Ukas helgetips: Peppa gris og kokosboller

Er det noen flere enn meg som har barn som digger Peppa gris? I så fall er det bare å glede seg til helgen!
Gyldendal åpner nemlig dørene for de minste på lørdag og inviterer til gratis høytlesning av nettopp Peppa Gris. Det er skuespiller klokken 12:00 i Siri Ingul lese om den sjokkrosa barne TV helten.

Adressen er Universitetsgaten 16.

 

Ellers deler Per Olav Sølvberg også denne uka sitt aktivitetstips på Foreldre.no Denne gangen er det hjemmelagde kokosboller som står på menyen.

Selv skal vi på en barnebursdag på Sagene på lørdag, så da blir det garanter et stopp innom Den Lille Kokosbollefabrikken. Hohoho, glede seg!

Ønsker dere alle en strålende helg!

0

Blir man mindre entusiastisk for hver graviditet?

Jeg husker ennå den berusende følelsen av å skru om tenningen på bilen og kjøre alene ut på veien for første gang, etter at jeg hadde stått på førerprøven. Selv om det rett nok var mammas og pappas bil, og jeg bare kjørte mellom Åskollen og Åssiden i Drammen, følte jeg at mulighetene var endeløse. Verden lå for mine føtter!

Da jeg gikk over dørstokken til mitt aller første hjem var også gledesrusen enorm. Sammen med kjæresten min hadde jeg kjøpt et lite krypinn på 42 kvadrat rett over gata for Journalisthøyskolen i Oslo. VÅRT knøttlille kjøkken. VÅR balkong! VÅRT laminatgulv!

Jeg kan ikke si jeg får det samme lykkekicket 14 år senere, når jeg omsider kan skru på motoren etter å ha lempet to barn inn i hvert sitt barnesete, satt på Karsten og Petra på DVD-spilleren og skal kjøre på familiebesøk. Ei heller når jeg setter nøkkelen i døra etter en lang arbeidsdag, dumper regningene ned på benken og begynner arbeidet med å skyfle meg vei gjennom legoklossene for å komme fram til komfyren så jeg kan starte på dagens middag.

Gravid for første gang og stolt som en hane av minimagen min!

Jeg hadde forventet at graviditet skulle være på samme måte. En ting er at jeg svevde en meter over bakken, denne romjulsdagen i 2006 da jeg gikk gjennom slapset på vei hjem fra Volvat der legen hadde bekreftet at Joda, de tre gravditetstestene jeg tok hjemme var korrekte. Jeg skulle bli mor. Men dette var tross alt første gang. Ville magien begynne å falme når jeg fikk samme beskjed for andre, -eller tredje gang?

Graviditetene har definitivt vært annerledes. Første gang var jeg 25 år og visste absolutt ingenting om hva det innebar å gå gravid. Så jeg dykket ned i bøkene jeg fant på Deichmanske og leste meg opp på alt fra svangerskapskontroller til spebarnspsykologi, sjekket hva slags mat helsemyndighetene i Norge, England og USA sier det er trygt å spise (og fant dermed ut at: Hurra! Parmesan er trygt!)  og hang inne på forum som Barn i Magen og Tett Inntil for å finne ut hva som opptok andre gravide.

I tillegg var det helt utrolig fascinerende å se hvordan en kropp jeg hadde hatt hele livet forandre seg. Det var som å se en gammel hund du trodde du kjente reise seg opp på to bein og sjonglere enn ball på nesa. Magen min vokste og gjorde plass til den lille jenta som vokste fram inni meg, og puppene mine som alltid har vært på den beskjedne sida, ble store og melkefylte.

Kjære kroppen min, jeg visste ikke at du var i stand til dette her!

Omtrent halvveis begynte jeg å kjenne spark, noe som føltes enda mer absurd. Det er et menneske inni her! Jeg gikk ikke lei av å stirre på kulemagen og se hvordan sparkene innenfra fikk huden til å bule først her, så der.

Gravid for andre gang. Ikke akkurat så mye mindre stolt denne gang.

Da jeg tre år senere gikk gravid med sønnen vår var informasjonsbehovet godt dekket opp fra forrige gang. Siden jeg nå hadde en toåring å ta meg av, ble det ikke så mye tid til å ligge på sofaen og beundre spark og albuedult innenfra, -her var neser som måtte tørkes, nister som måtte smøres og legotårn som måtte bygges.

Magien var likevel ikke noe mindre. Bare annerledes. Nå visste jeg jo at det skulle komme ut en sånn kul person som den trallende toåringen som danset rundt meg, -og tanken på å få en til som henne var nok til å gi meg tårer i øynene.

Samtidig hadde jeg dårlig samvittighet. Jeg visste jo hvor altoppslukende en baby var når den ble født. Ville jeg klare å gi datteren min nok oppmerksomhet og kjærlighet når tida mi plutselig skulle deles på to? Den dårlige samvittigheten vekslet mellom å være mellom å synes synd på storesøster (som var lykkelig uvitende om for et massivt paradigmeskift hun i virkeligheten sto ovenfor når hun med ett måtte dele foreldre og rom med en til) og lillebror (for at jeg ikke sang for og dullet for og var like oppslukt av graviditeten med ham som jeg hadde vært med henne.)

Men lillebror ble født og det gikk opp for meg at det jeg hadde gitt datteren min var tidenes fineste gave.  Og at lillebror rett nok fikk mindre alenetid med mamma og pappa enn storesøster hadde fått, men han fikk da virkelig ikke noe mindre kos, nuss og lek med familien sin for det. Han hadde jo tidenes stolteste storesøster som hang rundt vippestolen hans og sang for ham og fortalte ham ting hun hadde lært i barnehagen og eventyr hun diktet opp selv.

Gravid med barn nummer tre. Ser sånn passe stolt ut, eller hva?

Spol fram til i dag. Jeg venter barn nummer tre, og nå skulle en jo tro det var begynt å gå sport i dette her. Jeje, et barn til, liksom. I know the drill. Men det som har slått meg er at jeg synes dette med graviditet blir mer og mer mirakuløst. Uansett hvor mange ganger jeg har gått gravid før klarer jeg ikke å se på det som noe annet enn vanvittig at jeg faktisk kan gro fram et helt nytt familiemedlem inni magen min.
De andre store milepælene i livet mitt er milepæler nettopp fordi de bare skjer én gang. Jeg kan ikke ha min første skoledag på Brandenga barneskole om igjen. Mannen min kan ikke gå ned på kne på kontoret mitt i Dagbladet, fiske opp en diamantring fra lomma og spørre om jeg vil gifte meg med ham en gang til. Jeg kan ikke oppleve den solfylte bryllupsdagen vår på ny.
Men å oppleve det absolutt fineste jeg har vært med på noensinne i livet mitt -fødselen til barna våre- det skal det altså være mulig å få oppleve en gang til?

Denne gang vet jeg jo også så altfor godt at det slett ikke er noen selvfølge å få bære fram et barn, så takknemligheten over å se magen vokse og kjenne daglige spark har definitivt fått en ekstra dimensjon nå.

Jeg titter bort på bror og søster som er i full gang med å klatre opp i vinduskarmen og hoppe ned i senga mens de fniser og ler. Etterpå setter datteren min seg til for å lese leseleksa si om Kari i Kautokeino høyt, mens lillebror lager bringebærsmootihie med pappaen sin. Tenk at den lille som dytter på meg fra innsiden av magen en gang skal bli så stor og selvstendig som disse to? At hun også skal lære seg å gå, snakke, hoppe, lese, fortelle vitser, gå på ski, trekke akebrettet sitt opp bakken selv og komme løpende mot meg for å gi meg våte kyss og rope: MAMMA! straks jeg setter foten innenfor døra. At jeg enda en gang skal få lagt en varm, våt, sprellende og naken nyfødt baby opp på brystet mitt, og siden få orkesterplass til å se dette lille mennesket oppdage verden for første gang.

Så blasert at jeg ikke ser magien i det håper jeg at jeg aldri vil bli.

Hva synes du var den største forskjellen mellom å gå gravid for første og andre (eller tredje og fjerde) gang? Synes du det var helt likt eller var det noe som var annerledes? I så fall: Hva?

2

Ukas helgetips: Ut i naturen

Lyst til å finne på noe hyggelig med barna ute i snøen i helgen, men usikker på hva? Da kan du tar turen til Frognerseteren Friluftssenter. Her arrangeres Markadagen på søndag fra klokka 11-15.

Ok, la oss innrømme det: Det er alltid moro å leke med ild. Foto: Olav Haaverstad/Fylkesmannens miljøvernavdeling.

Dette er et hyggelig opplegg enten du er friluftsvant Lars Monsen-style eller mer amatør -som meg. Om du eller barna er nybegynnere på ski blir det fritt utlån av utstyr, så selv de minste kan prøve seg på sin første lille langrensstur. Dere kan kjøre tur med hest og slede, eller hundespann. Hver time arrangeres det miniteater, og i tillegg er det masse andre morsomme konkurranser og aktiviteter på programmet. Alle aktiviteter er gratis.

Blir du kald servers det varm saft, kaffe, pinnebrød og brownieklementiner helt gratis. Du kan også kjøpe nygrillede elgburgere om du blir mer sulten, kjøpe kyllingpølser å grille selv på bål eller ta med din egen grillmat,- grillene står varme.

Friluftssenteret ligger i gangavstand fra Frognerseteren T-banestasjonen.

Bor du ikke i nærheten av Oslo kan du prøve deg på en morsom vinteraktivitet for de små. Som dere vet har jeg akkurat begynt i ny jobb som redaktør for Foreldre.no, og siden flere av dere etterlyste mer enkle aktivitetstips har jeg hanket inn flinkeste Per Olav Sølvberg fra Familiesirkus som hver fredag fremover skal dele idéer til enkle, morsomme ting familien kan finne på sammen. Denne uka har Per Olav laget fuglemat med barna sine.

Morro for unga. Og bikkja! Foto: Per Olav Sølvberg

Fremgangsmåte, med Per Olavs beste tips og triks finner du her. 

Nå blir det mette og glade småfuglmager! Foto: Per Olav Sølvberg

Hva er deres planer for helga? 

 PS: Jeg driver ennå og forsøker å bli kjent i jobben («Ehh…Hvor finner jeg blyantholder hen»?), men jeg har notert meg alle innspillene deres, og tar de på alvor.

Flere ba om mer aktuelle nyhetssaker, så denne uka har en av journalistene her intervjuet forsker Jon-Håkon Schultz som gir nyttige tips til hvordan vi kan snakke med barna om storbrannen i Lærdal. Andre ba om mer positivt ladede saker, så en annen journalist har skrevet to fine saker basert på en ny forskningsrapport om fosterhjem. (Fosterhjem ga meg et nytt liv og Fosterforeldre mer fornøyde enn før.)

Og så vil jeg gjerne ha inn mer humor.

Mitt siste tips for vinteraktiviteter denne helga, blir dermed å hente inspirasjon fra Solgry barnehage i Drøbak, som denne uka lot barna trekke i badetøy og kaste seg ut i snøen. Jeg vet hva datteren min kommer til å insistere på å gjøre om hun ser disse bildene i alle fall 🙂

Fristende? Foto: Solgry barnehage

Med andre ord: Fortsett å tips meg om hva dere vil ha mer av eller mindre av, så skal jeg forsøke å lage akkurat det foreldrenettstedet vi ønsker oss 🙂

0

Derfor er ikke Regjeringens forslag bra nok

De siste ukene har spørsmålet om fastleger skal få lov til å nekte å henvise kvinner som ønsker det til selvbestemt abort blusset opp igjen. I går møtte jeg KrFs helsepolitiske talsmann Olaug Bollestad til debatt på Radio Norge, og dagen før forklarte jeg til VG hva jeg tenker om helseministerens nye forslag for henvisningsnektende fastleger.

Kort oppsummert synes jeg det er fint at også Bent Høie ser vanviddet i at fastleger skal få lov til å nekte kvinnelige pasienter et av de tryggeste, hormonfrie prevensjonsmidlene som finnes. Før valget var Bent Høie også klar og tydelig på hvor han sto i spørsmålet om henvisning til abort:

 «Lovgiverne, Stortinget, har bestemt er at det er kvinnen — i blant: jenta — som selv har den fulle rett til å avgjøre om hun ønsker å avbryte et svangerskap slik eller ikke. Ikke fordi at lovgiverne mener at barnet er uten verdi før 12. uke, eller at dette er uproblematisk. Men fordi av alle alternativer, er det etter flertallets syn best at kvinnen selv til slutt avveier dette verdivalget.

Da er det en fastleges plikt og ansvar, dersom kvinnen ønsker dette, å gi henvisningen videre i helsetjenesten. Fastlegen er første møte kvinnen har med helsevesenet. Hun skal da få medisinsk veiledning, ikke bli møtt med en enkelt leges egne moralske oppfatninger. «

Nå vil Høie altså åpne for å la noen fastleger få reservere seg. Men i forsøket på å tekkes KrF uten å støte fra seg absolutt alle som stemte på ham, tar han en klar og tydelig regel og bytter den ut med et komplisert byråkrati, som slett ikke gagner pasientene.

Fram til nå har vi hatt én regel som har vært den samme for alle: Leger som jobber på sykehus kan reservere seg mot å utføre abortinngrep eller assistere ved et slikt inngrep, men de har ikke mulighet til å reservere seg mot å hjelpe pasienten før og etter inngrepet, skrive journal osv. Fastleger har ikke lov til å reservere seg mot å henvise kvinner til abort eller gi prevensjon. Punktum. For de som trenger å få det inn med teskje sendte Helsedepartementet ut et rundskriv i 2011, der de presiserer: 

«Når det gjelder fastleger, uavhengig av om de er selvstendig næringsdrivende eller ikke, er det ikke hjemmel for kommunen til å frita legen for oppgaver som er pålagt ved lov eller forskrift. Listeansvaret omfatter også ”henvisning til andre helsetjenester etter behov. Med andre ord, er det pasientens behov for henvisning som er styrende for fastlegen. Videre er det i fastlegeforskriften § 7 ikke gitt en adgang for partene, dvs. kommunen og fastlegen, til å fravike denne bestemmelsen. «

Den nye regelen blir en langt større jungel å orientere seg i. Hør bare her:

  • Fremover blir det opp til hver enkelt kommune å bestemme om fastlegene skal få reservere seg. Som vi fryktet da vi dro i gang kampanjen #minkropp i høst blir det altså slik at hjelpen du kan forvente å få fra fastlegen din blir avhengig av hvor du bor i landet. Med tanke på Aftenpostens avsløringer de siste dagene, om hvordan enkelte småkommuner har valgt å se gjennom fingrene med fastleger som nekter å sette inn spiral eller henvise til abort, er det ikke særlig betryggende. IPå enkelte plasser er det til og med kommuneoverlegen selv som nekter å sette inn spiral eller henvise til abort

  • Legene som reserverer seg skal opplyse pasientene om det, f.eks på MinFastlege. Men dette er å skyve ansvaret over på pasientene. For er det rimelig å forvente at 16-åringer eller 19-åringer for den saks skyld på forhånd setter seg inn i hva slags moralske kvaler fastlegen deres har eller ikke har? Det er da ingen av oss som planlegger å bli uønsket gravid? Et annet problem dukker opp for innvandrerkvinner og andre som er dårlige i norsk. Skal ikke alle, uavhengig av nasjonalitet, språkferdigheter og leseferdigheter kunne forvente å få samme hjelp hos fastlegen sin? 
  • Høie påpeker at jentene ikke «trenger» å møte fastlegen sin, men kan dra rett til sykehuset. Det funker sikkert bra for noen, men jo vanskeligere helsespørsmål vi grubler på, jo mer relevant er det å ha en grundig prat med en fastlege du kjenner og stoler på. Jentene som blir avvist av legen, skal så få en time hos en annen lege senest dagen etter. For oss som bor i Oslo eller andre store byer er kanskje ikke det noe stort problem, men på små steder kan det bety betydelig reisevei å komme til neste legekontor (og igjen blir det opp til hver kommune å avgjøre hvor lang reisevei som er «betydelig ulempe» for den gravide pasienten.) For ungjenter blir det dermed lett snakk om to dagers fravær fra skole fremfor én. I tillegg er det et vesentlig poeng at det vanligvis tar to uker å få en legetime, og den ikke-reserverende fastlegens akutt-timer da må brukes fordi den reserverende fastlegen ikke selv vil gi pasienten sin den hjelpen hun trenger.

Aftenposten melder i dag at lokalpolitikere fra Arbeiderpartiet, Venstre, SV pluss noen fra Senterpartiet og sannsynligvis også regjeringspartiet Høyre selv (flertallet her er jo egentlig mot reservasjonsretten , og lokalpolitikerne er ikke bunnet av regjeringspartienes avtale med Krf) nå vil jobbe aktivt for å få sine kommunestyrer til å si nei til å åpne for henvisningsnekt hos fastleger. Høie bekrefter til Aftenposten at det blir opp til hver enkelt kommune om de skal si ja eller nei til reservasjon, noe som altså vil gjøre at det fremover også blir viktig å sjekke hva  akkurat kommunen din (eller kommunen du vurderer å flytte til) mener om aborthenvisninger. Var det noen som sa «mindre byråkrati»?

Synes du Bent Høies forslag høres lurt ut?

0

Babyshower Blues

Selv om jeg med et barns entusiasme omfavner Halloween og andre «importerte» skikker som Valentinesdagen, har jeg lenge sett med skepsis på fenomenet med babyshowers. For meg føles det litt dobbelt opp: I Amerika tar man med gaver til babyen på babyshoweren, i Norge gjør vi det når vi kommer på barselbesøk. Når man har hatt en babyshower i Norge, tar man gjerne med gave til begge anledningene. Det er ikke alle i en vennegjeng som har like god råd, så babyshowers lett kan føre til et ekstra kommersielt press. Særlig når babyboomen først setter inn i vennegjengen.

Min tilbakeholdenhet kan også skyldes at jeg aldri har vært særlig glad i smørkremdruknede cupcakes 😉

Overraskelse! (Målet var egentlig at hun skulle skvette så mye at vannet gikk. Det hadde vært babyfesten sin det!

Samtidig er jeg svært stor fan av konseptet: «Gjøre-krus-på-folk-jeg-er-glad-i», så det siste året har jeg likevel trommet sammen til babyfester for mine gravide venninner. For det er mye kos som kan gjøres uten at det kosterskjorta eller krever alt for mye styr i forkant.

Vi har pleid å avtale med de nærmeste venninnene og så enten lokke den uvitende gravide hjem til en av oss, eller overraske henne hjemme en dag kjæreste har sørget for at hun ikke har noen planer. Så blåser vi opp et par ballonger om noen har det liggende etter siste barnebursdag, alle tar med seg hver sin matrett, vi roper «OVERRASKELSE!!!» -og that’s it. Vi spiser, skravler og skratter (sist hadde jeg også satt sammen en spilleliste med babyrelaterte sanger, -stor underholdning) og det blir alltid topp stemning, rett og slett fordi vi er sammen. Trenger man egentlig så mye mer enn det?

Har du vært i, -eller arrangert- en babyshower før? Hva gjorde dere da? Og hva synes du egentlig om dette amerikanske konseptet? 


 

0

Bra bloggdamer – snart klare for bok!

Som en del av dere vil huske spurte jeg i fjor vår om hva dere synes var utfordringene vi som er mammaer i dag står ovenfor. Det er jo masse med det å gå gravid og være mamma som er klin likt enten du gjør det nå eller for 100 år siden, men så er det i tillegg noen utfordringer som er spesifikke for hver generasjon, og det var de jeg gjerne ville utforske.

Responsen var overveldende. Over hundre bidrag fra engasjerte bloggere raste inn i innboksen min (i tillegg til at jeg typisk nok måtte overbevise noen om at «joda, du ER flink nok til å gi ut bok!») Jeg tilbrakte derfor sommeren med å lese meg gjennom en tjukk bunke gode, morsomme, sterke og rørende tekster. Deretter hadde jeg det ulidelig vanskelig arbeidet med å plukke ut bare 16 som kunne få plass i boka. Skulle ønske jeg kunne tatt med mange, mange fler, for dette var slett ingen enkel jobb!

Fremover tenker jeg å presentere noen av de flinke damene som har bidratt med tekst i boka her inne på bloggen, så dere kan bli litt bedre kjent med dem. Og kanskje finner du noen nye bloggfavoritter i samme slengen?
Førstemann ut er Stine Pedersen Kahlblom som driver den litt skrå og humoristiske bloggen Diaper Diva Diary.

 

Noe av det fine med Stine er at hun sprenger alle forsøk på å putte bloggere inn  i en boks. Hun er mamma til to, bosatt på Frogner, men som hun skriver på bloggen sin har familien «hverken Porsche eller nedbetalt lån». Stine er tidligere toppmodell, og har blant annet prydet coveret på Harpers Bazaar, -men hun er også utdannet statsviter og skriver like gjerne engasjert og sarkastisk om LO-lederen, og mangelen på likelønn og heltidsstillinger i helsesektoren, som hvordan det er å føde samtidig som man flytter inn i ny leilighet 10 dager før termin…

Stine er et frisk pust i den norske blogosfæren, og er ikke redd for å drive gjøn med seg selv og med forventningene om at alt skal være perfekt. Jeg er derfor kjempeglad for at hun takket ja til å bidra til «Mammarådet»!

Men utfordringene var ikke over selv om gode bidrag fra flinke folk begynte å falle på plass. For hvordan i all verden skulle den boka vår se ut??

Jeg har møtt mange flinke folk siden jeg begynte å jobbe fullt som 20-åring, men bare noen få jeg kan si grenser til ekte genier. En sånn er Jørgen Brynhildsvoll: en snill og smilende rødhåret gutt som ser ut som han kunne vært lillebroren min. Da jeg jobbet med ham i Magasinet var han cirka 20 år. Da redigerte han tekst, og var allerede mange ganger flinkere enn folk som var dobbelt så gamle. Nå har Jørgen bikket 24, og kapret drømmejobben som fast ansatt AD i Dagens Næringslivs prisvinnende fredagsmagasin D2 foran flere hundre andre søkere.

Og det beste av alt? Jørgen sa ja til å lage designen på boka vår! Woho!

Heldigvis lot også 142 år gamle Aschehoug-forlag seg overbevise om å satse på et ungt og ubeskrevet blad. Jørgen kom kjapt opp med idéen om å la boka omfavne blogguttrykket. Jeg likte tanken kjempegodt, fordi det gjorde det mulig å vise fram både bloggnavnene til alle bidragsyterne på coveret (under den klassiske «Bloggroll»), og litt om hva boka handler om (Under «Kategorier»)

Over ser du første skisse Jørgen sendte meg for å forklare idéen, og under ser du boka slik den ser ut når bare den siste finpussen gjenstår. Bildet tok fotograf Irene Sandved Lunde i hagen vår i sommer.
Jeg synes ubeskjedent her at den ble dritfint (eller, det må jo være greit å si, siden det er Jørgen som har laget hele greia, og jeg bare har sagt Jippi og hurra underveis!) Men langt viktigere:

Hva synes du? 

0

Kaluzas do-restaurant


Joda, vinteren er kommet, men foreløpig kan hvertfall vi se langt etter «Den kalde fine tida». Rett nok har vi vært litt ute og akt på den ene centimeteren med snø som har lagt seg, men det er såpass surt med nærmere ti grader og vind at det ikke er veldig lenge før ungene er kalde på små fingre og lengter inn. Og hva finner man på da?

En klassiker som alltid kjøper meg plenty med tid til å lage middag selv etter jobb og barnehage og/eller (la oss være ærlige her) snike meg til ti minutter på sofaen med dagens Aftenposten, er å la barna lage «Do restaurant».

Dagens fangst: Røde linser, maizenna, risottoris og basilikum. Dette kunne vært en god utfordring for Master Chef!

Navnet kommer naturlig av at dette er en såpass vann-sølete lek at jeg bare lar dem leke den inne på badet. Vi finner fram skåler (plastikk er gull!), kjeler, tallerker, glass, røresleiver og bestikk. Og så måler jeg opp litt av diverse tørrvarer som ikke koster alt for mye. Det er typisk ting som:

  • Ris
  • Pasta
  • Sukker (sukkerbiter er særlig gøy for da kan barna se på at de løser seg opp, at vannet smaker søtt etterpå, og at de gjerne løser seg raskere opp i litt lunkent vann)
  • Salt (barna elsker å ta med seg en småpakke med salt eller sukker om vi er ute på café og spare opp til neste restaurantlek)
  • Frokostblanding
  • Rosiner eller annen tørket frukt.
  • Tørket krydder som rosmarin, timian eller basilikum (men styr unna chilien..)

Jeg aner 3 stjerner i Michelin guiden, -minst!

That’s it! Jeg legger et håndkle på gulvet og lar de piske og røre og helle og fylle og blande og mikse som hjertet behager. (Ett lurt triks: Det er smart å la de ha på seg sommertøy -eller enda mer gøy- badetøy når de skal leke restaurant, for det blir kjapt endel vannsøl.)

Den neste Tom Victor Gausdal, eller kanskje Kari Innerå?

Til slutt blir pappa og mamma ærbødigst invitert på «Barnas restaurant» og får æren av å lekesmake oss gjennom 5 eksklusive gourmetretter servert av krye kokker.

Og i mens er kanskje den ordentlige middagen rukket å bli klar også?

Hva slags leker er mest populære hjemme hos dere når været ute er som ekstra surt?

Maemo gå hjem og vogg.

0

Ukas helgetips: Jula varer helt til påske

Det er da INGEN grunn til å avrunde jula helt ennå? Lørdag arrangerer Cinemateket juletrefest. Først blir det barnefilm, etterpå får små og store bli med på sang rundt juletreet, brusbar og besøk av selveste nissen.

Winky sliter med å finne seg til rette i sitt nye hjemland, og finner trøst og vennskap hos en hest.

Det er to filmer å velge mellom:

Fra 13-14.35 går «Hest er Best», som handler om kjærlighet og sorg og det å flytte til et nytt land. 6 år gamle Winky Wong og moren hennes har flyttet fra Kina til en liten nederlandsk by, og 6-åringen strever med å lære språket og få nye venner. Etter en tøff skoledag, ser Winky en nydelig ponni som hun begynner å besøke  hver dag. Når hesten blir syk og må avlives, bestemmer Winky seg for at hun ønsker en egen hest til jul.

For de minste barna viser Cinemateket fra 13.30- 14.50 to klassikere:

«Ludovic – verdenes beste bamse» byr på små fortellinger om bamsen Ludovics magiske hverdagsliv, mens «Sirre Strikk og Padde Ball» handler om en liten gresshoppe og en frosk som stadig drar ut på nye eventyr. I Høna kidnappes, bestemmer de seg for å ta opp jakten. Underveis forsvinner også Papegøyen.

Juletrefesten er inkludert i billettprisen, som altså er sympatiske 40 kroner per hode.
Vet du om noe hyggelig som skjer der du bor i helgen?

Koselig film om bamsen Ludovic før juletrefesten på Filmens Hus.

 

0

Veien mot målet

Mange av dere har naturlig nok vært nysgjerrige på hvordan det er gått med meg etter alle spontanabortene, om legene har funnet ut hvorfor dette rammet akkurat meg og ikke minst: Hva som kan ha hjulpet denne gang.

Endelig babybump!

Som jeg har fortalt før var jeg gravid i våres også, men mistet før sommeren og måtte ha en utskrapning på Ullevål. (Som forøvrig på ingen måte er så ille som det høres ut! Har skrevet mer om det i dette innlegget

Det første jeg lurte på var naturligvis: Hvor lenge bør man vente etter en spontanabort med å forsøke å bli gravid igjen? Her varierte rådene fra legestanden sterkt. En lege sa seks måneder, en sa èn syklus, mens en annen mente det ikke var nødvendig å vente i det hele tatt. En studie av over 30 000 kvinner, publisert i prestisjetunge British Medical Journal, slår imidlertid fast at kvinner som ble gravide igjen innen  seks måneder hadde større sjanse for et vellykket svangerskap.

Dermed blir det mest opptil hver enkelt hvor tidlig man føler seg fysisk og psykisk sterk nok igjen.

Jeg ville selvsagt også veldig gjerne vite hvorfor dette hadde skjedd, og om det var noe jeg kunne gjøre for å unngå at den begredelige opplevelsen gjentok seg.
En spontanabort er vanlig, og rammer mellom 25 og 50 prosent av alle par. Oddsen for tre spontanaborter er imidlertid under 1 prosent, og er du -som meg- så uheldig å oppleve dette kalles det habituell abort. Det er først med denne diagnosen helsevesenet begynner å interessere seg for å finne ut av hvorfor det skjer. Siden jeg hverken røyker, drikker i graviditeten, tar kokain, drikker mer enn 1o kopper kaffe om dagen, har cøliaki, er klinisk overvektig eller er eldre enn 40 år, -og jeg i tillegg har fått to friske, fine barn før med samme mann-, var det hele enda mer mystisk. Legen sendte derfor inn henvisning til utredning for habituell abort på IVF-seksjonen til Ullevål Universitetssykehus. Der fikk jeg time: 5 måneder senere..

Begynner å få endel erfaring på det gravidegreiene, gitt!

Med andre ord rakk jeg aldri å finne ut av noe mer om årsaker, siden jeg -hurra! hurra!- var gravid på nytt før første time var satt opp.
Da graviditetstesten atter viste to streker (ok, her er jeg ikke helt ærlig: Da de fire graviditetstestene jeg tok etterhverandre for å være sikker på at jeg faktisk så to streker) ringte jeg derfor legen min med en gang for å finne ut hva vi kunne gjøre for å øke sjansen for at denne babyen ville klare seg. Bare tanken på å gå gjennom en ny spontanabort, med smertene og sorgen det innebar fikk hjertet mitt til å briste.

Jeg hadde jo fått masse tips fra dere her inne, så jeg stilte til legetimen med en laaaang liste med forslag, som vi så sammen vurderte nytten av:

 

33

Ukas niste: Ny Kaluzaboks i butikkene!

Nytt år, nye muligeter for en sunnere og mer økonomisk livsstil med digge hjemmelagde nister. Jeg hadde første dag i ny jobb i går, så jeg må brått begynne å tenke på å ha med meg mat hjemmefra selv. (Og stå opp til samme tid hver dag..Gulp 😀  )

Det siste halvåret har jeg fått over hundre mail fra ivrige lesere som lurer på når Kaluzaboksen vil være i butikkene igjen, og endelig kan jeg svare positivt:
Fra og med denne uka vil den nye og forbedrede (mer om det etterpå) utgaven av Kaluzaboksen komme inn på Rimi igjen, og innen neste uke bør samtlige av landets butikker ha matboksen på plass!

UPDATE 2016: Etter at Rimi ble overtatt av Coop finner du nå en oppdatert versjon av matboksene mine på Coop Extra 🙂

Resteniste. Etter pad thaien var spist til middag hadde vi igjen litt nudler, et halv kyllingbryst og litt babymais jeg hadde holdt til side. Med et slikt utgangspunkt lager nista seg nærmest selv! Nudlene fikk litt teryakisaus og ble blandet med kylling og paprikabiter. Babymais og sukkererter til å knaske på ved siden av, og frosne, ferdig oppskårne mangobiter med kokosstrø til «dessert». Siden boksen er laget av silikon er det bare å kjøre den i mikroen om du vil ha varm mat.

Som sist er det en knallrød, sammenleggbar matboks med tre rom og gaffel og skje i lokket for under 70 kroner. Siden noen kom med tilbakemeldinger sist om at de synes lokket burde sitte tettere på har Kaluzaboksen 2.0 fått en ny lukkemekanisme der lokket «brettes» over kanten. I tillegg vil hele boksen heretter være støpt i silikon, slik at den blir enda mer robust.

Det er forresten kjempegøy å se alle de fine matpakkebildene dere legger ut på Instagram! Her finner jeg ofte inspirasjon og gode idéer selv. Kjempegøy om dere fortsetter å tagge bildene med #kaluzaboksen, så deler jeg utvalgte bilder både her inne og på Facebooksiden til bloggen.

Har du med niste på jobb noen ganger? Har du noen tips å dele, -både til matpakker og til småsnacks jeg kan ha med og spise sånn  i tretida når jeg er sulten (igjen!)? 

47