med bleieskift 🙂

    Ellers har jeg nå barn i alderen 10, 7,5 og 2,5. Det er klart jeg gleder meg over at de store er så store og at de faktisk går selv både til skole og fritidsaktiviteter, men duverden så jeg koser meg med minstemann også! Det er helt utrolig å fortsatt kunne ha en liten gullunge og lukte på, kose med og som gir meg den fantastiske kjærligheten så små barn gir foreldrene sine. De store begynner jo faktisk å komme litt i opposisjon til tider, spesielt eldstemann 😉 Tween-fasen har sine utfordringer den og, så jeg merker egentlig at jeg skuer mer tilbake til den idylliske småbarnsfasen enn jeg gjorde før.

    Men det som er så innmari koselig er alle samtalene, spillekveldene og aktivitetene vi gjør sammen.

    Hver alder har sin skjarm, tenker jeg.

    (og forresten så gleder jeg meg litt til å kutte ut bleieskift for alltid neste sommer 😉 )

    • Susanne Kaluza

      11/12/2013 at 13:48 Svar

      Hehe, her har vi ingen bleiebarn for tiden, så må si at når man kan løfte på lokket på søplebøtta på do uten gassmaske. Det er milepælen sin det;-)

  • underveis

    11/12/2013 at 13:04 Svar

    Hmmm – jeg tenker at spørsmålet sikter seg mot barnets erobring av selvstendighet og foreldres parallelle erobring av frihet. Men så stritter jeg jo litt i mot det perspektivet – for alle slike milepæler innebærer en form for ambivalens – ikke fordi vi vil tviholde på barna som små og avhengige – men fordi selvstendiggjøring også innebærer at vi mister noe som også er verdifult Jeg ser jo at jeg kan drikke varm te nå – og at jeg setter pris på det. Og at jeg ofte kan sove ganske mange timer i strekk og i beste fall hele netter. Men jeg vil på en måte ikke puste lettet ut og «se ned på» tidligere tider da dette ikke gikk allikevel, den tida ga meg andre ting som jeg ikke har nå. (Selv om det sikkert ikke er det dere mener her).
    Jeg synes det er veldig morsomt den tida vi er inne i nå – fordi vi er fem som kan gjøre veldig mye sammen, gå på ski, dra på sykkeltur, spille scrabble, lese Harry Potter – som alle har glede av. Sånn sett er det fint at ungene er ganske jevne. Og ungene er flinke og kan gjøre ting og hjelpe til på «årntli». Men samtidig så hadde det jo vært helt fantastisk om jeg hadde en liten en på armen med bleier og vogn og sovetider også.
    Så – jeg klarer vel ikke helt plukke ut noe som slike viktige overganger. Det er mer en sammensatt greie, også en gradvis styrke og trygghet som erobres som forelder.

    Bortsett fra fødslene, da!! Det er overgangen sin det!

    • Susanne Kaluza

      11/12/2013 at 13:52 Svar

      Jeg synes heller ikke man trenger «se ned» på tida da barna var mindre, men noe av det rare og fine med å bli foreldre var for meg hvor utrolig stor pris jeg satte på små luksuser jeg før tok som en selvfølge: Gå alene i butikken, drikke en kopp varm te eller ta et varmt bad alene (fordi babyen som kun kan bade i kroppstemperert vann sov) Samtidig er det masse fantastisk å si for babyfasen, for eksempel at terskelen deres for hvor mye kos som er nok er nærmest ikke eksisterende, i hvertfall sammenliknet med en travelt opptatt 6-åring som bare så vidt har tid til å gi meg en klem i farta ved skolelevering før hun løper bort til venninene for å skravle og hoppe tau. Hjertesmerte, stolthet, nostalgi og kjærlighet!

      • underveis

        12/12/2013 at 13:07 Svar

        Ja – det er noe med det – alt glir jo litt over i hverandre, synes jeg etterhvert – det er ikke markerte overganger (jeg tenkte nok litt mer sånn før, da de var mindre), alt blir ikke «helt annerledes» fordi de kan dra over seg dyna sjøl om natta eller gå på do alene. Men det kan jo hende at det rett og slett er fordi jeg er i en annen fase (altså etter en overgang!!) at jeg tenker sånn nå.

  • Marianne SW

    11/12/2013 at 13:10 Svar

    Første gang de sover gjennom natten og man faktisk føler seg uthvilt….en følelse man ikke har kjent på lenge. Første gang man gir pappa 100% kontroll og han får en flaske morsmelk mens mamma våger seg ut alene en times tid. Første gang man merker man gir F i hva andre rundt seg måtte mene og stoler på sine egne instinkter (tok noen år…..). Første gang uten bleie og de klarer å holde seg helt til man finner en do. Første gang på ferietur hvor det faktisk føltes som ferie. Første gang de kler på seg helt selv. Og veldig enig i den spy-milepælen 😉 Første gang spy gikk i bøtte og ikke over hele ungen/meg/sengen/gulvet var stort. Men det største av alt er hver gang de ser deg i øynene og smiler eller slapper helt av i armkroken….og ingenting slår den første gangen.

    • Marianne SW

      11/12/2013 at 13:11 Svar

      ….og første gang man kunne spise i normalt tempo på restaurant ikke minst

      • Susanne Kaluza

        11/12/2013 at 13:53 Svar

        Hahahaha, første gang man kan spise i normalt tempo på restaurant, den tror jeg ennå ikke vi har nådd. I hvertfall hvis jeg er streng med iPad’en 😉

  • Lammelåret

    11/12/2013 at 18:18 Svar

    Hvert selvstendighetsnivå var en lettelse!

    Å sitte på do alene kommer høyt oppe på lista, også å spise ferdig maten sin, slippe å vaske gulv,tak, bord og stol og skifte klær på ungen etter hvert måltid, smokkeuavhengig unge og at barnet selv klarer å sette seg i bilsetet!

    Det er en befrielse å ha store unger!

  • k.

    12/12/2013 at 00:06 Svar

    første gangen vi kunne ha en ordentlig samtale om hvordan dagen hennes hadde vært i barnehagen. lillemora vår på 2 og et halvt kom seint i gang med snakkinga, hun er tospråklig og har alltid fått skryt for at hun forstår og gjør seg forstått, men selve ordene kom litt seint. men den dagen da jeg spurte henne hva hun hadde gjort og hun bare la ut om det ene og det andre, ting de hadde gjort, sett, hvem vennene hennes er.. nei da ble jeg helt rørt. nå er språkutviklinga bare eksplodert, så jeg synes generelt det er helt fantastisk å faktisk kunne kommunisere med det lille mennesket jeg har skapt..

  • Christina

    12/12/2013 at 14:38 Svar

    Det aller beste er å ha ha barn som treffer bøtta når spysjuka kommer.

    Ellers det å kunne spise en middag uten å være full av barnemat 🙂

    Nå er eldste her såpass stor at hun igår ble tatt på fersken, hun strøk sitt eget skjørt. Weee, det var en stor milepær.
    Når barna er så store at du lurer på hva som er galt, du har ikke sett det på ett par timer, å det er på rommet sitt å leser eller noe annet.

  • Sovebebibloggen

    12/12/2013 at 16:34 Svar

    Hei:)
    Dette er alle fine milepæler, men min lille He er ikke mer enn 5 måneder, så de fleste er litt for langt fremme til at jeg har begynt å glede meg så veldig:)
    MEN milepæl nr.1, amme på offentlig sted: Den burde jeg jo ha nådd allerede, men neeeida… Og siden hun er 5 måneder nå, og allerede har begynt å snuse på fast føde, så er det vel en mulighet for at vi kommer til å hoppe glatt over den;p

    Ja, og den om å sove hos besteforeldre for første gang… Bestemor er klar, så det er ikke det det står på;D

Post a Comment